Jeg er nå ferdig med Trygdesnylterboken, og klar for å jobbe. Hvis du vet om en jobb det kan være fornuftig av meg å søke på, blir jeg glad om du sier fra.
Utdanningen min er cand.mag med grunnfag i historie og matematikk, og mellomfag informatikk. I tillegg har jeg en del fag fra pedagogikk, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og hovedfag i kunstig intelligens. Samt mange vekttall fra livets skole.
Da internettet var ungt og brukerne stort sett høyeregrads studenter på vei inn i jobb, var world wide web preget av CV'er og selvskryt. Det er på tide å gjenoppta denne tradisjonen. Behold, my
CURRICULUM VITAE
2009: Arbeidsgiver: Det norske Slott
Oppgave: Medierådgiver for prinsessegemal
2008: Arbeidsgiver: Glitnir bank ASA
Oppgave: Økonomisjef
2007: Arbeidsgiver: Norges Fotballforbund
Oppgave: Keeperhanskesmører, herrelandslaget
2006: Arbeidsgiver: Terra Securities
Oppgave: Fondsforvalter for norske kommuner.
2004: Arbeidsgiver: The 5 Percent Society
Oppgave: Økonomiansvarlig
2004: Arbeidsgiver: MS Rocknes
Oppgave: Los
2003: Arbeidsgiver: EMI
Oppgave: Lansering av Kjartan Salvesen
2002: Arbeidsgiver: CIA
Oppgave: Agent, med rett til å lokalisere masseødeleggelsesvåpen
2001: Arbeidsgiver: Newark Airport
Oppgave: Sikkerhetskontrollør
2000: Arbeidsgiver: Den russiske marine, US Kursk
Oppgave: Ubåtfører
1999: Arbeidsgiver: NSB
Oppgave: Lysmester, Åsta Stasjon
1998: Arbeidsgiver: Statsbygg
Oppgave: Økonomiansvarlig slottsoppussing
1997: Arbeidsgiver: Det Norske Arbeiderparti
Oppgave: Valgkamprådgiver nr. 36.9
1996: Arbeidsgiver: A/S Gardermobanen
Oppgave: Konsulent på tunnelprosjekt
1995: Arbeidsgiver: Estlands Statlige Skipsverft
Oppgave: Baugportsveiser
1994: Arbeidsgiver: Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite
Oppgave: Skismører for fakkelhopperne
1993: Arbeidsgiver: Utenriksdepartementet
Oppgave: Byråassistent hvalfangstspørsmål
1992: Arbeidsgiver: Den Norske Europabevegelsen
Oppgave: Valgkampstrateg
1991: Arbeidsgiver: Statoil
Oppgave: Økonomiansvarlig Mongstadutbyggingen
1990: Arbeidsgiver: Neverland legesenter
Oppgave: Personlig plastisk kirurg for Mr. Michael Jackson
1989: Arbeidsgiver: STASI
Oppgave: Portvakt, Brandenburger Tor
1988: Arbeidsgiver: Norges Olympiske Komite
Oppgave: Lykkebringende maskot, bl.a. med oppdrag i Calgary, Canada
1987: Arbeidsgiver: Norsk Data A/S
Oppgave: Leder i utviklingsavdelingen
1986: Arbeidsgiver: Det Sovjetiske Statlige Energidepartement,
Oppgave: Sikkerhetsansvarlig, Ukrainsk kjernekraftverk
Som referanser vil jeg ikke anbefale noen av mine tidligere arbeidsgivere, da de har en uriktig og subjektiv oppfatning av mine evner, og derfor har en tendens til å svare usaklig på slike spørsmål.
PS. at jeg trenger jobb er ikke tull...
30. januar 2009
29. januar 2009
Rølp Fiction
Undertittel, Kaldkarsk med sneip.
Rolleliste: John Travolta, Samuel L Jackson, Quentin Tarantino, Esquil.
Det hender noen ikke forstår verbet 'røler' i denne bloggens tittel. Røling er mye likt de lydene jeg lager 25-30 sekunder ut i denne videoen.
Rolleliste: John Travolta, Samuel L Jackson, Quentin Tarantino, Esquil.
Det hender noen ikke forstår verbet 'røler' i denne bloggens tittel. Røling er mye likt de lydene jeg lager 25-30 sekunder ut i denne videoen.
24. januar 2009
Om ME i radioen
For de som har fulgt denne bloggen på grunn av ME-stoff, kan det kanskje være interessant å vite at jeg intervjues av programmet 'Mellom himmel og jord' på P1 om sykdommen, i morgen søndag, mellom 10.03 og 11.00.
Jeg kommer sterkere tilbake i bloggen, jeg er i sluttfasen av Trygdesnylterboken nå og det viser seg at boken beslaglegger hele RAM-brikken i hjernen min.
Jeg kommer sterkere tilbake i bloggen, jeg er i sluttfasen av Trygdesnylterboken nå og det viser seg at boken beslaglegger hele RAM-brikken i hjernen min.
18. januar 2009
Trenger du noe?
For hvis du trenger noe, står det en afrikaner utenfor porten min som kan fikse det. Jeg går forbi ham noen ganger per dag, og hver gang kommer han etter meg og spør
- Do you need any?
Det står faktisk afrikanere på nesten hvert gatehjørne her, fra Olav Ryes Plass og ned til Akerselva. Alle vil vite om jeg trenger noe.
Det er en tøff jobb å finne ut om folk trenger noe. Gutta står ute i all slags møkkavær. Akkurat nå snør det kjøtere og kattepuser, men likevel er gutta der for å dekke mine behov. Det står en full backrekke av afrikanere, fire mann på geledd, utenfor porten min og hutrer.
Det fins flere trivelige folk på Grünerløkka. Naboen min, for eksempel, som kom innom på Halloween. Han hadde med seg en venn, og vennen likte meg så godt at han kom tilbake to netter senere. Jeg ble riktignok småredd da jeg lå i senga klokka to om natta, og lyttet til at noen åpnet døra mi og gikk inn i leiligheten. Men den stakkars mannen var bare tom for øl, og ville vite hvordan situasjonen var i kjøleskapet mitt. Da jeg hadde forsynt ham med øl, tipset han meg om at jeg burde låse døra mi om natta.
Kjernekar. Jeg har fulgt rådet.
Låsen på naboens dør, derimot, ser ikke lenger lett ut å låse. Den ble brutt opp. Naboen er søkk borte. I den første tiden lurte vennene hans på hvor han var. Videre undersøkelser avdekket at de som brøt opp døra hadde blå uniformer og jobbet i staten. Nå bor en av vennene i leiligheten, og han sier at naboen er tilbake i september.
Jeg trenger en genial start på boka mi, jeg trenger gardiner som ikke dekker til ovnen, og snart trenger jeg en jobb. Men noe sier meg at det ikke er det afrikanerne utenfor døra mi vil hjelpe meg med.
- Do you need any?
Det står faktisk afrikanere på nesten hvert gatehjørne her, fra Olav Ryes Plass og ned til Akerselva. Alle vil vite om jeg trenger noe.
Det er en tøff jobb å finne ut om folk trenger noe. Gutta står ute i all slags møkkavær. Akkurat nå snør det kjøtere og kattepuser, men likevel er gutta der for å dekke mine behov. Det står en full backrekke av afrikanere, fire mann på geledd, utenfor porten min og hutrer.
Det fins flere trivelige folk på Grünerløkka. Naboen min, for eksempel, som kom innom på Halloween. Han hadde med seg en venn, og vennen likte meg så godt at han kom tilbake to netter senere. Jeg ble riktignok småredd da jeg lå i senga klokka to om natta, og lyttet til at noen åpnet døra mi og gikk inn i leiligheten. Men den stakkars mannen var bare tom for øl, og ville vite hvordan situasjonen var i kjøleskapet mitt. Da jeg hadde forsynt ham med øl, tipset han meg om at jeg burde låse døra mi om natta.
Kjernekar. Jeg har fulgt rådet.
Låsen på naboens dør, derimot, ser ikke lenger lett ut å låse. Den ble brutt opp. Naboen er søkk borte. I den første tiden lurte vennene hans på hvor han var. Videre undersøkelser avdekket at de som brøt opp døra hadde blå uniformer og jobbet i staten. Nå bor en av vennene i leiligheten, og han sier at naboen er tilbake i september.
Jeg trenger en genial start på boka mi, jeg trenger gardiner som ikke dekker til ovnen, og snart trenger jeg en jobb. Men noe sier meg at det ikke er det afrikanerne utenfor døra mi vil hjelpe meg med.
17. januar 2009
Tidsreisebloggen
Er det du som skriver den fantastiske tidsreisebloggen? Jeg er seriøst skikkelig nysgjerrig, for jeg elsker den veldig mye, og da hadde det vært fint å vite. (spørsmål fra anonym Tordenbloggfinalist)
Med tidsreisebloggen sikter anonym til Turanga reiser i tid.
Turangabloggen er en av de få bloggene på internettet som ikke skrives av meg. Men Turanga har vært på besøk hos meg. Hun satt i sofaen min og fortalte meg med helt straight ansikt at hun var fra en annen tid. Jeg stilte en rekke skeptiske spørsmål, men hun parerte alt med fornuftige svar som kom på no time. Det var meget overbevisende.
Noe av det jeg lurte på, når hun kunne besøke Versailles-hoffet, Jesus og disiplene, Beatles og alle store forsamlinger i verdenshistorien, hvorfor henger hun da i lille ubetydelige Bloggebyen? Hun så på meg som om jeg var dum og spurte 'Hva tror du?'. Så forklarte hun at etter et miljø er blitt berømte er det umulig å innynde seg der.
Postpost: blogganbefalinger
Med det samme jeg har deg her vil jeg anbefale et par bloggposter jeg har lest i det siste: Tines post om kinesisk sensur, og hvordan man blir påvirket av propaganda selv når man vet at pressen ikke er til å stole på. Marens sosiale prosjekt med å jatte med all idioti hun hører rundt seg. Og selvfølgelig, Turanga reiser i tid.
Med tidsreisebloggen sikter anonym til Turanga reiser i tid.
Turangabloggen er en av de få bloggene på internettet som ikke skrives av meg. Men Turanga har vært på besøk hos meg. Hun satt i sofaen min og fortalte meg med helt straight ansikt at hun var fra en annen tid. Jeg stilte en rekke skeptiske spørsmål, men hun parerte alt med fornuftige svar som kom på no time. Det var meget overbevisende.
Noe av det jeg lurte på, når hun kunne besøke Versailles-hoffet, Jesus og disiplene, Beatles og alle store forsamlinger i verdenshistorien, hvorfor henger hun da i lille ubetydelige Bloggebyen? Hun så på meg som om jeg var dum og spurte 'Hva tror du?'. Så forklarte hun at etter et miljø er blitt berømte er det umulig å innynde seg der.
Postpost: blogganbefalinger
Med det samme jeg har deg her vil jeg anbefale et par bloggposter jeg har lest i det siste: Tines post om kinesisk sensur, og hvordan man blir påvirket av propaganda selv når man vet at pressen ikke er til å stole på. Marens sosiale prosjekt med å jatte med all idioti hun hører rundt seg. Og selvfølgelig, Turanga reiser i tid.
Return of the Teenage Mutant Drillo Turtles
Kommer Rølergutten til å gjøre comeback nå som Pælemannen skal vikariere?
(Spørsmål fra Iversen)
Oversatt fra Iversensk handler spørsmålet om hvorvidt jeg skal regne på FIFA-ranking for fotballforbundet igjen, nå som Egil Olsen har blitt landslagstrener i fotball.
Bakgrunnhistorie:
På nittitallet dukket det opp en rangering over verdens landslag i fotball. Navnet var FIFA-rankingen, (eller The Coca Cola World Ranking, som jeg måtte kalle den når jeg korresponderte med sveitserne som styrer den.)
Rankingen avgjorde hvem Norge og alle andre måtte spille mot for å nå til fotball-VM. Eksempel. Fordi Norge var regnet som et dårlig lag før VM 1994, havnet vi i kvalifiseringspulje med (bl.a.) England, Nederland og Tyrkia. Tre fotballstormakter, plassert mellom oss og VM, slik at man skal slippe å ha møkkalag som Norge i VM.
Drillos kom seg dit likevel. Belønningen ble god FIFA-ranking. I 1995 var vi oppe på 2.plass, så begynte vi å falle. Ingen kunne forklare hvorfor vi falt selv om vi vant, kodene bak FIFA-rankingen var hemmelige. Drillo luftet sine frustrasjoner rundt dette til Arild Sandven i Aftenposten i 1996.
Jeg hadde selv forsøkt å finne ut hvordan Norge ble nr 2 på rankingen. Etter artikkelen intensiverte jeg jakten på svar, jeg regnet og tegnet prikker på grafer. En vakker dag løste rankingen seg opp som fett i zalo foran øynene mine. Jeg ringte Drillo, og vips, han hadde kunnskap som få (ingen?) andre landslagstrenere hadde. Norge visste hvilke lag det var lurt å spille mot, hvilke det var lurt å unngå, og de fire årene jeg samarbeidet med fotballforbundet, 1996-2000, holdt rankingen seg høy.
Fordi Norge hadde høy FIFA-ranking i 1998, havnet vi i pulje med Sveits, Aserbajdsjan, Finland og Ungarn. Det er null fotballstormakter. Til EM 2000 skulle vi kvalifisere oss mot Albania, Latvia, Hellas (før de ble gode), Slovenia og Georgia. Vi nådde begge disse mesterskapene.
Hovedårsaken til dette er selvfølgelig at laget spilte bra, men også at vi unngikk rankingens fallgruber som bl.a. Nigeria og Nederland gikk i.
Da jeg ble sengeliggende i desember 1999 sluttet hjernen å regne. Da var Norge nr. 7 på rankingen. Nå er vi nummer 59. Igjen, det har først og fremst sammenheng med landslagets kvalitet.
Til spørsmålet:
Drillo er vikar i tre kamper, og motstanderne er allerede valgt. Han kan ikke gjøre annet for å påvirke rankingen enn å prestere best mulig i de kampene, og det kan jeg ikke hjelpe ham med. Esquil inn på vingen ville riktignok vært ekstremt, men ikke hatt noe med ekstreme kvaliteter å gjøre.
Hvis han bare blir vikar, har han ikke bruk for meg. Men hvis han fortsetter, vil han etterhvert få innvirkning på valg av motstandere, og da kan en rankingmann være nyttig.
Så spørs det, kan jeg hjelpe ham? I de sju årene jeg var sengeliggende regnet jeg ikke. Og FIFA har endret systemet siden mine glansdager. En del andre utenlandske guruer har blitt ganske flinke på å regne FIFA-ranking. Men da VG's Øyvind Herrebrøden ringte meg et par ganger i 2007 og spurte hvordan neste ranking ville se ut, børstet jeg støvet av hjernen og gikk tilbake i ringen.
I 2007 blogget jeg neste FIFA-ranking før den ble offentliggjort. Da hadde jeg bedre kontroll enn noensinne, 28 blink, 3 ensifra bommer, null tosifra. Utlendingene som jeg har sett prøve dette stuntet på nett, går på tosifra bommer og er fornøyde.
Drillo begynte som trener for Irak på samme tid, så jeg sendte ham noen tips, men glemte å legge ved adressen min.
Siden har jeg ikke hørt noe, verken fra Drillo eller avisene, og jeg har ikke regnet på rankingen. Men hvis nasjonen trenger meg *host*, stiller jeg nok opp igjen.
(Spørsmål fra Iversen)
Oversatt fra Iversensk handler spørsmålet om hvorvidt jeg skal regne på FIFA-ranking for fotballforbundet igjen, nå som Egil Olsen har blitt landslagstrener i fotball.
Bakgrunnhistorie:
På nittitallet dukket det opp en rangering over verdens landslag i fotball. Navnet var FIFA-rankingen, (eller The Coca Cola World Ranking, som jeg måtte kalle den når jeg korresponderte med sveitserne som styrer den.)
Rankingen avgjorde hvem Norge og alle andre måtte spille mot for å nå til fotball-VM. Eksempel. Fordi Norge var regnet som et dårlig lag før VM 1994, havnet vi i kvalifiseringspulje med (bl.a.) England, Nederland og Tyrkia. Tre fotballstormakter, plassert mellom oss og VM, slik at man skal slippe å ha møkkalag som Norge i VM.
Drillos kom seg dit likevel. Belønningen ble god FIFA-ranking. I 1995 var vi oppe på 2.plass, så begynte vi å falle. Ingen kunne forklare hvorfor vi falt selv om vi vant, kodene bak FIFA-rankingen var hemmelige. Drillo luftet sine frustrasjoner rundt dette til Arild Sandven i Aftenposten i 1996.
Jeg hadde selv forsøkt å finne ut hvordan Norge ble nr 2 på rankingen. Etter artikkelen intensiverte jeg jakten på svar, jeg regnet og tegnet prikker på grafer. En vakker dag løste rankingen seg opp som fett i zalo foran øynene mine. Jeg ringte Drillo, og vips, han hadde kunnskap som få (ingen?) andre landslagstrenere hadde. Norge visste hvilke lag det var lurt å spille mot, hvilke det var lurt å unngå, og de fire årene jeg samarbeidet med fotballforbundet, 1996-2000, holdt rankingen seg høy.
Fordi Norge hadde høy FIFA-ranking i 1998, havnet vi i pulje med Sveits, Aserbajdsjan, Finland og Ungarn. Det er null fotballstormakter. Til EM 2000 skulle vi kvalifisere oss mot Albania, Latvia, Hellas (før de ble gode), Slovenia og Georgia. Vi nådde begge disse mesterskapene.
Hovedårsaken til dette er selvfølgelig at laget spilte bra, men også at vi unngikk rankingens fallgruber som bl.a. Nigeria og Nederland gikk i.
Da jeg ble sengeliggende i desember 1999 sluttet hjernen å regne. Da var Norge nr. 7 på rankingen. Nå er vi nummer 59. Igjen, det har først og fremst sammenheng med landslagets kvalitet.
Til spørsmålet:
Drillo er vikar i tre kamper, og motstanderne er allerede valgt. Han kan ikke gjøre annet for å påvirke rankingen enn å prestere best mulig i de kampene, og det kan jeg ikke hjelpe ham med. Esquil inn på vingen ville riktignok vært ekstremt, men ikke hatt noe med ekstreme kvaliteter å gjøre.
Hvis han bare blir vikar, har han ikke bruk for meg. Men hvis han fortsetter, vil han etterhvert få innvirkning på valg av motstandere, og da kan en rankingmann være nyttig.
Så spørs det, kan jeg hjelpe ham? I de sju årene jeg var sengeliggende regnet jeg ikke. Og FIFA har endret systemet siden mine glansdager. En del andre utenlandske guruer har blitt ganske flinke på å regne FIFA-ranking. Men da VG's Øyvind Herrebrøden ringte meg et par ganger i 2007 og spurte hvordan neste ranking ville se ut, børstet jeg støvet av hjernen og gikk tilbake i ringen.
I 2007 blogget jeg neste FIFA-ranking før den ble offentliggjort. Da hadde jeg bedre kontroll enn noensinne, 28 blink, 3 ensifra bommer, null tosifra. Utlendingene som jeg har sett prøve dette stuntet på nett, går på tosifra bommer og er fornøyde.
Drillo begynte som trener for Irak på samme tid, så jeg sendte ham noen tips, men glemte å legge ved adressen min.
Siden har jeg ikke hørt noe, verken fra Drillo eller avisene, og jeg har ikke regnet på rankingen. Men hvis nasjonen trenger meg *host*, stiller jeg nok opp igjen.
14. januar 2009
I en bra, og i en dårlig verden ...
Sangteksttolkning etter Sliding Doors-metoden
Man sliter jo iblant. Man gjør jo det. Man skriver sanger og bøker, og drømmer om å slå igjennom, men det er ikke store suksessen man får.
Ain't no use in complainin'
When you got a job to do
Og sånn er det vel for nesten alle i kreative yrker. Man basker i gjørma år etter år, lever i skyggene og drømmer om en flik av solskinnet.
Sometimes when I play that old six-string
I think about ya wonder what went wrong
Og man begynner å lure, har man tatt feil av seg selv. Er man en gedigen selvbedrager? Burde man skjønt forlengst at ens evner ikke strekker til, og at man burde satset på en karriere innen revisjon, reiseliv eller renholdsverk for mange år siden?
I en bra verden ... (første hypotese)
En gang for lenge siden satt en av oss, en mislykket kunstner, med de samme tankene. Han skrev disse ordene:
Me and some guys from school
Had a band and we tried real hard
Jimmy quit and Jody got married
I shoulda known we'd never get far
Han innså at han burde innsett sin talentløshet forlengst. Dette er ordene til en låtskriver som legger ned gitaren og gir opp.
Og så, etter denne lyriske senaborten, begynner den desillusjonerte mannens sang å klatre på hitlistene. Albumet når topplassen på USAs Billboard-liste, og så faller førsteplassene i land etter land som dominobrikker. Pengene strømmer inn, først som en bekk, deretter som en flomdiger elv. Mannen blir verdensberømt. Selv et kvart århundre senere, i et land en kvart jordklode unna, har sangen egen wikipedia-side. Som fastslår at sangen er husket som en av beste sangene fra 80-tallet.
Back in the summer of '69
Det kunne vært en så vakker historie, en historie som kunne brakt håp til alle oss som sliter langt nede på salgsstatstikkene.
I en dårlig verden ... (andre hypotese)
Summer of 69 var ikke Bryan Adams første hit. Den var på hans tredje album, og han hadde allerede vært på topp ti på Billboardlisten både med album og singel.
Man kan likevel håpe at teksten var gammel, og skrevet på et tidspunkt før det hele startet. Men i 1969 var Bryan Adams 10 år. At Adams i 1969 skulle ha spilt i et band med menn som sluttet fordi de ble gift, virker usannsynlig. Sangen er bare løgn og bedrag, og alle mislykkede kunstnere kan bare gi opp, de som har Det Store Talentet vet det fra dag en.
I en skitten verden (tredje hypotese)
Bryan Adams var bare ti år i 1969. Ergo handler ikke sangen om sommeren i 1969.
Standin' on your mama's porch
You told me that you'd wait forever
Oh and when you held my hand
I knew that it was now or never
Those were the best days of my life
Den handler om sommeren da han testet ut den seksuelle posisjonen kjent under tallet 69. Bryan Adams har gjort seg søkkrik på å synge en skikkelig grisesang på amerikansk radio.
Noe som etterlater en flik av håp.
Man sliter jo iblant. Man gjør jo det. Man skriver sanger og bøker, og drømmer om å slå igjennom, men det er ikke store suksessen man får.
Ain't no use in complainin'
When you got a job to do
Og sånn er det vel for nesten alle i kreative yrker. Man basker i gjørma år etter år, lever i skyggene og drømmer om en flik av solskinnet.
Sometimes when I play that old six-string
I think about ya wonder what went wrong
Og man begynner å lure, har man tatt feil av seg selv. Er man en gedigen selvbedrager? Burde man skjønt forlengst at ens evner ikke strekker til, og at man burde satset på en karriere innen revisjon, reiseliv eller renholdsverk for mange år siden?
I en bra verden ... (første hypotese)
En gang for lenge siden satt en av oss, en mislykket kunstner, med de samme tankene. Han skrev disse ordene:
Me and some guys from school
Had a band and we tried real hard
Jimmy quit and Jody got married
I shoulda known we'd never get far
Han innså at han burde innsett sin talentløshet forlengst. Dette er ordene til en låtskriver som legger ned gitaren og gir opp.
Og så, etter denne lyriske senaborten, begynner den desillusjonerte mannens sang å klatre på hitlistene. Albumet når topplassen på USAs Billboard-liste, og så faller førsteplassene i land etter land som dominobrikker. Pengene strømmer inn, først som en bekk, deretter som en flomdiger elv. Mannen blir verdensberømt. Selv et kvart århundre senere, i et land en kvart jordklode unna, har sangen egen wikipedia-side. Som fastslår at sangen er husket som en av beste sangene fra 80-tallet.
Back in the summer of '69
Det kunne vært en så vakker historie, en historie som kunne brakt håp til alle oss som sliter langt nede på salgsstatstikkene.
I en dårlig verden ... (andre hypotese)
Summer of 69 var ikke Bryan Adams første hit. Den var på hans tredje album, og han hadde allerede vært på topp ti på Billboardlisten både med album og singel.
Man kan likevel håpe at teksten var gammel, og skrevet på et tidspunkt før det hele startet. Men i 1969 var Bryan Adams 10 år. At Adams i 1969 skulle ha spilt i et band med menn som sluttet fordi de ble gift, virker usannsynlig. Sangen er bare løgn og bedrag, og alle mislykkede kunstnere kan bare gi opp, de som har Det Store Talentet vet det fra dag en.
I en skitten verden (tredje hypotese)
Bryan Adams var bare ti år i 1969. Ergo handler ikke sangen om sommeren i 1969.
Standin' on your mama's porch
You told me that you'd wait forever
Oh and when you held my hand
I knew that it was now or never
Those were the best days of my life
Den handler om sommeren da han testet ut den seksuelle posisjonen kjent under tallet 69. Bryan Adams har gjort seg søkkrik på å synge en skikkelig grisesang på amerikansk radio.
Noe som etterlater en flik av håp.
11. januar 2009
Hvor kjendis er du?
Vi bloggere kommer sjelden med i kjendisleksikoner, eller når media skal lage kjendislister. (Et slags unntak var da Kristin Storrusten, med tittel blogger, ble rangert som en av Norges hundre heteste under 25 år).
Men hvis dammen er mindre enn hele Norge, kan bloggere være storfisk. Dette verktøyet rangerer hvem som oftest assosieres med forskjellige navn.
En uhøytidelig test, med utgangspunkt i bloggerne på Twinglys topp 10-liste som er kjent under sitt eget navn:
Heidi Nordby Lunde
- 6.plass Heidi, Heidi Sørensen topper
Ida Jackson
- 16. plass av Jacksons, Michael Jackson topper
Arne Hjorth Johansen
(Arne-rankingen er defekt, ikke engang Arne Scheie er nevnt. Men Hjorten er stor nok til å ha egen side i wikipedia)
Ida Wulff
- 1. plass Ida, likt med Ida Jenshus
Jeg *host*
- 2. plass Eskil, bak Eskil Ervik
Eirik Newth
- 1.plass Eirik, foran Eirik Bakke
Dessuten:
Ulrikke Lund
- 1.plass Ulrikke
Kristine Tofte (Avil)
- 9.plass Kristine
Prinsesse Lea
- 11.plass Lea
Espen Iversen
- ikke nevnt
Hvis du har et sjeldent navn er det selvfølgelig mye lettere å hevde seg. Eksempel:
Talicia Jones, karakter fra Blodføre
- 1.plass Talicia
Så, hvis du har et sjeldent navn er du kanskje på en kjendisliste. Sjekk selv.
Men hvis dammen er mindre enn hele Norge, kan bloggere være storfisk. Dette verktøyet rangerer hvem som oftest assosieres med forskjellige navn.
En uhøytidelig test, med utgangspunkt i bloggerne på Twinglys topp 10-liste som er kjent under sitt eget navn:
Heidi Nordby Lunde
- 6.plass Heidi, Heidi Sørensen topper
Ida Jackson
- 16. plass av Jacksons, Michael Jackson topper
Arne Hjorth Johansen
(Arne-rankingen er defekt, ikke engang Arne Scheie er nevnt. Men Hjorten er stor nok til å ha egen side i wikipedia)
Ida Wulff
- 1. plass Ida, likt med Ida Jenshus
Jeg *host*
- 2. plass Eskil, bak Eskil Ervik
Eirik Newth
- 1.plass Eirik, foran Eirik Bakke
Dessuten:
Ulrikke Lund
- 1.plass Ulrikke
Kristine Tofte (Avil)
- 9.plass Kristine
Prinsesse Lea
- 11.plass Lea
Espen Iversen
- ikke nevnt
Hvis du har et sjeldent navn er det selvfølgelig mye lettere å hevde seg. Eksempel:
Talicia Jones, karakter fra Blodføre
- 1.plass Talicia
Så, hvis du har et sjeldent navn er du kanskje på en kjendisliste. Sjekk selv.
8. januar 2009
Trygdesnylterboken
Kjære leser. Jeg har pratet en del med deg i kommentarfeltet, og du virker som en intelligent person. Ofte tenker du smartere enn meg og kan ting som jeg ikke kan. Det er på tide å ta forholdet vårt videre.
Jeg skriver bøker. Akkurat nå jobber jeg med Trygdesnylterboken. Det er en roman om et par trygdesnyltere, Ærlige Roger og Trygdesnyltermann.
Første del er skrevet for noen år siden, og kan bli ganske surrealistisk, som du ser i avsnittet i forrige post. Jeg synes det er morsomt, men forlagsfolka sliter med mangelen på realisme. Det er kanskje vanskelig å leve seg inn i karakterene når de oppfører seg tullete.
I desember har jeg lagd et nytt midtparti i romanen, hvor settingen fortsatt er lett absurd. Trygdesnylterne må rømme fra Staten, og gjemmer seg mellom innertaket og yttertaket på et kjøpesenter, hvor de lever av å fiske varer fra butikkene. Greia er at jeg følte at jeg i dette midtpartiet kom nærmere realisme, altså at karakterene handler mer realistisk i situasjonene, og jeg tror at det tilførte boka noe som den første delen ikke har.
Altså, litt som Harry Potter, ingen tror at du kan ta spor 9 og 3/4 på togstasjonen og komme til en trolldomsskole, men fordi karakterene selv tar verden sin på alvor, blir det likevel kick-ass-litteratur.
Nå ender jeg nok med å hive ut de tidlige kapitlene, deriblant kapittelet i forrige post. Starten av boka er åpen for remodellering. Vi skal presentere Ærlige Roger og Trygdesnyltermann, og vise litt av livet deres, før Staten etterhvert begynner å jage dem.
Ærlige Roger lever av å fortelle konspirasjonsteorier til en psykiater, og det må han fortsette med. Men hva Trygdesnyltermann gjør er mer åpent. Jeg ser ham som en super-trygdesnylter, en som hjelper andre trygdesnyltere, men hvordan han gjør det har jeg ikke spikret. Kanskje han driver en slags undergroundskole for trygdesnyltere, hvor de trener seg på sløve blikk og slappe håndtrykk under jobbintervjuer, etc.
Kanskje er han litt mer batmanish, og rykker ut til trygdesnyltere i nød, hvis noen for eksempel er i ferd med å få jobb.
Moralen i boka er ikke at man skal snylte, men en utfording er å få trygdesnylterne til å fremstå sympatiske trass det usympatiske tidsfordrivet. Det fins jo folk i norge som ikke får trygd men som burde hatt det. (Jeg har kjent mennesker med ME som knapt nok var i stand til å gå ut av huset, men som ikke fikk diagose og dermed ble henvist til sosialen for å få penger, hvor man fysisk må møte opp. Innvandrere må være friske og arbeidsføre i tre år før de kan få trygd, så syke mennesker som søker asyl her får ikke noe. Etc.)
Så, kjære leser. Vær min muse og hjelp meg litt. Hvis du har ideer til kreative måter elevene på snylteskolen kan snylte trygd på, si ifra. Hvis du har ideer om 'heltedåder' Trygdesnyltermann kan gjøre, si fra. Gi meg alt du tenker, really.
Jeg skriver bøker. Akkurat nå jobber jeg med Trygdesnylterboken. Det er en roman om et par trygdesnyltere, Ærlige Roger og Trygdesnyltermann.
Første del er skrevet for noen år siden, og kan bli ganske surrealistisk, som du ser i avsnittet i forrige post. Jeg synes det er morsomt, men forlagsfolka sliter med mangelen på realisme. Det er kanskje vanskelig å leve seg inn i karakterene når de oppfører seg tullete.
I desember har jeg lagd et nytt midtparti i romanen, hvor settingen fortsatt er lett absurd. Trygdesnylterne må rømme fra Staten, og gjemmer seg mellom innertaket og yttertaket på et kjøpesenter, hvor de lever av å fiske varer fra butikkene. Greia er at jeg følte at jeg i dette midtpartiet kom nærmere realisme, altså at karakterene handler mer realistisk i situasjonene, og jeg tror at det tilførte boka noe som den første delen ikke har.
Altså, litt som Harry Potter, ingen tror at du kan ta spor 9 og 3/4 på togstasjonen og komme til en trolldomsskole, men fordi karakterene selv tar verden sin på alvor, blir det likevel kick-ass-litteratur.
Nå ender jeg nok med å hive ut de tidlige kapitlene, deriblant kapittelet i forrige post. Starten av boka er åpen for remodellering. Vi skal presentere Ærlige Roger og Trygdesnyltermann, og vise litt av livet deres, før Staten etterhvert begynner å jage dem.
Ærlige Roger lever av å fortelle konspirasjonsteorier til en psykiater, og det må han fortsette med. Men hva Trygdesnyltermann gjør er mer åpent. Jeg ser ham som en super-trygdesnylter, en som hjelper andre trygdesnyltere, men hvordan han gjør det har jeg ikke spikret. Kanskje han driver en slags undergroundskole for trygdesnyltere, hvor de trener seg på sløve blikk og slappe håndtrykk under jobbintervjuer, etc.
Kanskje er han litt mer batmanish, og rykker ut til trygdesnyltere i nød, hvis noen for eksempel er i ferd med å få jobb.
Moralen i boka er ikke at man skal snylte, men en utfording er å få trygdesnylterne til å fremstå sympatiske trass det usympatiske tidsfordrivet. Det fins jo folk i norge som ikke får trygd men som burde hatt det. (Jeg har kjent mennesker med ME som knapt nok var i stand til å gå ut av huset, men som ikke fikk diagose og dermed ble henvist til sosialen for å få penger, hvor man fysisk må møte opp. Innvandrere må være friske og arbeidsføre i tre år før de kan få trygd, så syke mennesker som søker asyl her får ikke noe. Etc.)
Så, kjære leser. Vær min muse og hjelp meg litt. Hvis du har ideer til kreative måter elevene på snylteskolen kan snylte trygd på, si ifra. Hvis du har ideer om 'heltedåder' Trygdesnyltermann kan gjøre, si fra. Gi meg alt du tenker, really.
Trygdesnyltermann
(Dette er en smaksprøve fra romanen som jeg jobber med, Trygdesnylterboken. Postes her fordi jeg vil ha en prat med deg om litterære valg, se neste post.)
Forskjellige steder har forskjellige superhelter. Gotham City har Batman. Jungelen i Bengal har Fantomet. Og Homedal hadde Trygdesnyltermann.
Homedal var ikke en dal, Homedal var flat. Ingen sa at de bodde i Homedal, innbyggerne bodde på Homedal. Når selve stedsnavnet var en løgn, kunne man ikke forvente bedre av innbyggerne. Homedal lå lavt på de fleste statistikker. Med et klart unntak for trygdeutbetalinger. Der tronet Homedal på topp i landet. Kun et par bydeler i indre østlige del av hovedstaden greide å heve i nærheten så mye trygd per innbygger som Homedal.
Politikerne kranglet om grunnen til at så mange ble trygdet på Homedal, men de fant aldri ut den egentlige årsaken. En del av de trygdede på Homedal var selvfølgelig ærlige borgere som hadde blitt syke eller mistet jobben. Sikkert like mange her som ellers i landet.
Resten?
En svale gjør ingen sommer, og en mann gjør ingen statistikk. Men når det plutselig dukker opp en eliteutøver på et lite sted vil det ofte gro opp et miljø rundt ham som lærer og vokser i mesterens skygge, som plukker fruktene av hans visdom. Trygdesnyltermann var en slik mester, en ledestjerne som hadde dratt med seg hærskarer ut i trygdesnylteri.
Trygdesnyltermann levde av å avtale med trygdekontoret at han skulle utdanne seg til nye yrker. Disse avtalene kaltes handlingsplaner, og så lenge han hadde en godkjent handlingsplan fikk han trygd. Den eneste jobben hans var å overtale trygdekontorene om å gi ham ny handlingsplan når den forrige var utgått.
Det som skulle være umulig lyktes gang etter gang, ved hjelp av nitid planlegging, kløkt og sjarm. Trygdesnyltermann kjente detaljene i regelverket ti ganger bedre enn noen som jobbet på trygdekontoret. Han hadde stålkontroll på alle smutthullene. Han skiftet navn, meldte falske flyttinger og tilbakeflyttinger til han fikk en saksbehandler han kunne bruke. Deretter spanet han på henne fra biler og busker, tappet telefonen hennes i jakt på svake punkter som han kunne bruke i møtet. Trygdesnyltermann overlot ingenting til tilfeldighetene. Han var helproff.
Men enhver suksesshistorie må ta slutt. Etter at han hadde surfet vellykket på systemet i mange år, ble alle de svake saksbehandlerne luket vekk fra Trygdesnyltermanns sak. Han ble ubønnhørlig satt opp til møte med saksbehandleren de kalte Utkasteren, alle trygdemottakeres skrekk. Utkasteren sendte klienter ut av systemet når de svakere saksbehandlerne sviktet.
Fredagen da Trygdesnyltermann møtte Utkasteren var en spesiell dag. Utkasteren hadde tatt trygda fra tolv mennesker allerede før lunsj, og flere etter. Han manglet bare en for å slette sin egen norgesrekord. På arbeidskontoret var det en sitrende spenning, de andre ansatte svermet rundt i korridoren utenfor Utkasterens kontor for å få med seg når den nye rekorden ble slått.
Utkasteren ventet bak sitt skrivebord. Foran ham lå Trygdesnyltermanns mappe, tykk som en kinesisk telefonkatalog. Utkasteren var så utålmodig på å sette rekord at han forsøkte å ringe skranken for å få trygdesnylteren sendt inn før tiden. Det gikk ikke, telefonen var død, ledningen inn til kontoret hans var blitt slitt over dagen før under mystiske omstendigheter.
Det fikk liten betydning. Trygdesnyltermann møtte opp presis til avtalen. Han ankom ikke kontoret i dress, han kom iført fullt hockeykeeperutstyr, med hjelm og full polstring, det eneste som manglet var skøytene. Polstringen gjorde ham så bred at han bare såvidt kom seg inn døra.
- Hei, jeg vil søke om ny handlingsplan, sa Trygdesnyltermann.
- Avslått! sa Utkasteren.
- Men ...
- Jeg fatter ikke hvordan du har greid å få godkjent alt dette, sa Utkasteren og veide den tunge saksmappen i hånden. - Men det er over nå. Du er overmoden for sosialkontoret. Der får du akkurat nok til å klare deg.
- Men ...
- Og la meg røpe resten av fremtiden din. Nå er det slutt på polvarer, nå blir det rødsprit sammen med kollegaene dine som holder til i gatene rundt sosialkontoret. I begynnelsen renser du spriten gjennom loff, dernest slutter du å rense den, og når du blir dreven slutter du å kjøpe mat og lever av loffene som de andre filtrerer sprit igjennom. Utkasteren gestikulerte rødspritrensning med loff mens han snakket.
- Men ...
- Sosialkontoret ligger vis à vis kontoret for innvandrere nede i Byen. Byplanlegging, kalles det. Buss fire går dit hver hele og halve time. Ut med deg.
- Men i følge hjemmel 32-3 paragraf 12 er du forpliktet til å høre på meg før du avslår søknaden.
- Du vet og jeg vet at du kan spare deg bryderiet.
- Ting må gjøres riktig.
Utkasteren trommet fingrene utålmodig i bordet. Rekorden var så nære nå.
- Paragrafene er til for å holdes, minnet Trygdesnyltermann om.
- OK, si det du har å si, gryntet Utkasteren.
- Jo, nå skal du høre. Feilen jeg har gjort til nå er at jeg har prøvd å utdanne meg til yrker jeg ikke har anlegg for. Jeg har gått i meg selv og funnet ut at det jeg gjør best er å tigge.
- Det kan du ha rett i, sa Utkasteren og dunket på den tjukke mappa.
- Derfor har jeg pønsket ut Den Flate Mann, og jeg søker om en handlingsplan for å utvikle Den Flate Mann videre.
- Dream on.
- La meg demonstrere. Ser du disse flate, harde platene ved håndleddene mine, de er som skapt for at man skal ligge flatest mulig. Hvis du kan rulle stolen din ut på gulvet kan jeg demonstrere tigging etter Den Flate Manns metode.
Utkasteren rullet seg en meter ut til siden for skrivebordet. Trygdesnyltermann la seg ned foran føttene hans, med hodet ned i bakken, han så ut som en bedende hockeyspillende muslim.
- Se hvor flat jeg blir, sa Trygdesnyltermann.
- Du er ikke i nærheten av flat.
- Derfor trenger jeg penger til videreutvikling. Hør nå, VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann.
- Det der kommer aldri til å virke, sa Utkasteren.
Med et lite rykk kastet Trygdesnyltermann seg fremover og grep rundt leggen til Utkasteren. Han festet et fast grep med begge hendene og krøllet seg sammen til en ball.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, gjentok han.
- Slipp meg! brølte Utkasteren og forsøkte å riste på leggen. Den satt bom fast. Han reiste seg og ga Trygdesnyltermann et solid spark med den andre foten.
- Legg merke til hvordan polstringen tar av for sparket, sa Trygdesnyltermann. - Kanskje et av de fremste fortrinn med Den Flate Mann. Slik jeg ser det.
Utkasteren lente seg ned og prøvde å løsne grepet til motstanderen. Men de flate platene rundt håndleddene i hockeykeeperutstyret gjorde det umulig å komme til.
- Det er greit. Vi får se hvor lenge du holder ut, sa Utkasteren, og slepte med seg Trygdesnyltermann bak skrivebordet, hvor han satte seg ned og begynte med dagens papirarbeid.
De forble i samme positur i godt over en time, Utkasteren tildelte Trygdesnyltermann jevnlige spark men mannen i keeperutstyret holdt like fast. Utkasteren merket at han gradvis mistet følelsen i foten. Han merket også noe annet.
- Jeg må på toalettet, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
- Slipp! sa Utkasteren.
Han grep etter telefonen og skulle til å ringe etter hjelp før han husket at telefonen hans var død. Han knurret irritert mens han gransket den avslitte telefontråden, og forbannet skjebnen som hadde lagt linja død akkurat i dag. Deretter slepte han med seg Trygdesnyltermann den tunge veien til toalettet. De få metrene tok flere minutter, mens han sopte gulvet rent med trygdesnylterklampen. Vel fremme oppdaget han at å nå helt inntil porselenet var vanskelig med en polstret mann rundt leggen.
- Hvis du ikke slipper meg urinerer jeg på deg, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Utkasteren var ikke i humør for nåde i dag. Ikke i dag heller. Han løsnet beltet og holdt ord.
- Jeg møter arbeidssky svin som deg hver dag. Og jeg må være ærlig, dette har jeg alltid drømt om, sa Utkasteren mens trykket lettet. Han lot strålen jobbe grundig frem og tilbake over trygdesnylteren. Han avsluttet ærendet og trakk Trygdesnyltermann med seg tilbake til skrivebordet.
Utkasterens tålmodighet varte en time til. Deretter begynte han å rope etter folkene som gikk utenfor kontoret. En gledesstrålende kontorist, saksbehandler Gunn Linarbakk, stakk hodet inn døråpningen.
- Vi hørte du ropte! Hva ble den nye rekorden? sa Linarbakk.
- Jeg har ikke satt noen rekord ennå, sa Utkasteren surt, og rullet stolen ut fra bordet så Linarbakk kunne se trygdesnylteren rundt foten.
- Hva i huleste ... sa Linarbakk.
- Vi diskuterer handlingsplan i henhold til hjemmel 32-3 paragraf 12, mumlet bylten rundt Utkasterens legg.
- Du må ringe politiet så jeg blir kvitt denne fyren, sa Utkasteren.
- Vent litt, vi må være enige om spillereglene. Går du til politiet, går jeg til avisen, sa Trygdesnyltermannen.
- Greit for meg, sa Utkasteren.
- Hvilken overskrift tror du selger best? Saksbehandler sparker liggende trygdesøker eller Statsansatt urinerte på klient? sa Trygdesnyltermann.
Det ble stille inne på det lille kontoret.
- Selv liker jeg den med urineringen best. Jeg tipper de går for den, la Trygdesnyltermann til.
- Har du virkelig ... sa Linarbakk og lot resten henge i luften.
- Bare litt, sa Utkasteren.
- Det forklarer lukten, sa Linarbakk. Hun så slett ikke like entusiastisk ut.
Utkasteren forsøkte å forklare det vakre og rettferdige i å dusje klientene på denne måten, men stoppet og begynte på nytt flere ganger etter hverandre slik at han egentlig bare lagde lyder.
- Hvis du slår meg ærlig og redelig, ved å holde ut lenger enn meg, går jeg ikke til avisen. Tar du en utfordring, Utkaster? Mann mot mann? sa Trygdesnyltermann.
- Det er kanskje best om vi løser dette uten politiet, sa Utkasteren henvendt til Gunn Linarbakk. - Jeg får ikke til å sparke hardt nok slik han holder meg. Kan du sparke ham?
- Om jeg kan sparke ham? spurte Gunn Linarbakk lett vantro.
- Han vil ikke slippe.
Linarbakk lot seg ikke overtale. Flere saksbehandlere kom til og fikk se det bisarre synet. Heller ingen av disse hadde påfallende lyst til å sparke mannen som lå kveilet som en ball rundt Utkasterens fot. De lette etter sprekker eller svake punkter i utrustningen til Trygdesnyltermann for å prøve å lirke ham løs. Men Den Flate Mann var kompakt.
- Han må jo slippe før eller siden, sa Linarbakk. - Det beste er nok å vente ham ut. Vi kan skaffe deg middag her på kontoret.
Utkasterens kollegaer gikk.
Klokken tre fikk Utkasteren en pizza og noen flasker cola.
- Liker du pizza? Hvis du slipper foten skal du få et stykke, sa Utkasteren mens han gomlet maten i seg. - Et lite et, la han til.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Klokken fire ble det mørkt i gangen utenfor Utkasterens kontor. Folk begynte å ta helg der ute.
Klokken halv seks la Utkasteren om taktikken.
- Tenk på de mektige fossefallene langs norskekysten. Tenk på vannet som flommer ned uten stans. Tenk på Manneken Pis i Brüssel og alle andre verdens fontener som spruter strømmer av vann, se for deg vannet som plasker ned og blir til dråper mot den harde overflaten. Føler du ikke at du snart må på do?
- En av fordelene jeg spesielt vil fremheve med Den Flate Manns antrekk er at det er god plass til toalettanordning innenfor polstringen, sa Trygdesnyltermann.
Rett før klokken ni reiste Utkasteren seg med et brøl, slepte seg bort til hattestativet, løftet det og dengte løs på Trygdesnyltermann mens han ropte - SLIPP MEG! SLIPP! Utkasteren lot slagene hagle over trygdesnylteren, armene hans og pusten hans ble tyngre og til slutt fikk han inn en solid treffer på sitt eget kne. Han falt bakover og ble liggende på gulvet. Her nede var urinstanken påtagelig.
Klokken elleve var colaen drukket opp. Han slepte seg halvveis til servanten, det ble for tungt, han slepte seg tilbake til skrivebordet.
- Du må også drikke snart, sa Utkasteren.
- En annen av fordelene med Den Flate Mann er at det er plass til drikkeflaske, sa Trygdesnyltermann.
En tydelig slurpelyd kom nede fra hockeydrakten.
Det knekte Utkasteren.
- Hva om ..., Utkasteren stønnet, hvert fiber i kroppen hans protesterte, - Hva om jeg innvilger deg en handlingsplan på tjueseks uker?
- Jeg skal ha åtti uker.
- For utvikling av tiggeteknikk? Er du sprø? Jeg kommer til å bli ledd ut.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann og ga foten en ekstra god klem.
- Femtito uker?
- Åtti.
Like før midnatt brøt Utkasteren sammen i stille gråt og innvilget Trygdesnyltermanns handlingsplan på åtti uker med full trygd.
Forskjellige steder har forskjellige superhelter. Gotham City har Batman. Jungelen i Bengal har Fantomet. Og Homedal hadde Trygdesnyltermann.
Homedal var ikke en dal, Homedal var flat. Ingen sa at de bodde i Homedal, innbyggerne bodde på Homedal. Når selve stedsnavnet var en løgn, kunne man ikke forvente bedre av innbyggerne. Homedal lå lavt på de fleste statistikker. Med et klart unntak for trygdeutbetalinger. Der tronet Homedal på topp i landet. Kun et par bydeler i indre østlige del av hovedstaden greide å heve i nærheten så mye trygd per innbygger som Homedal.
Politikerne kranglet om grunnen til at så mange ble trygdet på Homedal, men de fant aldri ut den egentlige årsaken. En del av de trygdede på Homedal var selvfølgelig ærlige borgere som hadde blitt syke eller mistet jobben. Sikkert like mange her som ellers i landet.
Resten?
En svale gjør ingen sommer, og en mann gjør ingen statistikk. Men når det plutselig dukker opp en eliteutøver på et lite sted vil det ofte gro opp et miljø rundt ham som lærer og vokser i mesterens skygge, som plukker fruktene av hans visdom. Trygdesnyltermann var en slik mester, en ledestjerne som hadde dratt med seg hærskarer ut i trygdesnylteri.
Trygdesnyltermann levde av å avtale med trygdekontoret at han skulle utdanne seg til nye yrker. Disse avtalene kaltes handlingsplaner, og så lenge han hadde en godkjent handlingsplan fikk han trygd. Den eneste jobben hans var å overtale trygdekontorene om å gi ham ny handlingsplan når den forrige var utgått.
Det som skulle være umulig lyktes gang etter gang, ved hjelp av nitid planlegging, kløkt og sjarm. Trygdesnyltermann kjente detaljene i regelverket ti ganger bedre enn noen som jobbet på trygdekontoret. Han hadde stålkontroll på alle smutthullene. Han skiftet navn, meldte falske flyttinger og tilbakeflyttinger til han fikk en saksbehandler han kunne bruke. Deretter spanet han på henne fra biler og busker, tappet telefonen hennes i jakt på svake punkter som han kunne bruke i møtet. Trygdesnyltermann overlot ingenting til tilfeldighetene. Han var helproff.
Men enhver suksesshistorie må ta slutt. Etter at han hadde surfet vellykket på systemet i mange år, ble alle de svake saksbehandlerne luket vekk fra Trygdesnyltermanns sak. Han ble ubønnhørlig satt opp til møte med saksbehandleren de kalte Utkasteren, alle trygdemottakeres skrekk. Utkasteren sendte klienter ut av systemet når de svakere saksbehandlerne sviktet.
Fredagen da Trygdesnyltermann møtte Utkasteren var en spesiell dag. Utkasteren hadde tatt trygda fra tolv mennesker allerede før lunsj, og flere etter. Han manglet bare en for å slette sin egen norgesrekord. På arbeidskontoret var det en sitrende spenning, de andre ansatte svermet rundt i korridoren utenfor Utkasterens kontor for å få med seg når den nye rekorden ble slått.
Utkasteren ventet bak sitt skrivebord. Foran ham lå Trygdesnyltermanns mappe, tykk som en kinesisk telefonkatalog. Utkasteren var så utålmodig på å sette rekord at han forsøkte å ringe skranken for å få trygdesnylteren sendt inn før tiden. Det gikk ikke, telefonen var død, ledningen inn til kontoret hans var blitt slitt over dagen før under mystiske omstendigheter.
Det fikk liten betydning. Trygdesnyltermann møtte opp presis til avtalen. Han ankom ikke kontoret i dress, han kom iført fullt hockeykeeperutstyr, med hjelm og full polstring, det eneste som manglet var skøytene. Polstringen gjorde ham så bred at han bare såvidt kom seg inn døra.
- Hei, jeg vil søke om ny handlingsplan, sa Trygdesnyltermann.
- Avslått! sa Utkasteren.
- Men ...
- Jeg fatter ikke hvordan du har greid å få godkjent alt dette, sa Utkasteren og veide den tunge saksmappen i hånden. - Men det er over nå. Du er overmoden for sosialkontoret. Der får du akkurat nok til å klare deg.
- Men ...
- Og la meg røpe resten av fremtiden din. Nå er det slutt på polvarer, nå blir det rødsprit sammen med kollegaene dine som holder til i gatene rundt sosialkontoret. I begynnelsen renser du spriten gjennom loff, dernest slutter du å rense den, og når du blir dreven slutter du å kjøpe mat og lever av loffene som de andre filtrerer sprit igjennom. Utkasteren gestikulerte rødspritrensning med loff mens han snakket.
- Men ...
- Sosialkontoret ligger vis à vis kontoret for innvandrere nede i Byen. Byplanlegging, kalles det. Buss fire går dit hver hele og halve time. Ut med deg.
- Men i følge hjemmel 32-3 paragraf 12 er du forpliktet til å høre på meg før du avslår søknaden.
- Du vet og jeg vet at du kan spare deg bryderiet.
- Ting må gjøres riktig.
Utkasteren trommet fingrene utålmodig i bordet. Rekorden var så nære nå.
- Paragrafene er til for å holdes, minnet Trygdesnyltermann om.
- OK, si det du har å si, gryntet Utkasteren.
- Jo, nå skal du høre. Feilen jeg har gjort til nå er at jeg har prøvd å utdanne meg til yrker jeg ikke har anlegg for. Jeg har gått i meg selv og funnet ut at det jeg gjør best er å tigge.
- Det kan du ha rett i, sa Utkasteren og dunket på den tjukke mappa.
- Derfor har jeg pønsket ut Den Flate Mann, og jeg søker om en handlingsplan for å utvikle Den Flate Mann videre.
- Dream on.
- La meg demonstrere. Ser du disse flate, harde platene ved håndleddene mine, de er som skapt for at man skal ligge flatest mulig. Hvis du kan rulle stolen din ut på gulvet kan jeg demonstrere tigging etter Den Flate Manns metode.
Utkasteren rullet seg en meter ut til siden for skrivebordet. Trygdesnyltermann la seg ned foran føttene hans, med hodet ned i bakken, han så ut som en bedende hockeyspillende muslim.
- Se hvor flat jeg blir, sa Trygdesnyltermann.
- Du er ikke i nærheten av flat.
- Derfor trenger jeg penger til videreutvikling. Hør nå, VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann.
- Det der kommer aldri til å virke, sa Utkasteren.
Med et lite rykk kastet Trygdesnyltermann seg fremover og grep rundt leggen til Utkasteren. Han festet et fast grep med begge hendene og krøllet seg sammen til en ball.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, gjentok han.
- Slipp meg! brølte Utkasteren og forsøkte å riste på leggen. Den satt bom fast. Han reiste seg og ga Trygdesnyltermann et solid spark med den andre foten.
- Legg merke til hvordan polstringen tar av for sparket, sa Trygdesnyltermann. - Kanskje et av de fremste fortrinn med Den Flate Mann. Slik jeg ser det.
Utkasteren lente seg ned og prøvde å løsne grepet til motstanderen. Men de flate platene rundt håndleddene i hockeykeeperutstyret gjorde det umulig å komme til.
- Det er greit. Vi får se hvor lenge du holder ut, sa Utkasteren, og slepte med seg Trygdesnyltermann bak skrivebordet, hvor han satte seg ned og begynte med dagens papirarbeid.
De forble i samme positur i godt over en time, Utkasteren tildelte Trygdesnyltermann jevnlige spark men mannen i keeperutstyret holdt like fast. Utkasteren merket at han gradvis mistet følelsen i foten. Han merket også noe annet.
- Jeg må på toalettet, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
- Slipp! sa Utkasteren.
Han grep etter telefonen og skulle til å ringe etter hjelp før han husket at telefonen hans var død. Han knurret irritert mens han gransket den avslitte telefontråden, og forbannet skjebnen som hadde lagt linja død akkurat i dag. Deretter slepte han med seg Trygdesnyltermann den tunge veien til toalettet. De få metrene tok flere minutter, mens han sopte gulvet rent med trygdesnylterklampen. Vel fremme oppdaget han at å nå helt inntil porselenet var vanskelig med en polstret mann rundt leggen.
- Hvis du ikke slipper meg urinerer jeg på deg, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Utkasteren var ikke i humør for nåde i dag. Ikke i dag heller. Han løsnet beltet og holdt ord.
- Jeg møter arbeidssky svin som deg hver dag. Og jeg må være ærlig, dette har jeg alltid drømt om, sa Utkasteren mens trykket lettet. Han lot strålen jobbe grundig frem og tilbake over trygdesnylteren. Han avsluttet ærendet og trakk Trygdesnyltermann med seg tilbake til skrivebordet.
Utkasterens tålmodighet varte en time til. Deretter begynte han å rope etter folkene som gikk utenfor kontoret. En gledesstrålende kontorist, saksbehandler Gunn Linarbakk, stakk hodet inn døråpningen.
- Vi hørte du ropte! Hva ble den nye rekorden? sa Linarbakk.
- Jeg har ikke satt noen rekord ennå, sa Utkasteren surt, og rullet stolen ut fra bordet så Linarbakk kunne se trygdesnylteren rundt foten.
- Hva i huleste ... sa Linarbakk.
- Vi diskuterer handlingsplan i henhold til hjemmel 32-3 paragraf 12, mumlet bylten rundt Utkasterens legg.
- Du må ringe politiet så jeg blir kvitt denne fyren, sa Utkasteren.
- Vent litt, vi må være enige om spillereglene. Går du til politiet, går jeg til avisen, sa Trygdesnyltermannen.
- Greit for meg, sa Utkasteren.
- Hvilken overskrift tror du selger best? Saksbehandler sparker liggende trygdesøker eller Statsansatt urinerte på klient? sa Trygdesnyltermann.
Det ble stille inne på det lille kontoret.
- Selv liker jeg den med urineringen best. Jeg tipper de går for den, la Trygdesnyltermann til.
- Har du virkelig ... sa Linarbakk og lot resten henge i luften.
- Bare litt, sa Utkasteren.
- Det forklarer lukten, sa Linarbakk. Hun så slett ikke like entusiastisk ut.
Utkasteren forsøkte å forklare det vakre og rettferdige i å dusje klientene på denne måten, men stoppet og begynte på nytt flere ganger etter hverandre slik at han egentlig bare lagde lyder.
- Hvis du slår meg ærlig og redelig, ved å holde ut lenger enn meg, går jeg ikke til avisen. Tar du en utfordring, Utkaster? Mann mot mann? sa Trygdesnyltermann.
- Det er kanskje best om vi løser dette uten politiet, sa Utkasteren henvendt til Gunn Linarbakk. - Jeg får ikke til å sparke hardt nok slik han holder meg. Kan du sparke ham?
- Om jeg kan sparke ham? spurte Gunn Linarbakk lett vantro.
- Han vil ikke slippe.
Linarbakk lot seg ikke overtale. Flere saksbehandlere kom til og fikk se det bisarre synet. Heller ingen av disse hadde påfallende lyst til å sparke mannen som lå kveilet som en ball rundt Utkasterens fot. De lette etter sprekker eller svake punkter i utrustningen til Trygdesnyltermann for å prøve å lirke ham løs. Men Den Flate Mann var kompakt.
- Han må jo slippe før eller siden, sa Linarbakk. - Det beste er nok å vente ham ut. Vi kan skaffe deg middag her på kontoret.
Utkasterens kollegaer gikk.
Klokken tre fikk Utkasteren en pizza og noen flasker cola.
- Liker du pizza? Hvis du slipper foten skal du få et stykke, sa Utkasteren mens han gomlet maten i seg. - Et lite et, la han til.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Klokken fire ble det mørkt i gangen utenfor Utkasterens kontor. Folk begynte å ta helg der ute.
Klokken halv seks la Utkasteren om taktikken.
- Tenk på de mektige fossefallene langs norskekysten. Tenk på vannet som flommer ned uten stans. Tenk på Manneken Pis i Brüssel og alle andre verdens fontener som spruter strømmer av vann, se for deg vannet som plasker ned og blir til dråper mot den harde overflaten. Føler du ikke at du snart må på do?
- En av fordelene jeg spesielt vil fremheve med Den Flate Manns antrekk er at det er god plass til toalettanordning innenfor polstringen, sa Trygdesnyltermann.
Rett før klokken ni reiste Utkasteren seg med et brøl, slepte seg bort til hattestativet, løftet det og dengte løs på Trygdesnyltermann mens han ropte - SLIPP MEG! SLIPP! Utkasteren lot slagene hagle over trygdesnylteren, armene hans og pusten hans ble tyngre og til slutt fikk han inn en solid treffer på sitt eget kne. Han falt bakover og ble liggende på gulvet. Her nede var urinstanken påtagelig.
Klokken elleve var colaen drukket opp. Han slepte seg halvveis til servanten, det ble for tungt, han slepte seg tilbake til skrivebordet.
- Du må også drikke snart, sa Utkasteren.
- En annen av fordelene med Den Flate Mann er at det er plass til drikkeflaske, sa Trygdesnyltermann.
En tydelig slurpelyd kom nede fra hockeydrakten.
Det knekte Utkasteren.
- Hva om ..., Utkasteren stønnet, hvert fiber i kroppen hans protesterte, - Hva om jeg innvilger deg en handlingsplan på tjueseks uker?
- Jeg skal ha åtti uker.
- For utvikling av tiggeteknikk? Er du sprø? Jeg kommer til å bli ledd ut.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann og ga foten en ekstra god klem.
- Femtito uker?
- Åtti.
Like før midnatt brøt Utkasteren sammen i stille gråt og innvilget Trygdesnyltermanns handlingsplan på åtti uker med full trygd.
7. januar 2009
Jeg tror på kjærligheten
Som unge hørte jeg på morgenkåserier i radioen. Jeg hadde en drøm om en dag å holde et sånt selv. På søndagen ble drømmen virkelighet. Jeg fikk holde et kåseri i radio P1, i programmet som heter mellom himmel og jord. Kåseriene i programmet starter med 'jeg tror på', og det viste seg at jeg trodde på kjærligheten.
Podcasten ligger her, kåseriet utgjør tre minutter midt i programmet.
Takk, Virr!
Podcasten ligger her, kåseriet utgjør tre minutter midt i programmet.
Takk, Virr!
5. januar 2009
Pub-Quiz for bloggere, del 3
Blogger-quiz'ene har vist seg å være vellykkede affærer. Så vi forsøker igjen, fredag 9.januar på O'Reillys, Grünerløkka, Oslo, klokken 18.00. Det kommer til å være bloggere der fra 17.00, siden vi må reservere bord, så det er lov å komme tidligere enn 18.
Her er en quiz for å teste om du er lur nok til å delta:
Hvor mange armer har tiarmet blekksprut?
Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest?
Erru med eller?
Klarer du noen av disse, er du skikket.
Her er eksempel på spørsmål ingen av oss klarte:
På hvilken europeisk øy er St.Helier hovedstad?
Hvor mange kilo tilsvarer den engelske måleenheten stone?
Hva er alkoholgrensen for øl av klasse D?
I hvilket land ligger alpinstedet Whistler Mountain?
Hvem regisserte filmen St. Elmos Fire?
... hmm ... det var en del flere (hjelp meg), jeg merker at jeg lettest husker bommer som skjedde på 'mine' fagfelt.
På den annen side har vi tatt en omgang helt prikkfri også. Da er man konger og dronninger.
I posten er det rapport fra blog-quiz 1 (september), og i kommentarfeltet fra blog-quiz 2 (desember).
Hadd no vorri triveli å sjå dæ.
Her er en quiz for å teste om du er lur nok til å delta:
Hvor mange armer har tiarmet blekksprut?
Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest?
Erru med eller?
Klarer du noen av disse, er du skikket.
Her er eksempel på spørsmål ingen av oss klarte:
På hvilken europeisk øy er St.Helier hovedstad?
Hvor mange kilo tilsvarer den engelske måleenheten stone?
Hva er alkoholgrensen for øl av klasse D?
I hvilket land ligger alpinstedet Whistler Mountain?
Hvem regisserte filmen St. Elmos Fire?
... hmm ... det var en del flere (hjelp meg), jeg merker at jeg lettest husker bommer som skjedde på 'mine' fagfelt.
På den annen side har vi tatt en omgang helt prikkfri også. Da er man konger og dronninger.
I posten er det rapport fra blog-quiz 1 (september), og i kommentarfeltet fra blog-quiz 2 (desember).
Hadd no vorri triveli å sjå dæ.
4. januar 2009
Rølerbloggen, en suksesshistorie
Jeg har ikke snakket så mye om dette, men 'Esquil røler om:' er ikke en amatørblogg, det er en bedrift med mange ansatte.
Dette er suksesshistorien:
2006
Tidlig i 2006 oppdaget jeg noen søyler i leserstatistikken som bare kunne forklares med at bloggen hadde lesere.
Dette var kort tid etter Dagbladets store kåring av landets beste blogg. Blogging var i støtet, jeg tok med statistikken til DnB NOR og tok opp et lån på 1.4 millioner kroner. Bloggen ble delt i en utviklingsavdeling, en avdeling for drifting av bloggen, og en avdeling for salg og marked.
Her er utviklingsavdelingen fra 2006, Aksel, Peder, Svein og Birgit. De forsker her på hvorvidt det er gunstig med kolon etter ordet "om" i "Esquil røler om". Forskningen på kolonet pågår fortsatt for fullt, en delrapport er ventet rundt årsskiftet 2009/2010.
Regnskapet for 2006 viste lån på 1,4 mill, utgifter på 1,2 mill, overskudd 200.000.
2007
I 2007 fikk bedriften sitt eneste alvorlige tilbakeslag, da en oppmerksom underdirektør i driftsavdelingen oppdaget at det vi i 2006 tolket som lesere, var treffene jeg selv lagde da jeg oppdaterte bloggen. Likevel sa Glitnir Bank seg villig til å låne oss nye 9 millioner for å ta et større segment av det voksende bloggmarkedet.
Salgs og markedsavdelingen 2007. Georg (t.v.) hadde den geniale ideen å ikke ha reklame i bloggen, slik at den kunne tiltrekke seg antikommersielle lesere. At de ikke selger noen reklamer ga salgs- og markedsavdelingen mye tid til egenutvikling, her er de under en studiereise til Honolulu, Hawaii.
Bunnlinja i 2007 viste at utgiftene var på 9,4 mill, fratrukket inntektene fra lånet i Glitnir ble det underskudd på 400.000, som ble dekket inn av forbrukslån hos Lehman Brothers.
2008
I 2008 gjorde den nye forskningsdivisjonen i utviklingsavdelingen et massivt gjennombrudd. De fant funksjonen i Statcounter som gjør at man kan fjerne sine egne besøk fra statistikken. Forskerne beviste dermed at bloggen faktisk har en leser som ikke er meg. Dette har hovedæren for at vi fikk et lån på femti millioner kroner i Kaupthing Bank.
Vi ansatte sjåfør med hvite hansker, og utvidet fra 14 til 40 ansatte. Elleve av de nyansatte jobbet heltid med leserundersøkelser, det vil si å finne ut hvem som skjuler seg bak IP-adressen til vår leser.
Sytedivisjonen, som i mange år har båret det viktige ansvaret med å syte over hvor dårlig bloggbestyreren blir behandlet av andre bloggere, har også sytt en del internt. Problemet var at de måtte dele lokaler med divisjonen for hetsing av andre bloggere. Problemet ble nå løst med flunkende nye kontorer i Dubai og Kuala Lumpur.
2009
I 2009 er målet å få et lån på hundre millioner. Noen av våre bankkontakter har dessverre lagt ned driften, og de andre bankene får akkurat nå best avkastning ved å låne penger av Norges Bank og sette dem inn igjen i Norges Bank. Men vi tror at det er bare er et tidsspørsmål før nok skattepenger er skutt inn i finanssektoren, og situasjonen går tilbake til normalt. Signalene fra politikerne går også ut på at bedriftene for all del ikke skal redusere aktiviteten. Rølerbloggen satser derfor friskt videre i det spennende og ekspanderende bloggmarkedet.
Adeleide, Australia: Kai Terje i driftsavdelingen avslutter Rølerbloggens årsmøte i 2008 med en klokkeren Eagle, noe som lover godt for det nye året.
Siste nytt: Leseren vår er funnet! Gutta på utviklingsavdelingen kaller ham allerede bare Les. De første notatene fra leserundersøkelsen tyder på at det fulle navnet hans er Googles Crawler.
---
Postpost: Enkelte av opplysningene i denne bloggposten kan være unøyaktige. Eller såkalt 'funnet på'. At en del bedrifter tror lån er inntekt, er dessverre ikke blant disse.
Dette er suksesshistorien:
2006
Tidlig i 2006 oppdaget jeg noen søyler i leserstatistikken som bare kunne forklares med at bloggen hadde lesere.
Dette var kort tid etter Dagbladets store kåring av landets beste blogg. Blogging var i støtet, jeg tok med statistikken til DnB NOR og tok opp et lån på 1.4 millioner kroner. Bloggen ble delt i en utviklingsavdeling, en avdeling for drifting av bloggen, og en avdeling for salg og marked.
Her er utviklingsavdelingen fra 2006, Aksel, Peder, Svein og Birgit. De forsker her på hvorvidt det er gunstig med kolon etter ordet "om" i "Esquil røler om". Forskningen på kolonet pågår fortsatt for fullt, en delrapport er ventet rundt årsskiftet 2009/2010.
Regnskapet for 2006 viste lån på 1,4 mill, utgifter på 1,2 mill, overskudd 200.000.
2007
I 2007 fikk bedriften sitt eneste alvorlige tilbakeslag, da en oppmerksom underdirektør i driftsavdelingen oppdaget at det vi i 2006 tolket som lesere, var treffene jeg selv lagde da jeg oppdaterte bloggen. Likevel sa Glitnir Bank seg villig til å låne oss nye 9 millioner for å ta et større segment av det voksende bloggmarkedet.
Salgs og markedsavdelingen 2007. Georg (t.v.) hadde den geniale ideen å ikke ha reklame i bloggen, slik at den kunne tiltrekke seg antikommersielle lesere. At de ikke selger noen reklamer ga salgs- og markedsavdelingen mye tid til egenutvikling, her er de under en studiereise til Honolulu, Hawaii.
Bunnlinja i 2007 viste at utgiftene var på 9,4 mill, fratrukket inntektene fra lånet i Glitnir ble det underskudd på 400.000, som ble dekket inn av forbrukslån hos Lehman Brothers.
2008
I 2008 gjorde den nye forskningsdivisjonen i utviklingsavdelingen et massivt gjennombrudd. De fant funksjonen i Statcounter som gjør at man kan fjerne sine egne besøk fra statistikken. Forskerne beviste dermed at bloggen faktisk har en leser som ikke er meg. Dette har hovedæren for at vi fikk et lån på femti millioner kroner i Kaupthing Bank.
Vi ansatte sjåfør med hvite hansker, og utvidet fra 14 til 40 ansatte. Elleve av de nyansatte jobbet heltid med leserundersøkelser, det vil si å finne ut hvem som skjuler seg bak IP-adressen til vår leser.
Sytedivisjonen, som i mange år har båret det viktige ansvaret med å syte over hvor dårlig bloggbestyreren blir behandlet av andre bloggere, har også sytt en del internt. Problemet var at de måtte dele lokaler med divisjonen for hetsing av andre bloggere. Problemet ble nå løst med flunkende nye kontorer i Dubai og Kuala Lumpur.
2009
I 2009 er målet å få et lån på hundre millioner. Noen av våre bankkontakter har dessverre lagt ned driften, og de andre bankene får akkurat nå best avkastning ved å låne penger av Norges Bank og sette dem inn igjen i Norges Bank. Men vi tror at det er bare er et tidsspørsmål før nok skattepenger er skutt inn i finanssektoren, og situasjonen går tilbake til normalt. Signalene fra politikerne går også ut på at bedriftene for all del ikke skal redusere aktiviteten. Rølerbloggen satser derfor friskt videre i det spennende og ekspanderende bloggmarkedet.
Adeleide, Australia: Kai Terje i driftsavdelingen avslutter Rølerbloggens årsmøte i 2008 med en klokkeren Eagle, noe som lover godt for det nye året.
Siste nytt: Leseren vår er funnet! Gutta på utviklingsavdelingen kaller ham allerede bare Les. De første notatene fra leserundersøkelsen tyder på at det fulle navnet hans er Googles Crawler.
---
Postpost: Enkelte av opplysningene i denne bloggposten kan være unøyaktige. Eller såkalt 'funnet på'. At en del bedrifter tror lån er inntekt, er dessverre ikke blant disse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)