19. august 2009
Intimtyrannen 16
som en gave
(Joern Hoel)
Det er grytidlig, og James og jeg jobber med det melankolske øyenbryntrikset. Jeg erkjenner at James har kommet lengst. Men han har stagnert.
Anlaug har hele tiden vært tydelig på at hun slår opp hvis jeg anlegger trønderbart. Det er fair og forståelig. Men Anlaug er borte noen dager, og jeg har gjort ting jeg ikke har lov å gjøre. Jeg har barbert om skjegget til en dugelig skurkebart med smak av lærhomse og trailersjåfør.
Skjegget mitt har noe rødskjær, så jeg gjør et forsøk på å bli mer svartmusket og skummel før jeg skal på trikken. Det eneste jeg har å farge skjegg med, er en gjenglemt mascara.
Mascaraen tåler ikke vann særlig bra, men hjalp litt. Her trener jeg på skumle ansikter, mens jeg lager frokost.
Merk at jeg steker eggene oppå brødskivene. Dette er et triks jeg har funnet på selv. Helt genialt når brødet er gammelt og du ikke har brødrister. Drømmen er å bli omtalt i VG som "Drillos brødskivegeni".
Dagens arbeidsantrekk blir solbriller og en T-skjorte fra Death Valley Choppers. Hvis du har lært engelsk av de som tekster amerikanske filmer, tror du kanskje at en chopper er et helikopter. Feil feil feil. Det er en motorsykkel med usaklig langt styre.
Jeg opplever at denne T-skjorten får ut det beste i min nye bart.
Jeg er så gjennomtøff på trikken til jobb at ingen tør å se på meg en gang.
På plass på jobb, for å skrive teknisk dokumentasjon for dataprogrammer. På vei til jobb tenker jeg på hvor heldig jeg er som har en jobb. Det er fint å ha noe å gå til på dagene, være et sted hvor man føler at man bidrar.
Noe skjer på jobben. Da jeg kommer inn i kontorlandskapet er det øde og forlatt. Vi er to mann og seksti tomme stoler. Den andre mannen sier at jeg skal bli med på allmøtet som plutselig har oppstått i etasjen under. Jeg værer dårlige nyheter.
Jeg tør ikke ta med kamera.
Jeg kommer inn i kantina, den er full av et par hundre ansatte. I det jeg kommer inn i rommet dropper sjefen nyheten. Finanskrisen har omsider fått tak i oss, og nitten folk skal permitteres.
Jeg er fersk her. Følger de ansennitetsprinsippet, er jeg ferdig mann.
Tilbake fra allmøtet. Merk angsten i øynene.
De som får sparken skal innkalles til møte per mail.
Jeg prøver å mekke de tekniske dokumentene ...
.. men mailboksen tar mye oppmerksomhet.
Jeg rekker å angre en del på barten, på at jeg kom for sent akkurat i dag, og på enhver useriøs manual jeg har skrevet.
Tjue minutter etter allmøtet kommer sjefen min og kaller meg inn til møte. Hjertet stopper. Jeg dør innvendig.
Møtet med sjefen er over, og arbeidsdagen er over, jeg tar meg hjem gjennom de vernede våtmarksområdene like ved jobben. På dette tidspunktet vet jeg hvorvidt jeg er arbeidsledig eller ikke.
Men menneskene på Nationalteateret stasjon vet ingenting, og jeg vet ingenting om dem, vi er bare skall for hverandre, vi kan ikke se stormvindene som herjer inne i hverandres sjeler.
Resten av dagen blekner selvfølgelig, spenningsmessig sett. På en kafe ved Nationalteateret kommer jeg ut for en obsternasig bagel. En kamp på liv og død følger. Jeg vinner og spiser motstanderen, slik store hårete dyr har gjort i millioner av år før meg. Men det var aldri spennende. Bagelen var sjanseløs fra start. Jeg ville ikke fått 1,01 på oddsen engang.
Hjemme følger den daglige kampen mot streikende hvitevarer.
På kvelden trekker jeg ut mot skogene for å slepe mitt overvektige legeme gjennom halvannen times skogsgamping.
Oppe ved femtepost, lengst unna mål, vrikker jeg venstrefoten. Jeg ligger på ryggen noen minutter og synes synd på meg selv, før jeg reiser meg og fortsetter.
Jeg vet jo at man får et uheldig løpssteg av å vrikke en fot, man legger tyngden på den andre og det kan føre til belastningsskader. Etter kun femti meter velter jeg på ny ned i lyngen, og innser at jeg har vrikket andre foten. Rutinert gjort av kroppen min.
Som et såret dyr sleper jeg meg ned fra fjellet. Å vrikke alt man har av føtter tar tid, og klokken åtte slutter arrangøren å ta tiden på folk. Jeg har det travelt. Jeg kravler i mål to minutter på åtte, som nest siste løper.
Men det er godt å ha løpt. Noen vrikkede pailabber blekner mot problemene jeg til nylig var vant til. Jeg blir stort sett griseknust av konkurrentene når jeg løper o-løp, men det er ikke mange andre av bilene på parkeringsplassen som har handicapbevis.
Og jeg har ikke noe annet å syte over. For møtet med sjefen handlet om at ingen av oss i teamet ble berørt av permitteringen. Her puster jeg lettet ut.
Stemningen løsnet, en andaktig medfølelse med de nitten som brått mister inntekten ble blandet med en lettelse over at man fortsatt har jobb. Her er jeg med Frode og Bjørn. Bjørn blogger både her og for Dagbladet.
Arbeidslivet fortsetter, og jeg kan skrive flere useriøse manualer.
18. august 2009
Min vurdering av Steinar Lems syn på innvandring
Kommentar nr. 25 under denne posten ber meg om å kommentere Steinar Lems berømte siste kronikk, Hvorfor innvandringen må begrenses.
Kommentatoren er enig med Lem og spør
Som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen, er jeg medlem av Framtiden i Våre Hender, organsasjonen som Steinar Lem var leder for. Vi delte et felles verdisyn. Jeg tror heller ikke på materialisme for materialismens skyld, jeg tror ikke på Brutto Nasjonalprodukt som det ultimate målet på et samfunns kvalitet. Steinar Lem var en mann jeg respekterte.
Det er vanskelig å skulle argumentere mot en avholdt og avdød mann som jeg unner et best mulig ettermæle. Men, med respekt, here we go.
Jeg sliter mest med å følge Lem der han argumenterer for at den norske kulturen er truet av innvandringen. Er kulturen vår egentlig norsk? Og kan den forsvinne av innvandring?
Hvor norsk er vår kultur?
(Dette ble et for langt avsnitt. Hopp til neste deloverskrift når du er lei.)
Det norske dagliglivet følger en standard som er vanlig i hele den vestlige kulturen. I dag stod jeg opp, spiste brødmat, gikk på jobb sammen med andre som gikk på jobb, i en tettpakket by av minimalistiske byggverk hvor biler står i kø i mange filer på motorveien. Samfunnet er bygd rundt 8-4-arbeidslivet, parkeringsplassene utenfor huset mitt kan ikke brukes i perioder tilpasset en vanlig arbeidsdag, mens de voksne er på jobb er barna på skoler og barnehager. Livene våre ligner livene til alle andre i den vestlige kulturen. Og den vestlige kulturen er ikke truet. Den truer.
Måten vi omgår andre på skiller seg i nyanser fra land til land. Vi har som Lem påpeker nyanseforskjeller fra nabolandene, og interne nyanser i Norge, men en nordmann bør ikke få kultursjokk i andre deler av Nord-Europa. Kulturene er i stor grad like. De særhetene vi har mister vi ikke, skottene er fortsatt skotske etter hundrevis av år under England. Og våre samer er fortsatt samer, trass i en prosentmessig innvandring som vi aldri vil få oppleve og tusenvis av år med påvirkning.
Vi har olje "på toppen", men under den og før den skyldes nok vår økonomiske velstand at vi er et nord-europeisk land med en nord-europeisk kultur. Som sosiologiens far, Max Weber, forklarte det, skyldes velstanden at protestanter (og bl.a. kalvinister) anser materiell velstand som et tegn på at Gud er med vedkommende, slik at materiell velstand ga status. I motsetning til f.eks. Sør-Asia, hvor tiggermunker kan ha høy status uten å bidra til BNP. Slik ble vi et folk av strebere. Ikke som en norsk kultur, men en WASP-kultur. Den er over Nord-Europa, dominerer USA, Canada og Australia. Den har vist seg å ikke endres særlig av innvandring.
Og i den grad de særnorske tingene spiller noen rolle for vår hverdag: Jeg greier ikke å se hvordan hardingfele, bunader, smalahovud, gammelost, lutefisk, reinlender og andre 'norske' ting skal forsvinne av innvandring.
Er kulturutveksling farlig?
Lem påpeker at Norge kan få over 50% mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Det er et klassisk Frp-skremmebilde. Men er det verdens undergang?
Det skjedde i USA, man fikk mange ikke-vestlige mennesker, og det ble mulig for en med ikke-vestlig bakgrunn å bli president. Frykter vi å få en leder som Barack Obama? Ville vi foretrukket en George W. Bush?
De ikke-vestlige som Lem snakker om er fra hele resten av verden, det er kristne fra Chile, buddhister fra Vietnam og muslimer fra Irak i en diger smeltebolle, de har ikke mer felles med hverandre enn vi har med dem. De danner ikke et felles anti-norske-parti.
Blant disse ikke-vestlige som kan komme i flertall, antar jeg at chilenere, brasillianere, thailendere, japanere, etc. ikke er så skumle. Jeg tolker Lem dithen at det er den muslimske kulturpåvirkningen vi frykter. Men selv med såpass mange muslimer har ikke Norge noe parti som jeg har lagt merke til som vil ha sharialovgivning. Mind you, de muslimene som er her har flyttet fra slike samfunn. Ekstremt islam er ikke en politisk kraft av betydning i noe vestlig land jeg kjenner til.
Jeg tror på Gud, men jeg foretrekker å leve i et sekulært samfunn, fordi mitt inntrykk er at når land styres etter religion, blir ikke styringen nødvendigvis så veldig guddommelig. Jeg tror at mange norske muslimer deler det synet, og jeg tror dessuten at det multireligiøse samfunnet som vi er på vei mot kan være en vel så god forsikring mot religiøst styresett som et religiøst homogent samfunn var.
Jeg er heller ikke så redd for kulturutveksling med muslimer. Alle kulturer har gode og dårlige sider. Jeg har vondt for å se at det muslimske kvinnesynet har noe å bidra med i norsk kultur. Men det gjør meg slett ikke noe om muslimenes drikke- og ruskultur kunne påvirke enkelte av oss. Muhammed vektla "Du skal ikke stjele" hardere enn Jesus gjorde, kanskje fordi Muhammed giftet seg til penger, og Jesus ikke var spesielt stinn. Så muslimer stjeler mindre enn nordmenn. Da vi rike hvite folka ferierte i lutfattige men muslimske Gambia var det ingen vits i å låse hotelldøren. Jeg lærte fort å låse døren min i Oslo.
Jeg ser at innvandring skaper en del problemer i Norge. Men solidariteten bør ikke stoppe ved grensen, jeg er interessert i om innvandringen hit øker problemene i Verden. En ting er at vi redder livet til folk som flykter fra konflikter. Det bør telle for noe. Pengene innvandrerne sender hjem til familiene sine er effektiv u-hjelp, de vet hvor skoen trykker og hvem som trenger dem mest. Og de tjener disse pengene ved å ta jobbene vi ikke vil ha. Vinn-vinn-situasjon i min bok.
At ikke-vestlige innvandrere i Norge er overrepresentert i fengslene, trekkes gjerne dithen at innvandrerne har mer kriminelle kulturer. Og det er mulig at etniske nordmenn er blitt et fredelig folkeslag i verdensmålestokk. Det ligger neppe i genene, for tusen år siden ranet og voldtok vi Europa. Jeg tror heller det ligger i pengene, vi har det bra, og det gjør oss snille. De som kommer hit fra ikke-vestlige land glir rett inn i den fattige underklassen i Norge. Og de fattige har alltid vært overrepresenterte i fengsler. Gi dem tid, gi dem velstand, og se hva som skjer.
Lem foreslår å hjelpe de fremmedkulturelle i deres egne land istedet for å ta dem hit. Dette synspunktet hørte jeg først i FrP for ca. 20 år siden, men Lem fremfører det mer overbevisende enn noen annen jeg har sett. Sikkert fordi Lem, i forskjell fra FrP, genuint ønsker å hjelpe menneskene. Internt i FrP het u-hjelp 'avlat'.
Problemet er at vi kan ikke velge. Det er en sammenheng mellom dem, men det er to separate problemer. Mennesker lider i den tredje verden. Hva gjør vi med det? Mennesker kommer til landet vårt og vil bli nordmenn. Hva gjør vi med det? Vi kan ikke velge bort asylsøkerne uten å tvangsdeportere dem. Og skal man da øke u-hjelpen blir den virkelig avlat.
Asylinstituttet har noen tilsynelatende svakheter, og media er gode til å fokusere på dem. Bra folk må hjem, mens Mulla Krekar får bli, fordi vi ikke sender hjem folk som risikerer dødsstraff. Men se på dette: Mulla Krekar er islamsk fundamentalist. Norge fører væpnet krig mot islamsk fundamentalisme. Likevel beskytter vi han som er vår fiende. Det er noe utrolig vakkert over det. Det bør få noen i den andre enden til å tenke. Hvis vi skal beskytte og eksportere norsk kultur og humanisme, er det akkurat sånt som hjelper. Synd vi fucker opp alt ved å samtidig skyte afghanere.
Dette gjelder ihvertfall ikke Lem, og ikke denne debatten spesielt, men: Vi nordmenn bør minst av alle stoppe vår omsorg for andre mennesker ved grensen. Den verden vi er på vei inn i peker mot et stadig rikere Norge, mens landene i Europa stort sett risikerer å bli fattigere fordi olje blir mangelvare. Amerikanere og europeere vil jobbe og slite ræva av seg for å få ting til å gå rundt, mens de ser at nordmenn hviler seg rike. Da kan dagen komme at FN gjør om vedtakene som Island tvang frem på 60-tallet, økningen fra 12-mils til 200-mils sone. Forsvarskrig da er ikke et alternativ, vi kan kjøpe så mange båter vi vil, vi slår ikke stormaktene i et sjøslag om oljeplattformer. Norge er i fremtiden avhengige av andre lands goodwill. Jo penere vi behandler omverdenen, jo penere vil den behandle oss. Peace & Love er beste forsvarsstrategi.
Jeg kjøpte hus på Grønland i forrige uke. Grønland må være det mest multietniske stedet i norsk historie. Anlaug liker å gå i gatene og telle øyeblikkene når vi er de eneste hvite vi kan se. Midt i Norges hovedstad. Dette landet blir aldri igjen et land av bønder og fiskere med hvit hud. Men hvis vi vil kan vi fortsatt kjøpe kvikklunsj og appelsin og dra på skitur. Vi vil fortsatt ha en norsk kultur.
Og vi bor i Verden nå.
Jeg elsker det.
Kommentatoren er enig med Lem og spør
Selv er jeg nesten overbevist om at han har rett og at vi er på feil kurs. Derfor deler jeg hans frustrasjon over det faktum at FrP er det eneste partiet som er for en kraftig innstramming i innvandrings- og asylpolitikken. Trenger vi et norsk sosialdemokratisk parti som forfekter Lems synspunkter?---
Som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen, er jeg medlem av Framtiden i Våre Hender, organsasjonen som Steinar Lem var leder for. Vi delte et felles verdisyn. Jeg tror heller ikke på materialisme for materialismens skyld, jeg tror ikke på Brutto Nasjonalprodukt som det ultimate målet på et samfunns kvalitet. Steinar Lem var en mann jeg respekterte.
Det er vanskelig å skulle argumentere mot en avholdt og avdød mann som jeg unner et best mulig ettermæle. Men, med respekt, here we go.
Jeg sliter mest med å følge Lem der han argumenterer for at den norske kulturen er truet av innvandringen. Er kulturen vår egentlig norsk? Og kan den forsvinne av innvandring?
Hvor norsk er vår kultur?
(Dette ble et for langt avsnitt. Hopp til neste deloverskrift når du er lei.)
Det norske dagliglivet følger en standard som er vanlig i hele den vestlige kulturen. I dag stod jeg opp, spiste brødmat, gikk på jobb sammen med andre som gikk på jobb, i en tettpakket by av minimalistiske byggverk hvor biler står i kø i mange filer på motorveien. Samfunnet er bygd rundt 8-4-arbeidslivet, parkeringsplassene utenfor huset mitt kan ikke brukes i perioder tilpasset en vanlig arbeidsdag, mens de voksne er på jobb er barna på skoler og barnehager. Livene våre ligner livene til alle andre i den vestlige kulturen. Og den vestlige kulturen er ikke truet. Den truer.
Måten vi omgår andre på skiller seg i nyanser fra land til land. Vi har som Lem påpeker nyanseforskjeller fra nabolandene, og interne nyanser i Norge, men en nordmann bør ikke få kultursjokk i andre deler av Nord-Europa. Kulturene er i stor grad like. De særhetene vi har mister vi ikke, skottene er fortsatt skotske etter hundrevis av år under England. Og våre samer er fortsatt samer, trass i en prosentmessig innvandring som vi aldri vil få oppleve og tusenvis av år med påvirkning.
Vi har olje "på toppen", men under den og før den skyldes nok vår økonomiske velstand at vi er et nord-europeisk land med en nord-europeisk kultur. Som sosiologiens far, Max Weber, forklarte det, skyldes velstanden at protestanter (og bl.a. kalvinister) anser materiell velstand som et tegn på at Gud er med vedkommende, slik at materiell velstand ga status. I motsetning til f.eks. Sør-Asia, hvor tiggermunker kan ha høy status uten å bidra til BNP. Slik ble vi et folk av strebere. Ikke som en norsk kultur, men en WASP-kultur. Den er over Nord-Europa, dominerer USA, Canada og Australia. Den har vist seg å ikke endres særlig av innvandring.
Og i den grad de særnorske tingene spiller noen rolle for vår hverdag: Jeg greier ikke å se hvordan hardingfele, bunader, smalahovud, gammelost, lutefisk, reinlender og andre 'norske' ting skal forsvinne av innvandring.
Er kulturutveksling farlig?
Lem påpeker at Norge kan få over 50% mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Det er et klassisk Frp-skremmebilde. Men er det verdens undergang?
Det skjedde i USA, man fikk mange ikke-vestlige mennesker, og det ble mulig for en med ikke-vestlig bakgrunn å bli president. Frykter vi å få en leder som Barack Obama? Ville vi foretrukket en George W. Bush?
De ikke-vestlige som Lem snakker om er fra hele resten av verden, det er kristne fra Chile, buddhister fra Vietnam og muslimer fra Irak i en diger smeltebolle, de har ikke mer felles med hverandre enn vi har med dem. De danner ikke et felles anti-norske-parti.
Blant disse ikke-vestlige som kan komme i flertall, antar jeg at chilenere, brasillianere, thailendere, japanere, etc. ikke er så skumle. Jeg tolker Lem dithen at det er den muslimske kulturpåvirkningen vi frykter. Men selv med såpass mange muslimer har ikke Norge noe parti som jeg har lagt merke til som vil ha sharialovgivning. Mind you, de muslimene som er her har flyttet fra slike samfunn. Ekstremt islam er ikke en politisk kraft av betydning i noe vestlig land jeg kjenner til.
Jeg tror på Gud, men jeg foretrekker å leve i et sekulært samfunn, fordi mitt inntrykk er at når land styres etter religion, blir ikke styringen nødvendigvis så veldig guddommelig. Jeg tror at mange norske muslimer deler det synet, og jeg tror dessuten at det multireligiøse samfunnet som vi er på vei mot kan være en vel så god forsikring mot religiøst styresett som et religiøst homogent samfunn var.
Jeg er heller ikke så redd for kulturutveksling med muslimer. Alle kulturer har gode og dårlige sider. Jeg har vondt for å se at det muslimske kvinnesynet har noe å bidra med i norsk kultur. Men det gjør meg slett ikke noe om muslimenes drikke- og ruskultur kunne påvirke enkelte av oss. Muhammed vektla "Du skal ikke stjele" hardere enn Jesus gjorde, kanskje fordi Muhammed giftet seg til penger, og Jesus ikke var spesielt stinn. Så muslimer stjeler mindre enn nordmenn. Da vi rike hvite folka ferierte i lutfattige men muslimske Gambia var det ingen vits i å låse hotelldøren. Jeg lærte fort å låse døren min i Oslo.
Jeg ser at innvandring skaper en del problemer i Norge. Men solidariteten bør ikke stoppe ved grensen, jeg er interessert i om innvandringen hit øker problemene i Verden. En ting er at vi redder livet til folk som flykter fra konflikter. Det bør telle for noe. Pengene innvandrerne sender hjem til familiene sine er effektiv u-hjelp, de vet hvor skoen trykker og hvem som trenger dem mest. Og de tjener disse pengene ved å ta jobbene vi ikke vil ha. Vinn-vinn-situasjon i min bok.
At ikke-vestlige innvandrere i Norge er overrepresentert i fengslene, trekkes gjerne dithen at innvandrerne har mer kriminelle kulturer. Og det er mulig at etniske nordmenn er blitt et fredelig folkeslag i verdensmålestokk. Det ligger neppe i genene, for tusen år siden ranet og voldtok vi Europa. Jeg tror heller det ligger i pengene, vi har det bra, og det gjør oss snille. De som kommer hit fra ikke-vestlige land glir rett inn i den fattige underklassen i Norge. Og de fattige har alltid vært overrepresenterte i fengsler. Gi dem tid, gi dem velstand, og se hva som skjer.
Lem foreslår å hjelpe de fremmedkulturelle i deres egne land istedet for å ta dem hit. Dette synspunktet hørte jeg først i FrP for ca. 20 år siden, men Lem fremfører det mer overbevisende enn noen annen jeg har sett. Sikkert fordi Lem, i forskjell fra FrP, genuint ønsker å hjelpe menneskene. Internt i FrP het u-hjelp 'avlat'.
Problemet er at vi kan ikke velge. Det er en sammenheng mellom dem, men det er to separate problemer. Mennesker lider i den tredje verden. Hva gjør vi med det? Mennesker kommer til landet vårt og vil bli nordmenn. Hva gjør vi med det? Vi kan ikke velge bort asylsøkerne uten å tvangsdeportere dem. Og skal man da øke u-hjelpen blir den virkelig avlat.
Asylinstituttet har noen tilsynelatende svakheter, og media er gode til å fokusere på dem. Bra folk må hjem, mens Mulla Krekar får bli, fordi vi ikke sender hjem folk som risikerer dødsstraff. Men se på dette: Mulla Krekar er islamsk fundamentalist. Norge fører væpnet krig mot islamsk fundamentalisme. Likevel beskytter vi han som er vår fiende. Det er noe utrolig vakkert over det. Det bør få noen i den andre enden til å tenke. Hvis vi skal beskytte og eksportere norsk kultur og humanisme, er det akkurat sånt som hjelper. Synd vi fucker opp alt ved å samtidig skyte afghanere.
Dette gjelder ihvertfall ikke Lem, og ikke denne debatten spesielt, men: Vi nordmenn bør minst av alle stoppe vår omsorg for andre mennesker ved grensen. Den verden vi er på vei inn i peker mot et stadig rikere Norge, mens landene i Europa stort sett risikerer å bli fattigere fordi olje blir mangelvare. Amerikanere og europeere vil jobbe og slite ræva av seg for å få ting til å gå rundt, mens de ser at nordmenn hviler seg rike. Da kan dagen komme at FN gjør om vedtakene som Island tvang frem på 60-tallet, økningen fra 12-mils til 200-mils sone. Forsvarskrig da er ikke et alternativ, vi kan kjøpe så mange båter vi vil, vi slår ikke stormaktene i et sjøslag om oljeplattformer. Norge er i fremtiden avhengige av andre lands goodwill. Jo penere vi behandler omverdenen, jo penere vil den behandle oss. Peace & Love er beste forsvarsstrategi.
Jeg kjøpte hus på Grønland i forrige uke. Grønland må være det mest multietniske stedet i norsk historie. Anlaug liker å gå i gatene og telle øyeblikkene når vi er de eneste hvite vi kan se. Midt i Norges hovedstad. Dette landet blir aldri igjen et land av bønder og fiskere med hvit hud. Men hvis vi vil kan vi fortsatt kjøpe kvikklunsj og appelsin og dra på skitur. Vi vil fortsatt ha en norsk kultur.
Og vi bor i Verden nå.
Jeg elsker det.
17. august 2009
Adeccoligaen
Haugesunds Avis ville ha noen tall av meg, så da kan jo du få dem også:
Hønefoss vinnersjanse 50%, opprykkssjanse 74%, playoffsjanse 23 %, og nedrykksjanse 0
Haugesund vinnersjanse 20%, opprykkssjanse 48%, playoffsjanse 44 %, og nedrykksjanse 0
Kongsvinger vinnersjanse 11%, opprykkssjanse 29%, playoffsjanse 54 %, og nedrykksjanse 0
Sogndal vinnersjanse 14%, opprykkssjanse 35%, playoffsjanse 52 %, og nedrykksjanse 0
Sarpsborg vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 2%, playoffsjanse 25 %, og nedrykksjanse 1
Tromsdalen vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 2%, playoffsjanse 22 %, og nedrykksjanse 2
HamKam vinnersjanse 1%, opprykkssjanse 5%, playoffsjanse 40 %, og nedrykksjanse 0
Bryne vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 12 %, og nedrykksjanse 6
Alta vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 4 %, og nedrykksjanse 17
Løvham vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 7 %, og nedrykksjanse 12
Moss vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 6 %, og nedrykksjanse 14
Nybergsund vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 3 %, og nedrykksjanse 27
Mjøndalen vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 2 %, og nedrykksjanse 31
Notodden vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 90
Stavanger vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 94
Skeid vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 99
Hønefoss vinnersjanse 50%, opprykkssjanse 74%, playoffsjanse 23 %, og nedrykksjanse 0
Haugesund vinnersjanse 20%, opprykkssjanse 48%, playoffsjanse 44 %, og nedrykksjanse 0
Kongsvinger vinnersjanse 11%, opprykkssjanse 29%, playoffsjanse 54 %, og nedrykksjanse 0
Sogndal vinnersjanse 14%, opprykkssjanse 35%, playoffsjanse 52 %, og nedrykksjanse 0
Sarpsborg vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 2%, playoffsjanse 25 %, og nedrykksjanse 1
Tromsdalen vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 2%, playoffsjanse 22 %, og nedrykksjanse 2
HamKam vinnersjanse 1%, opprykkssjanse 5%, playoffsjanse 40 %, og nedrykksjanse 0
Bryne vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 12 %, og nedrykksjanse 6
Alta vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 4 %, og nedrykksjanse 17
Løvham vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 7 %, og nedrykksjanse 12
Moss vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 6 %, og nedrykksjanse 14
Nybergsund vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 3 %, og nedrykksjanse 27
Mjøndalen vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 2 %, og nedrykksjanse 31
Notodden vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 90
Stavanger vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 94
Skeid vinnersjanse 0%, opprykkssjanse 0%, playoffsjanse 0 %, og nedrykksjanse 99
16. august 2009
Om Norges sjanser for å gå til fotball- VM
I Dagbladets nettutgave på fredag kom Norsk Regnesentral frem til at Norge har 4 prosent sjanse til å gå til Fotball-VM. I papir-VG dagen etterpå hevdet jeg at sjansene våre er nært det dobbelte:
(Klikk på bildet for å lese teksten)
Slik får jeg 8% og de 4%:
Det er tre ting som må skje for at Norge får delta i fotball-VM i Sør-Afrika neste år:
For å komme frem til at Norge har 85%-90% sjanse til å ikke bli dårligste toer, har jeg kjørt de andre VM-gruppene gjennom en såkalt Monte-Carlo-simulering. Det vil si at jeg legger inn resultatet i alle kampene som er spilt. Kampene som ikke er spilt får en prosentsjanse-vurdering av utfallet.
Et par eksempler på slike:
Hellas- Luxembourg, 90% sjanse for H, 5% for U, 5% for B
Danmark-Sverige, 40% H, 30% U, 30% B.
Så genererer maskinen en mengde tabeller hvor resultatet i de gjenstående kampene 'tendenstrekkes' (som Norsk Tipping ville kalt det) etter denne prosentfordelingen. Maskinen teller deretter hvor mange av disse utfallene som vil sende Norge ut av VM, og hvor mange som kan slippe oss igjennom. Fordi Monte Carlo-simuleringen kjøres sykt mange ganger, ligger den matematiske usikkerheten langt mindre i metoden enn i prosentsjanse-settingen, og den er ikke så verst objektiv når man tar utgangspunkt i bookmakerodds.
Under følger dataene jeg fikk ut.
I hver gruppe har jeg listet hvert lands sjanse for å vinne gruppa, og sjansen for å bli nummer to.
Deretter Norges sjanse til å slå toeren, forutsatt to ettmålsseiere i Norges to siste kamper.
Den siste linjen behandler tilfellet hvor Norge vinner med kalassifre.
Gruppe 1:
Albania vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sverige vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Ungarn vinner 8% og blir nr to 39% av gangene
Danmark vinner 84% og blir nr to 11% av gangene
Malta vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Portugal vinner 3% og blir nr to 25% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 33%
Og med klare norske seiere kan du legge til 8%
Gruppe 2:
Hellas vinner 54% og blir nr to 32% av gangene
Sveits vinner 37% og blir nr to 38% av gangene
Latvia vinner 3% og blir nr to 9% av gangene
Israel vinner 5% og blir nr to 20% av gangene
Luxembourg vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Moldova vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 8%
Og med klare norske seiere kan du legge til 7%
Gruppe 3:
Slovakia vinner 61% og blir nr to 18% av gangene
Nord-Irland vinner 9% og blir nr to 19% av gangene
Slovenia vinner 9% og blir nr to 20% av gangene
Polen vinner 11% og blir nr to 21% av gangene
Tsjekkia vinner 7% og blir nr to 20% av gangene
San Marino vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 52%
Og med klare norske seiere kan du legge til 12%
Gruppe 4:
Tyskland vinner 73% og blir nr to 25% av gangene
Russland vinner 26% og blir nr to 72% av gangene
Finland vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Wales vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Azerbajdsjan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Liechtenstein vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 0%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%
Gruppe 5:
Spania vinner 97% og blir nr to 2% av gangene
Bosnia vinner 2% og blir nr to 70% av gangene
Tyrkia vinner 0% og blir nr to 23% av gangene
Belgia vinner 0% og blir nr to 3% av gangene
Estland vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Armenia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 21%
Og med klare norske seiere kan du legge til 16%
Gruppe 6:
England vinner 96% og blir nr to 3% av gangene
Kroatia vinner 2% og blir nr to 57% av gangene
Ukraina vinner 1% og blir nr to 35% av gangene
Hviterussland vinner 0% og blir nr to 4% av gangene
Kazakstan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Andorra vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 5%
Og med klare norske seiere kan du legge til 4%
Gruppe 7:
Serbia vinner 60% og blir nr to 37% av gangene
Frankrike vinner 39% og blir nr to 56% av gangene
Litauen vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Østerrike vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Romania vinner 0% og blir nr to 2% av gangene
Færøyene vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 10%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%
Gruppe 8:
Italia vinner 79% og blir nr to 14% av gangene
Irland vinner 16% og blir nr to 62% av gangene
Bulgaria vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Kypros vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Montenegro vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Georgia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 28%
Og med klare norske seiere kan du legge til 5%
Disse tallene gir tilsammen 85%-94% sjanse for norsk playoff, avhengig av målforskjell. Ikke 50%, som Dagbladet og Regnesentralen hevder. At det gir 8% istedet for 4% VM-sjanse er ikke så viktig, men forskjellen er at Dagbladet sier at Norge selv med to seiere mest sannsynlig ikke får spille play-off-kamp om en VM-plass. For meg har det spilt en rolle å få formidlet følgende til landslaget: Stå på noe vanvittig i de siste to kampene, for to seiere vil mest sannsynlig bli belønnet med play-off-kamp.
Men hvem skal de stole på av meg og Regnesentralen? Jeg er jo langt fra det 'mattegeniet' VG sier at jeg er. Jeg er en helt vanlig mann, uten noen master- eller doktorgrad i matematikk.
Men det er ikke første gangen jeg og Norsk Regnesentral kommer frem til forskjellige tall. Så la meg synke ned i litt godmodig mobbing. Før Frankrike-VM dro de til med noen herlige beregninger hvor de brukte Poissonfordeling til å simulere målene i hver enkelt kamp. Matematisk sett er det er som å skyte spurv med kanon, og i tillegg bomme. Poissonfordelingen endte i prosentsjanser som ville rent enhver bookmaker konkurs, blant annet fikk Paraguay 0,1% sjanse til å avansere fra grunnspillet før første kamp var spilt. Paraguay gled ubeseiret gjennom grunnspillet.
Bunnrekorden deres kom vel likevel før EM 2004 da de ga Hellas 0,0% sjanse til å vinne EM. Den bommen er vanskelig å slå.
Gi jernet, Drillos.
(Klikk på bildet for å lese teksten)
Slik får jeg 8% og de 4%:
Det er tre ting som må skje for at Norge får delta i fotball-VM i Sør-Afrika neste år:
- Norge må bli nr 2 i gruppa med 12 poeng:
- Jeg sier 20% sjanse, de sier 16%.
- Da regner jeg med en viss lineær avhengighet mellom de to gjenstående kampene, det vil si at norsk seier i nest siste kamp øker sannsynligheten for norsk seier i siste.
- Norge må ikke bli dårligst av de ni gruppetoerne.
- Jeg sier 85%-90% sjanse, de sier 50%
- Det er her uenigheten ligger, jeg kommer tilbake til dette.
- Jeg sier 85%-90% sjanse, de sier 50%
- Norge må vinne en play-off-kamp:
- Jeg sier 50%, de sier 50%.
- Føles optimistisk, men skitt au.
For å komme frem til at Norge har 85%-90% sjanse til å ikke bli dårligste toer, har jeg kjørt de andre VM-gruppene gjennom en såkalt Monte-Carlo-simulering. Det vil si at jeg legger inn resultatet i alle kampene som er spilt. Kampene som ikke er spilt får en prosentsjanse-vurdering av utfallet.
Et par eksempler på slike:
Hellas- Luxembourg, 90% sjanse for H, 5% for U, 5% for B
Danmark-Sverige, 40% H, 30% U, 30% B.
Så genererer maskinen en mengde tabeller hvor resultatet i de gjenstående kampene 'tendenstrekkes' (som Norsk Tipping ville kalt det) etter denne prosentfordelingen. Maskinen teller deretter hvor mange av disse utfallene som vil sende Norge ut av VM, og hvor mange som kan slippe oss igjennom. Fordi Monte Carlo-simuleringen kjøres sykt mange ganger, ligger den matematiske usikkerheten langt mindre i metoden enn i prosentsjanse-settingen, og den er ikke så verst objektiv når man tar utgangspunkt i bookmakerodds.
Under følger dataene jeg fikk ut.
I hver gruppe har jeg listet hvert lands sjanse for å vinne gruppa, og sjansen for å bli nummer to.
Deretter Norges sjanse til å slå toeren, forutsatt to ettmålsseiere i Norges to siste kamper.
Den siste linjen behandler tilfellet hvor Norge vinner med kalassifre.
Gruppe 1:
Albania vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sverige vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Ungarn vinner 8% og blir nr to 39% av gangene
Danmark vinner 84% og blir nr to 11% av gangene
Malta vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Portugal vinner 3% og blir nr to 25% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 33%
Og med klare norske seiere kan du legge til 8%
Gruppe 2:
Hellas vinner 54% og blir nr to 32% av gangene
Sveits vinner 37% og blir nr to 38% av gangene
Latvia vinner 3% og blir nr to 9% av gangene
Israel vinner 5% og blir nr to 20% av gangene
Luxembourg vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Moldova vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 8%
Og med klare norske seiere kan du legge til 7%
Gruppe 3:
Slovakia vinner 61% og blir nr to 18% av gangene
Nord-Irland vinner 9% og blir nr to 19% av gangene
Slovenia vinner 9% og blir nr to 20% av gangene
Polen vinner 11% og blir nr to 21% av gangene
Tsjekkia vinner 7% og blir nr to 20% av gangene
San Marino vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 52%
Og med klare norske seiere kan du legge til 12%
Gruppe 4:
Tyskland vinner 73% og blir nr to 25% av gangene
Russland vinner 26% og blir nr to 72% av gangene
Finland vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Wales vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Azerbajdsjan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Liechtenstein vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 0%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%
Gruppe 5:
Spania vinner 97% og blir nr to 2% av gangene
Bosnia vinner 2% og blir nr to 70% av gangene
Tyrkia vinner 0% og blir nr to 23% av gangene
Belgia vinner 0% og blir nr to 3% av gangene
Estland vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Armenia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 21%
Og med klare norske seiere kan du legge til 16%
Gruppe 6:
England vinner 96% og blir nr to 3% av gangene
Kroatia vinner 2% og blir nr to 57% av gangene
Ukraina vinner 1% og blir nr to 35% av gangene
Hviterussland vinner 0% og blir nr to 4% av gangene
Kazakstan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Andorra vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 5%
Og med klare norske seiere kan du legge til 4%
Gruppe 7:
Serbia vinner 60% og blir nr to 37% av gangene
Frankrike vinner 39% og blir nr to 56% av gangene
Litauen vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Østerrike vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Romania vinner 0% og blir nr to 2% av gangene
Færøyene vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 10%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%
Gruppe 8:
Italia vinner 79% og blir nr to 14% av gangene
Irland vinner 16% og blir nr to 62% av gangene
Bulgaria vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Kypros vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Montenegro vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Georgia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 28%
Og med klare norske seiere kan du legge til 5%
Disse tallene gir tilsammen 85%-94% sjanse for norsk playoff, avhengig av målforskjell. Ikke 50%, som Dagbladet og Regnesentralen hevder. At det gir 8% istedet for 4% VM-sjanse er ikke så viktig, men forskjellen er at Dagbladet sier at Norge selv med to seiere mest sannsynlig ikke får spille play-off-kamp om en VM-plass. For meg har det spilt en rolle å få formidlet følgende til landslaget: Stå på noe vanvittig i de siste to kampene, for to seiere vil mest sannsynlig bli belønnet med play-off-kamp.
Men hvem skal de stole på av meg og Regnesentralen? Jeg er jo langt fra det 'mattegeniet' VG sier at jeg er. Jeg er en helt vanlig mann, uten noen master- eller doktorgrad i matematikk.
Men det er ikke første gangen jeg og Norsk Regnesentral kommer frem til forskjellige tall. Så la meg synke ned i litt godmodig mobbing. Før Frankrike-VM dro de til med noen herlige beregninger hvor de brukte Poissonfordeling til å simulere målene i hver enkelt kamp. Matematisk sett er det er som å skyte spurv med kanon, og i tillegg bomme. Poissonfordelingen endte i prosentsjanser som ville rent enhver bookmaker konkurs, blant annet fikk Paraguay 0,1% sjanse til å avansere fra grunnspillet før første kamp var spilt. Paraguay gled ubeseiret gjennom grunnspillet.
Bunnrekorden deres kom vel likevel før EM 2004 da de ga Hellas 0,0% sjanse til å vinne EM. Den bommen er vanskelig å slå.
Gi jernet, Drillos.
6. august 2009
Rørende
Bare Thomas har blogget en post som varmer mitt hjerte inn til roten. Fin fyr, denne Thomas.
Abonner på:
Innlegg (Atom)