31. mars 2007

Røldag: Life stinks

You play the way they want it and you go to school each day
then suddenly life hits you and you start to move astray
your legs will barely move and now your eyesight don't work straight
and the doctors won't believe you 'cause your tests are all okay
Life Stinks

They will send you to a shrink and he will tell you that you're mad
and when you don't believe him he will start to mould your head
when you finally feel crazy he will tell you that you're not
"we will take away your money, go and find yourself a job"
Life Stinks

And the only job to get is where they carry heavy stuff
you can take the pains a month and then your body says "enough"
then you go back to the doctors but the story's just the same
"everything is normal but we don't know 'bout your brain"
Life Stinks

So you end up all alone and you are scared of your own mind
and you don't want any help 'cause you have learned what they will find
they will rip apart your childhood as they leave you full of doubt
were your parents really monsters, did they beat you up and shout?
they pick out your self-confidence, they throw away your will
and the only thing you get is an enormous pile of bills
Life Stinks

Then one sweet day a doctor calls and tells you to be glad
"you have a rare disease now be happy you're not mad
the illness is no problem if we cure it right away
but oops...
you've had it for so long and now I guess it's gonna stay
you should have seen us earlier, now game is up for you
we're very very sorry but there's nothing we can do"
Life Stinks



(c)2000

Diktet kan synges til versemelodien i Alph Preussens 'Du skal få en dag i mårå' ('det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei')

6 kommentarer:

Anonym sa...

Takk.
Det var fint og trist, og eg håper det ordna seg til slutt (det siste kunne godt hatt spørsmålstegn, men syns nesten ikkje det passa inn etter dei gripande orda dine, svar om du vil :) )

Esquil sa...

Takk for det. Disse tidene føles over ja, bare det at jeg kan svare deg er bevis nok på det. For dette diktet ble ikke engang skrevet, det ble memorert, siden jeg var for dårlig til å håndtere skrivesaker.

Jeg pugget ca 50 dikt i år 2000 før jeg ble frisk nok til å skrive dem ned. Det er fjernt for meg å se diktene nå, jeg kjenner igjen ordene, men har lite minne av følelsene som lå bak. Men uansett tenkte jeg å poste noen av disse muntre diktene i tiden fremover, under røldag-labelen.

Lilly Craft sa...

Du altså! Du e kjempeflink!

mirakel sa...

Jeg ser jeg har blitt en kommentar-terrorist hos deg. Du får ta det som et kompliment at jeg stadig føler jeg må "svare på" innleggene dine.

Denne gangen vil jeg bare si hvor bra jeg syns dette var. Liker at det er en historie, og at det er din historie. Ekte og ærlig. Det er selvsagt utrolig trist å lese slikt, men jeg gleder meg til flere innsyn i disse diktene/sangene.

=Anja sa...

Gjentar en gang til:
Du er priviligert

Esquil sa...

mirakel: terror er som alltid bare et uttrykk som brukes av en av partene...

takk, lady :)

øksesk ... nei, takk, anja