Bloggen er nå besudlet av reklame. Jeg får ikke penger for reklamen, men hvis det regner penger på kompendiumkomitéen drypper det på meg, siden jeg er medforfatter på matematikkompendiene. Jeg var med på å stifte komiteén på 90-tallet, for å hjelpe studenter å forstå tunge engelske lærebøker. I blant lever også jeg som jeg lærer.
Men kanskje ikke i dag. Jeg har nemlig mine kjepphester når det gjelder reklame:
Billboards og annen synlig reklame i bybildet suger. Da vil jeg heller se skikkelig grafitti. Byer som strammer inn på reklamen, som Røros, er mye penere, dessuten bedrer det ikke trafikksikkerheten med kjempepostere av lettkledde damer kloss inntil veien. Strengere reklameregler i en by burde være fair deal for bedriftene, konkurransen blir like rettferdig, det er jo ikke sånn at kundene heller drar til Bergen hvis neonskilter blir forbudt i Trondheim.
Blinkende og bevegelig reklame skulle vært totalforbudt. Her på nett kan vi scrolle unna, men bevegelig reklame på f.eks. fotballstadioner er verre. Menneskets evne til å reagere på bevegelse er det som skal redde oss når f.eks. en bil kommer inn fra siden, og når store deler av folket får sløvet ned denne sansen gjennom å ignorere blinkende reklame i 2x45 minutter et par ganger i uka, kommer blinkende reklame til å koste liv.
Det suger at TV-kanalene stadig finner på nye sleipe triks for å få ut mer reklame, som når de tvinger deg til å skifte fra NRK1 til NRK2 midt i programmet og har lagt inn et opphold så du blir lurt til å se sponsorplakater. På åttitallet var det mulig for små idrettslag å få sponsorer, men siden reklame-TV kom på lufta har pengene gått dit i stedet, slik at TV2 får råd til å brenne av hundre millioner på å la Rune Hauge forhandle rettigheter. Penger som bl.a. gikk til små idrettslag før TV-reklamen kom.
Sist men ikke minst: reklame øker forbruk, forbruk øker energiforbruk, økt energiforbruk øker drivhuseffekten. Økt energiforbruk i Vesten øker USAs oljeavhengighet av Midt-Østen, noe som har ført og vil føre til krig og død.
Det er derfor ikke med lett hjerte jeg legger ut reklame i bloggen, selv om den hverken blinker, beveger seg eller lager lyd. Jeg unnskylder meg med at vi tross alt ikke kan redusere reklamen i samfunnet til null, for alternativene bedriftene da har er korrupsjon og lyssky jungeltriks. Kapitalismen beseiret kommunismen, vi får finne oss i at vi lever i et samfunn hvor money talks. Spørsmålet er: hvor høyt trenger pengene å kauke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar