Fetisj

Jeg sitter i bilen på vei til byen, på jakt etter en butikk som selger klær for sadister og masochister. Lenker, pisker, håndjern, tommeskruer, slavetrøyer med stropper og tau. Den type ting.

Jeg er trettifire år og skilt. Jeg kan finne en ny dame snart eller jeg kan forbli singel en god stund. Sånt vet man aldri. Jeg er heteroseksuell og så streit at det er nesten pinlig. Jeg har ikke en gang en skikkelig fetisj.

Det er helt i orden for meg å være streit. Men hvis jeg skal bli gammel og enslig vil jeg ikke også samtidig være normal. Man må i det minste greie å bli beryktet. Derfor har jeg utviklet et alter ego, Hertug Skule, (bildet), som går i svart parykk og svarte gotherklær. Hvis jeg blir gammel og enslig, blir jeg Hertug Skule. Og for Hertug Skule er det ikke helt i orden å være streit.
Derfor er jeg i kveld på jakt etter en fetisj til Hertug Skule.

- S&M? sier Hertug Skule misfornøyd. - Kunne du ikke kommet opp med
en mer original fetisj?

- Ikke syt. Bondage passer bra til klesstilen din, svarer jeg.

- Tamskalle, sier Skule.

Jeg svarer ham ikke, jeg konsentrerer meg om veien, det ser dumt nok ut
at jeg sitter med svart parykk på hodet om jeg ikke også skal bli observert kranglende med meg selv.

Hertug Skule ser ikke slik på det. Hans jobb er tross alt å drite oss ut. Han bryter stillheten.

- Du har glemt en ting, sier han. S&M er two-player-game.

- Ja?

- Hele begrunnelsen for å skaffe fetisjen er at du vil være sær hvis du blir
en ensom gammel mann. Men en ensom gammel mann kan ikke bruke en sånn fetisj. Han er ensom, see? Klassisk Catch 22, sier Hertugen.

Han har et poeng. Hvis Hertug Skule kommer så langt at han får praktisert S&M, trenger jeg ikke Hertug Skule. Jeg stopper bilen.

- Sannelig. Fetisjer som involverer to mennesker kan ikke brukes, sier jeg. Vi må finne på en annen fetisj. Jeg prøver å tenke igjennom mulighetene. Men Hertug Skule vil ikke holde kjeft.

- Jeg vet. Og det triste er at det utelukker vannsport, sier Hertug Skule.

- Vannsport? spør jeg og angrer med en gang.

- Vannsport er det nære, ekte og vakre som skjer mellom to mennesker som er glade i hverandre, og som ønsker å uttrykke sin ubegrensede kjærlighet ved å dynke hverandres nakne, sitrende kropper med sine egne sekreter.

- Avføring?? Har du slike tilbøyeligheter? sier jeg.

- Det er hva jeg kaller en fetisj. Ikke disse kommersielle S&M-greiene dine, sier Hertugen.

- Du glemmer at jeg også er inni denne kroppen. Å bli pissa på er uaktuelt. Da er du historie, da går heller parykken i søpla.

- Kom opp med noe bedre da, sier Hertugen.

Bilen står i veikanten, jeg sitter i førersetet med svart polyesterhår og krangler med meg selv. En dame ser rart på meg. Jeg starter motoren og cruiser videre. Det er for tidlig å få tullingrykte, jeg innbiller meg fortsatt at
jeg har sjanse på damene.

Vi, det vil si jeg, kjører gatene opp og ned som en råner på bytur. som Jeg foreslår en ny fetisj for Skule.

- Det fins fot-fetisjer. Du kan bli en av disse stolte samfunnsstøttene som skriver inn til chatte-tjenestene på TV og spør spørsmål til chatvertinnen av type: Har du sokker på? Er de tykke? Hvilken farge har de? Hvordan ser skoene dine ut? sier jeg.

- Boooring, stønner Hertugen.

- Du kan piffe opp fot-fetisjen med å stjele damesko fra garderober, du
kan knabbe en betydelig samling. "Da politiet tok seg inn i leiligheten hos den gamle ensomme mannen fant de åtte hundre par damesko." Det tar seg bra ut. Sånt får man et Navn av. Fotfetisj burde funke.

- Neineinei. Altfor tamt.

- Du er så kravstor, utbryter jeg.

- Av den planen liker jeg bare innbruddsdelen. Hva med disse gutta som bryter seg inn hos folk og stjeler brukte, uvaskede dametruser? Der begynner du å ha en greie, sier Hertugen.

- Skitne dametruser?

- Jo lenger brukt, jo bedre.

- Du er bare disgusting. Du har ingen klasse. Du fortjener ikke
adelsnavnet ditt, utbryter jeg skuffet.

- Se for deg "Da Politiet slepte den siklende grisen ut, oppdaget de at
veggene og takene i leiligheten hans var dekt av tykke lag med brukte dametruser. Hver truse sirlig merket med tid, sted og navn. Dametruser fra alle kontinent, alle verdens land, samlet gjennom årtier." Da er du på nivå med Bajsmannen, på nivå med Hyttedriter'n, sånn blir du husket etter
din død.

- Jeg synes tydelig å huske at jeg fant opp deg for å SLIPPE å bli patetisk, sier jeg.

- All PR er god PR, sier Hertug Skule.

- Jeg nekter å bo i et hus med brukte dametruser på veggene.

Vi, det vil si jeg, kjører på måfå i gatene. Vi, det vil si jeg, mangler en destinasjon. Da tar Hertugen plutselig helt av.

- Idé!!! Oh! Denne er bra! Kjør til Sunnmøregata 12. Vi skal gjøre et brekk.

- Etter dametruser? Da nekter jeg.

- Jeg lover å ikke ta dametruser. Vi skal til en veterinær.

- Skal du bli sauepuler? Det teller ikke, det er ikke fetisj.

- Ikke sauer. Dette har ikke med dyr å gjøre. Bare kjør. Du kommer til å
like dette.

Jeg trykker ned gassen. Vi, det vil si jeg, finner greit frem til adressen. Både himmelen og huset er mørkt når vi, det vil si jeg, ruller inn foran stedet. Banen er klar. Og for å gjøre et langt innbrudd kort: Hertugen får opp vinduet i garasjen og åler seg inn. Han blir borte en stund. Da han kommer ut igjen har han med seg en gedigen sprøyte, ikke en menneskesprøyte men en sprøyte for å inseminere hester. Denne sprøyta kan ta litervis med væske.

Hertugen holder sprøyta i begge hendene, over hodet, som et trofé han
har vunnet. Øynene hans har et uhyggelig drag i det han snur seg mot byen.

- Jeg vet dere er der ute. Og dere vet at jeg kommer, sier Hertugen med en dyp, tonløs stemme.


Hertugen er en annen nå, det gløder av ham, han har funnet sitt kall. Jeg kjenner et anstrøk av angst. Ikke min egen, men andre menneskers angst. Jeg aner ikke hva det er. Jeg har bare en følelse av at verden ikke vil bli den samme igjen.

fortsettes

Bilde 1: Hertug Skule
Bilde 2: Må bare være der