OK, damer, jeg innrømmer at dere blogger bedre enn oss menn. Men jeg innså nettopp at jeg aldri har tapt for en kvinne i sjakk. Jeg synes kvinnekampen bør ta denne saken.
Jeg er dårligere i sjakk enn i andre analytiske greier som matematikk og fysikk, og har aldri spilt sjakk aktivt (jeg hadde ikke spilt på ti år før denne uka), så hvis du er bare litt bedre enn Virrvarr og Ivers burde det gå.
Hvis du tror du kan ta meg, så si fra. Vi dealer et tidspunkt og møtes her.
9. februar 2008
8. februar 2008
De siste bloggidolsjansene
De tre siste bloggidolsjansene nærmer seg. Hvis du vil prøve å konkurranseblogge under anonymitetens lune skjul, bør du slå til nå, for det er ikke sikkert sjansen noen gang kommer igjen.
Fristen i humor/tull/vissvass går ut i morgen (lørdag) klokken 12. Deltagelsen er tynn til nå, så her kan det ligge en snarvei til finalen.
Neste uke går de to siste kategoriene, Religion/Vitenskap og Åpen klasse.
Muhammedkarikaturer kan altså postes i alle klassene. De vil kanskje ikke slippe igjennom sensuren, men de er innenfor kategoriene.
Link til Bloggidol
Fristen i humor/tull/vissvass går ut i morgen (lørdag) klokken 12. Deltagelsen er tynn til nå, så her kan det ligge en snarvei til finalen.
Neste uke går de to siste kategoriene, Religion/Vitenskap og Åpen klasse.
Muhammedkarikaturer kan altså postes i alle klassene. De vil kanskje ikke slippe igjennom sensuren, men de er innenfor kategoriene.
Link til Bloggidol
7. februar 2008
Test Of Logic as a Foreign Language
Skiskytteren Ole Einar Bjørndalen får en del kjeft av NRK-kommentator Kjell Kristian Rike fordi han har begynt med rem på stående skyting. Kjell Kristian mener at Ole skyter bedre uten. Jeg skal ikke ta stilling i saken, Rike røler jo iblant han også, det interessante er Bjørndalens svar:
“Jeg har holdt på med skiskyting i 20 år, og hvis jeg mener den remmen er bra, så er den det. Jeg er ikke dum i hodet heller.”
“Jeg har holdt på med skiskyting i 20 år, og hvis jeg mener den remmen er bra, så er den det. Jeg er ikke dum i hodet heller.”
OK, Ole Einar, la oss se på sekunderingene.
“Jeg har kjørt båter i 25 år, og hvis jeg sier at det ikke er undervannsskjær her, så er det ikke det. Jeg er ikke dum i hodet heller.”
- Skipperen på “Rocknes.”
“Æ ha vorre ordførar i 30 år, og viss æ sei at vi ska investere heile kommunekassa hos Terra, så ska vi de. Æ e da ikkje dum i hodet heiller.”
- Anonym nordlandsordfører
“Jeg har holdt på med politikk i 40 år, og hvis jeg mener det er smart å invadere Irak, så er det det. Jeg er ikke dum i hodet heller.”
- George Bush.
“Jeg har snakket med folk i 60 år, og hvis jeg sier at Yssen er dum i hodet, så er hun det. Jeg er ikke dum i hodet heller.”
- Gerd Liv Valla
Sa du 20 år, Ole Einar? Du ligger et stykke bak.
Det beste sjakktrekket
Jeg har blitt hekta på nett-sjakk de siste dagene. Jeg spiller tretti minutters partier med folk fra hvorsomhelst i verden, for eksempel Albania (jeg vant), Hellas (jeg tapte), Nigeria (tapte), Vietnam (vant), India (vant), Tyrkia (griseknust gjentatte ganger). Jeg har nettopp tapt for en amerikaner som jeg eide, men som jeg brukte for lang tid mot. Før det slo jeg en seig hasa av en russer.
Underveis har jeg lært hva som er det aller beste sjakktrekket. Det fins ikke noe universielt 'beste trekk' på brettet. Men under brettet fins en rekke standardmeldinger som man kan sende motspilleren sin under spillets gang. En av dem er
You are a very good player!
Den er uhyre effektiv. Når jeg kommer under, sender jeg den. Deretter er det overveiende sannsynlig at motspilleren gjør en brøler. Hva som skjer vet jeg ikke. Kanskje blir forventningspresset for tungt å bære. Kanskje tenker de, "jøss han syns jeg er god, han må være røten", og går i undervurderingsmodus. Den ene gangen jeg fikk komplimenten mot meg var jeg forberedt. Likevel ble jeg shaky for å ødelegge det gode inntrykket hun hadde fått. Og dreit meg loddrett ut i neste trekk.
Trikset fungerte hver gang til jeg møtte en svenske som kunne mottrekket.
You are a very good player!
No.
Im thinking Yes.
No.
You are a very good player!
No.
Motgiften er ydmykhet. Det lot seg ikke gjøre å få svensken til å tro at han var god, og det lot seg heller ikke gjøre å slå ham.
Jeg føler at dette er en lærepenge som går langt utenfor sjakkbrettet.
Underveis har jeg lært hva som er det aller beste sjakktrekket. Det fins ikke noe universielt 'beste trekk' på brettet. Men under brettet fins en rekke standardmeldinger som man kan sende motspilleren sin under spillets gang. En av dem er
You are a very good player!
Den er uhyre effektiv. Når jeg kommer under, sender jeg den. Deretter er det overveiende sannsynlig at motspilleren gjør en brøler. Hva som skjer vet jeg ikke. Kanskje blir forventningspresset for tungt å bære. Kanskje tenker de, "jøss han syns jeg er god, han må være røten", og går i undervurderingsmodus. Den ene gangen jeg fikk komplimenten mot meg var jeg forberedt. Likevel ble jeg shaky for å ødelegge det gode inntrykket hun hadde fått. Og dreit meg loddrett ut i neste trekk.
Trikset fungerte hver gang til jeg møtte en svenske som kunne mottrekket.
You are a very good player!
No.
Im thinking Yes.
No.
You are a very good player!
No.
Motgiften er ydmykhet. Det lot seg ikke gjøre å få svensken til å tro at han var god, og det lot seg heller ikke gjøre å slå ham.
Jeg føler at dette er en lærepenge som går langt utenfor sjakkbrettet.
4. februar 2008
VGBloggerne om klima
Ronja på VGBlogg og en del av kommentatorene hennes har oppdaget at det er vinter i Norge også i år. De virker å ha seriøst vondt for å tro på destabiliseringen av jordens klima, og liker ikke at regjeringen prøver å gjøre noe med det. Bravi0 konkluderer for eksempel med at
Stoltenberg hadde toppkarakterer på UiO. Jeg kjenner ikke Bravi0, men jeg er redd for at "stasmininsteren" kunne bydd ham hard konkurranse i måling av enhver type intelligens.
Men til saken: Problemet er ikke hvit jul eller ikke for oss i Norge. Problemet er at naturkatastrofer på jorden har firedoblet seg, problemet er at fordampingen i jordskorpen øker slik at elver i Afrika og sjøer i Asia forsvinner, problemet er at slumstrøk i Mellom-Amerika rammes av tyfoner og uvær med påfølgende ras og havner under gjørme, problemet er at isbreer i Alpene smelter, at Nordpolisen smelter, problemet er at titusen folk i Sør-Europa dør under hetebølge, problemet er at havet stiger, at lavtliggende områder kan havne under vann, problemet er at millioner kan miste hjemmene sine og bli klimaflyktninger, problemet er at dyrearter dør ut i en fart vi ikke før har sett.
Ekstremværet er ikke snøen i oppkjørselen til Ronja. Ekstremværet er vinder med damenavn som Katarina, som knuser alt i sin vei, sprenger diker og drukner mennesker. Ekstremværet er tørke som dreper alt det menneskene og dyrene skulle leve av.
Og hvordan skal man forhindre dette når nordmenn ikke vil tenke lenger enn til enden av oppkjørselen sin?
Været utenfor husene til VGBloggerne er lokalt. Om vinteren vil klimaendringene gi mer snø når det er minusgrader. Fordi global oppvarming gir økt fordamping, økt fordamping gir mer skyer og mer skyer gir mer nedbør. Samtidig vil det sjeldnere være minusgrader. Vintersnømengden i Norge er derfor ikke noe entydig argument hverken for eller mot global oppvarming.
Skal du vite om kloden blir varmere bør du lese mer enn gradestokken på veggen din, du bør lese rapporter fra vitenskapsfolk, f.eks. de 2000 forskerne i FNs klimapanel som vant nobelpris i høst. Forskerne er bredt enige om at planeten har et klimaproblem.
Og skal man avfeie forskere som idioter, bør man kanskje gjøre det i et annet medium enn internett, som ikke ville eksistert uten forskere.
Beklager å si det, men vi har vel ikke den smarteste stasmininster. Det er vel for mye innavl i Arbeiderpartiet.
Stoltenberg hadde toppkarakterer på UiO. Jeg kjenner ikke Bravi0, men jeg er redd for at "stasmininsteren" kunne bydd ham hard konkurranse i måling av enhver type intelligens.
Men til saken: Problemet er ikke hvit jul eller ikke for oss i Norge. Problemet er at naturkatastrofer på jorden har firedoblet seg, problemet er at fordampingen i jordskorpen øker slik at elver i Afrika og sjøer i Asia forsvinner, problemet er at slumstrøk i Mellom-Amerika rammes av tyfoner og uvær med påfølgende ras og havner under gjørme, problemet er at isbreer i Alpene smelter, at Nordpolisen smelter, problemet er at titusen folk i Sør-Europa dør under hetebølge, problemet er at havet stiger, at lavtliggende områder kan havne under vann, problemet er at millioner kan miste hjemmene sine og bli klimaflyktninger, problemet er at dyrearter dør ut i en fart vi ikke før har sett.
Ekstremværet er ikke snøen i oppkjørselen til Ronja. Ekstremværet er vinder med damenavn som Katarina, som knuser alt i sin vei, sprenger diker og drukner mennesker. Ekstremværet er tørke som dreper alt det menneskene og dyrene skulle leve av.
Og hvordan skal man forhindre dette når nordmenn ikke vil tenke lenger enn til enden av oppkjørselen sin?
Været utenfor husene til VGBloggerne er lokalt. Om vinteren vil klimaendringene gi mer snø når det er minusgrader. Fordi global oppvarming gir økt fordamping, økt fordamping gir mer skyer og mer skyer gir mer nedbør. Samtidig vil det sjeldnere være minusgrader. Vintersnømengden i Norge er derfor ikke noe entydig argument hverken for eller mot global oppvarming.
Skal du vite om kloden blir varmere bør du lese mer enn gradestokken på veggen din, du bør lese rapporter fra vitenskapsfolk, f.eks. de 2000 forskerne i FNs klimapanel som vant nobelpris i høst. Forskerne er bredt enige om at planeten har et klimaproblem.
Og skal man avfeie forskere som idioter, bør man kanskje gjøre det i et annet medium enn internett, som ikke ville eksistert uten forskere.
2. februar 2008
Eat your heart out, Hjorthen
Da har Bloggidol mottatt sitt bidrag nummer 100, fra Comrade Arnfinn. Det vil si 100 bloggposter på en halv måned. Det dobbelte av frekvensen som skal til før Hjorthemannen skryter.
Søndag klokken 12 går fristen ut i Kultur-kategorien, hvor du kan skrive om sport, TV, film, bøker, opera, trav og egentlig det meste. Deretter følger blogging/meta-kategorien med frist på onsdag. Vi oppfordrer alle bloggere til å delta i den unike sjansen som Bloggidol er.
(OK da, jeg vet, jeg vet. Hjorthen greide det alene. Men overskrift må man jo ha.)
Søndag klokken 12 går fristen ut i Kultur-kategorien, hvor du kan skrive om sport, TV, film, bøker, opera, trav og egentlig det meste. Deretter følger blogging/meta-kategorien med frist på onsdag. Vi oppfordrer alle bloggere til å delta i den unike sjansen som Bloggidol er.
(OK da, jeg vet, jeg vet. Hjorthen greide det alene. Men overskrift må man jo ha.)
Kathrine Sørland blir den neste blogghelten
Bortsett fra bloggerne selv, er det få som leser blogger. Unntaket er når kjendisene våre av forskjellige grunner mister private fotografier på nett. Fra før av har Kåre Conradi, Vibeke Skofterud, Tone Damli Aaberge og Rune Rudberg sikret enorme besøkstall til bloggebyen ved å stille naken. Nå er det Katrine Søland som er så vennlig å sende nasjonen ut på nettsøk. Jeg vet ikke med dere, men jeg sier ikke nei takk til besøk. Jeg må jo pushe min porno for bokelskere.
1. februar 2008
Er det etisk av oljefondet å være etisk?
Zaga var en livlig og høyrøstet nordlandsdame. Gio var en sjenert kar med et godt hjerte. Jeg ble kjent med dem på nett, på en irc-kanal. Som med de fleste her i bloggsfæren kjente jeg dem gjennom nicket. De egentlige navnene deres har jeg bare lest en gang. På en liste over 118 navn.
Jeg møtte Zaga og Gio to ganger In Real Life, på treff i Trondheim for IRC-kanalen vår, #quiz-show. (som også Iversen og Tine ED hang på).
Zaga og Gio ble kjærester etter et av #quiz-show-treffene. De dro på ferie sammen til Italia, hvor de ferierte sammen med en kompis av Gio som bodde der. De skulle fly hjem igjen med SAS. Da flyet var i god fart bortover rullebanen, kom et småfly inn fra siden. SAS-flyet måtte svinge, og kolliderte i en bygning. Zaga, Gio og 116 andre mennesker døde.
R.I.P.
Overgangen fra denne historien til å snakke om aksjer føles brutal. Men denne posten handler om aksjer og etikk.
Da Zaga og Gio døde var jeg ganske aktiv på børsen. På det verste drev jeg daytrading, kjøpte og solgte samme dag eller med få dagers mellomrom. Jeg hadde nettopp vært en tur innom eiersiden i SAS da ulykken skjedde, og voktet kursen nøye. Jeg regnet med at flystyrten ville sende aksjen ned.
Istedet gikk aksjen opp 10%. Flyet var godt forsikret, SAS slet med overkapasitet, et flykræsj passet, som Mr. Burns ville sagt det, excellent. Zaga og Gio døde i SAS-flyet mens eierne tjente penger.
Denne og andre hendelser, som at jeg tjente penger på terrorpanikk etter 11.september, ga meg samme budskap: penger har ikke noe hjerte.
Noen kan være på børsen uten å ta skade på sin sjel, men personlig opplevde jeg det vanskelig å både bevare et godt hjertelag og gjøre rasjonelle børsvalg. Jeg ville ikke styres av grådighet. Så jeg solgte meg ut av børsen. Siden har jeg ikke hatt et øre i aksjer.
(Samme effekt gjorde at jeg nylig fant ut at jeg helst vil holde meg unna den uendelige bloggekonkurransen ratix. Mitt konkurranseinstinkt overtar, og lesertallgrådighet over tid går utover bloggens hjerte.)
Nå i 2008, etter børskrakket, lekte jeg med tanken på å kjøpe aksjefond. Det måtte i så fall bli et etisk fond, som holder seg unna klasebomber og ikke bidrar til verdens ondskap. Et fond som styres på samme måte som oljefondet vårt.
Da slo det meg. Tanken bak etiske fond baseres på at aksjekursene dannes ut fra tilbud og etterspørsel. Hvis færre vil ha uetiske aksjer blir kursen på de uetiske lavere. Klasebombefabrikkeierne blir fattigere.
Men aksjer er ikke kolakorker eller pins, hvis verdi kun styres av hvor mange som ønsker å eie dem. Hvis pins-miljøet bestemmer seg for at pins fra nazi-OL i 1936 er verdiløse, synker verdien, og det går an å le av de som brenner inne med dem.
Aksjer har reell verdi, de er eierandeler i bedrifter som tjener penger, og pengene får eierne tilgang til gjennom utbytte og andel i egenkapital. Etiske aksjefond er ikke som en gjeng som boikotter pins, det er som en gjeng som boikotter hundrelapper. De må selge hundrelappene sine, og er de mange nok øker tilbudet mens etterspørselen synker, da kan de bli nødt til å selge hundre kroner for nitti kroner. Nå går det ikke an å le av de som brenner inne med boikottobjektet, for hundrelappene er fortsatt verdt hundre kroner hos Norges Bank.
I rene ord: Hvis få vil ha klasebombefabrikker, vil de gjenværende svina som faktisk ønsker å eie bombefabrikken få den på billigsalg.
De uetiske vil da nyte godt av fordeler som lavere formuesskatt og en permanent høyere utbytteratio enn de som satser på etiske fond.
Dette er bare noen faktorer i et komplisert regnestykke, men jeg føler meg ikke trygg på at etiske fond ikke kan medføre at de uetiske menneskene vil bli fortere rike enn de etiske. Og all den tid penger gir makt, at de kan overføre makt fra de etiske til de uetiske.
For penger har ikke noe hjerte.
Jeg møtte Zaga og Gio to ganger In Real Life, på treff i Trondheim for IRC-kanalen vår, #quiz-show. (som også Iversen og Tine ED hang på).
Zaga og Gio ble kjærester etter et av #quiz-show-treffene. De dro på ferie sammen til Italia, hvor de ferierte sammen med en kompis av Gio som bodde der. De skulle fly hjem igjen med SAS. Da flyet var i god fart bortover rullebanen, kom et småfly inn fra siden. SAS-flyet måtte svinge, og kolliderte i en bygning. Zaga, Gio og 116 andre mennesker døde.
R.I.P.
Overgangen fra denne historien til å snakke om aksjer føles brutal. Men denne posten handler om aksjer og etikk.
Da Zaga og Gio døde var jeg ganske aktiv på børsen. På det verste drev jeg daytrading, kjøpte og solgte samme dag eller med få dagers mellomrom. Jeg hadde nettopp vært en tur innom eiersiden i SAS da ulykken skjedde, og voktet kursen nøye. Jeg regnet med at flystyrten ville sende aksjen ned.
Istedet gikk aksjen opp 10%. Flyet var godt forsikret, SAS slet med overkapasitet, et flykræsj passet, som Mr. Burns ville sagt det, excellent. Zaga og Gio døde i SAS-flyet mens eierne tjente penger.
Denne og andre hendelser, som at jeg tjente penger på terrorpanikk etter 11.september, ga meg samme budskap: penger har ikke noe hjerte.
Noen kan være på børsen uten å ta skade på sin sjel, men personlig opplevde jeg det vanskelig å både bevare et godt hjertelag og gjøre rasjonelle børsvalg. Jeg ville ikke styres av grådighet. Så jeg solgte meg ut av børsen. Siden har jeg ikke hatt et øre i aksjer.
(Samme effekt gjorde at jeg nylig fant ut at jeg helst vil holde meg unna den uendelige bloggekonkurransen ratix. Mitt konkurranseinstinkt overtar, og lesertallgrådighet over tid går utover bloggens hjerte.)
Nå i 2008, etter børskrakket, lekte jeg med tanken på å kjøpe aksjefond. Det måtte i så fall bli et etisk fond, som holder seg unna klasebomber og ikke bidrar til verdens ondskap. Et fond som styres på samme måte som oljefondet vårt.
Da slo det meg. Tanken bak etiske fond baseres på at aksjekursene dannes ut fra tilbud og etterspørsel. Hvis færre vil ha uetiske aksjer blir kursen på de uetiske lavere. Klasebombefabrikkeierne blir fattigere.
Men aksjer er ikke kolakorker eller pins, hvis verdi kun styres av hvor mange som ønsker å eie dem. Hvis pins-miljøet bestemmer seg for at pins fra nazi-OL i 1936 er verdiløse, synker verdien, og det går an å le av de som brenner inne med dem.
Aksjer har reell verdi, de er eierandeler i bedrifter som tjener penger, og pengene får eierne tilgang til gjennom utbytte og andel i egenkapital. Etiske aksjefond er ikke som en gjeng som boikotter pins, det er som en gjeng som boikotter hundrelapper. De må selge hundrelappene sine, og er de mange nok øker tilbudet mens etterspørselen synker, da kan de bli nødt til å selge hundre kroner for nitti kroner. Nå går det ikke an å le av de som brenner inne med boikottobjektet, for hundrelappene er fortsatt verdt hundre kroner hos Norges Bank.
I rene ord: Hvis få vil ha klasebombefabrikker, vil de gjenværende svina som faktisk ønsker å eie bombefabrikken få den på billigsalg.
De uetiske vil da nyte godt av fordeler som lavere formuesskatt og en permanent høyere utbytteratio enn de som satser på etiske fond.
Dette er bare noen faktorer i et komplisert regnestykke, men jeg føler meg ikke trygg på at etiske fond ikke kan medføre at de uetiske menneskene vil bli fortere rike enn de etiske. Og all den tid penger gir makt, at de kan overføre makt fra de etiske til de uetiske.
For penger har ikke noe hjerte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)