Viktor Vektor og de gale grenseverdiene

Det er tydeligvis lov å melke arkivet under streik. Hvis du ikke har noe forhold til matematikk kommer denne historien til å bli litt kryptisk. Hvis du har et veldig personlig forhold til matematikk kommer du til å synes dette er blasfemi. Men ellers er du hjertelig velkommen til å lese om

Viktor Vektor og de gale grenseverdiene

Det var en nydelig morgen i koordinatsystemet. Små brudne brøker kom dalende ned fra himmelparabelen, og fornøyd gakking lød fra subtrahendene som lå og ruget på ellipsoidene sine. Viktor hadde startet dagen med en god kopp koeffisientfri kaffe, og nå parallellforskjøv han seg bortover linjestykket. Han følte han hadde en høy potens i dag, og var derfor positiv og glad. Øynene hans var festet på solen som var strengt voksende over x-aksen, og han så derfor ikke kvadratroten før han hadde snublet i den. Men i selvsamme øyeblikk som han forlot vertikalen, suste en sylskarp ekvivalenspil gjennom luften like over vendepunktet hans. "Jøss, det var nære," tenkte Viktor. Men hvem hadde skutt den pila? Han fikk en asymmetrisk følelse av at noe var galt. Han løftet blikket, og stirret rett inn i parentesene på et polynomuttrykk! Han ble så redd at han skalv helt ned i grunntallet, og før han visste tegnet av det var han derivert.

Heldigvis for Viktor kom Vera Vinkel innom definisjonsmengden litt senere på dagen. Hun så ham ligge der som en annen nullvektor, så hun integrerte ham igjen. Viktor smilte da han oppdaget hvem som hadde reddet han. Han hadde nemlig sansen for Veras proporsjonaliteter, og han kjente at han var opphøyd i uendelig i henne. Stigningstallet til omdreiningslegemet hans økte. "Hvem har gjort dette?" spurte Vera bekymret. "Polynomuttrykkene! De numeriske forbryterne!" svarte Viktor. "Men ble ikke de dømt til kontinuerlig straffarbeide i polar form?" "Nei, ingen har klart å induksjonsbevise noe ennå. Men noen må jo ha løst dem ut!" De satte opp et fortegnsskjema og drøftet situasjonen. Dette må være de gale grenseverdienes verk! utbrøt de plutselig i union. Sinnet og hevnlysten steg opp i Viktor. Jeg skal delbrøksoppspalte dem med noen raske kjeglesnitt! ropte han forbannet. Vera ble så imponert over Viktor at hun skalv i vinkelbena. "Kom, Vera, så drar vi og leter etter dem!"

Vil Viktor og Vera endelig bli ekvivalente?

Eller tar Viktor konsekvensen av sin homogene legning?

Vil legen fortelle Viktor at han er positiv, siden den forrige kardioiden han brukte ikke var kontinuerlig?

Eller vil rett og slett den relative hyppigheten av andregradshyperbolicussubtraksjoner divergere som en imaginærlogaritmisk ulikhet i ortogonalplanet?

Alt dette og mer til får du løsningsmengden på i neste episode av Viktor Vektor og de gale grenseverdiene!

Den pornografiske effekten av naturprogram

På tide å selge ut sin ære og verdighet igjen, og til å hjelpe meg har jeg nok en gang fått besøk av Helmut Brummkreisel fra Politisk Ukorrekt Forskning. Og Helmut, hva skal vi snakke om i dag?
- Vi har sett nærmere på en scene i såpeserien "Friends", hvor Chandler leker med seg selv mens han ser på hotellporno. Monica kommer inn i rommet. Chandler rekker å skifte kanal, til et naturprogram med haier. Monica har sett Chandlers tukling, og hun tror derfor at Chandler tenner på haier. Vår forskning går ut på å finne ut hva denne opphisselsen fra haier kan skyldes.
- Var det ikke noe som manglet i logikken der? Og Friends er jo bare en komedie.
- Hvis du tror at humor er bare humor og alvor er bare alvor har du fattet begge deler like dårlig.
- Klisjémann.
- Rolig. Til saken. Hvis du veiver med arm eller ben ser du de kantete stive bevegelsene som skyldes at det er bein inni lemmene. Hvis du veiver med en erigert penis, derimot, vil du se disse dovne, tunge svigningene som går gjennom hele legemet. Det samme ser du når en hai beveger seg gjennom vannet. Det skjer fordi haien ikke har skjelett. Haien har brusk istedet for bein. Derfor vil du se at en hai som glir gjennom vannet beveger seg som en gigantisk penis i væske. Du kan både på haien og penisen se en tykk langsgående muskel som...
- Det holder. Vi skal ikke gli ut i pornografi her.
- Ved å si det beviser du min teori. Hai er porno. Du kan også se det på navnene forskerne setter på haier, som for eksempel pikkvar og spermhai.
- Haien du nevner heter piggvar. Og spermhai fins ikke, du tenker på spermhval.
- Detaljer.
- Hvorfor har akkurat du forsket på dette, Brummkreisel?
- Skal du begynne å psykoanalysere meg igjen? Du er bare ute etter å plage meg.
- Nei, nei, det slo meg bare at denne fascinasjonen for haier kan skyldes at du praktisk talt ikke har kjønnsorgan selv.
- Sprøyt.
- Er det?
- Jeg ansatte en slangetemmer her om dagen. Han er dverg, knapt en meter høy. Jobben hans er å gå foran meg og bære lemmet mitt, kveilet over skuldrene. Når jeg ser noe jeg liker og lemmet skal opp bidrar han til å klarere området og rope "Varsko her".
- Særlig. Tilstå nå, Brummkreisel, du har ikke noe å slå i bordet med, har du det?
- Jo.
- Ni! Ni! Ni!
- Nei, nåde, ikke si det ordet!
- Ni! Ni!
- Greit, greit, *hulk* jeg ljuger!
- Få det ut nå.
- Jeg er en ussel, patetisk mannsling. Fornøyd?
- Nja, jeg vil gjerne ha en mer detaljert beskrivelse av hvor dårlig det står til.
- Min kone bruker meg som øreplugg.
- MOHOHAHAhada sier vi igjen takk til Helmut Brummkreisel.


Bilde: erigert hai

Kunder som kjøpte denne historien kjøpte også:
- Forrige intervju med Helmut Brummkreisel kr 0,-

- Intervjuet med Gunde Horekunde kr 0,-

Sju skjønnhetstips på internett

Du har sikkert lurt på hvorfor jeg har kutta profilbildet mitt på midten. Du har kanskje antatt at jeg ser ut som en alien på den andre siden av ansiktet. Vel, jeg lurer også på hvorfor profilbildet måtte kuttes på midten.

Profilbildet valgte jeg ut ved å sende inn forskjellige bilder til HotOrNot.com. Der rangerer ukjente mennesker bildene mine på en 1-10 skala, slik du også kan gjøre hvis du trykker på linken.

Det statistiske grunnlaget mitt er tynt. Men det jeg tror jeg har lært om hva som scorer på HOT or NOT er:

• mennesker tar seg best ut i svart-hvitt

• å smile er lurt

• å se sint eller skummel ut er ikke lurt

• det hjelper å posere foran en dyr bil (de fleste som stemmer er fra lett materialistiske USA.)

• Hvis du nekter å fake materialist, kan en gitar gjøre nytten. Men kanskje fordi man får et annet ansiktsuttrykk når man spiller musikk.

• Med goth-parykk, slåsshansker, nagler og fiendlig blikk scorer man klart dårligere i snitt, men man får samtidig flere 10'ere(!)

• Et humoristisk bilde forandrer ikke snittet, men senker både antall lave og høye stemmer. Man blir kanskje for ufarlig? (Jeg antar en del av de laveste poengene kommer fra andre menn.)

Meg liker folk altså bedre jo mindre jeg viser av meg. Brad Pitt my ass. Det jeg trenger er en mørk bar med mange søyler man kan skjule halve trynet bak, og hvor alle gjestene er fargeblinde.

Bildene er i følge hotornot mine tre beste, i rekkefølge. Også bilde fire var svart/hvitt, selv om jeg sendte inn flest fargebilder. Og nei, huden min er ikke blå.

Gode innlegg og undervurderte blogger

Den utmerkede Lasse Dahl reklamerte for et innlegg i min blogg. Det minner meg på at jeg alt for sjelden gjør sånt selv.

Det er to grunner til det. For det første må man forbigå langt fler enn man nevner, slik at du nå blir bitter og innful fordi du er glemt. Dessuten, når jeg finner en god blogg som er lite besøkt frister det å holde hemmeligheten for seg selv, fordi det er lettere å få oppmerksomhet i kommentarfeltet når det er få som kommenterer.

Laila Frotjold blir for eksempel ikke rent ned, men skrive kan hun. Her er en fin historie fra Italia. Jeg likte i1277s sak om dårlig teknisk design, kanskje også fordi jeg har slekt som driver i faget. Hvis vi ser på metastoffet synes jeg Hjortens intervju av Lorden og Mihoes intervju av Espen Iversen var fine å lese. Alpeluens politiske kart over bloggosfæren er en god og gjennomarbeidet bloggpost. Paal Leveraas' innlegg om utviklingen i bloggebyen har vi også godt av å lese.

Lorden har blant annet dette innlegget, sekvensen om valg i Høyre er slem men de gode poengene kommer så tett at man får latterens ekvivalens til serieorgasmer. Ikke bare kunne Lorden skrevet bedre stand-up-tekster enn de som fremføres fra scenene i Norge, han kunne gjort det i søvne, med tærne. Og her ser du VamPus få mye artig ut av en liten hendelse. Det er på tide flere får øynene opp for dette ukjente talentet.

Jeg har en følelse av å ha glemt mye. Mange blogger holder så jevnt høyt nivå at man knapt tenker over at innleggene er gode. Du finner mange sånne blant bloggene jeg har linket til i høyre marg. Enjoy!

Som to dråper vann

Hos Hjorthen (merk den andre h'en, LordX, lær deg dette nå da) fant jeg denne siden hvor man kan sende inn bildet sitt og finne ut hvilken kjendis man ligner mest på. Jeg sendte inn et morratryne som faktisk er så sjøstøgt at jeg må skåne deg for det.

O sjokk, den mannen jeg lignet mest på var:


Brad Pitt! Hah!!! Man kommer langt med rett kjake og øyefarge. In your face, damer, dere har tatt feil av meg hele tida! Nei, ikke unnskyld dere, ikke snakk til meg, jeg er for god for dere nå.

Med bena solid plantet i løse lufta sjekker man dataene og finner ut at likhetsgraden egentlig ikke er så høy (57%) og at man faktisk ligner mer på (62%):



Julie Binochet.

Beklager, damer, jeg var visst litt for rask til å kutte kontakten. Vet dere om et bra sted å kjøpe håndveske?





Men man skal ikke klage. Fint sted å bygge falsk selvtillit, siden databasen består av kjendiser og kjendiser stort sett ser bra ut.

Til slutt sjekket jeg et annet bilde og lærte at vinkelen på hodet, farger og lysforhold nok har mer å si enn faktisk likhet. Noen som har hørt om Jaques Brel?

Jeg var forelsket i deg

- Jeg var forelsket i deg. Merket du det? spurte jeg henne.
Et brøkdels sekund senere registrerte hjernen hva munnen hadde sagt. Red alert. Alt blodet til hodet. Idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot.

Hver gang en setning dukker opp som vil få konsekvenser, en det-må-du-ikke-si, så ramler den ut av kjeften før jeg får stoppet den. Som om jeg er en sosial basehopper, disse vanlige samtalene om vær og unger gir meg ikke nok spenning lenger, hver gang jeg kjenner suget fra fallhøyden må jeg bare hoppe for å se hva som skjer.

Kanskje tenkte jeg at det vil være en hyggelig ting for henne å vite. Kanskje tenkte jeg at en slik opplysning ikke spilte mye rolle nå ti år etter, nå som vi likevel tilbringer tiden i hvert vårt hus i denne ganske store byen sammen med hver vår kjæreste, nå som vi ikke går ut mer og ikke treffes.

Eller kanskje tenkte jeg ikke. Knowing me, mest sannsynlig det siste.

Jeg røpet denne gamle forelskelsen på ti-års-gjenforeningen for ungdomsskolen. Ingen av vennene mine hadde blitt med, jeg gikk dit alene av sosialantropologisk nysgjerrighet, for å se hvordan de største dustene hadde utviklet seg. Planen var å sitte i et mørkt hjørne med en drink, betrakte spillet, kontrollere det.
Men jeg er ikke Morgan Kane. Øl inn, kjeften går av seg selv og hele verden er min venn. Jeg havnet ved et bord med to jenter. Vi satt i mørket i en sliten gymsal med noen plaststoler og plastbord, magene fulle av billig lapskaus spist med plastbestikk, ørene fulle av alt for høy musikk fra en overivrig innleid amatør-DJ.
Og jeg tilsto at jeg hadde vært forelsket i henne. Og spurte om hun hadde merket noe til det.
- Nei! Det merket jeg aldri. Når da? sa hun. Hanne smilte bredt, ikke noen sjenerthet. Hun tok det på strak arm, det skulle hun ha.
- I sjuende.
Jeg følte behov for å ro meg ut av situasjonen, senke trykket som hadde oppstått. Min ølsmurte hjerne lette febrilsk etter en genial løsning, og den fant ut at en ketsjupflekk kan fjernes ved å dekke den med mer ketsjup.
- Jeg var forelsket i de fleste jentene i klassen i løpet av skoletida. Jeg var forelsket i deg også, sa jeg til den andre jenta ved bordet.
Hun reagerte helt motsatt av Hanne. Hun ble pinlig berørt og vred på seg. To jenter, samme input, to helt forskjellige reaksjoner. Der og da tolket jeg det som at Hanne var brisen og hun andre edru.
OK. Alle katter ut av sekken, alle gullegg lagt, ingen ting igjen å tape. Jeg vendte meg mot Hanne igjen.
- Husker du at bussbilletter med tverrsum 21 betød "du har draget på meg?"
- Ja!
- Jeg la en sånn i lomma di. På heimkunnskapen, jeg la den i jakken din mens den hang i gangen. Følte meg som en omvendt lommetjuv. Fant du den?
- Nei ... jeg fikk aldri en sånn bussbillett.
- Jeg tegnet et hjerte med pil igjennom for at du ikke skulle kaste den.
- Jeg må ha gjort det likevel.
- Nesten synd.
- Skrev du navnet ditt på den?
- Nei.
Skrive navnet på den? Er du gal? Da jeg var fjorten var jentene et uløselig mysterium. Det holdt lenge å være avstandsforelsket. Jeg hadde lett rundt bussholdeplassene, men jeg fant ikke noen bussbillett med tverrsum 21. Jeg måtte låne en av Frank for å fullføre idéen. Og Frank var stor i kjeften, så jeg kunne ikke fortelle ham hvilken jente jeg skulle gi den til.
Frank var også veldig nysgjerrig. I tiden som fulgte forhørte han jentene i klassen om de hadde fått en slik billett, han sirklet meg inn som en privatdetektiv. Den en gang så gode bussbillett-planen føltes nå som en bombe som bare ventet på å gå av.
Men Frank avslørte meg aldri, og forklaringen hadde jeg nå fått. Hanne så aldri lappen.

I gymsalen ble Hanne mer interessert i å prate med meg. Hanne jobbet i samme bygg som en kompis av meg, og hun ville at jeg skulle stikke innom neste gang jeg var i området. Det hørtes ut som en glimrende idé da hun sa det, hun var allerede gift, jeg var forlovet og med bryllupsplaner, klart vi måtte møtes og fortsette denne samtalen.

Neste morgen var verden en annen. Og jeg visste det. Der har du en dame jeg aldri igjen kan se i øynene.

Forskning på Melodi Grand Prix

Nå skal jeg ikke påstå at jeg selv er helt normal når det kommer til Grand Prix, men her har du gutten sin som har gått til icing. Det er en engelskmann som har skrevet en tung rapport om avstemningene i Grand Prix. Avhandlingen bærer navnet Comparison of Eurovision Song Contest Simulation with Actual Results Reveals Shifting Patterns of Collusive Voting Alliances, et navn som beviser at det ikke bare er i Norge forskere har forbud mot å skrive leselig.

Han har funnet ut det vi alle vet, at naboland stemmer på hverandre. Og han har avslørt noen klynger: Balkanblokken er den største mafiaen for tiden, Hellas som vant i fjor er Gudfaren. Hellas er kompis med Serbia, Kypros, Albania og Makedonia. Som igjen har andre kompiser slik at hele Balkan henger sammen i en kynisk konspirasjon av land som stemmer på hverandre. Eventuelt har folk der ganske lik musikksmak. Stryk det som ikke passer.

"The Viking Empire" er oss i Norden (denne tunge forskningen viser at Estland er i Norden). Han mener Vikingimperiet har ekspandert etter 2000 og fått med Baltikum. Slik sikret vi gamle vikingene oss seirene i 1999 (Sverige), 2000 (Danmark), 2001 (Estland) og 2002 (Latvia). Dette varmer mitt hjerte. Nå har vi engang så stolte herskerfolk ligget på trynet i tusen år og blitt pissa på av Europa, vi har tålt fornedrelse, ydmykelse og smerte. Men endelig har vi reist oss, endelig har vi tatt tilbake vår ære og makt. Med kjoler på, i en sangkonkurranse...

Problemet hans er at når han trekker fra vikingstemmene blir det likevel vikingseire i disse årene. Andre problemer han har er at isolerte Irland har flest GP-seire gjennom tidene. Og at konspiratoriske Norge både har flest sisteplasser og flest nullpoengere.

Men han er fra venneløse England og bitter som få. Jeg tror jeg elsker denne fyren. Vi må nesten stemme Finland i år for å glede ham. Mens resten av Europa jukser fritt med IP-telefoni (Stype), som kan registrere stemmer i andre land.

Bilde: Mafiadressen forteller historien, Jahn Teigen eier fortsatt showet.

Tjene penger på Melodi Grand Prix

Du leser til stadighet gjennom rølinga mi uten å få betalt. Det må vi få en slutt på. Siden jeg har sluttet å gamble kan jeg by på mine beste oddstips i blant.

Dagens tips gjelder Melodi Grand Prix. Norsk Tipping pleier å tilby odds på Norges plassering. Her er det god norsk tradisjon å overvurdere Norges bidrag. Hvis du sammenligner den norske vurderingen med de internasjonale på nett, ser du ofte et sprik, og det er dette spriket du skal melke gryn på.

Problemet i år er at Norge faktisk kan gjøre det brukbart. Vi er i skrivende stund nummer 7 og nummer 12 på disse to målingene. Jeg stoler mest på den siste, siden den første bruker feil metode. Bookmakeren Centrebet har oss på 10.plass, de kan overvurdere oss litt fordi de har overvekt av norske kunder. Dessuten kan land passere oss etter semifinalen. Ikke bry deg om listene norsk media refererer, de liker lister som underbygger at Norge er blant favorittene. Finn egne lister på nett. Hvis listene ser ut som disse når finalen nærmer seg ville jeg spilt på plassene 10-13. Forutsatt at oddsen der blir OK.

Målingen som sier 12.plass har det problemet at jeg er helt enig i at de tre beste låtene i år er Romania, Hellas og Belgia. Det tyder på at de som har stemt på nett ikke er den samme gjengen som stemmer på telefon. For jeg bommer på vinneren hvert år. Trass i slike problemer har jeg over tid tjent gode penger på denne metoden.

---
PS: legg merke til Litauen i år. Gutta tror de synger We Are The Winners, men uttaler det som We Are The Weeners.

En weener er i følge meg og Urban dictionary en meget dårlig utstyrt mann. Ordet er avledet av pee wee som betyr unormalt liten penis.

Det er sånt som gjør Grand Prix!

Bilde: Christine Gulbrandsen som synger årets norske bidrag, Alvedansen.