Nå skjønner jeg mer av Paco. Lillesøsteren min har ME, og det er synd du har slettet alle tekstene til Paco, for de kunne hun ha fått noe ut av å lese.
Jeg tror at alle som har vært innom paco-bloggen har hatt sine undringer på hvem forfatteren er, og hvilken situasjon vedkommende egentlig er i.
Og så viser det seg at det er en av Norges desidert beste bloggere som står bak den. Den var stor.
I etterkant ser jeg at jeg burde ha forstått at det var du som sto bak. Begge bloggene er drivende godt skrevet. Men sånt er jo alltid enklere å se i etterkant.
Du har da ikke lurt noen som helst, spør du meg! (Men så er det jo strengt tatt ingen som har spurt meg heller da...) Jeg la sammen 2 og 2 for en stund siden, og det var først da jeg skjønte at det ble 4 at jeg syns det var interessant å følge med på "livet bak murene". (for tenk!)
Og så er det ingenting som er bedre enn hvis du føler deg god som gull! ;)
Synes også det er synd du har slettet tekstene, det ville vært veldig innsiktsgivende å lese dem en gang til, når man vet hva som lå bak. Nå skulle jeg ønske jeg hadde fulgt bedre med på den bloggen også!
(Jeg har visst dette en stund, lurte litt- og ble sikker da du oppdaterte på bloggrevyen gjennom feil blogg en gang. Jeg lo forresten godt da Paco var inne hos Esquil og ryddet opp i en diskusjon du hadde:D)
Det var en utfordrende og interessant blogg, Esquil. Og jeg er enig med Iskwew i at du valgte en god allegori for sykdommen.
Det som ble synd for meg var at jeg endte opp med å trekke på skuldrene og ikke bry meg om Paco-bloggen fordi den så øyensynlig ikke var skrevet av noen som var i fysisk fengsel. Jeg skulle gjerne ha lest mye av det om igjen med ME i bakhodet for å virkelig se det du skrev i stedet for å bare kikke på mine egne blår i øynene.
Fordi du kan seriøst skrive. Og jeg gir mine varmeste gratulasjoner til deg for utgivelsen av noveller og ønsker lykke til med fremtidige prosjekter.
Morsomt og sårt. Leste ikke Paco fast, men det var nettopp fordi jeg følte meg som en kikker til en annen persons følelser - litt på samme måte som at man skyndsomt lukker døren dersom man ser noe man ikke skulle sett på andre siden.
Gratulerer med novelleutgivelser - jeg venter fortsatt på deler av bloggen i bokform :-)
For meg handler blogging, forumisme og nettidentitet om friheten til å få utrykke seg skriftlig på internett. Ærlighet er ikke nødvendigvis med i pakken her.
For noen triste dager det har vært. Både Paco, Eva Knardahl og Krokodillemannen har tatt kvelden. Jeg tror jeg kommer til å savne alle tre omtrent like mye. Iallefall først- og sistnevnte. Eva husker jeg bare fra hu spilte boogiewoogie med Vazelina...
Uansett: Paco var en bra mann, men liker deg bedre :)
Har fulgt både Paco og Rølerbloggen fast en god stund, og må bare få uttrykke min beundring for begge bloggene, for dine skriveferdigheter og innsikten din. Jeg hadde en tanke om at det kunne ligge "noe" med sykdom bak, men det var likevel veldig overraskende.
Det hadde jeg ikke gjettet! Forsøkte å lese bloggen din uten å lure for mye på løsningen på mysteriet, men noen tanker gjorde jeg meg jo. Det med "vokterne" gjorde at jeg styrte svaret i en bestemt retning, men jeg tok ganske så feil. Ble ikke skuffet over avsløringen. Heller tvert imot. Kommer til å følge med her fra nå av.
Livet bak murene blir neppe bok, ihvertfall ikke med det første, av samme grunn som det kom ut få bøker om krig i 1946.
I intervjuet på neste klikk ble jeg spurt om jeg stod bak paco-bloggen. For å få Paal til å sløyfe spørsmålet lot jeg han skrive om sykdommen, som jeg opprinnelig hadde fortalt om off the record.
23 kommentarer:
Jeg er helt målløs. Du klarte å lure oss alle;)
Men grattla, jeg er så ufattelig sjalu på din novelleutgivelse!
Jeg ble nesten litt lei meg... - og skuffet. Sorry!
Ble nok litt skuffet jeg også... tanken på at nesten alt på paco bloggen var løgn er litt hard å svelge.
Hahaha, jeg skjønte det hele tiden :-D
Nå skjønner jeg mer av Paco. Lillesøsteren min har ME, og det er synd du har slettet alle tekstene til Paco, for de kunne hun ha fått noe ut av å lese.
Det er som et fengsel.
Godt det går bedre med deg!
OK jeg dropper detaljdebatten. Men påstanden om at "Livet bak murene" var løgn er hard å svelge.
Og jeg prøvde ikke å lure noen.
Forstår skuffelsen din, anonymous, når jeg vet hvor ofte du var innom. Takk for det ihvertfall.
*Trampeklapp*
Dette var konge. Jeg har ikke fulgt med Paco Abel, nå angrer jeg nesten.
Jeg synes tvert i mot at "Livet bak murene" var en god og nå svært forståelig allegori på det du opplevde.
Jeg har dessuten stor tro på at å sette ord på tanker, som du har gjort, er noe av det viktigste man kan gjøre.
"Livet bak murene" kunne blitt til en bok. Som kunne skapt mye forståelse for sykdommen din. Så jeg håper i hvert fall du har tatt vare på tekstene.
Jeg tror at alle som har vært innom paco-bloggen har hatt sine undringer på hvem forfatteren er, og hvilken situasjon vedkommende egentlig er i.
Og så viser det seg at det er en av Norges desidert beste bloggere som står bak den. Den var stor.
I etterkant ser jeg at jeg burde ha forstått at det var du som sto bak. Begge bloggene er drivende godt skrevet. Men sånt er jo alltid enklere å se i etterkant.
Ønsker deg lykke til videre Esquil.
Du har da ikke lurt noen som helst, spør du meg! (Men så er det jo strengt tatt ingen som har spurt meg heller da...)
Jeg la sammen 2 og 2 for en stund siden, og det var først da jeg skjønte at det ble 4 at jeg syns det var interessant å følge med på "livet bak murene". (for tenk!)
Og så er det ingenting som er bedre enn hvis du føler deg god som gull! ;)
Det hadde jeg ikke trodd!
Synes også det er synd du har slettet tekstene, det ville vært veldig innsiktsgivende å lese dem en gang til, når man vet hva som lå bak. Nå skulle jeg ønske jeg hadde fulgt bedre med på den bloggen også!
(Jeg har visst dette en stund, lurte litt- og ble sikker da du oppdaterte på bloggrevyen gjennom feil blogg en gang. Jeg lo forresten godt da Paco var inne hos Esquil og ryddet opp i en diskusjon du hadde:D)
Det var en utfordrende og interessant blogg, Esquil.
Og jeg er enig med Iskwew i at du valgte en god allegori for sykdommen.
Det som ble synd for meg var at jeg endte opp med å trekke på skuldrene og ikke bry meg om Paco-bloggen fordi den så øyensynlig ikke var skrevet av noen som var i fysisk fengsel. Jeg skulle gjerne ha lest mye av det om igjen med ME i bakhodet for å virkelig se det du skrev i stedet for å bare kikke på mine egne blår i øynene.
Fordi du kan seriøst skrive. Og jeg gir mine varmeste gratulasjoner til deg for utgivelsen av noveller og ønsker lykke til med fremtidige prosjekter.
Morsomt og sårt. Leste ikke Paco fast, men det var nettopp fordi jeg følte meg som en kikker til en annen persons følelser - litt på samme måte som at man skyndsomt lukker døren dersom man ser noe man ikke skulle sett på andre siden.
Gratulerer med novelleutgivelser - jeg venter fortsatt på deler av bloggen i bokform :-)
*trekker tilbake det jeg sa* Bloggen bør gis ut i bokform
For meg handler blogging, forumisme og nettidentitet om friheten til å få utrykke seg skriftlig på internett. Ærlighet er ikke nødvendigvis med i pakken her.
Synd Paco døde.
For noen triste dager det har vært.
Både Paco, Eva Knardahl og Krokodillemannen har tatt kvelden. Jeg tror jeg kommer til å savne alle tre omtrent like mye. Iallefall først- og sistnevnte. Eva husker jeg bare fra hu spilte boogiewoogie med Vazelina...
Uansett: Paco var en bra mann, men liker deg bedre :)
Fantastisk!
Har fulgt både Paco og Rølerbloggen fast en god stund, og må bare få uttrykke min beundring for begge bloggene, for dine skriveferdigheter og innsikten din. Jeg hadde en tanke om at det kunne ligge "noe" med sykdom bak, men det var likevel veldig overraskende.
Takk!!
*målløs*
Jeg føler også et visst vemod, og ja, bloggen kan virkelig danne grunnlag for noe varig (en bok)...
Men Rølerbloggen lenge leve!
Det hadde jeg ikke gjettet! Forsøkte å lese bloggen din uten å lure for mye på løsningen på mysteriet, men noen tanker gjorde jeg meg jo. Det med "vokterne" gjorde at jeg styrte svaret i en bestemt retning, men jeg tok ganske så feil. Ble ikke skuffet over avsløringen. Heller tvert imot. Kommer til å følge med her fra nå av.
Litt artig at du er trønder da. Det må jeg si :)
Takk for alle de hyggelige kommentarene.
Livet bak murene blir neppe bok, ihvertfall ikke med det første, av samme grunn som det kom ut få bøker om krig i 1946.
I intervjuet på neste klikk ble jeg spurt om jeg stod bak paco-bloggen. For å få Paal til å sløyfe spørsmålet lot jeg han skrive om sykdommen, som jeg opprinnelig hadde fortalt om off the record.
Legg inn en kommentar