8. desember 2006

Diktets vekst og fall

OK, OK, men dette kan være din beste sjanse til å få en kjapp repetisjon av norsk poesihistorie uten eksaltert babbel.

1700-tallet
Muligens er det for drøyt å påstå at Norge ikke ville blitt til uten diktene. Men det er faktum at under dansketiden ble tanken om et fritt, selvstendig Norge født av Det Norske Selskab, en klubb for norske diktere i Køben. Det mest kjente diktet fra perioden er kanskje Johan Nordahl Bruns "For Norge, kjæmpers fødeland". Vi skal se på et par macho vers fra Claus Frimann

Svøpe seg i silke
Kniplingstråd at pilke
Var ei Nordmanns vis
Bruke sten til hodepute
Når han var i marken ute
Det var Nordmanns vis

Pikers sko å kysse
Pattebarn å dysse
Var ei Nordmanns vis
Med en halvt avhugget hage
Sin venninnes kyss at tage
Det var Nordmanns vis

1800-tallet
Vi var fortsatt ufrie, nå i union under Sverige, og å dyrke Norges fortreffelighet var fortsatt dominerende i dikt som i annen norsk kunst. (Såkalt nasjonalromantisme). Henrik Wergeland er et eksempel på en mann som hadde politisk betydning gjennom dikt.
Norsk kunst ligger som regel noen år etter Europa. Norsk dikting på 1800-tallet var et unntak. Diktere som Ibsen og Bjørnson var blant de internasjonale trendsetterne. Vi drar et kjent et fra Bjørnson siden han har bursdag i dag:

Ja vi elsker dette landet
Som det stiger frem
Furet værbitt over vannet
Med de tusen hjem
Elsker elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
Drømme på vår jord

1900-45
Det er naturlig å dele 1900-tallet i før og etter andre verdenskrig. Før krigen holdt man på de klassiske formene med rim og rytme i diktningen. Kjente diktere fra epoken var nobelprisvinner Knut Hamsun, Herman Wildenvey, Nordahl Grieg som ble skutt ned i fly under krigen, og kommunisten Arnulf Øverland.
Lyrikk var viktig i motstandskampen, dikt lar seg lett huske og resitere uten at de behøver å skrives ned. Jeg liker dette Øverland-diktet med handling fra OL i München 1936, da nazistene måtte stå på tribunen og se en av helt feil rase banke Hitlerjugenden:

Niggeren Owens sprinter
Germanerne stuper sprengt
Det blonde stadion undres
Føreren mørkner strengt

Men tenk da med trøst på alle
Jødiske kvinner og menn
Som sprang for livet i gaten -
dem nådde dere igjen!

1945-2000
Diktene ble moderne, rim og rytme var ikke lenger et krav, noe som ga dikteren spillerom til å uttrykke eksakt hva han følte uten at diktingen ble dels kryssordoppgave. Perioden inneholder også gode tradisjonelle diktere som André Bjerke.
Fortsatt var det mulig å bli riksskjendis som dikter. Jeg kunne representert perioden med teknisk dyktigere diktere som Jan Erik Vold, Michael Krohn eller Lars Saabye Christensen, men jeg falt for dette av Harald Sverdrup, en krigsveteran som utga erindringene sine i diktform i 1982.

Regnet kysser en soldat på munnen
Lett lener hun seg mot ham
lukter krutt og blå bensin
Fra hans drømte grep om henne
spruter skuddserier som blomstrer
i en bruderød bukett
i fiendens underliv og bryst
og hånd og munn
og splintrer dennes siste Ja

2000-tallet
Nå i 2006 har Dagbladet fjernet sitt daglige dikt, og den eneste poeten som jevnlig kommer ut til folket gjennom massemedia er dermed TV-sportens John Hervig Carlsen. Få norske diktere rører meg mer, og det er naturlig å representere perioden med denne ikke bare fremtredende men totalt dominerende lyrikeren:

Ole Einar gjør dette med glans
både skyting og sterk dobbeldans.
Borte på Simostranda
med kaffe i handa
der sitter en stolt pappa Hans.

Så hva sier dere, NRK-sporten, på tide å la norsk dikterkunst dø en verdig død? Eller skal dere fortsette å pisse på grava?

10 kommentarer:

Anonym sa...

Diktet om Owens ble vel skrevet av Nordahl Grieg.

Anonym sa...

En fantastisk kavalkade, og en fryktelig kontrast! JHC er sikkert både trivelig, jovial, gøyal og skøyeraktig. Jeg tror likevel NRK ville tjene på å stryke "sportslig kommentatorvirksomhet satt inn i en lyrisk helhet" fra stillingsinntruksen hans.

Anonym sa...

Er Limerick høykultur for sportsidioter???

Anonym sa...

Da mener jeg selvsagt de sportsidiotene som mener at å se på sport uten øl er som en lørdag uten flatfyll... :)

lanzetudor sa...

Hvor plasserer Dikteren seg selv i den historiske kontekst? Hvilke epoker er inspirirende for Dem i deres arbeide?

Når du først tar opp dette med sportskommentatorer synes jeg du skulle herse litt med Rike. Kan du ikke ta han. Knuse han. Vær så snill.

Kristin Storrusten sa...

Som eksamensoverarbeidet litteraturstudine med en hjerne overarbeidet med litteraturhistorie, merker jeg at denne posten gledet meg.

Forøvrig synes jeg det kan diskuteres om Carlsens leilighetsdiktning er slik en degradering av norsk lyrikk. Selv hater jeg dikt som er så dype at ingen kan forstå dem uten en mastergrad, og Det Norske Selskab er jo et typisk eksempel på forfyllet diktning som i ettertid er blitt litteraturhistorie.

Eventuelt kan man kjøpe Aftenposten fremfor Dagbladet; der er det i alle fall dikt hver søndag.

Jon Söder sa...

Har inte Poetry Slam och estradpoesi kommit till Norge? I Sverige sägs det vara poesins folkliga framtid.

För övrigt ett skönt inlägg som bildar en ignorant östeuropé.

Tonita sa...

Anonymous har rett, det er Nordahl Grieg. Kan jeg få reklamere for Deichmans diktregister: http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok-dikt
Ikke at det er mitt bibliotek, men de har en fin tjeneste i diktregisteret.
Ellers tror jeg et massivt krav overfor Dagbladet for å få flere dikt er vettugt. Og herr Carlsen kan vel få dikte i stillhet, - bare vi slipper lese hand begredeligheter.

Anonym sa...

Og hva var vel poenget med å fjerne dagbladets dikt? Det tok jo ikke akkurat så mye plass med alle redigeringen, kuttingen og skvisingen de brukte? (Framleis djupt såra og vonbroten)

Esquil sa...

Nordahl Grieg er rett. ser også at jeg har vært inkonsekvent med at/å i min fornorsking av det første diktet. Det er derfor bloggen heter "esquil røler om" og ikke "esquil legger ut tungt kvalitetssikret materiale på nett"

takk jon :)
jeg hørte en sliten svensk narkoman deklamere egne dikt som var knallbra. trodde han var et unntak.

synes hverken carlsen er spesielt bra eller dårlig, men fryktelig malplassert. syns dagbladets side 2- diktere, deriblant rigmor, var betraktelig bedre.

"Det Norske Selskab er jo et typisk eksempel på forfyllet diktning som i ettertid er blitt litteraturhistorie."

det overrasker meg om du med din sans for humor mener dette, så det tror jeg er noe du har lært :)

skal man diskvalifisere all kunst som er skapt i fylla får man nok å gjøre. Og skal man diskvalifisere humor ryker Holberg ut (som ganske sikkert inspirerte det norske selskab, de to tidligste eksemplene på morsomme nordmenn jeg kjenner fra litteraturhistorien).

Diktet jeg valgte her var tatt mest som et eksempel på nasjonalisme, ikke på stor kunst. Synes Wessel var den klart beste fra det norkse selskab (han var også opphavsmannen til uttrykket 'å rette baker for smed', som er det USA gjorde mot irak etter wtc). Eksempel fra wessel:

jeg tørker min ende med Dannebrog
og legger det lige ud i min blog
for siden at lete med lyse og lykte
efter mit gode navn og rykte

øh.. ok da, ikke wessel, men det var ca. sånn han skrev.

og i så måte definerer jeg meg til den tidlige nasjonalromantismen, lanzetudor :)