6. februar 2007

Smart bombs my *ss

The Sun kan du i dag se video av amerikanere som bomber engelskmenn i Irak. Såkalt friendly fire, enda et av disse koselige begrepene man fester på drap, lemlestelse, blod, ødelagte liv, produksjon av enker og faderløse. Transkripsjon av den 15 minutter lange videoen her. Det er en del sånt:

347.02 MANILA 34:
We are getting an initial brief that there was one killed and one wounded, over.

1347.18 POPOV35:
I’m going to be sick.

1347.24 POPOV36:
Ah f***.

1347.48 POPOV35:
Did you hear?

1347.51 POPOV36:
Yeah, this sucks.

1347.52 POPOV35:
We’re in jail dude.

1347.59 POPOV36:
Aaaahhhh.

1349.18 POPOV36:
F***. God f***ing s***.

1350.21 POPOV36:
Dammit. F***ing damn it.

1351.17 P0POV36:
F*** me dead (weeping).


Uansett hva du gjør, ikke rot deg ut i krig. Uansett hva du gjør, ikke stem for krig.

R.I.P.

16 kommentarer:

Anonym sa...

Enig i det.

Esquil sa...

mmmm. for historien har jo vist at å drepe muslimene løser alle problemene. NOT.

vi har et forsvarsdepartement. vi har ikke et angrepsdepartement. det vi vet om forholdene i fjerne land vil alltid være farget av de som gir oss informasjonen, vi vil aldri få god nok info gjennom media til å dømme folk til døden.

også europa gikk gjennom mye barbari for å nå sivilisasjonsnivået vi har i dag. den beste løsningen på situasjonen i irak er TID, den beste løsningen på midtøsten er TID, i mellomtiden er det bare død å hente.

=Anja sa...

Feige Europa skal liksom være "alles venn"- men vi er ikke stort bedre enn amerikanerne når det gjelder fordekt utbytting av den tredje verden
Forresten : Har hørt at Norge er verdens sjette største våpenprodusent... : Kan det stemme ?

Esquil sa...

Ok da:)
Rwanda var nesten den motsatte situasjonen av Irak. Rwanda var som Sbrenica, vestlige fredsbevarende styrker var på plass som en buffer men løftet ikke en finger da det braket løs. I rwanda: både potensiell krig og vestlige styrker, i irak: verken potensiell krig eller vestlige styrker. før weapons of mass distraction-myten ble servert.

Som offiser, får det deg ikke til å revurdere standpunkt at en del av de sterkeste krigsmotstanderne i USA er generaler og andre krigsveteraner som faktisk har opplevd krig? Jeg synes dialogen i denne posten taler mye. Greide du å lese den uten å bli kvalm? Jeg sleit i to timer etterpå.

Hele Irak-krigen er Feil Feil Feil.

Esquil sa...

lett sjokkerende at du ikke skiller mellom angrep og forsvar.

og ja, det er radikalt, men kosovo var feil. vi brøt et prinsipp da vi angrep et land som ikke hadde provosert oss. så gikk det 'bra', men lite er farligere enn en vellykket krig. sånn startet kolonikrigene, små 'vellykkede' kriger ble til større, koloniherrene begynte å sloss seg imellom, krig ble en vane og utartet i 1. verdenskrig og omkampen 2.verdenskrig.

suksess i kosovo fikk usa til å vedta den katastrofale loven om forebyggende angrep, som ga oss irak-krigen. om den gradvise eskaleringen som er i gang ender med 60-70 millioner dødsfall igjen vet jeg ikke, men min følelse er at verden knapt har begynt å betale prisen for kosovo.

vedrørende troen på at vi vet andre lands beste, og at det er Norges naturlige oppgave å bombe andre land, fortsetter jeg i eget innlegg i helga.

Hjorthen sa...

Nja...det er mulig jeg husker feil her, men Tyskland og Japan hadde vel en slags pakt som gjorde at i det øyeblikk Japan angrep Pearl Harbour så var Tyskland også i krig med USA. Lurer på om ikke det til og med forelå en krigserklæring av et eller annet slag?

Kosovo kom vel forresten som et resultat av at man hadde forsøkt den andre varianten først, og da fikk vi Srebrenica. Den risikoen ville man forståelig nok ikke ta?

Esquil sa...

du husker ikke feil.

Esquil sa...

For å få detaljene rett, så var det ikke USA som gikk til krig mot tyskland, men omvendt. Hitler erkærte USA krig fire dg etter pearl harbour, 11.november 1941. (leser en tysk verdenshistorie akkurat nå. interessant. tyskerne er virkelig kritiske til sin egen historie, og slett ikke bare naziperioden.)

Esquil sa...

til hva? det er ihvertfall ingen andre enn olmert av statslederne der som har har startet angrepskrig.

jeg ser ikke at jeg har kommet med generell bush-kritikk. jeg har kommet med kritikk av irak-krigen pluss måten usa fører krig på, som også gjelder aghanistan. det er ubehagelig å være alliert med folk som følger skyt først-spør etterpå-taktikken.

et problem med sammenligningene dine er at situasjonene er helt forskjellige. å intervenere mot serbia lyktes kanskje fordi serberne tross alt har en livskvalitet de ville beholde heller enn å bli bombet. I Rwanda må desperasjonen og intensiteten i hatet åpenbart ha vært større. det er ikke gitt at en intervensjon i rwanda ville spart menneskeliv på lang sikt.

Planer basert på mer eller mindre kompliserte analyser kan høres fine ut de, men ledere tar feil og planer slår feil. En ting er sikkert når alt er mølje, jo flere folk du sender til et sted for å drepe, jo flere risikerer å dø.

Esquil sa...

ok. jeg er enig i denne:
Jeg anser meg som menneske først, og nordmann etterpå!

og din versjon av cohen-sitatet: you're not going to like what comes after USA.

så holder det kanskje. vi er uenige, men dette er ihvertfall ingen nyansedebatt slik mange av nettdebattene jeg havner i er, og det er det noe befriende over.

Anonym sa...

Kosovokrigen er vanskeligere enn det kan virke som på overflaten. Rambouillet-utkastet som NATO la fram va rumulig for et suverent land å underskrive. De 100 000 drepte kosovoalbanerne viste seg å være 8 000, de fleste av dem drept etter at bombingen startet og gærne serbiske paramilitære slo seg løs i Kosovo. NATO bombet broer, sykehus, pressesentra, ambassader, konvoier, og drepte endog 100 flyktninger for så å benekte angrepet etterpå. Spesielt rammet ble byen Novi Sad, som fortsatt lider under økologisk katastrofe. En trist ironi er at byen var sterkt i opposisjon mot Milosevic, og ikke skjønte hvorfor de måtte ta straffen. Byens tre sivile broer ble sprengt, og infrastrukturen i byen rasert.

Kosovokrigen felte ikke Milosevic. Det var det serberne selv som gjorde, et og et halvt år etterpå. I et land som ble skadet for over 100 milliarder dollar. Å trekke paraleller til Srebrenica er for drøyt - en kan ikke rettferdiggjøre raseringen av et lands sivile infrastruktur med grusomheter som ble begått av landets militære fire år tidligere.

Det folkerettslige aspektet er et helt annet kapittel. Men Esquil har rett - Kosovokrigen var et nødvendig grep for å konsolidere "out of Area"-strategien, som for tiden nyter stor suksess i Irak og Afghanistan.

Esquil sa...

drepte vi 100 flyktinger? jøss. har du link?
jeg skjønte da RBK møtte røde stjerne i ca. 2003, på sinnet enkelte røde-stjerne-supportere kunne oppdrive mot oss pr nett, at det kan ha foregått mer i serbia enn vi har fått vite gjennom egne media. Han snakket bl.a. om skitne bomber med radioaktivitet.

Hjorthen sa...

Uten å rettferdiggjøre noe som helst så er det vel ikke urimelig å anta at Srebrenica hadde en forholdsvis stor innflytelse på hvordan man senere valgte å angripe situasjonen i Kosovo?

Om det var vellykket eller ikke er selvfølgelig en annen sak. Eller om det ville vært mer vellykket å velge en annen strategi. Jeg vet for lite om dette til å ta noe bombastisk standpunkt.

Anonym sa...

sikkert er det i hvert fall at volden ble dempet da OSSE rykket inn i kosovo, eskalerte vinteren 1998/1999 da OSSE ble trukket ut igjen. hvorfor de egentlig trakk seg ut er det ingen som vet, men jeg husker TV-bildene av gråtende og fortvilte OSSE-medarbeidere som sa rett ut at dette ble en selvoppfyllende profeti.

eskil: jeg har vært unøyaktig. det er snakk om to forskjellige angrep. 70 flyktninger i en konvoy ble drept 14. april, mens 100 sivile ble drept i et klasebombeangrep på en landsby (!) 13. mai.

kilde: BBC
http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/340966.stm

og ja, utarmet uran ble brukt i bombinga av serbia.

hjorten: ta et nettsøk, les deg opp. jo mer enn setter seg inn i den konflikten, jo vanskeligere blir det å forsvare NATOs handlinger. rambouillet-utkastet var utformet på en langt drøyere måte enn dayton-avtalen. vi ble løyet huden full om "100 000 drepte". etter krigen holdt NATOs talsmann, jamie shea, foredrag for PR-folk kalt "selling the war: the ultimate PR challenge".

les om hærpinga av novi sad. bombinga av serbiske pressehus. ramponeringa av sivil infrastruktur er kanskje det groveste. NATO argumenterte med at sivile mål hade "en potensiell militær funksjon", og at det følgelig ikke var snakk om brudd på folkeretten.

indeed.

Esquil sa...

takk for link, snorre, mye som var nytt for meg der. man er jo oppdratt til å tro at man følger med i verden hvis man følger med i nyhetene i norge. men nei.

blir så irritert av feilbombinger, det føles så bort i staur og vegger unødvendig. en død er en for mye. og da er vi tilbake der tråden startet.

Hjorthen sa...

Jeg har en bok eller to om dette i hylla men jeg har ikke kommet meg til kosovo ennå. Det er jo så mye man skal lese, og ikke minst så mye annet surr man skal drive med...men jeg har det på tapetet.