Alt virket som en helt alminnelig dag på Tiller poliklinikk. Psykiateren satt på sitt kontor med pasienten og gjentok messende
- Du er et sykt menneske. Du er gaaal. Du er gaaal.
Pasienten syntes kanskje sjefen manglet innlevelse i dag, men han gjorde likevel det som ble forventet av ham.
- GAAAAAHHH! gjentok han med et lykkelig smil, og siklet en dråpe til ned i dammen på bordet foran seg. Psykateren sa ikke mer, bare så på pasienten mens denne la hodet ned i sikkelet og rullet det rundt. Så kom det som lyn fra klar himmel.
- Dette går ikke lenger, Esquil.
Pasienten stivnet. Han så opp fra bordplata.
- HÆÆÆÆÆÆÆ??? sa han, smilet var mer anstrengt. Tunga hang ikke like naturlig ut.
- Du er ikke gal. Du var kanskje fysisk slapp en stund, men nå er det over. Du har spilt tulling i tre år for å få penger.
Det ble dødsens stille på kontoret. Pasienten måpte og stirret på psykiateren. Mente mannen alvor? En sikkeldråpe falt fra øyenbrynet hans og brøt stillheten da den klasket mot bordplata.
- GAAAAAHHHHL, rallet pasienten og dro opp et stort smil. Han ga seg ikke så lett. Han presset ut en stor, glinsende dråpe spytt og lot den henge lenge fra haka. "Den blir han nok fornøyd med", tenkte pasienten og rullet noen runder med de vidåpne øynene sine.
- Det går ikke, Esquil. Jeg har observert deg når du ikke er her. Du går på to bein og har ikke antydning til fråde. Beklager, men dette blir din siste time hos meg. Trygdekontoret vil dessuten ha en prat med deg.
Pasienten rettet seg opp i stolen og tørket seg med et papirhåndkle. Han sa ikke et ord. Han gned kjevemusklene sine, så lukket han munnen helt for første gang på dette kontoret. Han visste når spillet var over.
- Kom så. Ut med deg. Og du trenger ikke krype ut og tisse på dørkarmen denne gangen.
Pasienten gikk rakrygget ut av kontoret, men uten å se psykiateren i øynene.
13 kommentarer:
Dette er enda en av snuttene jeg skrev i løpet av denne prosessen. Jeg har senere kokt en hel roman på denne idéen. Den heter 'Løgnene omkring oss'. Løgnene handler om Ærlige Roger som lever av å lure folk, og som får problemer når han forelsker seg i en jente han har lurt huset av. Boken ble skrevet til Cappelens romankonkurranse. Vinneren blir offentliggjort om to dager, men jeg skjønner at Løgnene ikke vant siden jeg ikke har hørt noe.
Synd egentlig. Den er den nest morsomste boken jeg har lest (etter Hitchhikers Guide).
Og hvem lurer hvem her.
Man blir gitt en psykiatrisk diagnose. Og det bli tviholdt på den. Og man smiler og sier "jeg er deprimert jeg". Og noen man møter sier "jeg skjønner ikke det?" Og man svarer "det er jo ikke alle slike ting som synes." Men så kommer dagen da dommen skal falle og trygdelegen sier "denne personen er ikke psyk, ut fra trygdekontoret med deg". Og man står der, eller man ligger der fordi man ikke er i stand til å stå. - Uten diagnosen man har fått tredd ned over hodet i årevis. Og uten penger. For uten diagnose har du ikke krav på trygd. Og det du har trodd om deg selv får du plutselig beskjed om at "nei, det var visst bare tull". Og vekk med deg, for du er ikke syk, hadde du vært det ville vi sett det på prøvene våre."
Og da er alt du kan tro at du egentlig holder på å dø, for er det noe som er sikkert, er det at kroppen har tatt kvelden for lenge siden.
Denne har man da lest mange ganger før på en velkjent hjemmeside :D
Det er helt sant, Beate. Det fins skjebner verre enn å bli feilaktig diagnosert.
riktig observert, André. Den passet inn i sammenhengen nå :)
Er det Trygdesnylterboken? Da krysser jeg fingrene for at du har vunnet, og at de bare har glemt å si ifra til deg om det.
hei hei :) det er den ja, takk skal du ha
men jeg tviler. de skal dele ut en halv million på torsdag, og hvis jeg var i juryen ville jeg garantert kontaktet vinneren først. Det er jo halve moroa.
Da jeg vant novellekonken hos cappelen tidligere i år fikk jeg ihvertfall vite det fra dem.
hmm. tunge deppetanker kommer. Takler ikke sånne refusjonsgreier.
Ville bare gi et lite pip og si at jeg følger med. Glad for at du skriver om alt dette. -Ikke fordi det er en hyggelig historie, men fordi den er viktig.
Ja. Jeg følger med.
Jeg vil gjerne lese den boka, kjenner jeg.
koselig å høre! sånt blir jeg glad for på en mørk dyster refusjonskveld.
Det er jo en hel prosents sjanse for å få utgitt roman i norge, så det er ihvertfall ikke umulig at det skjer ...
men det hjelper kanskje ikke at helten er en fyr de fleste lønnet arbeid ville kalt skurk, og at alle som godkjenner manus for forlag per definisjon er i lønnet arbeid ...
Ja.
Morsom, det er den absolutt!
Esquils personal slogan could be:
"I have a sense of humor and I am not afraid to use it!"
Om du ikke vinner, så elsker vi deg iallefall :) Du ser jo hvor mange du berører her :)
Folk som bestemmer hva som gis ut i Norge liker stort sett bare pretensiøse greier. Så ikke være lei deg du. Jeg liker best upretensiøse folk og ting jeg!
Jeg mener - bare se på Ari. Eller Tatt av kvinnen. Forferdelig pretensiøst makkverk. Så når det blir gitt ut skjønner man jo hva slags litterære "kvaliteter" mange ser etter... Men så kan man ha flaks, og finne noen som kjenner igjen skikkelige skriverier når man ser dem!
tusen takk, rigmor og tine! veldig hyggelig sagt :)
Takk for trøst delirium. Det du sier er mitt inntrykk også. Bokbransjen er gammel, og bøker var opprinnelig en eksklusiv greie for adelsskapet. Tror det henger igjen. Men det er ille at det skal være sånn.
Virker som om det er helt annerledes i USA og tilogmed i England.
Men men. Det er jo også ugunstig for en som vil bli utgitt å kritisere utgiverne.
(forresten er det offisielt nå. enda en refusjon i boks.)
Legg inn en kommentar