31. august 2006
Poesi og fotball
Jeg vil ha 50-50, slik at søt musikk kan oppstå i kommentarfeltet under den trygge paraplyen av mine skriverier. Derfor tenkte jeg å kombinere, ved å poste denne fotballsangen som ikke fantes på nettet fra før.
Sangen rører meg alltid til klump-i-halsen-nivå. Fordi. På starten av åttitallet var Rosenborg også kledd i sort og hvitt og spissen het Iversen. Men forskjellen var at vi tapte. Vi hadde ikke vunnet noe som helst siden før jeg ble født. Og i denne skammen og fornedrelsen vokste jeg opp med vissheten om at trøndere ville alltid være underlegne de store klubbene på Østlandet, vi var født til å kravle rundt på trynet og bli pissa på.
Så et år spilte vi bra og det kulminerte i en ren seriefinale mot Lillestrøm. Rosenborg lå bak på tabellen og var tvunget til å vinne. All min livserfaring tilsa at det ikke lot seg gjøre. Og hvis dere kosovoalbanere som nå bor i barndomshjemmet mitt lurer på hva hullet i døra kommer av så stammer det fra da jeg gikk bananas den kvelden.
Melodi: CHEERIO (referenget, Lillestrøm = Cheerio)
Lillestrøm Lillestrøm bye bye
Lillestrø-øm it's too late to try
Når du våkne opp i mårra
så e du nummer to
Rosenborg e best i Norge no
*snufs* *hikst*
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Vakkert... Som de sa i gamle dager, "Kan det bli poesi 'ta slikt?" Jeg legger heller opp til annenhver post om fotball og poesi, så blir det jo bra jevnt i sum.
Ps. Rykende fersk post om noen nye Brannspillere på bloggen min... ;o)
Men dette e jo tyveri! På den gamle RBK-CDen min har de en sang til samme melodi med tilnærma identisk tekst. Var det du som skrev den?
Følelsan i sangen kain æ gå go for!
Jo det var en vakker kveld. Men jeg vil påstå at siste strofe skal være
"for de e Rosenborg som e seriemæstra no". Det er jo forbannede detaljer.
Ravi, som ellers forårsaker meg mye smerte i mellomgulvet med sine plagsommeplagsomme sanger som spilles så altforaltfor ofte på radioen, klarte faktisk å kalle fram positive følelser i meg hver gang jeg hørte cheeriosangen.
Oooo, den er så knall! Jeg kan hele utenat enda, jeg.
Andre Rosenborgsanger som er verdt en god dose oppmerksomhet:
- Det ska bli fæst på Ullevål (Inkl. navnerap)
- Rosenborg e lage' mitt
- Rosenborgsangen (klassiker)
Fotball og poesi? Det er jo min drømmemann egentlig. Helst som i fotballlår og en solbrun og veltrent brystkasse, men med hodet fullt av vakre oder om min blendende skjønnhet. Sukk.. Dessverre er det som regel bleke fiskepuddinglår, ølmage og lovvord om Laget. Pokker ta fotballen. Seriøst liksom.
Hehe :) fin analyse.
Men drømmemann? Warning. Esquil kan bli innbilsk. Esquil kan olje seg inn og begynne å klå på seg selv. (Esquil vil da oppdage at solbrunheten ligger et stykke unna kravene og komme ned på jorda igjen.)
geirsan, ikke min sang nei. burde vel ha presisert det.
lanze, analyse:
original: Now it's over cheerio bye bye - 9 stavelser
Rosenborg e best i Norge no - 9 stavelser
for de e Rosenborg som e seriemæstra no - 14 stavelser
Puzzled. Men du kan ha rett likevel siden du treffer blink med Ravi. Fatter. Ikke. Hva. Folk. Ser. I. Ravi.
Karen, enig. I tillegg må nevnes rosenborg dælæ dælæ, fra dagene da slike linjer falt naturlige:
"om du rykke ned med dunder brak og smerte / Vil du alltid værra nummer en."
Historien går som følger: Den gamle, litt snurrige mannen var innbarka Strømmenpatriot og bodde i en hytte med utedo. Utedoen var malt i sort og gul. Dette forvirret de fleste, og på stadige spørsmål om hvorfor svarte mannen enkelt og greit "fordi jeg driter i Lillestrøm".
Så er det avklart liksom.
Beskjedent forespørsel til lanzetudor: Kan du slå på kommentarene til bloggen din?
Jess. Og:
"Det e Ros-en-borg som e nor-ges-mestra nooooo!"
Detaljer. Men det er sånn den er, altså! ;)
"Det e Ro-sen-borg som e nor-ges-mestra nooooo!" :D
Eh, åkei.
Dataen lurte meg til å skrive det to ganger, og jeg gikk rett på limpinnen!
Aldri stol på en datamaskin. De planlegger å ta over verden.
12 stavelser. godt mulig du har rett men da er min versjon bedre.
SS: Lanzetudor hadde kommentarene påslått i en fjern fortid, da hans blogg var den eneste jeg leste. Men et sted på veien har vi mistet ham.
Delirium: takk for lun og fin historie! hvis jeg var fra Strømmen ville jeg gjort som ishockeylaget på Hamar gjør for å hevde seg over Lillehammer. Jeg ville kalt fotballaget "Storestrøm".
Legg inn en kommentar