Jeg føler det samme sinnet mot Fremskrittspartiet som Petter Nome må gå canossagang for. Jeg skjønner at det ikke er greit. Jeg skjønner at FrP trolig var den mest moderate gjengen ABB var borti, og at det er en grusom ting å dytte dette på en bevegelse som spiller etter demokratiske spilleregler.
Men jeg ER sint på FrP, jeg kan ikke hjelpe det, jeg er sint på voldsretorikken deres, det er de som alltid vil ty til våpen når det er mulig, de er alltid først inn i den væpnede konflikten, alltid sist ut. De vil løse internasjonale konflikter ved å putte kuler inn i menneskekropper, vel, dette er sånn det ser ut.
Jeg er ikke sint på Siv Jensen spesielt, det er ikke hun som har bygd partiet, jeg er kanskje mer sint på Hagen og de han har hatt med seg på ytterfløyen. Akkurat nå føler jeg at Hagen gjennom en mannsalder har brukt sitt enorme politiske talent til å gjøre det stuerent å være en kald, kynisk egoist.
Det er antagelig urettferdig mot Hagen, og jeg tror ihvertfall ikke alle i FrP er kyniske egoister. Jeg tror det er mange flotte mennesker i FrP, jeg tror det var mange fra FrP i folkehavet som stod med roser på Rådhusplassen. Jeg er skikkelig kjip som er så sur på partiet deres nå.
2 kommentarer:
Takk for en fin post.
Jeg tror det er tid for selvransakelse. Vi som har brukt voldsomt språk mot muslimer, kapitalister eller vantro bør reflektere over hvordan vi ønsker å bli omtalt og tiltalt av våre meningsmotstandere. Og gjøre det samme språket til vårt eget.
Hvis vi krever at de som har brukt oppviglende språk mot muslimer, kapitalister eller vantro skal ta et oppgjør med seg selv er sannsynligheten stor for å bli møtt med kontraproduktivt trass.
Peace & love.
Når man flytter grensen for hva som er akseptabelt, flytter man også grensen for hva som er ekstremt. Det tror jeg vi alle sammen skal tenke litt over nå, ikke bare FrP.
I det hele tatt ønsker jeg meg virkelig mere debatt i kjølvannet av 22/7, ikke bare kollektiv sympati.
Legg inn en kommentar