I dag har jeg gått for lærkappe utenpå svart skjorte. Den svarte skjorten har fulgt meg så lenge at snorene på den ble lysere enn resten av skjorten. Jeg kjøpte skolisser og resnørte den, min parallell til å sende skjortesnippene til England. Men dette er den svarte skjortens siste time. Da jeg kom inn igjen sølte jeg klorin på den. R.I.P.
Her er et bilde av lærkappen for alle dere som mener at motebloggbilder skal kuttes ved halsen. Bortsett fra skulderpartiet er kappen tro til tysk 40-tallsmote. Himmler og Gøhring og gutta gikk sånn cirka i sånne. Ondere blir det ikke.Du får aldri en andre sjanse til å gjøre et førsteinntrykk. Jeg har bodd i denne leiligheten noen uker uten å møte naboen. Hun viste seg å være flyvertinne fra Nord-Norge. Det fant jeg ut i dag, da skjebnen ville at jeg skulle treffe henne da jeg gikk ut av leiligheten i dette antrekket. Ho vart skræmt, ja.
Her er hele antrekket. Skoene kickz ass, sålen er tykkere enn skallen til Jagland, noe som gir meg oversikt og holder meg tørr gjennom søledammer.
På bildet kaster jeg søpla. Jeg liker å ta ut søpla før posen er fylt opp, det er så ekkelt når den nærmer seg kanten. Hver gang jeg har kastet matrester og ekle ting legger jeg et tynt lag avispapir oppå, og sprayer etter med et lag Chanel no. 5.
Deretter kildesorterer jeg alt som papir. Man er da ond, må vite.
Ha en mørk halloween.
10 kommentarer:
Den stakkars flyvertinnen av en nabo er altså spent på den nye naboen (vil jeg tro), men hun har ikke fått muligheten til å møte ham enda fordi hun er mye ute på reise i forbindelse med jobben..
Men så får hun endelig muligheten. Men hva se hun? En halvgal mann som løper rundt i bakgården med søpla og har kledd seg ut midt på dagen, og det dagen FØR Halloween, i mørke skumle klær med sminke!
Jeg lurer på hva i alle dager sa du??Hehe ;-)
Og hvordan så ansiktet hennes ut da du presenterte deg?
:)
jeg håndhilste pent, forklarte at jeg skulle lage bilder til halloween-invitasjon og at jeg ikke så sånn ut til vanlig. Det forklarte antrekket, men forvaslet også festbråk gjennom veggen hennes, så det gikk vel opp i opp tenker jeg.
Hvordan ansiktet hennes så ut er jeg uklar på. Du skjønner, Hertugen er nesten blind som en flaggermus, som følge av at Esquil eier briller, men ikke linser. Situasjonen varer til vi møter en laserstråle i malmø neste måned.
Du er en syk, syk, SYYYYYYYK mann! We love it!
Jeg håper det blir noe sånn halloween blogging fra den festen din i kveld, ellers så vet jeg nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Forøvrig syntes jeg at Hertug Skule begynner å bli litt soft.
takk, popsicle *gurgle*
*raaahhhhÖy*
IC, han er ikke blitt soft, han eksperimenterer med brudd på stereotypier. dvs et karaktertrekk som bryter med de andre. som den forfatterutdannede forfatter du er kjenner du selvsagt til konseptet.
HAAAAhahahaha!!! Cool bananas.
Trønderske skremmertradisjoner lever videre i hovedstaden. Hertugen er en historisk bevisst kulturbærer, det skal han ha. Nå også med fornying av tradisjonen ved krysskulturelle referanser som svart metall og halloween naturlig integrert, dette peker tilbake mot vår nasjonale kulturarv og fungerer samtidig som kritikk av amerikansk kulturimperialisme. Avanserte greier dette, og på ingen måte gal manns verk. Høstutstillingen neste, sier nå jeg.
takk for kule kommentarer, dere to siste :)
Venter på ny blogg, lenge siden sist!!!!!!!!!!!!!!!
ja jeg er en slask...
Legg inn en kommentar