Viser innlegg med etiketten Esquil i media. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Esquil i media. Vis alle innlegg

16. september 2009

MegaQuiz

Nå er jeg nettopp kommet hjem fra TV-innspilling. Nervene har ikke lagt seg helt ennå, bena skjelver og kroppen føles hyper som 20 kopper kaffe. Carl I Hagen, Thorbjørn Berntsen og Kjell Magne Bondevik hang rundt sminkerommet sammen med meg. De var derfor å debattere, mens oppgaven min var å svare på spørsmål i TV Norges MegaQuiz.

Jeg småirriterer meg for spørsmål jeg blemmet på, som "Hvem har 2009-hiten 'Lonesome Traveler'", og "I hvilket Disney-band spiller brødrene Nick, Kevin og Joe?" Men ellers gikk det, tja, du kan jo se selv hvis du har TVNorge på rundt klokka 9 på morgenen fredag den 18. Programmet går fra 08.20 til 09.45, det er to dueller og jeg tipper jeg er i den andre. Programlederen er forøvrig bloggeren Line Victoria. Hun dro kjensel på meg, men trodde først jeg var noen hun hadde klint med. Det tar jeg som et kompliment.

Den som gjør det best i MegaQuiz i høst vinner en bil. Jeg fikk inntrykk av at de trenger deltagere, så hvis du vil være med ringer du Madelene på 97784555. Hun stiller deg noen testspørsmål. Vanskelighetsgraden er sånn ca "Hvem var president før George W. Bush", "Hvem skrev Kristin Lavransdatter", "Hvem vant både 100- og 200-meter for herrer i årets friidretts-VM" og "Hvilket år var Michael Jackson født". Jeg bommet på flere av testspørsmålene, men fikk være med likevel, og det angrer jeg slett ikke på.

16. august 2009

Om Norges sjanser for å gå til fotball- VM

I Dagbladets nettutgave på fredag kom Norsk Regnesentral frem til at Norge har 4 prosent sjanse til å gå til Fotball-VM. I papir-VG dagen etterpå hevdet jeg at sjansene våre er nært det dobbelte:

(Klikk på bildet for å lese teksten)

Slik får jeg 8% og de 4%:

Det er tre ting som må skje for at Norge får delta i fotball-VM i Sør-Afrika neste år:
  • Norge må bli nr 2 i gruppa med 12 poeng:
    • Jeg sier 20% sjanse, de sier 16%.
    • Da regner jeg med en viss lineær avhengighet mellom de to gjenstående kampene, det vil si at norsk seier i nest siste kamp øker sannsynligheten for norsk seier i siste.
  • Norge må ikke bli dårligst av de ni gruppetoerne.
    • Jeg sier 85%-90% sjanse, de sier 50%
    • Det er her uenigheten ligger, jeg kommer tilbake til dette.
  • Norge må vinne en play-off-kamp:
    • Jeg sier 50%, de sier 50%.
    • Føles optimistisk, men skitt au.

For å komme frem til at Norge har 85%-90% sjanse til å ikke bli dårligste toer, har jeg kjørt de andre VM-gruppene gjennom en såkalt Monte-Carlo-simulering. Det vil si at jeg legger inn resultatet i alle kampene som er spilt. Kampene som ikke er spilt får en prosentsjanse-vurdering av utfallet.

Et par eksempler på slike:
Hellas- Luxembourg, 90% sjanse for H, 5% for U, 5% for B
Danmark-Sverige, 40% H, 30% U, 30% B.

Så genererer maskinen en mengde tabeller hvor resultatet i de gjenstående kampene 'tendenstrekkes' (som Norsk Tipping ville kalt det) etter denne prosentfordelingen. Maskinen teller deretter hvor mange av disse utfallene som vil sende Norge ut av VM, og hvor mange som kan slippe oss igjennom. Fordi Monte Carlo-simuleringen kjøres sykt mange ganger, ligger den matematiske usikkerheten langt mindre i metoden enn i prosentsjanse-settingen, og den er ikke så verst objektiv når man tar utgangspunkt i bookmakerodds.

Under følger dataene jeg fikk ut.

I hver gruppe har jeg listet hvert lands sjanse for å vinne gruppa, og sjansen for å bli nummer to.
Deretter Norges sjanse til å slå toeren, forutsatt to ettmålsseiere i Norges to siste kamper.
Den siste linjen behandler tilfellet hvor Norge vinner med kalassifre.


Gruppe 1:

Albania vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sverige vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Ungarn vinner 8% og blir nr to 39% av gangene
Danmark vinner 84% og blir nr to 11% av gangene
Malta vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Portugal vinner 3% og blir nr to 25% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 33%
Og med klare norske seiere kan du legge til 8%

Gruppe 2:
Hellas vinner 54% og blir nr to 32% av gangene
Sveits vinner 37% og blir nr to 38% av gangene
Latvia vinner 3% og blir nr to 9% av gangene
Israel vinner 5% og blir nr to 20% av gangene
Luxembourg vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Moldova vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 8%
Og med klare norske seiere kan du legge til 7%

Gruppe 3:
Slovakia vinner 61% og blir nr to 18% av gangene
Nord-Irland vinner 9% og blir nr to 19% av gangene
Slovenia vinner 9% og blir nr to 20% av gangene
Polen vinner 11% og blir nr to 21% av gangene
Tsjekkia vinner 7% og blir nr to 20% av gangene
San Marino vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 52%
Og med klare norske seiere kan du legge til 12%

Gruppe 4:
Tyskland vinner 73% og blir nr to 25% av gangene
Russland vinner 26% og blir nr to 72% av gangene
Finland vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Wales vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Azerbajdsjan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Liechtenstein vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 0%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%

Gruppe 5:

Spania vinner 97% og blir nr to 2% av gangene
Bosnia vinner 2% og blir nr to 70% av gangene
Tyrkia vinner 0% og blir nr to 23% av gangene
Belgia vinner 0% og blir nr to 3% av gangene
Estland vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Armenia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 21%
Og med klare norske seiere kan du legge til 16%

Gruppe 6:
England vinner 96% og blir nr to 3% av gangene
Kroatia vinner 2% og blir nr to 57% av gangene
Ukraina vinner 1% og blir nr to 35% av gangene
Hviterussland vinner 0% og blir nr to 4% av gangene
Kazakstan vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Andorra vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 5%
Og med klare norske seiere kan du legge til 4%

Gruppe 7:
Serbia vinner 60% og blir nr to 37% av gangene
Frankrike vinner 39% og blir nr to 56% av gangene
Litauen vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Østerrike vinner 0% og blir nr to 1% av gangene
Romania vinner 0% og blir nr to 2% av gangene
Færøyene vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 10%
Og med klare norske seiere kan du legge til 0%

Gruppe 8:
Italia vinner 79% og blir nr to 14% av gangene
Irland vinner 16% og blir nr to 62% av gangene
Bulgaria vinner 3% og blir nr to 22% av gangene
Kypros vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Montenegro vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Georgia vinner 0% og blir nr to 0% av gangene
Sjansen for at Norge slår toeren her er 28%
Og med klare norske seiere kan du legge til 5%



Disse tallene gir tilsammen 85%-94% sjanse for norsk playoff, avhengig av målforskjell. Ikke 50%, som Dagbladet og Regnesentralen hevder. At det gir 8% istedet for 4% VM-sjanse er ikke så viktig, men forskjellen er at Dagbladet sier at Norge selv med to seiere mest sannsynlig ikke får spille play-off-kamp om en VM-plass. For meg har det spilt en rolle å få formidlet følgende til landslaget: Stå på noe vanvittig i de siste to kampene, for to seiere vil mest sannsynlig bli belønnet med play-off-kamp.

Men hvem skal de stole på av meg og Regnesentralen? Jeg er jo langt fra det 'mattegeniet' VG sier at jeg er. Jeg er en helt vanlig mann, uten noen master- eller doktorgrad i matematikk.

Men det er ikke første gangen jeg og Norsk Regnesentral kommer frem til forskjellige tall. Så la meg synke ned i litt godmodig mobbing. Før Frankrike-VM dro de til med noen herlige beregninger hvor de brukte Poissonfordeling til å simulere målene i hver enkelt kamp. Matematisk sett er det er som å skyte spurv med kanon, og i tillegg bomme. Poissonfordelingen endte i prosentsjanser som ville rent enhver bookmaker konkurs, blant annet fikk Paraguay 0,1% sjanse til å avansere fra grunnspillet før første kamp var spilt. Paraguay gled ubeseiret gjennom grunnspillet.

Bunnrekorden deres kom vel likevel før EM 2004 da de ga Hellas 0,0% sjanse til å vinne EM. Den bommen er vanskelig å slå.

Gi jernet, Drillos.

7. juni 2009

Overraskende gjennombrudd i Sveits

Her om dagen lærte Sonja meg at youtube har en inbox. Da jeg åpnet inbox'en veltet det ut flaggermus og mosegrodde dyreskjeletter. Det lå en hel del gamle mail der. Blant annet disse to fra Sveits:
Hi, I had great fun with your two covers Sami earth -song. How did you came to that song? Is it a parody? Kind Regards ***, Zürich
Og, i April i år:
Hi eskilaasmul, I d like to broadcast samiid ædnan at a local station at Zürich: Ok for you?
Samiid Ædnan ser ut til å ha gått på lufta i Sveits! Jeg lagde meg som mål mens jeg lå i mørket at jeg skulle få en sang spilt på radioen. Musikkarrieren har gått småtrått. Men nå, plutselig, kan jeg dø lykkelig.

Samiid Ædnan betyr 'Sameland'. Teksten er fra denne samiske separatistsangen som var Norges Grand-prix-bidrag i 1980. Jeg vet ikke om jeg egentlig parodierer den, jeg syns den var lett parodisk i utgangspunktet. Samene mener selvfølgelig ikke at "Joik har større kraft enn krutt". En diger demning oppe i Alta viser at det ikke er sant.

Men OK, la oss si at samene løsriver seg. Hvorfor da nøye seg med den gufsekalde, øde Finnmarksvidda? Videoen leker med tanken på at samene tar revansj for de fornedrende århundrene i storsamfunnets knugende lenker.

Tekst, Ragnar Olsen. Melodi, gitar, vokal, produksjon, filming etc er av meg. Bakgrunnsbildene er skamløst stjålet fra webben og manipulert.

7. januar 2009

Jeg tror på kjærligheten

Som unge hørte jeg på morgenkåserier i radioen. Jeg hadde en drøm om en dag å holde et sånt selv. På søndagen ble drømmen virkelighet. Jeg fikk holde et kåseri i radio P1, i programmet som heter mellom himmel og jord. Kåseriene i programmet starter med 'jeg tror på', og det viste seg at jeg trodde på kjærligheten.

Podcasten ligger her, kåseriet utgjør tre minutter midt i programmet.



Takk, Virr!

1. april 2008

Hei og hadet

Hei!

Dette er Esquil som er innom en snartur (det er ellers Truls som har skrevet denne bloggen i mars). Jeg vil takke for alle hyggelige kommentarene i etterkant av TV-programmet i går. (Programmet ligger nå ute på NRKs sider). Til de som er her nå pga. ME, så er serien Ut Av Mørket antagelig det mest interessante stoffet i bloggen.

Jeg har likt blogging. Gjennom de siste årene har jeg hatt mange blogger, og har også lagt ned mange blogger. Så jeg har rutine i det som skal skje nå.

Den første bloggen jeg la ned var Livet Bak Murene i 2006, en blogg tilsynelatende skrevet av en fengselsfange (det meste av bloggen er tatt av nett). Senere fulgte Wordpressprosjektet mitt, som skulle være grovere enn LordX, men som ble avslørt av Sonja etter to poster og deretter nedlagt. Ørjan Hillestads blogg, tilsynelatende skrevet av en NTNU-forsker på jakt etter kjærlighet, måtte også dø ung. Bloggen er nå borte fra nett etter ønske fra noen som skulle utgi ordene.

Solveigs blogg, Romantizone, er en blogg jeg husker med glede. Der prøvde jeg å blogge som en litt naiv dame. Jeg har også hatt og lagt ned tre VG-blogger, Party Girl, Gull, og en jeg ikke vil si navnet på.

Som bringer oss til dagens situasjon. Jeg har fortsatt tre blogger som ikke er nedlagt:
- Forfatterbloggen, hvor jeg blogger som kirkebrenner-look-a-like Hertug Skule. Her har jeg bare skrevet en post siden november i fjor.
- radiohode, som var ment som et sosionomisk eksperiment, men som tok av og fikk et langt liv. Jeg hadde egentlig bloggferie fra radiohode, men har blogget der i de siste dagene mens jeg har vært borte herfra.
- Rølerbloggen, som du leser nå.

Det er åpenbart at jeg ikke lenger har krefter til mer enn en blogg. Truls har gjort en strålende vikarinnsats i denne bloggen i mars, og jeg ser for meg at han får fortsette permanent. På samme måte kan en annen blogger få overta radiohodebloggen, det er bare å melde seg som interessert. Jeg har bygd opp et godt domene der. Hvis det blir mer blogging fra meg, har jeg alltids forfatterbloggen.

Adjø Rølerbloggen! Det har vært gøy! Tusen takk til alle som leste, og takk for alle de hyggelige kommentarene dere har lagt igjen.

kommentarfelt stengt, tar gjerne kommentarene i radiohode

Edit: aprilsnarr

1. mars 2008

Jomfrutitt på eget TV-program

I januar fortalte jeg at jeg skulle på TV i mars. Denne uken fikk jeg se det nesten-ferdige produktet. Det var et flott TV-program med mye hjerte.

Programmet tilhører serien Faktor og handler om ME, men fokuseres på min historie. Det inneholder en del intervjuer med foreldrene mine og vennene, de får frem mye av livet mitt, og NRK har tatt vekk mye av det dummeste jeg sa. Jeg følte under opptakene at NRK prøvde å fremstille meg i et godt lys, og det stemte. De ligger i en annen journalistisk sjanger enn sensasjonsblader og sladrepresse.

Godt lys bortsett fra utseendet, that is. Programmet starter med et horrorshow-nærbilde av meg i senga. Det er første gangen jeg er usminket på TV, jeg halvveis-ligger i en sofa under mye av intervjuet, og det tar bort ansiktskonturene og gir meg antydning til dobbelthake. Kanskje har de foretrukket de schtøggeste nå-bildene av meg, for å få kontrast til bildene fra tiden jeg var frisk.

Bloggingen får bare noen sekunders oppmerksomhet, mens jeg blar gjennom I Darfur spiser de ikke mandarin.

De to pinligste øyeblikkene for meg var da dette spøkelset fra idiot days ble avspilt, og da jeg begynte å synge. Heldigvis hadde jeg en god dag sangteknisk, men den ene teksten er veldig personlig.

Programmet var en gylden sjanse for en fersk bokarbeider til å promotere romanen på NRK i prime time, og så ... argh. Jeg er litt misfornøyd med at jeg brukte ordet "lappverk" for å beskrive Blodføre. (Boken er en sum av veldig mange korte skriveøkter). Jeg er en elendig selger.

Når man skal på TV er det fort gjort å fokusere på hvordan man selv fremstår. Jeg fremstår, logisk nok, syk. Men programmet setter lys på en sykdom som har slitt med lite oppmerksomhet. Det er det viktigste med disse tretti minuttene. Jeg tror det var riktig å stille opp.

Programmet skjer 31.mars 19.55.

4. januar 2008

LordX har ikke en møkkablogg

Om jeg i dette intervjuet hos iNorden på slutten muligens kan oppfattes som noe klysete, så var det bare et forsøk på å være morsom. Jeg mener ikke at LordX har en møkkablogg.

1. januar 2008

Intervjuet av NRK

I september snakket jeg om ME i et par aviser. NRK snappet opp intervjuene, og ville lage TV-program om meg. De hadde slitt med å finne noen med ME som ville på TV. Men jeg har en bok som fortjener å bli lest, og da sier man ikke nei, selv om jeg var ganske skeptisk i starten.

I oktober filmet journalist Tore et tre kvarters testintervju med meg her nede i kjelleren. Det ble vist for bossene på Marienlyst, som skulle avgjøre om dette var TV-materiale. Etter noen uker kom beskjeden om at det ble show. Innspillingene ble gjort i perioden i desember mens Truls rulet denne bloggen.

Nå kom Tore med proff kameramann og lyskastere ned i min mørke kjeller, og jeg måtte gjenta mye av det jeg sa i det første intervjuet. Deretter skulle kameraet være flue på veggen i mitt daglige liv og virke, noe som innebar en del filming av meg liggende i senga. Dette var jeg skeptisk til, forfattere pleier ellers å ha integritet nok til å ikke slippe TV opp i senga si. Men dette er en spesiell historie som må fortelles.

Seriøst rotete er det her også, jeg er for mye vrak til husarbeid, og mens mamma og venner fikk ryddemani av NRK-besøk, beholdt jeg rotet mitt. Jeg er mer for den autentiske linjen *host* OK da, jeg er for lat til å rydde.

Filming av mitt daglige virke innebar også filming av bloggen. Journalist Tore likte faktisk denne mediekritiske posten, så den leste jeg litt fra. Jeg leste fra Darfur-posten fordi den er visuell. Av linkene var det Fr. Skavlan som stjal NRK's interesse, fordi de tolket Fr. som Fredrik.

NRK filmet at jeg dro på biblioteket, at jeg dro på bokhandel og sjekket Blodføresalget, og at jeg så Champions League (RBK-Chelsea) sammen med venner. De intervjuet familie, venner og leger om årene jeg lå nede. Dessuten fikk jeg kamera selv for å filme et overnattingsforsøk hos en kompis. Jeg trener på å overnatte hjemmefra, som jeg må greie hvis jeg skal komme meg ut i verden. Forsøket floppet for åpent kamera.

Jeg filmet også chatting og min første tur på nattklubb på sju år. På nattklubben (Frakken) traff jeg en idrettskjendis som hadde en verdenscup-konkurranse neste dag, men jeg valgte å ikke sette NRK-kameraet på ham. Litt fordi jeg liker fyren, litt fordi jeg ikke syns Zava scoret nok fame og glory da hun sladret på John Carew. Og mest fordi jeg hadde nok med å holde meg på bena og takle sanseinntrykkene der inne. Jeg tålte jo ingen lyder en del år, så diskotek er en stor overgang.

Jeg var skeptisk til NRK i starten, men jeg må innrømme at jeg likte å subbe rundt på kjøpesenter og bibliotek med TV-kamera på meg. Og når man setter seg ved siden av babes på en benk og leter etter en åpningslinje, er nok ikke nå kommer du på TV den dårligste sjekkereplikken jeg har kjørt ut.

Kameraet jeg fikk til å lage videodagbok med skulle være idiotsikkert. Men den ene gangen i livet jeg var fotograf for Teknisk Ukeblad, måtte ukebladet sende en proff fotograf etterpå for å gjøre jobben om igjen. Og denne fine tradisjonen holdt jeg. Mye av bildene jeg trodde jeg filmet, bl.a. fra diskoteket, var ikke film men stillshots.

Likevel ble det sikkert tre timer tape til et tretti minutters show, som er stipulert til å bli sendt på NRK1 31.mars 19.55.

Som themesong for programmet foreslo jeg The Cure, Bloodflowers:

21. november 2007

Ekstra spenning i kveld

Norge skal spille fotballkamp mot Malta i kveld. Det holder neppe til EM-plass uansett resultat, men det fins andre spenningsmomenter med kveldens kamper. Jeg gjorde noen utregninger rundt dette for VG, og tenkte å ta detaljene her når jeg likevel har tallene klare.

Vi er det 15. beste europeiske laget på siste offisielle FIFA-ranking. Uoffisielt falt vi til 17.plass etter Tyrkiakampen. Vi trenger å være blant de 18 beste når vi våkner i morgen for å få seeding i 2.gruppe til neste VM-kvalifisering. Det er stor forskjell på andre og tredje gruppe, det kan bety forskjellen på å møte England og Nord-Irland.

Med norsk seier mot Malta
blir vi mellom nummer 15 og 20, avhengig av resultatet i kampene til lagene rundt oss på rankingen. Resultater vi ikke liker er:

Tyrkia-Bosnia Herzegovina HU
Ukraina-Frankrike H
Sverige-Latvia H
Serbia-Polen H
Slovenia-Bulgaria B

Vi burde tåle at tre av disse skjer, men ikke fire (ca 23% sjanse) eller fem (ca 5% sjanse).

Det vil si at med seier over malta er vi over 70% sikre på å bli seedet gunstig til VM-kvalifiseringen.

Med tap mot Malta
blir vi mellom nummer 18 og 22, og vi er avhengige av at alle disse kampene går inn:

Ukraina-Frankrike B
Danmark-Island UB
Nord-Irland-Spania UB
Serbia-Polen B

Det gir oss kun et par prosents sjanse for å bli 2.seedet med tap.

Med uavgjort mot Malta vil jeg grovt anslå at sjansen er 20-30% for å bli seedet.

Det ligger usikkerhet i tallene, siden det bare er Norges rankingtall jeg har fulgt over tid. Så i VG sa jeg at Norge i to av tre tilfeller blir seedet i 2.gruppe med seier mot Malta, og i ni av ti tilfeller blir seedet i 3.gruppe med tap, for å ha mitt helt på det tørre. Litt feigt kanskje. Men, konklusjon, viktig kamp i kveld.

Og hvis EM ryker, fuck EM. Å nå EM er like vanskelig å nå som VM, men VM er mye kulere.

15. september 2007

Intervjuet i Dagbladet

En del av de som ville lese intervjuene av meg er i utlandet, og en del i Norge fikk ikke tak i avisene, så jeg tenkte å bryte med gamle prinsipper og brette ut livet mitt her. Dette er fra Dagbladet på fredag, klikk på bildene for å lese. Overskriften ble det aldri plass til, men den var

Skrev roman liggende - og med aluminiumsfolie rundt hodet:
Endelig ute etter seks år i isolasjon



Intervjuet med Adresseavisen dagen før, hvor jeg var heldigere på bildet, ligger her.

Blodføre har fått tre anmeldelser til nå, Hjorthen, Dagbladet og Revolusjonært roteloft.

12. september 2007

En dag igjen...

I morra er det frislepp av Blodføre ... og jeg aner ikke hva som venter.

Jeg har snakket med Adresseavisen og Dagbladet om boka. Intervjuene kommer mest sannsynlig på trykk i morgen.

EDIT: adressa ja, dagbladet nei.

28. august 2007

Om FIFA-rankingen


På onsdag slo Norge Argentina i fotball. Argentina er rangert som nummer to i verden. Ser man på FIFA-poengene så er dette kampen i FIFA-rankingens historie hvor Norge har vært størst underdog og likevel vunnet. Likevel påstod jeg i lørdagens VG at Norge ikke klatrer en eneste plass på FIFA-rankingen etter kampen.

Åge Hareide syntes det hørtes rart ut, og siden VG-artikkelen var kort tar jeg detaljene her. For spesielt interesserte.

FIFA-rankingen regner alle landskamper fra de fire siste årene. Poengene for de tre tidligste årene blir ikke endret av Argentinakampen, det holder å se på de siste 12 månedene. I den perioden hadde Norge spilt ni kamper før de møtte Argentina.

Sju EM-kvalifiseringskamper som ga disse poengene:
  • 4-1 over Ungarn: 900
  • 2-0 over Moldova: 953
  • 0-1 for Hellas: 0
  • 1-2 for Bosnia: 0
  • 2-2 mot Tyrkia: 433
  • 4-0 over Malta: 660
  • 4-0 over Ungarn: 1072

Og to privatlandskamper som ga:
  • 1-1 mot Serbia: 168
  • 1-2 for Kroatia: 0

Gjennomsnittet av disse ni poengsummene er 465. Så fikk vi

  • 2-1 over Argentina: 588

Den nye kampen dro opp gjennomsnittet til 477. Det betyr at Norges rankingsum økte med 12 poeng, og det er for lite til å pr. i dag ta igjen Marokko på 34.plass. Vi er fortsatt nr. 35.

Problemet er at privatlandskamper gir lite poeng. Som du ser ga det nesten dobbelt så mye poeng å slå Ungarn i kvalifiseringskamp som det gjorde å slå Argentina.

Norge har ikke tjent på å spille privatlandskamper siden 2003. Hvis Norge ikke hadde rapportert inn privatlandskampene sine de siste fire årene (for eksempel kalt dem B-landskamper), ville vi vært nummer 14 på FIFA-rankingen ved inngangen av året.

13. februar 2007

Idiot Days 5: Esquil på TV

Du tar igjen en saktere bil rett før en sving. Istedet for å bremse ned kan du bruke den høyere farten din, vrenge bilen ut i motsatt fil og passere hattkaillen. Ulempen er selvfølgelig at svingen kan skjule en møtende bil som du kan integreres med og bli moderne kunst.

Men hvis du bremser ned, legger deg bak bilen gjennom svingen og det likevel IKKE kommer en møtende grill, har du mistet verdifulle sekunder av livet som du aldri får igjen, og du må vansmekte bak støtfangeren til en sinke. Man skal ikke ta risiko i trafikken, og tilbake i idiotdagene var slike tidstap en risiko jeg ikke tok.

Ihvertfall var dette en del av retorikken som utgjorde filosofien fra den tiden. Fartsgrensene fant man ved å legge sammen skiltene på venstre og høyre side av veien, og brøt man fartsgrensen måtte man for all del ikke bryte den en gang til, altså måtte man holde seg på oversiden. Den som ikke til stadighet skviste bilen inn i andres sikkerhetsmarginer tok opp for mye plass, og å ikke drive bilen opp i maksfart hvorsomhelst mulig var skamløs løgn og nedrig uærlighet. Andre tok ungdomsopprøret med å spraye vegger, okkupere hus eller taue hjem en kjæreste mor og far helst ikke så i hjemmet sitt. Jeg kom inn i stua en dag og meldte "I kveld er jeg på TV".



Jeg vil presisere at jeg aldri har fått fartsbot i dette landet, og at det er mange år siden jeg kvalifiserte til en. Gjør som jeg gjør, ikke gjør som jeg sier.

Og, tradisjonen tro i denne serien, tar jeg fullstendig avstand fra meg selv.

22. april 2006

En has-been ser tilbake II

Ved å bruke metoden fra del en, kunne vi avsløre feil som FIFA hadde gjort. Jeg skrev høflige brev til FIFA, som Drillo signerte, for å få dem rettet opp. Jeg fant totalt fem feil de årene jeg fulgte rankingen. En kamp var registrert to ganger, flere kamper med aldersbestemte var ble registrert som A-landskamper, og en norsk 3-0 seier over New Zealand var registrert som 0-3 tap. Vi var dumsnille nok til også å rette feil som gavnet Norge, så effekten på ca tre plasser høyere per ranking kunne vært større. På New Zealand lurte de sikkert på hvorfor de plutselig falt seksten plasser uten å ha spilt kamp.

Media oppdaget meg, og det ble mye skryt de første årene. Kompisene mine kalte meg "tallmagiker" etter et VG-oppslag med den overskriften. Det ble helsider, dobbeltsider og forsider. Jeg fikk lunsje med hele landslaget, og Drillo tok meg med til VM i 1998 på sine personlige billetter.

Jeg utviklet et blikk for aviser, det tok et sekund fra jeg åpnet en avisside til jeg merket at navnet mitt stod der, selv om jeg ikke fant det like fort. Kjendiser har det også sånn, har jeg hørt. Jeg tror (håper..) ikke det har med narcissisme å gjøre, det er samme effekten som gjør at du kan høre navnet ditt bli nevnt selv om tusen samtaler blander seg til en mølje.

Norge holdt seg høyt på rankingen. FIFA-rankingen var veldig manipulerbar på nittitallet. Vi benyttet ikke de sleipeste triksene, hadde vi vært helt kyniske kunne vi tatt Norge til topps på rankingen. Men vi valgte en del gunstige motstandere. Dessuten visste vi å unngå fellene som en del andre gikk i, bl.a. gode lag som Nederland og Nigeria.

God ranking ga god seeding. Norge ble toppseedet både før VM 1998 og EM 2000. Puljene ble derfor overkommelige. Før Frankrike-VM kvalifiserte vi oss mot Sveits, Aserbajdsjan, Finland og Ungarn. I kvalifiseringen til EM 2000 var Slovenia vår hardeste motstander. Norge kvalifiserte seg som kjent til begge mesterskapene. Det var laget som spilte kampene og skal ha mesteparten av æren for den høye rankingen. Men at Drillos åpne holdning til matematikk spilte en rolle for at vi nådde de to mesterskapene, er på det rene.

Blant annet for å planlegge et gunstig kampprogram vurderte Drillo prosentsjansene for seier i kampene. Disse tallene brukte jeg til å regne ut sjansen for at Norge nådde VM eller EM. De var media forbausende interessert i. De ga ofte store oppslag rett etter landskamper, forsider meldte at tallene var "regnet ut av Eskil Åsmul eksklusivt for VG", og jeg fikk en litt klam følelse og merket fallhøyden. Jeg likte bedre å snakke med media om FIFA-ranking enn om prosentsjanser. De var ikke eksakt matematikk, det var vurderinger som ble fremstilt som vitenskap.

Drillo sluttet som landslagstrener i 1998 og Nils Johan Semb "arvet" meg. Drillo og jeg var nok mer like som typer, men Semb er en jovial kar og naturlig pratsom, så vi hadde lengre samtaler. Han hørte på rådene mine i blant, han hoppet over en kampdag i 1999 som ikke var gunstig å bruke. Men han ville spille utfordrende kamper, mens jeg ville ha kamper som kunne vinnes. Der hørte han ikke på meg, og den politikken var et skille fra Drillotiden.

Semb var ikke like matematikkvennlig som Drillo, det skulle litt til. Dagbladet trykte negative uttalelser fra Semb om prosentsjanse-utregningene mine. Uttalelsene kunne godt ha vært lirket ut av ham av Dagbladet. Media bygger opp folk og river dem ned, og følelsen min i 1999 var at rive-ned-fasen nærmet seg. Jeg ble parodiert i Aftenposten og i lokal-radioen. Mini var sur på meg i Adressa. Det kom fortsatt mye positivt også. Men jeg merket at hele greia ikke var like kul lenger.

Jeg sluttet å regne på rankingen og sluttet å svare media fra årsskiftet 1999/2000. I 2001 skrev jeg til Semb og takket for samarbeidet, siden har jeg ikke hørt fra NFF. Media hørte jeg fra i tre år, der holder det ikke med ett nei. Hele tiden mens jeg regnet på ranking og prosentsjanser visste jeg at dette var noe jeg skulle drive med bare en periode av livet. For å ikke bli for knyttet til dem tok jeg heller aldri penger for utregningene. Den utløsende årsaken til at jeg sluttet vil jeg ikke gå inn på, men det hadde ingen ting med Semb å gjøre, vi hadde et bra forhold.

På FIFA-rankingen holdt Norge seg rundt topp ti ut nittitallet, så begynte fallet. Vi fikk noen uheldige sesonger i 2000-2002. Åge Hareide gjør det meste riktig, men i dag er vi nummer førti, og faller sannsynligvis enda lavere til høsten.

9. april 2006

En has-been ser tilbake I


For å si det på børgeouslandsk: Dette er historien om min nordpol.

På 90-tallet var Norge høyt oppe på FIFA-rankingen(2.plass både i -93 og -95), og jeg ble nysgjerrig på rankingen. På det da unge internettet var det flere over hele Europa som lurte på det samme og prøvde å finne svar. Mange prøvde, alle mislyktes. Jeg fikk lyst til å finne metoden bak rankingen.

FIFA-rankingen er en rangering for fotball-landslag. Den har betydning for hvem som møter hvem i fotball-VM, og i kvalifiseringen til VM. Utregningsmetoden er hemmelig.

Man har inn-tallene og ut-tallene, så jeg trodde regnestykket skulle la seg løse. Men rankingen dekker alle landskamper i verden i (nå) åtte år, ca 7-8000 kamper i alt. Og oppgaven ligner ikke på skolematematikk, for du vet ikke selve regnestykket. Du må gjette en måte å gjøre det på, deretter må du regne i en uke før du ser om du er inne på noe eller ikke. Så er det ny gjetting, ny uke. Jeg ga opp, men jeg lærte en del om rankingen.

Så da Drillo stod frem i Aftenposten sommeren 1996 og var irritert for at Norge falt på rankingen etter en seier, visste jeg årsaken. Jeg ringte lett skjelvende til Aftenposten, og de hørte på meg og trykte forklaringen. Det ga meg nok selvtillit til å ringe Drillo.


Det var forbausende lett å få tak i ham, det var bare å ringe NFF og spørre etter Egil Olsen. Samtalen ble givende for begge. Han hadde tenkt på å finne en matematiker, så det passet ham perfekt å få kontakt med meg. Og jeg likte mannen. Vi boundet.

Det neste trekket ble å skrive til FIFA. Jeg utga meg for sportsjournalist i Adresseavisen (hvilket jeg forsåvidt også var). Jeg skulle skrive en sak om Drillos første seks år i jobben, og lurte på om de kunne oppgi poengsummene for hver enkelt kamp Drillos hadde spilt i denne tiden. Seks år var ikke tilfeldig, på denne tiden telte rankingen seks år.

De fakset meg lista. Det var eneste gangen de gikk på limpinnen, de neste gangene jeg spurte var samme oppgave "teknisk umulig". Men jeg hadde nok tall til å knekke systemet hvis jeg gjettet rett formel.

Nå var den store oppgaven splittet i to: jeg hadde fått poengsummen for de norske kampene som en mellomstasjon mellom Norges resultater og Norges ranking.

Den vanskelige delen av formelen var den biten hvor man vurderte motstanderens styrke. Man hev inn egen og motstanderens rankingtall i en svart boks, og ut kom alltid et tall mellom null og to. Det kunne tyde på at den svarte boksen skjulte avanserte metoder (røtter, logaritmer, brøker som lager asymptoter), men jeg hadde en følelse av at formelen skulle være enkel. Og det er ikke mulig å finne en enkel formel som løser dette. Skal jeg tippe, vil jeg tro dette var punktet hvor mine "konkurrenter" ikke kom videre.

Jeg satset på at FIFA-rankingen ikke bygde på en formel, men på to. En formel for det beste laget og en formel for det dårligste. Jeg skisserte hvordan de to formlene måtte se ut. Så kom jobben med å justere dem så de stemte med FIFA-rankingen.

Jeg regnet ut poengene for hver kamp og plottet kampene inn som prikker i et ruteark. Deretter forandret jeg et tall eller tegn i formelen, og plottet på nytt. Målet var å få alle prikkene til å ligge på linje.

Jeg regnet i noen dager og det gikk noen ruteark. Du kan si at jeg kunne gjort det på data, men man trenger en nærhet til hva som skaper tallene, man må ha en feel med det man gjør. Matematikere er de som bruker datamaskinen minst på et universitet.

Prikkene mine var spredt som hakka møkk utover arket, og jeg begynte å tvile på den første gjetningen. Men i blant så det ut som det var fornuft i hvor noen av dem havnet, og det holdt meg i gang. En kveld kom prikkene brått og uventet inn på rekke. Det ga en sterk oppdagerfølelse, som om jeg så Tut-Ankh-Amons grav for første gang.

Jeg ringte Drillo tvert. Jeg hørtes sikkert ut som en gal gal mann, jeg var alt for gira.

Resten av formelen, fra kamptall til totalsum, lagde uventet mye problemer, og jeg begynte å angre på at jeg hadde ringt Drillo før jeg var ferdig. Det så ikke ut til å være noen logikk bak måten de seks årene ble lagt sammen på. Den lette delen av oppgaven ble den vanskelige, og jeg måtte tegne prikker igjen.

Etter mye slit avslørte prikkene hemmeligheten. De viste meg et trappemønster der jeg hadde forventet en rett linje. Det kom frem at FIFA har laget en ulogisk ranking. Den nesten dobler betydningen av kamper som nærmer seg ett-års-alder, hvis de blir spilt sent på kalenderåret.

Totalt sett tok det en uke å løse rankingen, og da gjettet jeg altså rett formel på første forsøk. Med noen få bommer først ville jeg aldri klart det.

Fortsettes