Europamesterskapet i Quiz

Jeg sitter i en søylehall i Brügge og har frivillig skoleprøve. Rundt meg har jeg de mest kunnskapsrike menneskene i Europa. Det er EM i Quiz.

Quiz er en stor sport, viser det seg. Hvor stor skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Jeg driver med Scrabble, orientering og quiz. Som scrabblespiller ser jeg vel sånn passe gjennomsnitts ut, plassert på en vekt. For å være orienteringsløper er jeg et dissende lass av spekk, flesk og ister som man knapt skulle tro var istand til å stabbe seg gjennom skogen. Men så tar man altså dette matvraket og flytter det inn i det internasjonale quizmiljøet, og vips, han er mager igjen, faktisk litt skrantete.

Hvor tar de alt fra? Ja, det er en sport som utøves sittende, med lite fysisk bevegelse, men det kan man si om Scrabble også. Det som skiller quiz fra Scrabble, det som gjør at quizzerne veier mer, er ikke ruging av stol. Det er øl. Quizsportens kobling til alkohol er såpass tett at selv her under EM har vi bonger på bordene som kan fylles ut så vi får i oss de mengdene vi skal ha. Vi krysser av for ølmerke og ølmengde, så flytter vi fokus til neste spørsmål mens vi holder lappen i været. Bartenderen kommer og henter lappen stille. Når han returnerer med varene skal det betales i sjetonger, ikke noe roting med sedler og vekslepenger. Hele systemet er konstruert for å maksimere antall øl per forstyrrelse.

Og det kan høres useriøst ut, bare tenk om langrennsløperne, jeg mener, DER er Bjørgen over på vinen, hun hyler den rett ned på vei inn til skibytte, hun nøyde seg altså med tre øl i dag før hun oppgraderte, og hva tror du, Torgeir, det er rutinert er det ikke, men neiognei, nå kommer det en melding fra skogen, Nordthug har drukket klister og smurt med karsk, og der snubler Bjørgen ut på tredjerunden uten staver og med den ene skien festet bak frem.

Men kan man derfor avfeie quiz som seriøs sport? Neida, quizzerne er seriøse de. Mye av karrierene til disse menneskene har foregått i beruset tilstand. Hvis man har vært beruset vil man neste morgen iblant oppleve en viss diffushet når man forsøker å gjenkonstruere detaljene i det som skjedde kvelden før. Det vil være null respons fra harddisken når man forsøker å huske hvem man klinte med, hvem man klinte til, eller svaret på spørsmålet om Kevin Kline.

Forskning sier imidlertid at når man våkner etter en fuktig natt vil alt som skjedde være lagret i skallen, det er bare ikke aksesserbart i edru tilstand. Om man igjen lar seg beruse, derimot, vil minnene velte frem. Følgene av dette er at en seriøs quizzer i løpet av en quiz må svelge unna som en druknende, jobbe seg gjennom flest mulig gamle nivåer av beruselse, for å hente frem den tilhørende kunnskapen.

Når Dæhlie ble støttet sjanglende ut av arenaen etter femmila, ble han hyllet for sin innsatsvilje. Når en av de norske deltagerne under quiz-EM måtte støttes sjanglende ut av arenaen da den første dagens konkurranser var over, fortjener han samme respekt. Det er gutta sine det, gutta som går i kjelleren for fedrelandet.

Opp og nedturer for det norske quizlandslaget. Her slår de storfavoritten England i semifinalen:

Og her får de en skikkelig blåveis mot Finland i finalen:

Toaletikette

Vondelpark, Amsterdam, november 2011. Jeg rusler inn på toalettet. De kan tilby fire urinaler, alle ledige. Jeg velger nummer tre, og innleder prestasjonen min. Halvveis kommer en annen mann.

Det fins normal oppførsel, og for hans del skal denne situasjonen brøle "URINAL EN" med megafon og neonlys. Det er det eneste valget som ikke fører til at vi blir stående ved siden av hverandre. Det er like selvfølgelig som å gå på føttene og ikke på alle fire.

Det fins unormal oppførsel, sinnssykdom, psykopati, rallende sikling og tvangstrøye. Herunder sorterer valgene urinal to og urinal fire. Og denne fyren går besluttsomt inn for urinal fire som om det stinkende pisskrateret var et forgylt Shangri-La.

Alt jeg vet om kisen som nå står tjue centimeter fra meg med kuken sin i nevene, er at han ikke bekjenner seg til den uskrevne traktaten som 99,99% andre menn overholder. Jeg kan ikke vite hva mer han er troende til. Naturen opererer med en uhyggelig syltynn linje fra å riste tissen og til å gi seg selv gleder. Hvordan kan jeg stole på at en slik fyr holder seg strengt til business på det punktet? Snart føler han kanskje at forholdet vårt har nådd punktet hvor det er naturlig at jeg drikker urinen hans. Jeg er på stresstoget, neste stasjon Panikk.

Etter det initielle overtrampet følger han normal kutyme. Vi pakker sammen, vasker hendene i stillhet, forlater toalettet, ser hverandre aldri igjen. Antagelig var han en rimelig normal fyr. Antagelig ble min sinnsro frarøvet meg helt unødvendig. Men det er andre gang på kort tid at denne typen mikrovoldtekt rammer meg. Dette holder på å skli ut, karer. Det er på tide at vi går igjennom reglene.

For å illustrere situasjonene trenger vi en notasjon. O er ledig pissoir. X er opptatt. Eksempelet ovenfor ser da slik ut:

Doen før jeg kom: OOOO
Jeg går inn til skyting på skive 3: OOXO
Tvilsom fyr kommer: OOXX

Du vil for alt i verden ikke ha en X og O ved siden av hverandre.

Først inn til skyting

Hva om du er først inn på toalettet? Når du kommer inn til en situasjon med et partall antall urinaler, og ingen er kommet før deg, er det irrelevant hvor du stiller deg. Men vurder denne situasjonen: OOOOO. Stiller du deg slik: OOXOO, kan dassen takle to gubber til før noen må stå ved siden av en annen. Stiller du deg slik: OXOOO, har du effektivt halvert den ledige kapasiteten.

Den generelle regelen er, ved et oddetall antall urinaler, still deg på et oddetallsnummer. Viktig med tre eller fem urinaler, men kommer du alene inn til 13 urinaler trenger du kanskje ikke telle dem før du velger. Hvis ikke en busslast fra Titanofestivalen bremset ned utenfor akkuart i det du gikk inn. Da kan man huske at det alltid er riktig å ta den lengst ut på siden.

Nummer to inn til skyting

Stort sett plankekjøring, skygg unna kisen som står der. Men i noen tilfeller kan det være lurt å ha hjernen påslått. La oss si at du kommer til OOOOOOX. Da er XOOOOOX og OOXOOOX bedre enn OXOOOOX, den siste halverer kapasiteten på samme måte som scenarioet vi diskuterte i forrige avsnitt. OOOOXOX er i teorien god. I praksis mener jeg Nei, Nei, N E I. Med så mange dasser til rådighet leker du med veldig farlige krefter når du stiller deg bare to urinaler unna.

Nummer tre inn til skyting

La oss si du kommer inn til OXOXO. Og du har sett at han på skive fire stilte seg opp sist, altså er det han til venstre som har føkka opp. Du blir nødt til å stå ved siden av minst en annen mann, men hvem skal du velge?

OXXXO er for tøysegutter. OXOXX er fristende, siden du da parer opp med den antatt mest normale av de to. Men du skal likevel velge XXOXO. Litt fordi han som begynte først blir ferdig først. Og litt fordi du skal straffe brødhodet som ikke telte urinaler før han stilte seg opp. Her er det faktisk lov med usedvanlig bred stråleføring. Skoa hans er et tillatt mål.

Wordfeud-turneringer

Wordfeud er et spill for smart-telefoner. Ganske mange har fått dilla på dette, deriblant meg. Så jeg har stiftet en turneringsliga. Du finner den på wordfeud.aasmul.net.

Trykk 'Påmelding' for å melde deg på. Du starter i nederste divisjon, systemet er slik at alle spiller mot folk på sitt eget nivå. Hvis du gjør det sterkt kan du rykke opp.

Den kollektive sorgen

Jeg er overrasket. Jeg skulle ikke føle slik som dette, ikke så lenge. Jeg har absorbert fæle nyheter på TV i tredve år, mennesker jeg ikke kjente har dødd, jeg kan ha tatt det innover meg, blitt trist, men alltid gått videre.

PS, forresten, denne teksten er et forsøk på å prossesere noe, ikke ment som mitt bidrag i NM i sorg. Hvis du ikke tenker særlig mer på Utøyamassakren nå, en uke etter, så Gud velsigne deg, lev livet ditt, ingen skal redusere deg som menneske for det. I den grad vi har noe valg bør vi alle prøve å komme dit du er.

Men jeg er ikke der ennå. I går fikk dette galleriet meg til å gråte på arbeidsplassen min. Jeg sliter i dag også. 22.juli var som å gå på gata og falle ned i et kumlokk, det gikk fra lys til mørkt på ett sekund, og jeg er der nede ennå og ser ikke veien ut.

Jeg går rundt og sutrer for meg sjøl, tankene mine bærer sørgebånd. Jeg flykter inn i jobb. Kjæresten min flykter inn i Harry Potter, jeg savner henne. Sorg er ikke den mest romantiske følelsen å dele.

Så hva er dette grå teppet inni oss? Jeg kjente ingen som ble drept og knapt noen som kjenner noen. Jeg skulle gjerne sagt noe vakkert som at 'tankene mine går til de etterlatte', men de aller fleste tankene mine gjør jo ikke det. De etterlatte har en miste-ung-person-sorg pluss miste-noen-brått-sorg pluss den kollektive sorgen vi alle føler, det må være en apokalyptisk supersorg. De har rett til å sørge, hvilken rett har vi andre? Vi som aldri har sett eller snakket med en eneste av de som døde. Du kan ta bort eller legge til så mange navn du vil på dødslisten, vi ville ikke merket forskjellen. Hva syter vi over?

Jeg tror at vi henger sammen i sjelene våre, alle sammen. Når vi går på gaten ser vi ut som en og en, men på sjelenivå tror jeg vi er et nett, en sammenhengende enhet. No Man Is An Island. Jeg tror at under alt som bedøver oss i dagliglivet, alle småkranglene og konfliktene, bærer vi på en kjærlighet til hvert enkelt menneske. Det er den kjærligheten vi har vondt i nå.

Denne smerten betyr også at vi elsker millioner. Og den betyr at millioner elsker oss.

Unnskyld, Fremskrittspartiet

Jeg føler det samme sinnet mot Fremskrittspartiet som Petter Nome må gå canossagang for. Jeg skjønner at det ikke er greit. Jeg skjønner at FrP trolig var den mest moderate gjengen ABB var borti, og at det er en grusom ting å dytte dette på en bevegelse som spiller etter demokratiske spilleregler.

Men jeg ER sint på FrP, jeg kan ikke hjelpe det, jeg er sint på voldsretorikken deres, det er de som alltid vil ty til våpen når det er mulig, de er alltid først inn i den væpnede konflikten, alltid sist ut. De vil løse internasjonale konflikter ved å putte kuler inn i menneskekropper, vel, dette er sånn det ser ut.

Jeg er ikke sint på Siv Jensen spesielt, det er ikke hun som har bygd partiet, jeg er kanskje mer sint på Hagen og de han har hatt med seg på ytterfløyen. Akkurat nå føler jeg at Hagen gjennom en mannsalder har brukt sitt enorme politiske talent til å gjøre det stuerent å være en kald, kynisk egoist.

Det er antagelig urettferdig mot Hagen, og jeg tror ihvertfall ikke alle i FrP er kyniske egoister. Jeg tror det er mange flotte mennesker i FrP, jeg tror det var mange fra FrP i folkehavet som stod med roser på Rådhusplassen. Jeg er skikkelig kjip som er så sur på partiet deres nå.

Guns & Roses

Det er blomster og geværer i de regnvåte gatene. Oslohimmelen gråter med oss. Jeg er matt og utslitt av nyhetene, mitt indre landskap er fargeløst, jeg har en klump i magen. Bak sperringer står militærmenn med geværer. Mange kvartaler av byen er avlyst.



For to dager siden, da jeg gikk av bussen, ble jeg møtt av en vegg mennesker som panisk prøvde å komme seg på. De ville ikke slippe meg av først, slik de pleier. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning, lukten minnet om røyk og krutt. Utenfor var rutene knuste.

Jeg gikk nedover Brugata, ansiktene nære smellet var grå, dystre og blodløse. Jeg trengte å se et smil, som et holdepunkt, som flyvertinnen som sier at alt er normalt, bare litt turbulens, skal det være en cola.

Hjernen min greier ikke nøste opp de logiske linjene bak hvorfor et folk som akkurat nå er kvalme av våpen trenger å få se våpen på hvert gatehjørne.

For all del, Statens bevæpnede menn har vært flinke, du skal ha bra guts for å gå ut på en øy og fange en som nærmer seg tresifret bodycount. Så, OK, de kan få låne byen noen dager. Bare ikke la dette bli starten på et annet Norge, med jern, gjerder, pistoler, røngtenscan, overvåkning og metalldetektorer, ikke gi oss hundre daglige påminnelser om ondskap, slik ABB ble minnet om al quaidas ondskap og fikk styrket sitt skrudde verdisett hver gang han skulle ta fly.



Vi er et folk av bra mennesker. Ikke la en gal mann få oss til å miste tilliten til hverandre.

Sogndal er fullstendig eid

Bare sjekk målforskjellen til saftkokerlaget. Fem mål i minus. Eid på alle bauger og kanter av laget foran dem, eid med hud og hår.

KÆM SOM E BÆST? HÆ? KÆM E KONGAN?


*hikst*

Veien til Quiz-Dan, del 3

I dag ringte Dan Børge Akerø og inviterte oss med på QuizDan. Vi er tatt ut som 'pub-lag' og skal kjempe mot 'elite-lag' og 'universitetslag'. Det er 23 lag som er tatt ut nå, og det blir noen ekstra kvalikrunder for å ta ut de fire siste.



Det vil si at "Dead Girls Don't Say No" dukker opp på TV (minst) en lørdagskveld i høst, under navnet "Basket Full Of Puppies". 27 lag er med i første runde, 9 går til semifinaler. Vi er ikke blant de 9 beste lagene i landet på papiret, men vi er heller ikke så langt bak nummer 9 at det er noen grunn til å gi seg uten kamp.

Som du kanskje har skjønt, gleder jeg meg. Jeg har inntrykk av at NRK lager en rimelig rettferdig quiz-konkurranse med brorparten av de beste quizzerne i landet, hvor gode folk ikke blir silet vekk fordi de tilfeldigvis ligner på en som mobbet kanalens screeningansvarlige på barneskolen. Dette blir gøy!

Veien til Quiz-Dan, del 2

Onsdag møtte 'Dead Girls Don't Say No' opp i NRK's kantine for å gjøre et forsøk på å kvalifisere seg til Quiz-Dan.

Noenogtjue lag hadde møtt opp, alle med en drøm om å få være på TV, ha rampelyset og folkets øyne på seg, flekke sin flinkhet for nasjonen, se på mej SE PÅ MEJ, men akk, bare to lag kunne klare det, nesten hundre mennesker var dømt til å gå skuffet og slukøret hjem denne kvelden, med de pulveriserte restene av drømmene sine rennende ut mellom fingrene, dømt til å leve videre i skyggene.


Vårt førstelag bestod av Lea, vår ekspert på kunst, teater og litteratur, ...


... Ivar, Geografikongen, til høyre, og til venstre: vår Bjørn på viner og det meste annet ...

... samt meg, som er helt grei på å bære vann.


Vi har dessuten et andrelag sprekkfullt av kvalitetsquizzere, sultne hunder som venter på sin sjanse hvis en av oss forstuer hypofysen.


Og selvfølgelig våre skjorter med Dead Girls Don't Say No-logoen. Men vi er snille folk, vi vil ikke sette hjerteattakk på landets bestemødre, vi stiller ikke under det ekte lagnavnet på TV. Navnet vårt for anledningen ble Basket Full of Puppies, inspirert av Anthrax.

Førsteomgang gikk fint helt til spørsmålet om 'Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest.' Jeg mente jeg hadde hørt om dette, at svaret kanskje startet på H og hadde fire bokstaver, for eksempel 'haud'. De andre hadde ikke noe mer enn det, jeg ble sittende og slite svaret ut av hodet resten av omgangen. Det kostet. Til slutt svarte vi Lerkendal Stadion. For det ante oss at haud ikke var en farge. Vi var ikke sikre på at Lerkendal Stadion var en farge heller, men at det var et bedre forsøk enn haud.

Svaret var 'hvit', viste det seg. Masse energi brukt til ingen nytte. Men vi hadde flere ville stang-inn gjett. Som på 'Hva er hovedstaden i Norge', vi startet på å vippe mellom Trondheim og Brandenburg, det føles som trygge gjett. Men rett før innlevering endret vi til Oslo på ren hunch. Det viste seg å stemme.

Det var 75 spørsmål. Etter 50 spørsmål fikk vi vite stillingen. Vi lå på 6. plass, andrelaget på 20. plass. Det så mørkt ut, vi kunne egentlig gi opp å bli direkte kvalifisert. Men Dan Børge hintet om at et par lag bak 2.plassen også har en sjanse til å komme med. Vi trengte uansett å klatre.


Vi vrengte hjernene i innspurten i enda en lang runde med blodtenking. Vi fikk spørsmålet "Hva heter kong Harald", og alle på laget måtte ramse opp plausible kongsnavn. Det riktige svaret ('Harald') kom opp ganske tidlig, men noen mente at det er et damenavn, så vi vurderte det aldri seriøst og fortsatte å jakte på navn. Det var beinhardt. Skallen min var som en utbrent lyspære rundt spørsmål 70, jeg gled inn i apati. Heldigvis tok resten av laget tok de siste fem uten meg.

Vi klatret to plasser i innspurten, til fjerde. Dan Børge sa etterpå at det gir oss 50% sjanse til å komme med på TV. Det står på om universitetsmiljøene i Norge klarer å stille mer enn 7 gode quizlag.

De to lagene som gikk direkte til TV var Nor å Ned (til venstre) og D'oh (til høyre). Jø og fyse så gode de var.

Vi bøyer oss i støvet, mens vi klamrer oss til det lille halmstrået vi fortsatt har. For hvis man ikke har sett seg selv på TV-skjermen, hvordan kan man være sikker på at man eksisterer?

(Alle spørsmålene i dette blogginnlegget er byttet ut med fiktive, av di kvalifiseringen ikke er ferdig ennå og vi ikke fikk lov å offentliggjøre spørsmål).

Pungstyrke

- Og da har vi fått besøk av bloggens forsker igjen. Velkommen tilbake, Helmut Brummkreisel, det er lenge siden sist nå.
- Og hvem sin skyld er det, ditt late drog, du blogger jo praktisk talt ikke lenger. Denne bloggen er en ruin, en patetisk levning ...

- Takk, Brummkreisel. Du er her for å snakke om din nyeste forretningsidé?
- Det stemmer.

- Du vil altså fortsatt bli rik?
- Ja. Og for å bli rik må du selge noe folk vil ha. To ting må til, det må eksistere et behov, og du må være den som best fyller det.

- Det er jeg enig i.
- Men de fleste behovene er allerede fylt. Skal du fylle et behov bedre enn noen nå, må du konkurrere med svære firmaer som har produsert tannkoster, biler eller brus i hundre år. Det er tøffe tak.

- Sant.
- Men det fins en annen vei. Du kan finne opp et nytt behov. Noe folk ikke visste de trengte. Og samtidig lager du produktet som løser det.

- Javel?
- Behovet jeg skal satse på er pungstyrke. Pungstyrke for menn.

- Pungstyrke? Testiklers evne til å løfte tunge ting fra underlaget?
- Nei nei nei. Hvis jeg sier at "du er sterk som takler din fars død så bra", tror du jeg da snakker om din evne til å løfte vekter?

- Nei ...
- Pungstyrke kan selvfølgelig ikke måles ved å feste et lodd til ballene og løfte, det er et udefinerbart begrep. Det har noe mystisk over seg, i likhet med begrep som X-faktoren og 'it'. Men heldigvis har det en fysisk løsning. Ved å spise tolv kapsler med riktig middel daglig, vil din pungstyrke gå rett i taket. Det tar bare noen få måneder.

- OK, så hva er planen?
- Jo. Først kjøper jeg et lag av kjendiskvinner som nylig har slått opp med kjæresten. Når de i intervjuer blir spurt om årsaken til bruddet, refererer de til mannens manglende pungstyrke. Dagens journalister kommer til å referere dette ukritisk, de har ikke tid eller vett til å grave i hva pungstyrke er for noe.

- Det kryr av menn der ute som lurer på 'Hvorfor vil hun ikke ha meg', det kryr av svin som ikke skjønner at de er svin, og dette får dem til å lure på, hmm, kanskje det er pungstyrke jeg mangler.

- Vakkert.
- Etter dette støtter jeg noen utvalgte filmmanus med startkapital.


- Nå har snøballen begynt å rulle. Tanken må få ligge der og gnage en stund i kundegruppen, kanskje er det pungstyrken jeg mangler, nei, for noe tull, pungsterk, hallo, men, på den annen side, hva annet kan det være, hmm, kanskje det er noe i det. Snart opplever menn et behov, en utilstrekkelighet, en mangel i livene sine. Det er da vi har produktet klart, i lang tid før konkurrentene. Jeg har kalt pillene PANG!



- Så er det bare å pushe på i alle media.



- Hm. Merkelig. Etter alle de idiotiske ideene du har hatt er jeg redd at du denne gangen er inne på noe.
- Jeg vet. De selger vann på flasker i dette landet.

- Vel, takk for praten, Brummkreisel, og jeg håper du forstår at jeg ikke ønsker deg lykke til.
- Pungsvakt av deg.