Mandag 2009

Morratrøtt. Men vi er i gang, jeg er klar til å fotografere en hel uke.

Jeg starter dagen med hvitvask, og vaskepulveret starter dagen med å legge en haug hvitt pulver på det stedet i leiligheten hvor det er kjipest å komme til. Jeg håper det ikke er et omen.

Min gode venn, internettpusheren Get, melker meg gjennom en telefon som ser ut til å ringe av seg selv. Jeg ringer til Get for å si opp telefonen. Get henviser meg til et mytisk skjema som skal finnes på internett. Dette er blitt en fin tradisjon mellom Get og meg. Og akkurat som sist finner jeg ikke ut av nettsidene deres. Jeg har tross alt bare et par universitetsgrader i data. Jeg får ikke sagt opp, jeg er fanget i korporasjonens nett, dømt til å dreneres for penger til jeg sitter bak en pappkopp på asfalten utenfor.

Jeg er tom for brød og må på Kiwi før frokost. Tomraautomaten viser en film som er animert oppå min brors bilder. Betjeningen stormer til og lurer på hvorfor jeg filmer automaten. Jeg må roe dem ned, nei, jeg filmer ikke, jeg tar bilder, nei, jeg kjenner hun som er avbildet på automaten, det er min brors kone, nei, det er noen bilder, det er ikke ragnarokk, dommedag og verdens undergang.
Vi snakker tidlig mandags morgen. Dette kan bli en lang uke.

Keyboardet får satt en stygg takling på meg etter frokost. Smerten utsetter arbeidsdagen.Trikk tretten kommer først. Enda et omen.
Seier til trikk tretten innebærer at veien til jobben går lukt forbi Vaar Herre Konge.

Og så er jeg på jobb.

Litteraturhusets toppetasje. De andre her skaper litteratur, jeg programmerer java.
Damen i grønt har utgitt bok og har vært i toppen av Tordenbloggen. Hun tilhører den feministiske bloggegenerasjonen som preget bloggsfæren for et par år siden. Slik at jeg ikke kan være trygg på at hun ikke klipper av meg ballene med en rusten hekksaks.


Jeg forsøker å programmere en automatisk blogganmelder. Det er mye nytt å lære seg, java er grumpy, feilmeldingene hagler, og det er fort gjort å bli gal.


Avil har også jobbet på litteraturhuset. Jeg møtte henne aldri, men kaffen hennes har blitt et kjært minne.
Javaen møter sin overmann, Orakelet fra Tatrafjellene er i storform, og dagen slutter med et viktig gjennombrudd.

Arbeidsløshetsdagen er over, jeg rusler fra litteraturhuset til Centrum Athletica.


Spontant finner jeg ut at det skal spinnes. Speedometrene i bildets høyre hjørne er pulsmålerne våre.
Jeg ligger rolig i feltet i starten, men går i et meningsløst og vanvittig brudd på slutten. En gammel idrettsskade.

Jeg kom hit for å kjøre styrkeprogrammet mitt, men idiotavslutningen på spinningen har tatt kreftene mine. Jeg må kjøre forkortet versjon.

Rusler hjem til Løkka, høy på endorfin.

Jeg setter et speilegg i blodet og tar en time på sofaen for å se hva Winston Churchill skrev om vikingene i sin englandshistorie. Vi kommer forbausende bra ut av det. Vi voldtok og mishandlet dem. Han syns vi er staute og kjekke folk.

Mørket har falt over Oslo by, jeg sykler til leiligheten til norgeshistoriens beste blogger. Jeg har vært der før, men Lorden forblir en sagnomsust skikkelse som jeg aldri har møtt. Jeg skal dit fordi leieboeren hans har gitt meg middag i bursdagsgave.

Dette er Guri. Guri og jeg flyttet til denne byen omtrent samtidig, og har forsøkt å ta vare på hverandre mens røttene våre har lett etter sprekker og kroker som kan gi oss fotfeste i den store byen når vindene blåser.

Ut av sin pure vilje har Guri avfødt en nynorsk tekst om en kinesisk dikter på trehundretallet. Den skal leveres før midnatt. Jeg luker vekk småfeil i teksten mens Guri lager mat.

Guri putter i meg en del asiatisk mat som jeg ikke har smakt før, deriblant ting som ikke har noe europeisk navn. Dette er hjertet til en alien. Eller noe sånt.
"Jeg så ikke Ottar-tatoveringen før det var for sent", quoting en skamslått Jokke i Pondus.
Vi spiser kinesisk vegetarianermat,

... hører på Pixies, Metallica og Britney,... diskuterer feminisme og Minneapolise ...

... og overlever en flaske Gato Negro.
Klokka er 03 og Esquil er på vei hjem. Med en sykkel som er mer mørklagt enn London i 1942 og med rødvin i blodet, møter han Onkel Politi i en mørk gate.

Men alt går bra. For husk dette, barn, har man drukket skal man ikke sykle på sykkelen.

En uke uten filter

Dette er Esquil. Klokken er 01:35 inn i den nye uken, han har stått opp av senga fordi han har innsett at han blogger for lite. Han har derfor tenkt å ha med seg kameraet overalt og dokumentere det som skjer i en uke.

Han er naken, forsvarsløs og redd, redd for at kameraet ikke holder mål, at tekstene blir for dårlige, at verden kommer for nær, men han tenker vi er bare mennesker alle sammen vi er en herlig gjeng med smurfer i en stor maurtue og hvorfor skal vi trekke oss inn under skall og skjule oss, i neste århundre er det ingen som husker hvem vi var, og hva var da den tiden vi levde verdt?

Ut på nett med seg.

Kalkulator for FIFA-ranking

En liten godbit for Egil Roger, meg og andre FIFA-ranking-nerder.

Skap din egen novelle, ver. 1.1

Revolusjon i Rølerbloggen

- Bloggbestyrer *smul, lesertallene i Rølerbloggen er skandaløst lave for tiden. Kan vi forvente din avgang?
- Nånånå, før vi legger all skylden på meg skal vi huske på at bloggen er tungt rammet av finanskrisen.
- Og finanskrisen rammer bloggen fordi?
- Folk har ikke råd til å lese blogger. Noen selger EDB-maskinen sin, andre sitter foran sorte skjermer, under ulltepper, hvor de hutrer, sparer strøm, og mimrer tilbake til de bekymringsløse dagene. Da jeg var ung, sier bestefar til barnebarna, og så siterer han legendariske bloggposter fra Rølerbloggen fra hukommelsen, mens barna blir blanke i blikket og gleder seg til strømmen kommer på igjen. Slikt vises ikke i statistikken.
- Bull shait og faren. Andre bloggeres lesertall viser at folk leser mer blogger enn før.
- Det er en påstand fremsatt kun i den hensikt å såre og skade meg.
- Rølerbloggen er nå mindre enn en rekke innholdsløse bimboblogger, blant annet Hjorthen. Så spørsmålet er, kan vi forvente din avgang?
- Jeg har ikke gjort noe galt. Bloggen leverer fortsatt kvalitet. Lesetallnedgangen kom da vi hadde pause og tok bloggen av nett.
- Og hvem tok den fatale avgjørelsen om å ta pause?
- Eh ... *host*
- Akkurat. Drøftet du avgjørelsen med noen? Spurte du Truls om å gjesteblogge mens du tok pause?
- Vel, altså ... eh .... det har vært mye ... og dessuten finanskrr... JO! Hensynet til familien!
- Hensynet til familien?
- Ja. Hensynet til familien.
- Det er bare en frase som sjefer sier når det blåser på toppene.
- Det kan jeg ikke kommentere av hensyn til familien.
- Du har ikke familie.
- Det kan jeg ikke komm.. hæ?
- Sorry mac. Du er singel og barnløs, og du vet det.
- OKda. Du vinner.
- Så du innrømmer at du har styrt skuta på grunn?
- Mjo. Når du sier det på den måten.
- Kan vi kan forvente din avgang?
- Nei, men jeg er villig til å ta konsekvensene. Jeg tenker på en mellomløsning hvor jeg overfører mer makt til leserne.
- Hva vil det si?
- At leserne delvis skriver bloggpostene selv.
- Dette minner mistenkelig om Kramers 'lag din egen pizza'-ide.
- Langt ifra. Dette er en ide som integrerer blogging og javaprogrammering, og som vil revolusjonere bloggingen. Verden har aldri sett noe lignende.
- Propaganda.
- Bah. Nå som lesere og bloggbestyrer drar sammen, kommer Rølerbloggen tilbake til høydene.
- Du får ha lykke til.

Kåring av beste Pub-Quiz

Rølerbloggen forsøker med dette å finne den beste Pub-Quizen som er å oppdrive i 2009. Vi starter med antagelsen at den befinner seg i en av landets tre største byer, da det er vanskelig å oppdrive et skikkelig Quiz-nivå på småplasser. Videre tar vi omsorgsfullt hensyn til at det fortsatt er 42.5 år igjen til neste gang Bergen skal vinne noe.

Dermed er, via rykter og tilfeldigheter, følgende Pub-Quiz'er nominert:

Ni Oslo-Puber:
Bohemen
Cafekontoret
Fru Burmus
O'Reillys
The Times
Soria Moria
Shamrock
Tamara
Andy's Pub

Tre Trondheims-Puber:
Bær&Bar
Lille London
Three Lions

I alt tolv puber, som møtes etter cup-prinsipp, først to og to i kvart- og semifinale, og til slutt en finale mellom de tre beste.



1. kvartfinale:

Fru Burmus (Oslo) - Lille London (Trondheim)

Lille Londons quiz er egentlig en studentquiz. Spørsmålene er merkelige og lite varierte, slagsiden er mot musikk. Eksempel på spørsmål: "Jeg sier svaret, dere stiller spørsmålet, og svaret er liberalisme."

Quizen mangler spørsmål som skiller lagene , enten er de for vanskelige eller for lette. Quizmaster retter alt selv, noe som tar tid, og han virker høy på etellerannet. Pluss for live-musikk-spørsmål.

Går man på pub-quizer oppdager man gjerne at (gjelder for en hel pub) jo mindre quiz-trente motstanderne er, jo triveligere er de å se på. På Lille London var det både øyenfryd og førstepremie å få. På Fru Burmus var det støre andel småfete bleke menn, tynt hår, skuddsikre briller og alvorlige blikk, og konkurransemessig var det bare juling å få. Men det er en grunn til at quiz-junkiene trekker hit, Fru Burmus har et helt annet nivå på spørsmålene, de skiller godt, de er varierte, og hjernen får kjørt seg.

Vinner: Fru Burmus

Takk til:
Lille London, Midtbyen
Torsdager 21.00
max 6 deltagere på hvert lag
30 spørsmål fordelt på 3 omganger
ca 15-20 lag
Fordel å se ut som studenter

2. kvartfinale:

Soria Moria (Oslo) - Shamrock (Oslo)

Shamrock er en populær quiz med mange deltagere, den virker proff og innarbeidet. Men spørsmålene føltes kjipe, eller tilpasset et noe voksnere publikum enn undertegnede. Nivået er tilsvarende hardt. Soria Moria har sjeldnere quiz, men den er midt i blinken for oss som er født på 70-tallet, og stemningen er løsere.

Vinner: Soria Moria

Takk til:
Shamrock, Grünerløkka
Torsdager kl 19.00
Max 5 på laget
To omganger
Typisk 30-40 lag, høyt nivå

3. kvartfinale

O'Reillys (Oslo) - Andy's Pub (Oslo)

Pub-Quiz er en britisk greie, det er mange irske, skotske og engelske puber blant de som driver med dette. Quizene på begge disse pubene følger rutinen som er vanlig i Oslo, og som fungerer. Malen på O'reillys er:
To omganger. I begge omgangene får man 20 spørsmål, et er et to-poengs-spørsmål og et inneholder fem spørsmål fra samme kategori, slik at man kan få max 25 poeng i en omgang. Det siste spørsmålet er et musikkspørsmål, slik at laget kan krangle fra seg mens sangen går. Etter hver omgang leser quiz-master svarene, og man retter arket fra nabobordet. Så er det resultatliste, øl og ny runde.

Begge pubene preges noe av fenomenet jeg beskrev under første kvartfinale, det er mye tung kunnskap i rommet, men mange av deltagerne har passert sin sterkeste visuelle blomstringsfase. Eller som en av mine unge vakre medsammensvorne kan ha formulert det, etter en skuffende midt-i-feltet-plassering på Andy's: "Vi er ihvertfall smartest av de pulbare".

Dette er to store puber, men mens Andy's pub er glissent besatt, er O'Reillys så smekkfull at veggene knirker. Quizen trekker til seg nær 50 lag, som betyr nesten 200 folk inne i puben. Andy's Pub har helt greie spørsmål, men for mye avstand mellom lagene, stemningen er litt dvask og ikke i nærheten av den på O'reillys.

Vinner: O'Reillys

Takk til:
Andy's Pub, Oslo Sentrum
Torsdager 19.00
Max 4 på hvert lag
ca 20 lag, middels nivå
To omganger

4. kvartfinale:

Bær&Bar (Trondheim) - Cafékontoret (Oslo)

Dette er et jevnt oppgjør. Begge fyller lokalene sine, uten at det blir trengsel. Begge quizene har god temavariasjon. Cafékontoret har en normal Oslo-quiz, spørsmålene hverken irriterer eller setter varige inntrykk. Bær&Bar-quizen arrangeres av Amnesty, spørsmålene kommer opp på storskjermer som gir mulighet for bildebruk, noe som gir en ekstra dimensjon. Det er noe ekstra sjarmerende over Bær&Bar, quiz'en føles ikke som rutine, og stemningen er fin. I Oslo har det vokst frem et miljø av folk som driver quiz nærmest profesjonelt, de har kunnskapsbaser i hodet som man ikke oppnår av å leve et vanlig liv. Fascinerende mennesker, for all del, men i Trondheim føler man i større grad at man konkurrerer mot normale folk.

Vinner: Bær&Bar

Takk til:
Cafékontoret, Grønland
Tirsdager 19.00
max 6 per lag
Ca. 15-20 lag, høyt nivå
To omganger

5. Kvartfinale

Bohemen (Oslo) - Tamara (Oslo)

Bohemen er det klassiske pub-quiz-sentrumet i Oslo, en legendarisk quiz som jeg muligens hadde for høye forventninger til. Jeg blir skuffet, Quizen er ikke så variert og allround som forventet. Blant annet kommer litt for mange Oslo-spesifikke spørsmål, og musikkspørsmålene holder seg i den sympatiske, men tross alt smale sjangeren death metal.
Bohemen er et bra lokale, og har større plass enn Tamara. På Tamara klemmer sju-åtte lag seg inn i andre etasje, det gir en intim og fin stemning. Konkurranseaspektet har ennå ikke tatt helt over, man får ikke følelsen av at de andre i lokalet vil at vi skal brenne og dø. Bohemen-quizen glir smertefritt fremover på gammel rutine, men Tamara treffer det sjarmerende punktet som ligger mellom for proff og amatørmessig.

Vinner: Tamara

Takk til:
Bohemen, Oslo Sentrum
Hver fredag 18.00
ca 40 lag, høyt nivå
To omganger


6. kvartfinale:

The Times (Oslo) - Three Lions (Trondheim)

Avgjøres i kveld. Fortsettelse følger.
Bror min og Espen Iversen vrir hodene inne på The Times.
Første bilde: Iversen og Kristin Storrusten, samme sted.

Psykoanalysen gjør store fremskritt

Da psykoanalysen ble utviklet av Sigmund Freud for et drøyt hundreår siden, var det vanlig at man møtte pasientene før man psykoanalyserte dem.

Men verden går fremover, og med utbredelsen av internett har mennesker utviklet evnen til å psykoanalysere uten å treffe hverandre. Et morsomt eksempel fra Rølerbloggen kom fra Valgerd, under et kavalkade-innlegg hvor min grove og skitne humor kan ha kommet noe tett.

Hva er det med deg og sex?
Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine?
Makan til frustrasjon.. Få deg dame!

Dette er et flott forsøk på psykoanalyse uten å ha møtt objektet. Humoren min har riktignok ikke latt seg pule bort til nå, men jeg har ikke tenkt å gi opp.

En tidlig ekspert på feltet var bloggeren vi liker å omtale som Tone Brødstuen, (av hensyn til henne), som under sin psykologiutdannelse utviste en fin evne til å psykoanalysere både de som kommenterte hos henne og andre bloggere. Jeg var blant annet

passiv-agressiv

Peter Andrejs ukens-kvinne-serie, hvor Peter Andre Jensen viste verden bilder av vakre kvinner, kom av at han

har sjansa på damer som har vært ute av ligaen, og fått avskjed på surt og grått papir.

Når Tone fikk nettroll på besøk, kunne hun analysere dem etter en kommentar, med gullkorn som:

Når teksten er rotete, tyder det på et kaotisk hode. Og i dette ser jeg en fortvilet sjel som bærer på mye fiendtlighet. Jeg sier ikke at jeg mener du er syk, men måten du skriver på, kan tyde på at du føler du har noe å bevise som ikke blir sett, og at du gjerne lar dette gå på bekostning av andre mennesker.

Brødstuen pleide imidlertid å ha en form for kommunikasjon med objektene før hun psykoanalyserte. Et sted på internett ligger en blogg som tar det videre, de har psykoanalysert undertegnede kun på bakgrunn av en avisartikkel, uten noen form for kontakt med meg. Overskriften slår fast at jeg er schizofren, posten inneholder vendinger som:

Den viser også hvor viktig det er å legge opp livet slik at man har helse og overskudd til et vanlig sosialt liv. Et liv levd på nettet fremmer neppe noen sunn personlighet.

Trist at jeg nødvendigvis må være splitter pine gal etter mange år i en mørk og stille kjeller, men jeg er takknemlig for at jeg ikke merker noe til det.

Så er det din tur. Jeg har trukket ut en blogg jeg knapt har lest, Hundrings, og jeg har valgt ut følgende tekstutdrag:

R

Nå har du sjansen til å ta psykoanalysen til nye høyder. Gransk bokstaven nøye, uten å se i bloggen. Dreier dette seg om
- grensepsykose
- tvangstanker i full styrke med ødipus-komplekser i kastene
- mentalt frisk person
- noe helt annet

Eventuelt kan du legge deg på min linje, som er

- Psykoanalyse utført av proffer, øye til øye, er vanskelig nok
- Psykoanalyse utført av amatører, over internett, suger big time

Gjør et menneske noe du misliker, kritiser handlingen, ikke menneskets egenskaper. Unngå kritikk som starter med "Du er". Blant annet fordi denne typen kritikk gir en lite motivasjon for endring.

Spotify for free

I don't buy music anymore, and I don't 'steal' it either. I listen to it at Spotify. Most artists are available there, and at a better sound quality than YouTube can offer. It's legal because you don't download the music, Spotify works like a radio where you choose the music yourself. Only problem is, you need an invite.

And here's the page where you get it:
Free Spotify-invites.

It's only a few invites left, on the other hand, it's been only a few left for a long time.

Link found @ Iversen Revisited.
Image found @ Software Ruminations

Thank you

Dear reader. I want to thank you for helping me get a job. I haven't got one yet, but it looks a lot brighter than it did when I wrote this post. I've never understood why you pretend to be so many different people, but although you are a bit schizophrenic, you've always been good to me, and I wonder how I'm gonna pay you back.

But, to the point. If I get a job, I may have to write in English. So to practice, some posts will be written in this strange foreign language. And I hope you, my beloved reader, have the guts to correct my errors.

Oslo vs Trondheim

It's time for another duel between Oslo and Trondheim. Last time, Trondheim won. This time I will focus on the important areas of collective transport and cross country skiing.

Collective transport system:

Subway:
Oslo has a tube. It works so well you think it's a joke. Come on, people, you are public employees, you can't possible get fired, and you practically don't get paid. In theory, presented by every conservative politician from here to Inner Tasmania, you should suck at what you do, so why don't you? What am I not getting here?

Trondheim do not have a tube. The city of Trondheim was buildt in the same way men place themselves in front of a public urinal, with the biggest possible distance to the neighbors. There can be several reasons for such behavior, but since you don't see huge sexual organs on the roofs of all houses in Trondheim, I guess we just are shy people. This means bigger distances and higher costs for collective transport, so we can't afford a tube.

Tram (Trikk):
Oslo has several trams. They work just as well as the tube.

Trondheim used to have tram. Then the politicians bought a lot of trams with the wrong distance between the wheels. This fuck-up blew the tram budget. They should have concluded that local politicians are too expencive, but they concluded that tram was too expensive, and put asfalt in the rails. Then they kept on removing the asfalt and put it back again as the city goverment power shifted. I might have the details wrong, but the fact is that the last fifty years, just mentioning the word tram has made Trondheim politician brains melt and pour out of the ears.

Bus:
Oslo has bus. It works.

Trondheim has bus too. As the historic documentary movie 'Død Snø' proves, there was a lot of nazi zombies in Norway after the war. In the north, the zombies just attacked and killed people, as shown in the documentary. But in Trondheim they were more subtle. They grounded the bus company Trondheim Torturselskap (TT), officially known as Trondheim Trafikkselskap or Team Trafikk, which has poured the most gruesome terror over the locals for decades.

Cross Country skiing:

It's a strange thing about cross country skiing. A lot of people prefer to put vax under the skies and then move in so-called 'classic' or diagonal style. They pay to fuck up the gliding abilities of their skies. You don't see ineffective styles like sax-style high jumping or skijumping with parallell skies anymore, but people still prefer ineffective skiing. It's like if drivers still should prefer T-fords, it's a more expensive way to move slower.

I'm sane(!), so I skate. In the forests of Trondheim, you can skate easy everywhere. The tracks are as wide as american highways.

In the forests of Oslo, the tracks are narrower, the city has officially only one skating track. If you follow it, it means you have to go the same way back. It makes the skier think, I've been here before, I went in the other direction ten minutes ago, and now I just go back, whats the point of this? Who are we mad creatures, whats the point of existense, where is my grandma's gun, and so on. Trust me. You don't want a skier to go philosophical.

Both Trondheim and Oslo has a lot of skitracks. Trondheim uses huge maps and mark tracks in different colors to help people navigate around. Oslo uses few maps and just one color. Instead they use signs. The signs points out the directions and says things like 'Kikut 9', meaning 9 kilometers to Kikut. You move a kilometer, find a 'Kikut 8,5', move another kilometer, find a 'Kikut 9'. Then, a kilometer later, 'Kikut 8', and then another 'Kikut 9'. After fighting for hours in this maze, if you're lucky, you can get it down to 'Kikut 5'. Sooner or later you understand that there is no Kikut, they are just messing with your head. So you change destination to Sognsvann, which you know exists. You find a 'Sognsvann 5'-sign, follow the direction a kilometer, and, perfectly logically, you find the sign with 'Sognsvann 4'. Not equally logically, this sign points in the very direction you came from. You wear skate skies, the tracks are too narrow for you, the signs sends you into nasty deep snow tracks that just leads you back to where you came from, dark clouds gather inside you, you feel the urge for human flesh.

Conclution: Cross country skating in Oslo both makes you doubt in the point of existing and makes you want to murder someone. If they find that the school massacres in Finland, USA and Germany all were committed by kids who once had been skiing in Oslo, I won't be too surprised.

Cross country:
The skitracks in Trondheim are better than in Falun, Lahti, and any other place in the world.
The skitracks in Oslo are better than in Ouagadougou, Mogadishu and Bandar Seri Begawan.

Collective system:
Oslo: Splendid.
Trondheim: I'm not even sure they try.

The final results are 1-1. It's a draw.


Photo from my first skitrip in a decade. I started out as an old donkey thinking he was a race horse. The fun lasted in approximately 1200 meters. Here I am studying fascinating dots dancing on the inside of my eyelashes, wondering how the heck I'm going to get home again.


Both pictures are taken by my brother

shutta fuckup you no get a job you sick fuck

Kjære Norge. Du som er landet mitt. Nå har jeg forsøkt å få jobb i deg i tre måneder. Jeg har ikke blitt innkalt til et eneste intervju. Alt jeg har fått er sånne mail:

Stillingen er nå besatt, vi takker for din søknad og ønsker deg lykke til videre.

Det var svært mange godt kvalifiserte søkere, og du nådde dessverre ikke opp denne gangen.

Vi takker for den interesse du med din søknad har vist.

Vi har nå tilsett i den ledige stillinga. Eg takkar for interessa, men du nådde ikkje opp i denne omgang.

Stå på, vi syns det er så søtt at du søker.

Viser til din søknad på stilling hos oss. Vi finner det dypt ærekrenkende at en fyr som deg tror han kan få jobb her. Advokat er kontaktet for å utrede injuriesøksmål.

OK. De to siste fant jeg på selv.

Jeg vet at jeg har vært sjuk i seksten år, og kanonsjuk de siste åtte, og at du ikke føler deg trygg på om jeg kan jobbe. Det kan jo ikke jeg heller vite at jeg greier, ikke før jeg har prøvd. Men jeg har tatt noe som heter LP, det funker som krutt, og jeg føler meg frisk nok nå. Jeg skrev det siste bokmanuset mitt på en arbeidsplass, og holdt på like lenge som de som jobbet der. I går gikk jeg tre mil på ski. Sjuke folk gjør ikke det, de har ikke energien, capice? Jeg vet at jeg ikke får jobb av å gå en skitur, men gi meg et skarve intervju da i det minste.

Livet mitt til nå har bestått av studier og sykdom. Jeg ble cand.mag, men rakk ikke å bli ferdig med hovedfag før ME tok meg. Så jeg har greid å bli 36 uten annen jobberfaring enn sommerjobber. Jeg vet at du ikke digger det.

Men hvorfor spiller ikke det jeg tross alt har gjort noen rolle? Jeg legger ære i det jeg driver med, navnet mitt skal være et kvalitetsstempel. Skolekarakterene mine var helt i toppen. I grunnfaget i matematikk har jeg 1.4 i snitt, den mest typiske karakteren min der er 1.0. Det er en forskjell på å ha 1.0 og for eksempel 1.8 (som tilsvarer grensen for karakteren A). Det betyr at jeg ser løsninger som ikke andre ser. Det er for eksempel den forskjellen som gjør at jeg fant kodene bak FIFA-rankingen, for jeg var ikke den eneste som prøvde. Den forskjellen gjelder ikke bare på matematikk, og den forskjellen kan bety millioner. Goddamnit, den forskjellen vant verdenskrigen. Jeg var seks ganger blant de femten beste i nasjonale smart-ass-konkurranser som fysikk-OL og Abelkonkurransen i matematikk, blant noen tusen deltagere. Jeg har fulgt med hvordan det går med en del av de andre som nådde finalene, og det går så det suser for bedriftene deres.

Jeg snakket med en sjef som helst ikke ville ansette folk med så gode karakterer som meg. Hans teori var at vi er perfeksjonister og bruker for mye tid på å løse oppgaver. Men hvordan kan du lese det ut fra karakterkortet? Jeg har tatt fag tilsvarende 1/3 semester på 8 timer og 45 minutter, da fikk jeg fortsatt tredje beste karakter av ca hundre studenter. Det handler ikke om hyperperfeksjonisme, men om rask læringsevne.

Noen sier at det fins ansettere som er redde for de over seg, som gir eff i søkernes talent og ansetter de med de formelle kravene i orden. Hvis det går galt er da ryggen deres dekket. Men er det å lære bort et talent, eller noe du lærer av et år med pedagogisk teori? Er det å skrive et talent, eller noe du lærer av tre år på journalisthøyskole? Norge, du syter over kvaliteten på realfagsundervisningen. Jeg vet jeg kunne blitt en kick-ass matematikklærer, men jeg får jo aldri sjansen til å vise det.

Jeg gjorde alltid mitt beste, hva skulle jeg gjort bedre? Om jeg hadde tatt 1.0 i fagene jeg ikke har 1.0 i, aner det meg at det ikke ville spilt noen rolle. Kjære Norge, jeg hadde aldri noen sjanse, hadde jeg?

Hvordan bli en dyktig nettavis-kommentator del 2

Nå har du formodentlig sittet med tegnestift i skrittet i et døgn og kommentert nettavisartikler, og forhåpentligvis er du kokende hoppende steinforbannet fordi jeg bare sa du skulle kommentere artiklene, ikke hva du skulle skrive. Ta vare på den aggresjonen, odle den frem i ditt hjerte, du kommer til å trenge den.

For jeg kommer ikke til å fore den særlig lenger. Her kommer nemlig kurset i å kommentere nettavisartikler.

1. Finn en artikkel i en nettavis.

2. Skumles kommentarene som allerede har kommet på artikkelen. Har noen kritisert journalisten og/eller avisen for det pure faktum at de skrev om akkurat denne nyheten?

Hvis Ja, gå til punkt 7. Hvis Nei, gå til punkt 3.

3. Kritiser journalisten og avisen fordi de skrev om akkurat denne nyheten. Det er lett. Det spiller for eksempel ingen rolle hva som står i en sportsartikkel, alle sportsartikler kan kommenteres med akkurat den samme kommentaren. Kommentaren kan du lage selv, klippe fra en tidligere debatt, eller bruke en mal som denne:

Hva er påenget me å skrive så mye om (sport/kjendiser/etc.) dere i (dagbladet/VG/etc.) suger ass dere er så teite dere gjør hele fålket til iddioter snaret er det bare jeg igjen som er lur


4. Andre karer med tegnestifter bak ballefestet kommer til å kommentere svaret ditt. Når du leser kommentarene, stryk alle saklige argumenter. Fokuser på fornærmelsene, for tro meg, de kommer. Smak på dem, rull dem rundt i ganen og bygg opp din vrede.

5. Gi gjensvar. Vær raus på beskrivelser av din debattmotstanders intelligens.

6. Nå raser debatten. Hvis du føler du er i ferd med å tape, bytt ut tegnestiften med en lengre tegnestift.

---

7. Kritiser vedkommende fordi han leser en nettavis han tydeligvis ikke liker, eller at han leser sport når han ikke liker sport, etc. Kommentaren kan du lage selv, bruke en mal, eller klippe fra en tidligere debatt, som disse:

wow! å d kommer fra en som tydligvis bare fortsetter å lese dritten...

vist du ikke liker nyhetene på db.no hvofor gidder du då å lese nyheter på db.no? eller klager du bare for å klage


Det fins en million slike kommentarer der ute. Finn en du liker og hold deg til den.

8. Hvis du får svar, gå til punkt 5.

Hvordan bli en dyktig nettavis-kommentator

Du har sett dem under artiklene i landets største nettaviser. De skriver fryktløse kommentarer, de gir makta fingeren, de bærer ytringsfriheten og selve demokratiet på sine skuldre. Du har lyst til å bli en av dem. Hvordan går du frem?

Metode 1.

• Få tak i en tegnestift.
• Fest tegnestiften i kroppsdelen som Harald Eia har gjort kjent under navnet 'skrukken'.
• Sett deg foran PC'en.
• Bla opp på en nettavis og les en artikkel.
• Kjenn på de intense smertene som strømmer opp fra underlivet.
• Overbevis deg selv om at journalisten som skrev artikkelen har hundre prosent skyld for smertene dine.
• Kommenter artikkelen.

Metode 2.

• Få tak i en blyant
• Spiss den noe uhyggelig skarp
• Stikk den inn i øret
• Lenger inn
• Å kom igjen nå, litt blod tåler du. Vi skal lenger inn.
• Ikke bry deg om den grå substansen som pipler nedover kinnet
• Bla opp på en nettavis og les en artikkel
• Kommenter artikkelen

Metode 3.

• Skaff deg jobb i et serviceyrke
• Når kunden mener at du ikke kan jobben din, smil
• Når kunden spyr nedover uniformen din, smil
• Når kundens bikkje lar tennene synke inn i leggkjøttet ditt, smil
• Gå hjem, bla opp på en nettavis og les en artikkel
• Kommenter artikkelen

Norsk film markerer seg

Din venn Dagbladet forteller at Max Manus gjør det bra på IMDB's toppliste over historiens beste filmer. Max har riktignok ikke nok stemmer til å komme inn på hovedlisten, men hvis de kommende stemmene holder snittet, vil den komme inn rundt nr. 100, som er kanonbra og nesten fortjent. Med unntak av enkelte skuespillerprestasjoner er Max Manus en svært bra film.

Det er forøvrig en fremgang at Dagbladet har begynt å anerkjenne IMDB's utmerkede liste, fremfor sine egne topplister.

Det fins imidlertid en knallsterk norsk filmprestasjon på IMDB, som overgår Max Manus og alt det annet som har skjedd i nordisk filmindustri. Den finner vi på listen over dårligste filmer gjennom historien. Aune Sands Dis holder en formidabel 17.plass. Den er den dårligste filmen i verden i epoken 1991-2000. På listen over romantiske filmer er den 8.dårligst, men den har fått like mange dårlige stemmer som de sju foran seg til sammen.

At vi lager Max Manus skulle bare mangle. Norge har en solid gjeld å betale.