Mine ti dårligste prestasjoner: Plass 1

Nei har jeg sagt, jeg nekter å kåre ekteskapet mitt til nummer en.

Min dårligste prestasjon er dermed min første kjøretur. Hos de fleste unge menn vokser det frem et behov for å legge et ratt under sine pubertale fingre, gjerne i god tid før onkel blå sier det er lov. Men jeg er ikke bonde, faren min eide ikke noen traktor jeg kunne rægge rundt i fra bleiealderen, jeg var tvunget til å smugkjøre inne i boligfeltet mens naboene skulte bak gardinene.

Som moralsk støtte tok jeg med min venn Loe på jomfruturen. Hva vi snakket om på veien til moderens bil husker jeg ikke, men kanskje var det skigåing. Som sagt gikk min gode venn Loe ræva av norgestoppen i langrenn på den tiden, og det nærmet seg et mesterskap hvor Loe hadde seriøse vinnersjanser. Så jeg tipper han var fokusert på det i dagene rett før det store løpet.

Mammas Honda stod rett bak pappas nye BMW i vår trange oppkjørsel. Pappa prioriterte bil høyt den gangen, vi hadde billig hus og en fantastisk bil som jeg knapt hadde lov å puste på. BMWen var parkert inn, og jeg måtte starte kjørekarrieren med å rygge. På girspaken fant jeg tallene fra en til fem og en R. Skarp som jeg var skjønte jeg uten videre seremoni at R var revers. Enkelt, tenkte jeg, ingen vits i å ta førerutdanning for dette. Jeg trykte bilen i gir og vred om tenningsnøkkelen.

Å holde inn clutchen under oppstart var et ukjent konsept. Å trykke girspaken NED for å sette bilen i revers, var like ukjent. Ergo stod Hondaen i første gir. Da jeg vred om nøkkelen gjorde den et froskehopp fremover i retning pappas beamer. Konebilen ble heldigvis kvalt i tide, støtfangeren stoppet ti centimeter fra det hellige tyske vidunderet foran oss.

Hjertet mitt startet opp igjen etter nestenkatastrofen, jeg gjenoppdaget pustingens kunst, og kommanderte Loe ut av bilen for å dytte den lenger vekk fra BMW'en. Det ville gi oss sikkerhetsmargin til et nytt forsøk. Mens Loe skviste seg inn mellom bilene befølte jeg girspaken. Jeg oppdaget at girstanga ikke skulle bomme mange centimetrene før det gled inn i sporet nest lengst til venstre. Det var selvfølgelig det jeg hadde gjort feil, fort gjort å bomme på giret, sånt kan hende i de beste familier.

Jeg la muskelkraft i oppgaven og trykte giret lenger inn i metallet til venstre enn det noensinne hadde vært, deretter frem. Nå var jeg så sikker på at Hondaen stod i revers at det var lite å vente med. Loe slet med hendene på panseret og jeg ville lette byrden hans med motorkraft.

Jeg vridde om tenninga en gang til.

Bilen gjorde samme patetiske sprang fremover som sist. Og denne gang med utgangspunkt nærmere BMW'en.

Loe vant ikke mesterskapet sitt den helgen. Han kunne ikke en gang delta. Det eneste som hindret bilene fra å klinke sammen var de to seige langrennsleggene som ble most mellom støtfangerne.

---

Oppsummert:

2.plass: Da jeg låste av meg selv med hengelås
3.plass: Griseknust i skirenn
4.plass: Stridsøvelse militæret
5.plass: Dårligste prøve på videregående
6.plass: Veddemål som bakfyrte
7.plass: Karaoke
8.plass: Selvmål
9.plass: Stryk på C-trenerkurs langrenn
10.plass: Min dårligste ungdomsskoleprøve