Stanken

Stanken slår mot meg, en sur stank, som spy, råtnende smør, døde dyr og levende sokker. Jeg går over Grønland, på vei til jobb, det er første dag etter ferien, jeg har vært borte og kommet tilbake. Jeg husket ikke stanken av Grønland, jeg må ha fortrengt den, kanskje er det en slik stank man venner seg til mens man bor her, kanskje merker jeg den bare hver Første Dag. Stanken kommer i doser, et drag i luften kan være utholdelig, overkommelig, det neste bomber nesehårene med lidelse, fyller bihulene med terror, presser mageinnholdet ut mot grensen.

Jeg betrakter menneskene, ser etter urinflekkene, søker etter møkkaflekkene som burde spre seg innenfra på buksen, leter etter kilden til lukten. Jeg gransker de våte flekkene på asfalten, scanner rennestenene og fortauskantene. Mannen foran meg har tøyvest utenpå skjorten, han er sikkert en uteligger og en doper, han er trolig en vandrende komposisjon av sine egne kroppssekreter. Jeg vil ikke vite, jeg holder avstanden for å beskytte neseborene.

Stanken har meg nå. Vi skulle lagt i den ekstra millionen og kjøpt på Majorstuen.

Jeg går inn på bensinstasjonen, Statoil Grønland. Jeg skal fylle statoilkoppen med gratis kaffe før jeg går på bussen. Jeg vipper koppen ut av sekken med de rutinerte bevegelsene til en skiskytter på standplass, jeg har gjort dette ritualet hver arbeidsdag i et år. Jeg tar lokket av statoilkoppen for å fylle kaffe.

Jeg brekker meg bastant.

I koppen min bor Kakao Rezerva anno før sommerferien. Hvite klumper av utgått melk bader i en væske med feil brunfarge. Kakaoen har gitt opp all form for attraktivitet og tiltrekningskraft, den har koagulert og formert seg, den er i metamorfose og mitose, og mens den utforsker nye veier for liv lukter den døde kyr, Hitlers underbukser og verdens undergang.

Jeg styrter mot Statoiltoalettet, men dørklinken er nådeløs. Jeg står utenfor toalettdøren og brekker meg en gang for hver gang jeg puster inn. Aldri mer fylle kakao i statoilkoppen igjen og aldri aldri aldri aldri aldri igjen på siste dag før ferien.

Der ute er Grønland. Gatene er rene, noen har børstet dem i natt også. Mannen med tøyvesten passerer utenfor vinduet. Han har et fokusert blikk, normal gange og rene klær.

Jeg stinker.

Bislett Superheltutleie

Ingen ekstrapoeng for å gjenkjenne bloggere.

Don't jugde a book by its cover

Trygdesnylterboken, som du finner i bloggens høyremarg, ble utgitt på Torstein Viddals forlag Askehaug før påske. Nå har Aschehoug gått til rettssak mot Askehaug. Aschehoug vant, og Askehaug har mistet retten til navnet sitt.

Synd for Torstein. Jeg anser meg ikke som part i saken, og i den grad jeg har lagt meg opp i Torsteins valg av forlagsnavn har jeg rådet ham fra det.

Men saken fikk en helside i Aftenposten i helgen. Der siteres Aschehoug på at Askehaug utgir titler som de ikke vil bli forbundet med, og nevner spesielt to, hvorav "Trygdesnylteren" er den ene.

Askehaug utgir ingen bok med det navnet, så jeg velger å tro at denne vokteren av det skrevne ord refererer til Trygdesnylterboken.

Trygdesnylterboken er en roman om to trygdesnyltere som gjennom hele boken havner i trøbbel som en direkte følge av at de snylter trygd. Hvis Aschehoug ikke vil bli forbundet med denne boken, må konklusjonen være at Aschehoug Forlag varmt omfavner trygdesnylting.

Folk som radikalt nok leste boken før de uttalte seg:
Hvitt kvalitetssikkel går aldri av moten
Trygdesnylterbokanmeldelse
Kommet på en Kindle nær deg

Hvordan skrive bok, del 4

I de tre første delene har du lært hvordan boken skrives. I siste del skal vi snakke om hvordan man skal få boken publisert.



Dette er et autentisk utdrag fra et forlags refusjonsbrev. Forlaget sier rett ut at du må ha et navn som allerede er kjent.

Det etterlater følgende muligheter:

1. Bli kjendis selv


Dette krever enten flaks eller masse slit. Du må bruke veldig mye av tiden din på annet enn å skrive, og kanskje må du synke ned til å drepe noen eller ligge med en tronarving. Vi skal derfor se på et annet alternativ:

2. Lån navnet til en kjendis


Dette er mye enklere. Du skriver boken, ringer en kjendis og avtaler at teksten utgis i kjendisens navn. Så deler dere inntektene på en eller annen måte.

Spørsmålet er, hvem skal man velge. Du kan sikkert skrive en bok som heter "underlivsplagene mine, med nærbilder" og ringe kronprins Haakon, men det er ikke sikkert han vil gå med på at den utgis under hans navn. Han er opptatt av sin anseelse, og har for mye å tape. Det er ikke sikkert Erlend Loe eller Lars Saabye Christensen sier ja heller. De skriver selv, har sin egen stil, og vil neppe ta sjansen på å miste lesere. Du trenger en kjendis som ikke skriver selv, har lite å tape og trenger penger.



David Toska er for eksempel et fint navn som bare lengter etter å bli tatt i bruk.

Når du skal velge kjendis er det ikke dumt å tenke på hva som passer å utgi under kjendisens navn. De fleste kjendiser har sin type kredibilitet. For Toska passer titler som 'Ranet', 'Dine penger er mine penger', etc. helt greit. Andre titler kan være mer og mindre vellykkede.


Og sånn er det for de fleste kjendiser, det kan være vanskelig å finne noen med kredibilitet innen alle områder.



Men har man bare en bestemt bok og en bestemt kjendis, får man ta det man har.



Uten kjendisen vil jo ikke boka bli utgitt.



Det kan virke vanskelig i blant. La oss si at man har skrevet en tung faglig bok om fotballtekniske detaljer. Drømmen er å utgi den under navnene til et par landslagstrenere i fotball. Det vil gi solid kred og salg.



Men som alltid, de som har kred, har også kred å tape, og landslagstrenerne sier trolig nei. Sannsynligvis ender du opp med en kjendis som ikke har noe kred på området. Jeg mener at det likevel er mulig å få suksess.



Så ikke gi opp. Følg drømmen, lytt til hjertet. Lykke til.

Hvordan skrive bok, del 3

I episode 1 fant vi ut at boken må være tungt rasistisk. I episode 2 fant vi ut at boken må hamres ut i stein. Vi har fulgt logiske linjer hele veien, det burde bli salgssuksess, og likevel hvisker en stemme i bakhodet at denne boken kanskje likevel ikke vil generere så store inntekter.

I episode tre skal vi derfor se på alternative mål for en bok, ut over det å tjene penger.


Her ser vi en del ord fra det engelske språket. Alle disse og nesten 3000 andre engelske ord ble laget av en og samme forfatter.

Forfatteren het Shakespeare. Men du trenger ikke bli den nye Shakespeare, du trenger ikke å føde 3000 nye ord. Om du lager bare ett eneste ord som overlever og blomstrer, er du udødelig.

Så hvordan lager man nye ord? Vi starter med navn. Norske navn har en del vanlige forstavelser, og en del vanlige endinger. Mange av disse kombinasjonene er normale navn, men noen er ubrukte. La oss sette det opp i tabell:



Her ser vi at Vegeir er ubrukt. Kaster man inn Vegeir i en tekst, skjønner leseren at det er et navn, likevel finnes det ikke i navneboka.

Slik kan man lage kaskader av tabeller og føde myriader av nye navn. For eksempel slik:



På samme måte som egennavn har også andre substantiver vanlige prefix og suffix. Man kan lage lignende tabeller:



Og ikke minst denne:



Dermed kan du starte neste kapittel av boken:


(fortsettes)

Vil du ha jobb?

Jeg fikk meg jobb gjennom denne bloggen, fordi Bjørn Stærk leste denne posten. Nå skal firmaet vårt ansette enda flere. Her er en video om akkurat det, alle du ser jobber her:



Det er selvfølgelig gunstig om du har masse datautdanning og/eller dataerfaring, men først og fremst er vi ute etter smarte folk. Og de som leser Rølerbloggen pleier å være smarte.

De ledige jobbene finner du her.

Hvordan skrive bok, del 2

Trygdesnylterboken er ute, og 'solgte' 107 eksemplarer de første 5 dagene. Det er bra.

Det har vært lite tung presse. Lite "hvordan skal dette verket tolkes i et mykologisk perspektiv", "Hva er trygdesnylterbokens budskap til polske jordbærplukkere i det 21. århundre" og "Hva føler du nå". Men tilbakemeldingene jeg har fått har varmet hjertet. F.eks:

Nå har jeg bare lest 57 sider av ei bok med en begynnelse som er aldeles storslått. Jeg snakker om Trygdesnylterboken. Jeg er bergtatt. Jeg vet ikke: Jeg burde kanskje holde meg for god til å si det, men dette minner meg om Douglas Adams på sitt beste.

(Sitat Magne Karlsen)

Så muligens er jeg likevel skikket til å lære folk å skrive bok. Vi skal derfor fortsette på kurset i Hvordan skrive bok.

2. Arbeidsverktøy

Nå som det er åpenbart at du skal skrive en rasistisk bok (se del 1), trenger du noe å skrive på og noe å skrive med. Igjen tar vi popularitetsperspektivet og sjekker hva folk flest bruker til å skrive per 2010.

De fleste bruker en datamaskin og et skriveprogram:

For å teste skriveprogrammet trenger vi en testsetning. Vi prøver å starte boken med denne innledningen:

I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL.

Ikke stor kunst, men den setter en stemning, den tjener en primitiv form for hensikt. Vi trykker setningen inn i skriveprogrammet:

Det går helt bra, tastene gjør jobben, alt kommer vakkert opp på skjermen, engler synger og spiller trekkbasun i bakgrunnen, jeg er på vei mot tidenes kioskvelter, i det jeg skriver det siste ordet ...

Skriveprogrammet tolker at jeg med OL ikke sikter til de olympiske leker, men mener å brøle OG LIGNENDE av mine majusklers fulle kraft. Skriveprogrammet vet bedre enn meg.

Hvis jeg ønsker å opponere mot skriveprogrammets tolkning, tilbys jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.

Tusenvis. Jeg trykker og trykker.

Etter noen timers kamp har jeg greid det, det står OL. Nå står teksten inni en tabell, kapitteloverskriften har blitt underskrift, og tabellen blånekter å flytte seg fra toppen av arket.

På dette punktet oppgir jeg min drøm om å få lov å skrive "OL". Jeg antar at skriveprogrammet vet hva det gjør, og fortsetter med boken. Teksten skal inn i dialog.

Etter dialogen vil jeg tilbake til mer stemningsbeskrivelse.

Det går ikke. Skriveprogrammet mener at jeg har lagd en liste, ikke en dialog. Skriveprogrammet mener at beskrivelsen er et underpunkt av den siste replikken.

Fortsatt har jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.

Tusenvis.

Fingrene danser rundt, kaver, drukner.

Etter noen flere timer er vi her ...

Å skrive bok med skriveprogram kan fort bli dyrt, både i tid og penger.

Men vi har bare sett på den mest populære løsningen akkurat nå. Hamsun, Ibsen og Bjørnson klarte seg fint uten Microsoft Word. Så for å sammenligne må vi gå gjennom historien for å se på hva skrivende mennesker har brukt oftest. Da kommer vi til ...

... hammer, meisel og stein.

En sammenligning viser at å skrive testsetningen

I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL

... korrekt, vil ta i gjennomsnitt
5 timer og 59 minutter med skriveprogram.
5 timer og 30 minutter med hammer, stein og meisel.

Til nå i kurset har vi altså kommet frem til at du skal skrive en rasistisk bok med hammer, stein og meisel. En stemme hvisker svakt i bakhodet at boken kan bli tungsolgt, no pun intended. I kapittel 3 skal vi derfor se på alternative mål for boken vi skriver, utover det å selge mye.

Hvordan skrive bok, del 1

Hvordan skrive bok er et kurs i 4 deler, basert på kurset jeg holdt under lanseringen av Trygdesnylterboken

1. Idé

Hvis man vil skrive bok, bør man først ha en ide, eller et tema. Forskning viser at nesten alle bøker er basert på en eller annen form for ide. Den som har studert pedagogikk vet at det fins unntak, men nesten alle bøker handler om noe.

Det fins to tilnærminger til hvor man henter denne ideen fra:

- Du kan skrive om noe som interesserer deg
- Du kan skrive om noe som interesserer andre

Den første er det kunstnerisk korrekte. Ved å skrive om det som ligger ditt hjerte nærmest vil du oppleve at det er lettere å skrive boka. Samtidig risikerer du å lage noe som ikke er veldig salgbart. Ikke alle er nødvendigvis interessert i det samme som deg.



Da har man den andre muligheten, man kan skrive om det som interesserer andre. Mange følger denne strategien. Etter Harry Potters suksess kom det mange bøker om unge trollmenn og magi. Etter DaVincikoden fulgte en bølge av bøker med gåter som skulle løses.

Men hva er folk interesserte i per i dag? Dette er bestselgerlisten akkurat nå:

Min kamp på første, andre, sjuende og niende. Dette et et veldig klart signal fra leserne.

Og da må vi til med research. Du har sikkert hørt forfattere snakke om at de driver research. Research går stort sett ut på at forfatteren åpner Wikipedia og søker for å finne ut hva den bestselgende boka handler om.

Det wikipedia kan fortelle om temaet i "Min Kamp", er:

• Kommunismen må utryddes gjennom en erobringskrig, kalt «rasekrig».
• Menneskene består av kulturbyggende raser, kulturoppholdende raser og kulturødeleggende raser. De siste bør utryddes.
• Klassekampen er død, rasekampen lever

Du kan like det eller ikke, men research viser at folk i dag vil ha beinhard rasisme.

(fortsettes med del 2: rett arbeidsverktøy)