Da jeg var ung handlet avisforsidene om nyheter. Selv VG og Dagbladet hadde nyheter på forsiden. Nå er det Idol og Pia Haraldsen og Lene Alexandra. Her om dagen hadde TV2s tekst TV, som en av de fem toppnyhetene; "Paris Hilton krasjet med parkert bil". Blant det viktigste i Norge denne dagen var at en fra den nye samfunnsklassen "kjendis som er bare kjendis" bulket en bil i en annen verdensdel.
Når ble media så hjernedøde? De som jobber der skal jo være smarte, journalisthøyskolen leker ikke opptakskrav, du skal pugge mye tung historie og integralregning for å kvale inn til å dekke Big Brother-Jessicas forestående puppeoperasjon.
Mens forsidene forvitrer har Norge vært i krig nesten sammenhengende siden 1999. Vi gikk med i tre kriger på fem år. Det burde være flere skikkelige nyheter å skrive om nå enn på nittitallet.
Man kan nesten tro at alt pisset på forsidene er der for å ta tankene våre vekk fra krigene. En dag sent på nittitallet samlet statsministeren sammen Tinius og Lyn Gordon og Ballebrokk og hva de nå heter, disse tegneseriefigurene som eier norsk media, denne gutteklubben grei som styrer hva vi tenker. Og statsministeren må ha sagt noe a la
ikke spør hva landet deres kan gjøre for dere, spør hva dere kan gjøre for landet deres, for jeg har en drøm, en drøm om Det Norske Hus, en drøm om at gamle og unge, rike og fattige, svake og sterke kan leve sammen og dele norske verdier, og hvis du ikke tåler varmen, gå ut av kjøkkenet, for jeg har en drøm om at barn kan gå i tog i gatene med norske flagg, i Bagdad, i Beograd, i Kabul, og synge høyt JA vi ELSKER dette landet
Og når statsministeren var ferdig med å snakke var ikke en truse tørr og Tinius og gutta gikk til verket med å føkke opp norsk media slik at et land på fire millioner i utkanten av Europa fant det helt naturlig å delta i grisebombingen av Serbia fordi... who cares, vi fikk Reality-TV det året, og våre soldater støttet amerikanerne mens de bombet fengsler og bryllupsfester i Afghanistan til sand og beinmel, media stilte ingen spørsmål for jaggu viste det seg her hjemme at John Arne Riise prøvde å sjekke damer via SMS-meldinger, til og med mer enn en dame, og Norge ble med i okkupasjonen av Irak, norske soldater hjalp President Triggerhappy å lete etter Weapons of Mass Distraction mens irakerne døde som fluer og nøyaktig hva vi drev med i Irak vet ingen det vi vet noe om er at John Carew fikk en unge som han ikke ville vedstå seg og hva synes du bør Carew ta seg av sønnen sin send Carew til 1878 og si din mening.
Ingen spørsmål. Norske soldater er ikke i krig, de bevarer fred. Ingen spørsmål. Norske fly slipper ikke bomber, de støtter amerikanske fly. Ingen spørsmål. Nordmenn har ikke drept irakere. Ingen spørsmål. Knapt drept en afghaner. Ingen spørsmål. Ingen intervjuer med enkene, ingen bilder av de faderløse barna. Norske soldater er der for å dele ut tøybamser til unger og reparere vannledninger, og vi tror på det. Klasebombene våre skal ikke brukes, de skal ligge på lager. Vi tror på det.
Hvis vi i det hele tatt tenker over det. Vi har Aylar å glo på.
19 kommentarer:
Enig. Nordmenn hjernevaskes til å tro at kjendiser er de som skal være viktige, men at det pågår rundt 30 væpnede konflikter i verden eller at millioner av mennesker er på flukt fra klimaendringene som frp og andre påstår ikke finnes. Om 50 år kan Bangladesh være oversvømmet på grunn av havstigningen og det brukes mer penger på utvikling av viagra enn på aids-medisiner (bl.a)
Nei, flere artikler burde skrives som dikt...
Beste jeg har lest denne uka.
Heldigvis har vi bloggere og enkelte aviser som ikke er eid av Orkla eller Schibsted.
Kanskje de simpelthen ga opp kampen da de oppdaget Depesjer?
Det er iallfall min beskjedne teori.
Utviklingen i pressen er vel nok et utslag av norsk kulturanglofili; det er bare å ta en titt på mediebildet i Storbritannia. Det er vitterlig et stykke mellom kvalitetsavisene der i gården også. Her som der er det søpleavisene som selger, mens man må gå til mindre nisjeaviser for å med seg skikkelige nyheter, slike som Klassekampen, Dagens Næringsliv, Vårt Land og Morgenbladet.
Men i Storbritannia har de i det minste en allmennkringkaster som er seg sitt folkeopplysningsprosjekt bevisst. BBC World er jo strålende, både på fjernsyn, radio og internett.
«Eller er det kanskje slik at tanketomt underholdningsstoff, kjendisrykter og sladder er så mye mer lønnsomt for mediene, slik at denne lønnsomheten fører til at mer seriøs journalistikk fortrenges?
Hva om Staten innførte en "sladderskatt" som rettet på denne for folket uheldige ubalansen? Kunne en sladderskatt eller en tiende, 10 % av inntektene til de sladrende og skvaldrende medier, kanskje brukes til å delfinansiere de meningsbærende medier som idag er avhengig av pressestøtte?»
Fra mitt halvannetår-gamle opprop, som aldri tok helt av :D
Det henger jo sammen med norges økonomiske rolle. Vi var et u-land som kjempa oss ut av fattigdom ved hjelp av velferdsstat og industribygging i et kollektivistisk løft etter krigen. norge skulle klare seg sjølv, og ingen skulle spise kake før alle hadde brød. Det krevde en arbeiderklasse som var engasjert og nogenlunde ansvarligjort i forhold til samfunnsutviklinga. Vi ER et imperialistisk land (i Leninistisk forstand) som tjener penga våre på å utbytte dagens u-land, suge olja ut av jordskorpa i indonesia og beond. Vi sender soldater avgårde for å invadere fattigere land i allianse med superimperialistene England og USA. DET krever en dum, rasistisk og sjåvinistisk arbeiderklasse som IKKE tar annsvar for utviklinga, og som helst ikke bryr seg om verden rundt seg.
Media er i sannhet den fjerde statsmakt. De handler på vegne av den imperialistiske overklassen.
La oss sikle etter aylar, mens norsk imperialisme sikler etter å invadere opprinnelseslandet hennes.
hva skjedde med norsk media?
- Norsk imperialisme.
Svært god artikkel, Esquil!
Men du glemte kanskje denne:
Amerikanskje jalla-medier melder at nitten skjeggete tapetkniv-entusiaster har angrepet USAs stolteste symboler - inkludert forsvarsdepartementet - på vegne av en enda mer skjeggete huleboer i Afghanistan, og VI TROR PÅ DET.
Ellers bør alle lese (den nå frie e-boken) «The deliberate dumbing down of America» for å se med egne øyne hvor denne "fikse ideen" om å dumme ned stemmekveget opprinnelig stammer fra.
Det er klart President Jagland ikke har sugd en slik mesterlig idé av eget (eller av konas) bryst. Dette er en strategi som er Tried & Tested over there, i the land of the free, home of the brave...
VG (som landets bestselgende avis) skriver tydeligvis det folk vil ha - hvis vi alle heller kjøper Klassekampen og Morgenbladet blir det ikke mye PR-kampanjer for Aylar lenger.
Aylar representerer vårt tids historieløshet.
True story om Aylar:
Jeg kjenner ei som har jobbet som gateverver for Kirkens nødhjelp, og hun fortalte meg om da hun prøvde å verve vårt kjære symbol på historieløshet.
(hun skjønte ikke at det var Aylar før etterpå...)
Etter å ha snakket en stund kom følgende svar:
"Vet du hva, det er sikkert kjempebra det du driver med, men jeg bryr meg ikke om andre mennesker."
Slutt å kjøpe aviser. Få nyheter på nett.
Usedvanlig rett på spikeren! Dette oppsummerer fint og greit grunnene til at jeg ikke har kjøpt en avis på årevis.
Veldig godt skrevet. Skal komme tilbake her, interessant lesing på depesjer.no også, forresten.
Tusen takk for hyggelige kommentarer!
Takk, fehodeode, jeg kritiserer ikke at vi ble med i afghanistan, jeg kritiserer måten krigen utkjempes på. Man får inntrykk av at et muslimsk menneskeliv er mindre verdt enn et kristent, sett med våre alliertes øyne. Og siden soldatene våre er sendt dit uten at de har gjort oss noe, men for å hevne noe de har gjort mot USA, kan vi ikke forvente at de skiller mellom norske og amerikanske holdninger. Når USA stabler nakne irakere i haug, er det vi som stabler nakne irakere i haug.
Det er det jeg ikke digger. Det var ikke noe problem med den kalde krigen, da var jeg sikker på at vi var "the good guys" og kommunistene "the bad guys". Denne gangen er jeg ikke like sikker.
Og nå skal afghanere vokse opp uten far fordi han ble drept av norske soldater. Å vokse opp faderløs i det landet er ikke det samme som å gjøre det her, det betyr antagelig en oppvekst i sult. Vi får håpe at ingen av dem blir den neste Bin Laden, og at den pakistanske atombombeteknologien bruker lang tid over grensa.
hm. nå tok jeg av her. kan ikke svare alle. men kristin: VG ble ikke størst ved å leke se og hør, de ble størst ved å skrive om nyheter. nå krymper de i takt med forfallet. De har pisset i buksa for å holde seg varm, og det burde ikke komme som noen bombe at pisset fryser til is.
bra story, bunny, nesten for bra til å bli trodd...
Jeg likte forslaget ditt, torstein. en form for utjevning burde det ihvertfall være.
Don't kill me, I'm just the messenger...
Du forstår det er noe galt når et av de største avishusene kjøper kjendis.no og presenterer flere nyheter derfra enn fra det vi kan anse som langt viktigere nyheter.
Jeg gremmes!
Nydelig! Elsker bloggen din, Esquil!
(Vanskelig å klare "rebusen" nederst i kommentarfeltet etter to glass vin, vurder å gjøre noe med den...)
hyggelig å høre, nissemann!
jeg tror vi må gjøre det obligatorisk å kommentere med promille her :) eller, det fins vel kanskje folk som går i motsatt retning også da...
«Amerikanskje» hehe, en liten genistrek av en antisemittisk typo, der... :-)
Tror ved andre lesning av denne bloggposten at du kanskje har enda mer rett enn du tror, om ikke bokstavlig talt, da.
Mediene er nok langt mindre nøytrale idag enn da/det vi lærte på skolen. Idag fasciliterer de krigen(e), tror jeg man må si. De gjør dem mulige, ved å gjøre dem til underholdning og/eller ikke stille de opplagte spørsmålene (hvorav «hvorfor» alltid er en god kandidat).
Få dager før grisebombingen startet i Mesopotamia arrangerte vi Antikrigspoesiens dag på Hausmania i Oslo, som ledd i en global markering, initiert fra Amerika. Da jeg arriverte, forsinket som alltid, etter å ha sovet ut etter et diktstunt på Kulturbeitet, sto etpar NRK-folk med enorme TV-kameraer og stanget mot døren og ville inn i kunstnerkollektivet for å dekke denne poesiseansen mot krig. Etter en kjapp samråding med poeter og arrangører ba jeg dem dra hjem med dagsrevykameraene sine.
I ettertid har jeg måttet tåle mye kritikk for dette, men hey! Hvilket rush er det ikke å be Dagsrevyen dra sin kos? Og på et mer reflektert nivå: Hvilken rolle spiller egentlig NRK Dagsrevyen i tilretteleggelsen av denne krigen? (Lim inn fancy cakewalk-grafikk av de amerikanskje invasjonsplanene her, og supplér med voiceover om norske vannbærere og mineryddere, samt kosebamseutdelere.)
Legg inn en kommentar