For lite kjønnskvotering.

Hah! Jeg vet hva du tenkte. Du tenkte: ikke søren om fyren klarer å holde seg seriøs gjennom tre hele innlegg om kjønnskvotering. Du sa det ikke kunne gjøres, så jeg .. eehh .. *host*

Utover på 2000-tallet så menn seg leie på å frivillig gi fra seg makt. De pillet vekk kvinnene fra maktposisjonene. I 2024 var likestillingen over, og menn satt igjen med all makten på planeten.

I 2024 var det to ting som opptok menneskeheten. Det medisinske prosjekt X, samt viruset GWB. GWB-viruset drepte småbarn. Barnedødeligheten var i denne perioden tett opptil 100%. Samtidig var genforskningen kommet svært langt, man kunne endre levende organismer via gendoping, så bekymringen var ikke for stor, det var åpenbart bare et tidsspørsmål før GWB-vaksinen kom.

I 2024 gikk en hel del penger til GWB-forskning. Men ti ganger mer gikk til forskning på prosjekt X. Kvinner var sterkt negative til de store bevilgningene prosjekt X fikk, de gikk i demonstrasjonstog i gatene med plakater som sa "Men hva med de stakkars barna?".

Kvinnene hadde ikke stemmerett, demonstrasjonene ble ikke vist på TV. TV-debattene handlet bare om prosjekt X. Selv partiskillene gikk nå etter hva folk mente om prosjekt X. Ryggunionen sanket stemmer på sitt ønske om å løse prosjekt X ved å øke antall ryggvirvler. Ekstensjonspartiet var likevel i klart flertall. Nakkefløyen stod også sterkt. I opposisjon fantes hundefraksjonen som var lite populær, men snakket med høy røst. Alle debattantene var på TV var menn.

Et tiår gikk med intens forskning. Prosjekt X så ut til å gå mot et kompromiss. Både Ryggunionen og Nakkefløyen hadde nådd igjennom med sine krav og fått en markant oppmykning. Ekstensjonspartiet hadde også hatt stor suksess i forhandlingene, mens hundefraksjonen som ville løse prosjekt X ved ekstrem tungeforlegning var ikke blitt hørt i det hele tatt. De stod utenfor parlamentene sammen med kvinnene og demonstrerte. I mellomtiden herjet GWB-viruset, barna døde, iblant var presidentene på TV og forsikret om at de tok barnedødsfallene svært alvorlig. Bevilgningene til GWB-forskning på verdensbasis var sågar økt fra 10% til nesten 12%. Resten av pengene gikk til prosjekt X.

I 2028 lyktes prosjekt X. Armin Riesenschwans fra Bayern ble prosjekt X's svar på Neil Armstrong, den første mann som lyktes. Milliarder av TV-tittere fulgte med mens han fikk de siste sprøytene, han krummet sin nakke mer enn noen noensinne hadde greid, han krummet sin rygg til uante grader, og jubelen brøt løs over jordkloden da Armin lyktes i å få sitt eget forlengede kjønnsorgan dypt inn i munnen. Prosjekt X var en suksess.

Det ble ville tilstander i ukene som fulgte. Over hele verden skulle menn ha produkt X. Salget slo alle tidligere rekorder for noe produkt på jorden, forskningspengene var tjent inn på kort tid. Damene som demonstrerte krevde at de nye pengene skulle gå til GWB-forskning, så man endelig fikk stoppet barnedødeligheten.

I den neste årene var makthaverne i mange land ofte på TV. De forsikret at nå ble GWB-prosjektet viet all oppmerksomhet. Øynene deres var glassaktig sløve mens de snakket. Noen slevet. Når TV viste bilder fra forskningslaboratoriene, for å bevise den intense forskningen, viste matte forskere som bevegde seg langsomt og hjulbent. Mennene som diskuterte på TV hadde klare konsentrasjonsvansker og gikk ofte på toalettet under sending.

I 2048 var den siste kvinnen blitt ufruktbar. Alle barna var døde av GWB. Menneskehetens skjebne var forseglet.