Lille halloween

Hill.I dag har jeg gått for lærkappe utenpå svart skjorte. Den svarte skjorten har fulgt meg så lenge at snorene på den ble lysere enn resten av skjorten. Jeg kjøpte skolisser og resnørte den, min parallell til å sende skjortesnippene til England. Men dette er den svarte skjortens siste time. Da jeg kom inn igjen sølte jeg klorin på den. R.I.P.
Her er et bilde av lærkappen for alle dere som mener at motebloggbilder skal kuttes ved halsen. Bortsett fra skulderpartiet er kappen tro til tysk 40-tallsmote. Himmler og Gøhring og gutta gikk sånn cirka i sånne. Ondere blir det ikke.

Du får aldri en andre sjanse til å gjøre et førsteinntrykk. Jeg har bodd i denne leiligheten noen uker uten å møte naboen. Hun viste seg å være flyvertinne fra Nord-Norge. Det fant jeg ut i dag, da skjebnen ville at jeg skulle treffe henne da jeg gikk ut av leiligheten i dette antrekket. Ho vart skræmt, ja.

Her er hele antrekket. Skoene kickz ass, sålen er tykkere enn skallen til Jagland, noe som gir meg oversikt og holder meg tørr gjennom søledammer.

På bildet kaster jeg søpla. Jeg liker å ta ut søpla før posen er fylt opp, det er så ekkelt når den nærmer seg kanten. Hver gang jeg har kastet matrester og ekle ting legger jeg et tynt lag avispapir oppå, og sprayer etter med et lag Chanel no. 5.

Deretter kildesorterer jeg alt som papir. Man er da ond, må vite.

Ha en mørk halloween.

Jack The Ripper-style

... og det er fortsatt Hertug Skule som moteblogger denne uken.

---

Hill æder, mørke organismer!

Dagens antrekk er en svart kappe som jeg tror er inspirert av victoriatiden, altså engelsk 1800-tallsmote. Sannsynligvis gikk Jack The Ripper i en slik kappe. Greia til Jack The Ripper var å skjære opp horer med kniv. The Ripper lekte ikke knivmorder, han sløyet ofrene sine som om de var lofottorsk.

Kniv hører altså naturlig med til antrekket. På bildene vil jeg jobbe med løken mens jeg snakker om dagen i dag.

Og å "jobbe med løken" er som du ser ikke metafor for noe som helst.

Jeg fant ikke nøklene mine i morges. Uten nøkler kan jeg ikke gå ut, fordi porten i bygården klapper igjen. Og jeg hadde ikke brød i huset. Som frokost ble det derfor en dugelig boks trøndersodd. Altså suppe.

Senere fant min bror nøklene, per telefon. De hadde falt ned bak kommoden. Jeg gikk ut, tok trikken, og skulle skifte trikk i sentrum. Cirka da jeg gikk av trikken fant jeg ut at det er mye vann i suppe, og at vannet må ut igjen. Jeg stresset rundt i Oslo etter et offentlig pissoir, men enten er ikke Oslo like human som Trondheim på det området, eller så er jeg dårlig til å lete. Ut fra hvordan dagen startet, mest trolig det siste.
BATMAN!

*kremt*

Til slutt dro jeg inn på Burger King, men der hadde de jaggu sperret dassen med kodelås. Jeg måtte kjøpe burger for å få tømme meg. Men jeg trengte ikke burger, saken var at jeg nettopp hadde spist mye suppe, det var jo derfor jeg ville inn gjennom møkkadøra deres.

Da jeg kom ut på gaten igjen kom trikken jeg skulle skifte til, og jeg kunne velge mellom å miste trikken og finne et toalett, eller stå et kvarter på trikken med blærespreng. Jeg valgte trikken.


Og det jeg fant ut er at man blir sjelelig endret av å ha blærespreng. Man ønsker ikke kontakt med menneskene, man ser dem kun som hindringer, tankene blir mørke og grumme. Man blir rett og slett ond, mørke venn. Ond.

Jeg ser nå på muligheter for å få sydd igjen forhuden.

Hertugen moteblogger II

Hill dere, mørke venner!

I dag har jeg kjørt løpet helt ut med en rysjeskjorte inspirert av fransk 1600-tallsmote. Det var slik franskmennene gikk kledd under tredveårskrigen. De lot resten av Europa krige hverandre i filler, og deretter marsjerte de inn over likene og forsynte seg. Folk i Tyskland sultet fordervet mens hoffet i Versailles koste seg glugg ihjel i sånne skjorter. Det er j@#£$ nok for meg.

Faren med hvit skjorte til mørkt, langt hår er at det er fort gjort å se ut som sangeren i Modern Talking. For å motvirke dette må man kontinuerlig holde seg i nærheten av høyttalere som mæler ut Dimmu Borgir og Satyricon.

Fransk 1600-tallsskjorte er et behagelig arbeidsplagg for rengjøring av bad. På badet liker jeg å varme opp med den blå guffen til jif, før jeg kjører noen runder domestos og klorin. Mot slutten liver jeg det hele opp med noe lavendelduftende, og kanskje sprayer jeg noe parfyme rett på veggene, før jeg lyser hele badet i bann og slakter et årsgammelt lam over toalettskålen.

Kameraet lurer deg til å tro at jeg bruker rosa rengjøringsfiller og håndduker, men det dreier seg om hvite tøystykker som er misfargede av blod.

Og forresten, mørke venner. Det har vært ran utenfor huset mitt i dag. Jeg bor i det selvlysende gule huset til H på bildet. Heftig by, dette.

Hertug Skule moteblogger

I anledning av halloween vil Hertug Skule gjestemoteblogge denne uka.

---

Hill dere, mørke venner!

I dag har jeg gått rundt i noe latexgreier på overkroppen. Det er kanskje ikke helt kosher, men det er svart og det glinser, og da er jeg fornøyd. Den er trang og ganske brutalt avslørende for ansamling av sideflesk og manglende overkroppmuskler. Men sånt må man bare gi #%& i.

Buksene i dag er også av noe latexaktig. Jeg trodde de var av lær, men de puster for dårlig. £$#% klamme bukser, akkurat så j#$%& som vi vil ha dem. Slåsshanskene er av lær, og nyttige når man skal unngå vannblemmer i hendene. Jeg vasker først en runde med grønnsåpevann og ganske våt tue, deretter en runde med bare varmt vann i bøtta, og til sist vann som er tilsatt godlukt, gjerne rosenblader eller sitron.

Buksene kommer med lærforkle foran og bak, svært hendig når man skal lage middag. Her er det noen champignoner fra Polen som lider en grusom skjebne i stekepanna. $@¤& som jeg nyter skrikene av sopp som lider på svak varme. Etterpå blir soppene fortært med et glass temperert barneblod. På siden av bukene ser dere et nøkkelkjede med heftige opp-ned-kors i middelalderstil på.

Det var dagen i dag, mørke venner. Ser dere i morgen.

Tiggeduellen

Der jeg bodde før hadde jeg utsikt rett inn i naboens vegg. Veggen endret seg ikke så mye. Det var en stødig tilværelse.

Nå har jeg havnet i tredje etasje i en bygård på Grünerløkka. Utsikten min nå ser slik ut.


Dette er Arne. Eller, jeg kaller ham Arne. Arne er tigger, og skikkelig dårlig på det. Jeg har voktet ham lenge og har ikke sett noen som har gitt noe til Arne.

Arne suger så hardt at jeg satte meg på gata selv for å tigge ræva av ham. Arne hadde rutinen, men jeg hadde gitar. Alt så lovende ut, mens jeg stemte opp de første tonene fortsatte folket å skli rett forbi Arne.
Jeg spilte det jeg var god for, men tigging var ikke så lett som jeg trodde. Plutselig ble jeg usynlig for menneskene på Jorden. Når jeg gjør en normal ting som å gå på gata er det mange som ser på meg, mens når jeg gjør noe så spesielt som å sette meg på gata med en kopp foran meg, er det ingen som verdiger meg et blikk.

Jeg tigget så hardt jeg klarte, men uten resultat, alt jeg hadde var kronene jeg selv hadde lagt i koppen. Arne prøvde ikke like hardt, det skal han ha, men det så fortsatt mye slik ut.

Duellen endte 0-0. I ettertid er jeg fornøyd med uavgjort mot en proff, selv om det var på min hjemmebane.

Arne er fra Slovakia, og han er romvesen, det vil si av The People Formerly Known As Sigøynere. I Slovakia har hans folk svært lav status, holdninger som vi ville kalt rasisme er utbredt ikke bare i folkedypet, men også blant slovakisk intelligensia, helt opp til statsministeren. Jeg forstår hvorfor han kommer hit. Selv om vi behandler ham som luft.

Etter dette har jeg begynt å se tiggerne i øynene. Selv om man ikke får noe, ligger det en verdi i det å bli sett.

Med dette legger jeg ned bloggen ...

Tidligere i høst hadde Bloggrevyen en dominans av poster som handlet om å tjene penger på blogging. Dyktige webdesignere ville dele sine markedsføringsknep med oss. Hyggelig det. Problemet var at det ikke var andre grenser enn loven for hvordan man skulle tjene penger.

Glabladet: Hvordan tjener du penger online?
Picxx: Jeg har drevet en god del med adult affiliate markedsføring,(...) Om en vil starte med noe langsiktig som gir langsiktig avkastning, vil jeg anbefale alle (de som er gamle nok) til å titte litt på hvilke muligheter man har i adult markedet online. Jeg vil også etterhvert dele litt tips og triks omkring adult på bloggen http://pengerogporno.com/.

Alle som er gamle nok skal lage seg pornosider på nett. Dette og lignende holdninger er yours truly for politisk korrekt til å svelge unna. Så jeg startet en slik weblogg. Du vet, en slags dagbok på internett. Den var en parodi på pengefokuserte blogger og het

$$$ Dollar $$$

Inntrykk første uke:

Første uke av prosjektet har vært preget av stor oppmerksomhet og en del kjeft. Tre poster på rad gikk til topps på bloggrevyen, og det gjorde at popsicle så rødt og skrev antiinnlegg.

At $$$ Dollar $$$ ikke blir likt av noen er som det skal være. Det er ikke bare humor, det er en politisk ytring. Jeg vil at folk skal tenke seg om to ganger før de jager maksimal profitt på internettvirksomhet. Det fins aktiviteter som er lov men betenkelige.

Forklaring til postene

Norges største blogg
Posten handler om at enkelte skryter tallene sine store. Marie Amanda er blant annet beskyldt for dette, generelt er min følelse at du alt for sjelden kan stole på det bloggere sier om egne tall.

Norges største reklameavtaler for en blogg
Handler om tendensen til at man ikke skyr noen midler for å tjene penger på nett. Porno er helt kult, hva da med sprit, våpen og tunge biler. Senere utvidet med reklame for klasebombefabrikk.

Hvordan ha sex med pengene sine
Noen der ute er jo tydelig glade i penger.

Bloggere skal være takknemlige når bloggpostene deres stjeles
Picxx begynte å kopiere andres poster inn på sin reklameblogg. Jeg viste noen tilfeller hvor komboen reklame og post kunne være uheldig. Jeg spurte om lov av Virrvarr og Delirium, men dro den nok for langt. Får fortsatt vondt inni meg av å se reklamen ved Deliriums post.

Møt det nye klisjébarnet
Da en av mine bloggevenner hørte om $$$Dollar$$$ kastet hun seg med og startet en parodi-moteblogg. Hotte Hilde. Det gjør hun bra. Denne posten var starten på en parodi på krangelen mellom Kenneth Dreyer og Ulrikke Lund. Kenneth Dreyer var manageren til motebloggeren Lund (klisjebarnet), det endte i krangling og at Dreyer stengte Lund ut fra bloggen hennes. Jeg fikk kvaler for å fullføre denne parodien.

Større enn blondinbella
Enda en post som parodierer ljuging om lesertall. Det var bløff at Hotte Hilde passerte Blondinbellan, men hun burde ha gjort det, for Hotte Hilde ble en mye artigere blogg. Her er kort intervju med dama bak Hotte Hilde.

- Hva er tanken bak hottehildebloggen?
- Hmm, det var vel ikke noen store tanker bak det, sånn sett har vel jeg og Hilde litt til felles.
- Så dette er ikke en hard samfunnskritisk blogg?
- Jeg synes ikke overfladiske fjortiser uten gramatikk-kunnskaper, men med egen blogg, er en stor nok del av samfunnet til at det kan kalles samfunnskritisk. Og kritisk var den vel heller ikke ment å være.
- Du parodierer motebloggfenomenet. Er det fordi du som ung pen blondine føler du kan bli båssatt som ensporet av alle disse motebloggene?
- Mer et eksperiment på hvor langt man kan strekke det og likevel bli tatt seriøst. Hilde hadde forøvrig ledd seg halvt i hjel om du hadde foreslått for henne at en 26 åring kan kalles ung.

Dollar anmelder Hummer
Den tidligere nevnte Kenneth Dreyer var mannen som kommenterte min post om SUV'er med å kalle meg idiot og tilhørende synonymer. Faren til Kenneth har Hummer, så parodi-pengebloggeren Dollar må selvfølgelig være Hummerfan.

Hadde forøvrig glemt hvor kjipt det er med ukommenterte poster. Takk for det, kjære rølerbloggleser.

<3

Hundre største pornokonger i Bloggebyen
Etter kritikken i starten ble Dollar mer tydelig PK, og her trenger man nok ikke forklaring på hvem som tas og hvorfor.

Kvinnekampen i Bloggebyen er død. Seieren er vår.
Jeg vet jeg kranglet en del med feministbloggere, som Drusilla og Fjordfitte, men jeg savnet dem da det ble stille. Dette var et forsøk på å vekke dem, og heldigvis har vi Virrvarr.

Pent forsøk, Hjorthen, men du er en amatør
Handler om at enkelte pengebloggere, når de skal markedsføre bloggen, raser rundt i Bloggebyen og legger igjen mengder med kommentarer som ikke virker spesielt gjennomarbeidede. Noen beskyldte f.eks. picxx for dette.

Anonyme bloggbitchers julebord m.fl.
De siste postene i bloggen er også rimelig selvforklarende, jeg hadde sagt det jeg hadde å si, og parodikonseptet forvitret. Antibloggere som Bloggers Underground og Knelere skriver om $$ Dollar $$ og Dollar havner i et miljø hvor han ikke trives.

----

Prosjektslutt:

Dollar gikk litt over streken iblant i starten. Et problem var at når man skal parodiere noe som er stygt, så blir parodien stygg. Sånn sett misunte jeg iblant min kompanjong som kunne leke moteblogger. De stygge ukorrekte postene i starten fikk bloggen til å dreie mot en mer politisk korrekt form, og den kjørte vel omtrent i grøfta på motsatt side til slutt.

Dollar hadde absolutt sine øyeblikk. Det er perler der, og det er mye lettere å skrive en liten og ukjent blogg enn en gammel mammut som denne. Men alt til sin tid. Med dette legger jeg ned bloggen $$$ Dollar $$$.

Håper jeg ikke var for slem. Og håper dere tilgir meg at jeg har høynet til ni.

En ny type bokanmeldelse

I min ungdom slukte jeg bøker som en sulten sarlacc sluker stormtropper, men nå legger jeg fra meg ni bøker for hver jeg leser ferdig. Dette føler jeg er pinlig.

Men hvis Bjørn Stærk kan anmelde filmer han ikke har sett ferdig, kan jeg anmelde bøker jeg ikke har lest. I helga har jeg holdt cup mellom åtte bøker, jeg leste et stint fra hver, og kåret vinnere ut fra hvilke bøker jeg hadde mest lyst til å lese videre i.

Kvartfinale 1

Loe - Behn

Erlend Loe - Muleum

Handler om en som har mistet familien sin i flykrasj og depper. Jeg tenker at den umodne fortellerstemmen som er valgt gir lite rom for språklig ekvillibrisme, og at temaet gir lite rom for humor, noe som er hovedgrunnen til å lese Loe. Men på side 14 er jeg allerede rørt så jeg kjenner det.
Leser 18 sider

Ari Behn - Entusiasme og raseri

Starter med en teaser i Las Vegas som ikke virker på meg, folkene virker usympatiske, og jeg henger meg opp i skrivetekniske ting jeg ville forandret, det gjorde jeg ikke hos Loe. Navnene på karakterene er usannsynlige (Vera Sara, Kryx), det funker ikke. Akkurat da jeg skal legge boken vekk blir han veldig selvbiografisk, Ari Behn snakker om seg selv gjennom hovedpersonen, og de neste sidene sluker jeg fort på seoghør-motivasjon.
Leser 20 sider.

Vinner: Loe


Kvartfinale 2


Fosnes Hansen - Camus


Erik Fosnes Hansen - Løvekvinnen

Handler om en dame som ser ut som en løve. Det betyr sirkusmiljø, og jeg blir friket ut av sirkus. Fosnes er konge på infotainment, men jeg vet ikke om jeg trenger info om dette.

Leser 25 sider

Albert Camus - Pesten

Den franske klassikeren ser ut til å mangle hovedperson, eller, hovedpersonen er en by som rammes av pest. Til nå er boken en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet i pestepidemi. Ikke det jeg først ville valgt som lesestoff.
Kvaliteten ligger i språket, som er elevert og dannet, jeg liker følelsen språket gir meg. Samtidig er det pretensiøst å like det, jeg liker språket fordi jeg føler meg invitert inn i finere kretser, hevet over almuen.

Leser 20 sider

Vinner: Camus

Kvartfinale 3

LSC - Schätzing

Lars Saabye Christensen - Halvbroren

Sympatisk fortellerstemme, men veldig detaljrik tekst, dialoger fulle av hverdagssetninger, jeg vil til poenget fortere, jeg er fra zappegenerasjonen, goddamnit.

Leser 11 sider

Frank Schätzing - Svermen

Denne tyske millionselgeren som tildels foregår i Trondheim, viser seg å begynne med et frampek. I første setning får vi vite at en person skal dø, hvorpå forfatteren sløser bort 23 sider på å avlive ham.
Jeg hater frampek. Det er en journalistting å gjøre, journalister flytter poengene høyt opp i teksten. En forfatter skal komme med poenget sent, bygge opp til det og skape spenning.
Schätzing er også mer langdryg enn jeg vil ha ham. I 22 spenningsløse sider var boka på vei ut av cupen, men så viser det seg at måten mannen dør på er såpass original at jeg sitter igjen med betydelig nysgjerrighet.

Leser 23 sider

Vinner: Schätzing

Kvartfinale 4

Hornby - Larsen

Duell mellom to bøker jeg tidligere har prøvd på og gitt opp, av henholdsvis tematiske og språklige årsaker.

Nick Hornby - Fritt Fall

Boka starter med reklame for å ta livet sitt. Det gjør akkurat like vondt å lese som sist. Ikke nubbesjans.

Leser 20 sider

Mads Larsen - Pornopung

Lagt bort forrige gang pga menneskesyn og bannefrekvens. Starter ti sider uti og leser et par sider. Jeg kan ikke late som om temaet, spillet mellom damer og menn på byen, ikke interesserer meg.

Leser 12 sider.

Vinner: Larsen

Semifinale

Larsen vs Camus vs Schätzing vs Loe

Vi har altså boken Pesten, hvor det beskrives i detalj hvordan rotter kravler i hopetall opp fra kloakken og kreperer i gatene. (lest 25 sider) Likevel gir Pornopung en eklere følelse. Larsen er nå opptatt av å trykke dildoer opp rektalt på damene. Larsen skal ha for at han tar den helt ut, han er hensynsløs mot sitt eget renommé, og det blir det gjerne lesverdige bøker av. Pornopung er den mest slitte og sønderleste av disse åtte bibliotekbøkene. Men han virker plagsomt ureflektert i forhold til det å ha sex med flest mulig som målsetning.(lest 32 sider)

De to nevnte bøkene ryker ut.

Vinnere: Loe og Schätzing

Finale

Schätzings Svermen drar til med et kapittel i Trondheim, og mannen kan faktisk byen. Jeg sluker. Det sender ham til finalen. Men neste kapittel, i Canada, er tyngre. Jeg er fortsatt irritert fordi han er for pratsom. Boka er like under 1000 sider.

lest 41 sider

Loes Muleum utvikler seg også i suicidal retning. Men jeg takler det, han behandler ikke temaet med ironisk distanse. Fortellerstemmen minner om motebloggere, han imiterer en 18 år gammel jente som skriver i dagbokform. Jeg har utviklet sympati for hovedpersonen, og fortsetter.

lest 57 sider

Vinner: Muleum, Erlend Loe

Ond gammel mann

Vi står i skogen midt på svarte natta og lyser på kartene våre. Den lille gutten og jeg. De har sendt et forsvarsløst barn ut på nattorientering i oktobermørket.
- Vet du hvor vi er? spør jeg ham. Jeg trenger ikke spørre. Jeg ser svaret.
Vi er fortapt i natten. Trærne rager mørkt mot en dus, skybefengt måne. Grenene er svarte klør som strekker seg etter oss.

Jeg er egentlig en snill mann. Jeg bryr meg om folk, jeg har mine takkebrev fra hjelpeorganisasjoner og jeg har gått i gudstjenester uten å frike helt ut. Jeg har bellonaskjorte og FIVH-medlemsskap. Jeg prøver.

Men plasser meg i en konkurransesituasjon, og jeg gjør reisen Jekyll - Hyde på rekordtid.

Ta for eksempel aktiviteten min på det før omtalte Scrabble-nettstedet. Jeg driter i å spille bra, jeg spiller bare så fort jeg klarer, slik at den andre får minimal tenketid. Jeg legger korte ord uten vokaler, de blokkerer brettet og gjør det vanskelig for motspiller å legge. Jeg bytter ut obskure bokstaver jeg kunne lagt, så motspilleren skal få dem. Jeg passer når jeg kan legge, jeg legger en bokstav når jeg kunne lagt fler. Eneste formål er å dra ut tiden så motspiller skal synke lenger ned i en gjørme av minuspoeng. Scrabble transformerer meg til en gjennomført møkkamann. Og jeg lar det skje, for sabotasjen holder meg på toppen av rankingen. Foran de som faktisk kan å spille spillet.

Jeg spretter lett over lik når jeg konkurrerer. Jeg hadde glemt det, men alt kommer tilbake til meg nå. Kanskje litt for sent. Daten som var formålet med BloggeUngkaren er endelig gjennomført. Jeg kunne ha konversert den søte damen hele kvelden om hva vi bør gjøre for å stoppe kriger og gi gode liv til sultne mennesker. Men det utartet i biljard og backgammon. Aksjen min sank som islandske banker med møllesteiner rundt renteføttene.

Disse nylige hendelsene kunne jeg ha tatt innover meg da jeg i aften stod der i mørket sammen med femti kilo av nasjonens fremtid. Jeg kunne ha startet ferden mot et nytt og bedre menneske. Jeg kunne lagt en støttende hånd rundt ham, sagt, slapp av gutt, jeg har vært ute en natt før. Om noen minutter har du og jeg funnet posten, og vi sitter i målteltet og pimper varm kakao.

For etter noen minutter i den mørke skogen fant jeg faktisk posten. Den unge lovende stanget fortsatt ute i buskaset. Jeg hadde sjansen til å rope "her er posten". Jeg hadde sjansen til å hoste, nynne 1812-ouverturen eller bade posten i lys. Men neida. Da jeg så postflagget slo jeg momentant av hodelykta. Deretter smøg jeg meg frem i månelyset. No fucking way at kiddo skulle få se Soria Moria i lyskjeglen min.

For alt jeg vet er han der ute ennå.

Måtte gudene ha nåde med min sjel.

Hei bloggen

Du har betydd mye for meg disse årene, og jeg vet jeg har neglisjert deg i det siste, men greia er at jeg driver og flytter. Da jeg endelig fikk internett i leiligheten dro jeg tilbake til Trondheim for å hente siste flyttelass. Det viser seg at internettet i Trondheim fungerer som en plante som trenger vann og oppmerksomhet, og etter jeg flyttet fra byen visnet det hen, så nå er det bare såvidt mulig å logge seg på.

Men det blir mer action når jeg returnerer til Oslo om noen dager. Lover. Det må bli bilder og greier.

PS Til kemneren, parkeringsvaktene, Vigrid og andre som trenger min nye adresse: Markveien 46, 0554 Oslo.

Heia Regjeringa del 3

Statsbudsjettet som nylig kom, inneholdt en interessant detalj. Ligningsverdien av eiendommene skal skrus opp med 10%, selv om eiendommer for tiden faller i pris.

Hegnar Online tolker det nærmest som en spøk fra regjeringen, en post som legges inn i budsjettet for at opposisjonen skal få lov å plukke den vekk. (Hegnar Online burde vite at vi har flertallsregjering, slik at denne formen for fake-budsjettposter ikke er nødvendige nå.)

Til Hegnars gutter og andre økonomer, som ser boligkrakket utfolde seg og likevel ikke forstår elementære økonomiske sammenhenger:

Det er genialt at regjeringen hever ligningsverdien på husene.

Og jeg har lengtet. Endringene som skjer nå, heving av ligningsverdi av hus parallelt med heving av innslagspunktet for formuesskatt, er akkurat det jeg foreslo i kommentarfeltet i Kristin Halvorsens blogg for et par år siden.

Smaksprøve fra min post om idiotsystemet:

Røkke får indirekte en årslønn på 3.240.000 av Staten bare for å eie denne hytta. Det vil si over en kvart million skattefrie kroner hver eneste måned så lenge han eier hytta. Hytte med 32 toaletter er ikke galskap i Norge, det er genialitet.

Konklusjonen på denne posten fra i fjor sommer var:

Systemet skader oss gjennom at det skaper kunstig høye boligpriser som kan føre til krakk.

Under Bondevik-regjeringene krympet ligningsverdien av hus ned mot en tidel av reell verdi. Boligprisene skjøt i været, mens finansminister Foss ikke var så nøye med å flytte ligningsverdien. Å la ligningsverdiene på hus følge reell verdi burde være god markedliberalistisk politikk, da ville markedet selv bestemt hva som er den beste spareformen av aksjer, hus, bankinnskudd, etc. Men høyresiden har formuende velgere som gjerne vil ha skattesmutthull å sylte unna millioner i. Formodentlig derfor valgte de å lage markedsvridende ligningsverdier som gavnet de bemidlede, i tillegg til at de fjernet fordelsbeskatningen av bolig. Altså politisk styring av markedet, som de ellers beskylder sosialistene for. Dermed fikk boligkjøp mer medvind enn hva markedskreftene fornuftig tilsa.

Den lave ligningsverdien har vært med på å blåse opp boligboblen, den har økt styrken på krakket, og vil føre til mange personlige tragedier i tiden som kommer. Det er på sikt glimrende for oss alle at denne stygge feilen i skattesystemet rettes opp.



(forrige heia regjeringa)

Et oppsiktsvekkende eksperiment. Del 3. (siste del)

OK, så jeg fant ut at mine egne tider på 1000-meters intervaller tyder på at tiden går raskere nå enn for 20 år siden.

For å verifisere at det ikke var meg det var noe galt med, begynte jeg å samle data fra andre testobjekter. Dvs. andre som løp 1000-meters intervaller for 20 år siden og som kan løpe på nytt i år for å sammenligne tidene – gitt samme innsats.

For at testresultatene skulle bli mest mulig relevante, la jeg stor vekt på å ikke sammenligne epler og pærer. Derfor la jeg inn som regel at alle skulle måles opp mot sine egne tider – og ingen andre. Dette er tross alt seriøs forskning.

Det var heldigvis ikke meg det var noe galt med. Resultatene var like oppsiktsvekkende hos de andre testobjektene. Samtlige sa at det føltes som de løp like fort nå som for 20 år siden, men klokken viste noe helt annet. På samme måte som på mine egne intervaller.

Utvalget mitt var stort nok til å gi et statistisk signifikant forskningsresultat. Det synes derfor for meg bevist at klokkene går raskere nå enn for 20 år siden.

I analysearbeidet i ettertid har jeg prøvd å finne årsaker, konsekvenser og sammenhenger. La oss ta dette punkt for punkt:

1. Døgnets lengde.
Døgnets lengde var 24 klokketimer for 20 år siden. I dag er døgnets lengde fremdeles 24 klokketimer, og vi har nettopp bevist at en klokketime var lengre før. Ergo er døgnets lengde kortere nå enn for 20 år siden.

Dette forklarer det som ofte blir omtalt som tidsklemma:
- De timene vi har mellom jobb og sengetid er kortere nå enn for 20 år siden. Derfor får vi ikke utrettet like mye på fritiden.
- De timene vi har på jobb er kortere nå enn for 20 år siden. Derfor får vi ikke utrettet like mye på jobb.
- De timene vi har til å sove er kortere nå enn for 20 år siden. Derfor er vi ikke like uthvilt om morgenen nå som vi var den gang.

Døgnet sammenfaller med jordens rotasjon rundt sin egen akse. Siden vi fortsatt har sol om dagen og mørke om natten, betyr dette at jordens rotasjon nå har større hastighet. Dette forklarer økningen i antall orkaner og typisk ekstremvær. Prøv selv å rotere rundt din egen akse, og finn ut om det ikke blåser litt mer rundt ørene når du roterer fortere.

2. Årets lengde.
Årets lengde var 365,24 døgn for 20 år siden. I dag er døgnets lengde fremdeles 365,24 døgn, og vi har nettopp bevist at døgnets lengde er kortere nå enn for 20 år siden.

- Dette forklarer hvorfor årstidene synes å gå så mye raskere nå enn tidligere:
- Det forklarer hvorfor man ikke rekker å rydde vekk julepynten før påske, og påskepynten før jul.
- Det forklarer hvorfor dagens studenter ikke rekker igjennom like mye pensum i løpet av et studieår som tidligere års studenter.
- Det forklarer hvorfor sommerferien ikke lenger føles som en evighet, men mer som en utvidet langhelg.
- Det forklarer hvorfor folks forventede levetid i antall år har økt betraktelig. Vi lever like lenge som før, men det er bare året som er kortere.

Året sammenfaller med jordens rotasjon rundt solen. Siden vi fortsatt har sommer, høst, vinter og vår på tilnærmet rett plass, betyr dette at jorden snurrer roterer raskere rundt solen nå enn tidligere.

3. Jordens avstand til solen
Vi har nettopp vist at jorden i dag bruker kortere tid rundt solen enn tidligere. Dette kan ha to mulige årsaker: Enten har en ytre kraft aksellerert jordens hastighet i sin bane, eller så må jorden nå følge en kortere bane rundt solen.

Det er usannsynlig at jorden kan ha blitt tilført aksellererende krefter i det tomme verdensrommet. Dermed står vi igjen med at jorden nå må følge en kortere bane rundt solen. Som igjen betyr at radiusen i banen er mindre, og dermed at jordens avstand til solen er blitt kortere.

Dette forklarer hvorfor det er blitt så mye varmere i været:
- Det forklarer hvorfor gjennomsnittstemperaturen i verden har steget de senere årene.
- Det forklarer hvorfor isen smelter ved polene.
- Det forklarer hvorfor det nå knapt kommer snø om vinteren.

4. Hva som bragte jorden ut av bane
For at jorden skal kutte ned på radiusen i sin bane rundt solen, må enten gravitasjonskraften mellom jorden og solen ha blitt sterkere, eller så må jordens hastighet i sin bane ha avtatt.

Det er usannsynlig at jorden kan ha blitt tilført retarderende krefter i det tomme verdensrommet. Det er også usannsynlig at solen har økt sin egenvekt, så mye energi som avgis derfra. Dermed står vi igjen med at jorden nå må ha økt sin egenvekt slik at gravitasjonskraften mellom jorden og solen økte nok til å trekke jorden nærmere.

Fra fysikktimene på skolen husker vi at blant andre Einstein påviste en sammenheng mellom energi og masse. Som igjen betyr at jorden for å få økt sin masse må ha fått tilført energi som ikke har blitt avgitt. Lagring av energi vil med andre ord øke jordens masse.

I det normale kretsløpet tilføres jorden energi utenfra i form av stråling fra verdensrommet. En del av den tilførte energien kommer som lys- og varmeenergi fra solen. Gjennom fotosyntese overføres energien til nye former og blir føde for levende organismer – deriblant mennesker. De levende organismene forbrenner energien fortløpende, og avgir varme og gasser som stiger opp i atmosfæren og derfra tilbake til verdensrommet. Det er et nullsumspill.

Problemet oppstår dersom de levende organismene tar til seg mer energi i form av føde enn de klarer å forbrenne. Den energien som lagrer seg som bilringer rundt midjen avgis ikke til verdensrommet igjen, og bidrar derfor til å øke jordklodens totale masse.

Konklusjonen er at en gruppe mennesker rett og slett har spist for mye, og gjennom dette øket jordens vekt så mye at den ble trukket ut av sin bane.

5. Klokketid
Vi har vist at både døgnets og årets lengde har blitt kortere. Man skulle da tro at dette ville ha blitt avslørt av klokkene våre på den måten at døgnet ikke lenger inneholdt like mange klokketimer. Men slik er ikke virkeligheten. Alle klokkene ser ut til å ha fått justert hastigheten sin like mye, og dette går i takt med jordens rotasjonshastighet.

Dette tyder på at klokkene har blitt manipulert til å gå raskere, slik at ingen skal oppdage at døgnet har blitt kortere. Som igjen betyr at noen må kjenne til fenomenet – og kanskje også være de som har forårsaket det. Dvs. at de har spist for mye.

For å manipulere alle verdens klokker må man stå i ledetog med de som produserer klokker, eller bestikke dem. I dagens samfunn blir klokker produsert i enten Sveits eller i Asia. Teorien er derfor at de som har forårsaket fenomenet har bestukket både sveitserne og asiatene for å dekke over skaden.

- Dette forklarer hvorfor det er så mye penger på hemmelige kontoer i Sveits.
- Dette forklarer asiatenes økonomiske opptur i nyere tid.


6. Hvem som har bestukket klokkemakerne.
Når vi nå vet at klokkemakere i Sveits og Asia har blitt bestukket for å dekke over en stor fadese, er neste steg å finne ut hvem som har bestukket dem.

Det sikre tegnet man skal se etter, er at en nasjon har stor utenlandsgjeld. Den nasjonen som peker seg ut med stor utenlandsgjeld – og som har pådratt seg den i nyere tid – er USA. Det synes derfor som en naturlig konklusjon at det er USA som har bestukket klokkemakerne.

I denne sammenheng må vi skandinaver regnes som en uavhengig tredjepart – og det er viktig når man skal forske på dette nivået.

- I følge skandinavers generelle oppfatning er innbyggerne i USA overvektige – noe som underbygger teorien om at det er amerikanerne som har spist seg så korpulente at jorden har blitt bragt ut av bane.
- I følge skandinavers generelle oppfatning er størsteparten av amerikanernes forbruk knyttet til hamburgere og biler.

Tenk selv på dette en liten stund: Hamburgere er billig i USA. Biler er billig i USA. Hvordan skal de da kunne pådra seg så stor utenlandsgjeld om det ikke var for å bestikke asiater og sveitsere?

Jeg tror ytterligere bevis er overflødig.




7. Den totale sammenhengen
I mitt analysearbeid har jeg kommet frem til følgende:

A. Innbyggerne i USA har spist så mye og mosjonert så lite at de har blitt overvektige.

B. Dette har ført til at jordens totale masse har økt.

C. Dette har igjen ført til at gravitasjonen mellom jorden og solen har økt.

D. Som igjen har ført til at jorden har blitt trukket ut av sin bane, og fått en kortere radius i sin rotasjon rundt solen.

E. Dette får en del uheldige konsekvenser, slik som at temperaturen øker og ekstremvær herjer.

F. Det fører også til at både døgnet og året blir kortere.

G. USA har prøvd å dekke over fadesen ved å bestikke klokkemakere i Sveits og Asia til å justere klokkene.

H. Dermed opplever man en økonomisk opptur i Asia. Dermed er det så mye penger på hemmelige konti i Sveits.

I. Med justerte klokker føles det som om tiden går raskere, og vi rekker ikke å utføre så mye på en time nå som før.

J. USA har brukt så mye penger på bestikkelser at de nå har pådratt seg en stor utenlandsgjeld.

K. Dermed opplever de også et finanskrakk som følge av dette. De prøver å legge skylden over på bankene og bruker vanskelige fremmedord som subprime-lån for å skape et diffust bilde av virkeligheten.

L. Det samme USA prøver å legge skylden over på andre for at jordens gjennomsnittstemperatur har økt. Derfor sender de Al Gore rundt for blant annet å legge skylden på noen stakkars kuer som promper.


9. Noen kommentarer til slutt
Om du skal finne ytterligere bevis eller indisier kan du trekke frem en gammel filmavis fra NRK.

Hva tror du skjer om man tar opp en film på 20 minutter når tiden går sakte, og prøver å vise den på 20 minutter 50 år senere, når tiden går fort? Nettopp. Det ser ut som folk løper rundt i ”fort film”, og det virker som om kommentatoren på filmen snakker fryktelig fort.

Dette skjer ikke med filmer fra Hollywood. Hvorfor? Nettopp. Hollywood er i USA, USA kjenner til sin egen fadese, og amerikanerne har tidsjustert filmene sine for å dekke over den. Derfor er det bare i våre egne filmer vi vil se ”fort film”-effekten. Og for å være helt ærlig: Du trodde vel ikke at Juster var så hyper i virkeligheten?

Testresultatene mine, så vel som konklusjonene, viser hvordan verden har blitt holdt for narr. Dramatiske endringer i vårt samfunn har blitt normalisert, og folk har vent seg til begrep som tidsklemme og drivhuseffekt for å forklare det.

De skyldige klarte å holde sin fadese skjult i mange år, men ble avslørt momentant da mitt 3,20-drag ble målt til 4,34.

Og hva slags klokke målte jeg tiden med?

- En CASIO.

I rest my case.

Et oppsiktsvekkende eksperiment. Del 2

Da jeg var yngre løp jeg 1000-meters intervaller på tirsdagene. Langdistanseløpere gjør gjerne det. Ikke nødvendigvis på tirsdager, men intervaller på 1000 meter er kjent for de fleste. Det er så målbart. På mitt beste løp jeg dem ned mot 2.35. Hvis formen var dårlig løp jeg dem opp mot 3,25. Men som regel lå jeg i området 3,05-3,10.

Opp igjennom årene har jeg løpt fryktelig mange slike intervaller. Antallet er i hvert fall firesifret. Dette førte raskt til at jeg fikk en ”feeling” med tempoet. Om noen ba meg om å løpe på 3,14, kunne jeg time det ganske bra uten klokke. Jeg bare visste hvilket tempo det var.

Nylig, høsten 2008, tok jeg meg tid til å prøve 1000-meters intervaller igjen. Når du har blitt 37 år gammel er det noe rørende og nostalgisk over det å trene en økt som du også trente da du var ung. Og jeg må bare si det: Jeg har i perioder fått trent ganske bra i år, så formen er upåklagelig. Det føles likedan å løpe nå som den gang. Selv om jeg nå veier 90 kg, løper jeg like raskt.

Jeg skrudde på den gode ”feelingen” min, og stilte inn kroppsklokka på 3,20. Ingen grunn til å brenne av alt kruttet på første drag.

Det gikk helt utmerket. Jeg duret av gårde i det eksakte tempoet som krevdes, og timet meg selv inn til ganske nøyaktig 3,20. Pluss minus to sekunder. Det er alltid litt usikkerhet inne i bildet, avhengig av vær, vind og andre ytre påvirkninger.

Det var på dét tidspunktet – allerede etter det første draget – at jeg skulle gjøre en oppsiktsvekkende oppdagelse. Jeg hadde nemlig på meg en digitalklokke, som jeg for moro skyld også tok tiden på. Og den viste noe helt annet enn de 3,20 jeg hadde timet meg inn på. Klokken min viste 4,34.

Dette var mystisk. Kunne klokken min virkelig gå så feil? Jeg antok at jeg hadde kommet borti en knapp på klokken, slik at tiden begynte å løpe et drøyt minutt for tidlig. Sånt skjer i blant.

Jeg bestemte meg for å prøve på nytt. Denne gang timet jeg meg inn til 3,10, siden det var drag nr. 2. Nok en gang løp jeg helt upåklagelig, og timet draget helt nøyaktig til 3,10 uten problemer.

Jeg løp som en klokke. Men det er kun billedlig talt. For klokken, den som jeg hadde på håndleddet, den viste 4,24. Den gjenspeilet slett ikke virkeligheten om det draget jeg nettopp hadde løpt på 3,10.

Lettere forvirret ga jeg på litt, og løp et drag på 3,00. Presis. Kanskje jeg til og med var et sekund under. Men klokken, den viste fortsatt feil tid. Den viste nå 4,12. For å gjøre en lang historie kort, så gjentok dette seg på hvert eneste drag i hele denne økten. Resultatet var oppsiktsvekkende. Klokken viste i underkant av 40% for mye på hvert eneste drag.

I ettertid har jeg fått verifisert at dette ikke kun gjaldt min egen klokke. Jeg har prøvd med flere klokker, og samtlige viser i underkant av 40% mer enn virkeligheten. Virkeligheten er at jeg har løpt dragene på 3,00-3,20. Det er det min egen indre klokke har vist, og den er ufeilbarlig.

Det var med andre ord tydelig at TIDEN går raskere nå enn for 20 år siden.

I morgen følger mer om disse oppsiktsvekkende resultatene, samt den tilhørende analysen.

Et oppsiktsvekkende eksperiment. Del 1

Har du lagt merke til det? Tiden går så fort.

Det er så mye jeg ikke har tid til å gjøre lenger. Tiden fra arbeidsdagen slutter til jeg går til sengs blir stadig kortere. Samtidig er det stadig mer jeg egentlig skulle gjort i denne lille tidslommen. Og etter hvert som det hoper seg opp, føles alt bare enda verre. Man blir litt apatisk, og tiden har skylda.

Da jeg var 16-18 år gammel… for omtrent 20 år siden… trente jeg ganske bra. Løp. Hver dag. Ofte to ganger om dagen. Ikke at jeg var noe god, jeg trente meg for mye i senk til det, men jeg hadde gleden av å trene. Og jeg hadde tid til det. All verdens tid. Jeg sluttet på skolen i 2-tiden, og gjorde aldri lekser. Begrepet ”dårlig tid” fantes ikke.

Det er en enorm forskjell mellom den gang og nå. Verden er ikke lenger slik at jeg har all verdens tid. Det handler om at jeg må ta meg tid. Jeg må prioritere vekk ting, gjerne jobb, for å gjøre andre ting.

Dette skaper grobunn for å filosofere: Finnes det noen naturlover som ennå ikke er kartlagt? For eksempel en lov tilsvarende entropi som forteller at antall gjøremål er i konstant utvidelse i løpet av et menneskes levetid? Eller kan det være naturlover knyttet mer direkte til tidsbegrepet?

La dette være foranledningen for et eksperiment jeg ved en tilfeldighet utførte nå i høst.

Resultatene vil forbløffe dere. Ikke bare fant jeg forklaringen på dette fenomenet, men resultatene gir faktisk svar på mange åpne spørsmål som har vært fokusert på i mediene den siste tiden.

Mer om dette i Del 2, som kommer i morgen.

Gjesteblogger i en ukes tid

Mens Esquil er opptatt med å flytte inn i ny bolig, tar jeg oppgaven med å holde bloggen varm så lenge. Esquil er tilbake når han har fått internettoppkoblingen til å fungere.

Jeg kan samtidig melde om at Esquil og jeg var med på en innspilling av en ny TV-serie i går. Vi hadde den prestisjefulle rollen som statister, så om dere er heldige kan dere se oss på skjermen i noen små sekunder på NRK når serien vises. Episoden vår er planlagt vist i januar 2010.