Blog. Der var det gjort. Et lite ord for menneskeheten, et stort ord for meg. Jeg har aldri skrevet et ord på en blog før. Bortsett fra en patetisk hjemmeside jeg hadde som student mens verdensveven fortsatt lå på fødestuen har jeg aldri risset en så mye som en bokstav inn i vår kollektive steintavle.
Hadde jeg hatt en sportsjournalist her nå, så ville han spurt: hva føler du nå? Og jeg ville tørket snørr og slim fra ansiktet, renset halsen og sagt... jeg vet ikke. Fordi jeg nødvendigvis må skrive dette før jeg publiserer det vet jeg jo ikke hva jeg ville følt. Det blir som om sportsjournalisten skulle intervjue utøveren før rennet hva han føler om prestasjonen sin. Sportsjournalistikk er vel meningsløst nok uansett om man ikke skal snu tiden på hodet også.
8 kommentarer:
Hey! Velkommen! :)
Hvordan føles det nå da?
(Har du forresten no' sladder om bror din?)
Kan ikke du forteller noen historier om når du var tøff-i-trynet-ungdom-med-langt-hår-og-nagler a? Plis? Vær litt GEM a! ;)
Er det sårbart?
Ytteb.
Sladder, å ja!
Velkommen. Ikke la våre forventninger om at lillebror må nå opp til Esquils litterære nivå stoppe deg. Vi venter i spenning, og er åpne for det meste
Velkommen Aksling!
(er det fram, mellom, bak eller evt driv aksling det dreier seg om, det betyr litt der jeg kommer fra)
Jeg savner ikke Esquil en gang. Esquil? Hvilken Esquil?
Det bor nå en Framaksling Pedersen borti gata her da, men det er kanskje et kallenavn det.
Forøvrig er viktigste konkurranse på traktortreffet her i traktene mellomakselkasting. ...Veldig populært.
Legg inn en kommentar