En av de første erfaringene mine med bloggmiljøet var da Anders Giæver i papir-VG hyllet bloggen til Bjørn Stærk. Gratisreklame i hundreogskitpængklassen. Senere så jeg at Stærk hadde svart med å bite Giæver i leggen i kommentarfeltet. "For en integritet", var det vel meningen vi skulle tenke. Jeg tenkte "For en utakknemlighet".
Etterhvert ble jeg vant med at bloggmiljøet har en attitude mot Main Stream Media (heretter kalt msm), omtrent som msm har attitude mot maktpersoner. Vi bloggere er langt mer kritiske til kvaliteten i msm enn vi er til andre blogger.
Mange av oss opptrer dessuten som om vi er likegyldige til om vi blir intervjuet, noen fremstår som om det er det siste de vil. Nå vet jo også jeg at å bli intervjuet av msm føles omtrent som å bli sugd av en kannibal: det kan bli vellykket, det kan gå fryktelig galt, og underveis har du ingen kontroll. Dessuten skjønner jeg at noen er mindre oppmerksomhetssøkende enn andre. Men hvis man skyr oppmerksomhet, hvorfor blogger man da?
Dette kommer opp i dag fordi en del bloggere, også jeg, ble nevnt i en Dagblad-reportasje, og i Bjørn Stærks ånd ser journalisten ut til å få mer pepper enn takk.
Litt synd, siden medieomtale øker statusen til blogging, det gir oss flere bloggere, flere lesere og et mer virilt miljø. Jeg sier ikke at vi bør logre, men vi forventer åpenbart mye mer av msm enn vi gjør for medbloggere. Er ikke det å spille fallitt?
Journalister er skriveføre mennesker som ikke er redde for oppmerksomhet. Bloggere er skriveføre mennesker som ikke redde for oppmerksomhet. Sånn sett kunne bloggerne vært journalister, men det er vi stort sett ikke. Er det da så usannsynlig at bloggerne er misunnelige på journalistene, som både får flere lesere og i tillegg får betalt?
Jeg er glatt med på å kritisere media, men overbevis meg først om at drivkraften bak ikke er misunnelse.
11 kommentarer:
Tror heller missunnelsen bloggerne imellom er sterkere enn avensjuken på journalistene.
Jeg er bare dritmisunnelig på de som får litt oppmerksomhet fra msm jeg :D Så herved: Mihoe, Lordx, Prinsessa, Eskil osv osv: Jeg disser dere herved!
Hilsen PR-kåte Tine.
Synes du kunne nevnt at Min Mening har blitt intervjuet av damebladet Henne altså... ;O)
Men Henne er nok ikke msm da...!
Siden det nå ser ut som om jeg var misfornøyd med fremstillingen av bloggerene i den omtalte artikkelen så må jeg benekte det på det sterkeste. Jeg sier til og med at jeg blir opprømt av det.
Når det er sagt syns jeg Wencke Muhelsen uttalte seg som en idiot. Men hun er jo forsker.
Tine: ingen grunn til å være misunnelig. jeg har fått kanskje fire-fem treff hit fra dagbladet- artikkelen. Mener det er mindre enn jeg fikk fra deg da du linket hit for litt siden. And that makes you larger than dagbladet,
knut: nå fikk jo du nevnt det :) Henne er vel msm?
sorry mihoe, det er ikke rettet mot en bestemt. Og jeg kan ikke dømme hvilke motiver som driver hver enkelt, det er når man ser på den totale mengden man aner et mønster.
Det ligger dessuten selvransakelse i dette innlegget, siden jeg var med på å disse en bestemt chattehost i TV2's sonen hos ivers, og oppdaget da mannen svarte i kommentarfeltet at jeg hadde dratt kritikken noe lenger enn jeg kunne stå for. Så begynner man å spørre seg selv hvorfor det blir sånn.
riktig link til ivers.
og sadie, det tror ikke jeg, ikke i den grad det gir seg utslag i å kritisere kvaliteten på artikler.
Fy flate, Eskil, du er grei :D Nå føler jeg meg mye bedre! :D
Blog er ikke jobb.
Jeg kjenner snev av missunnelse, når bloggere er dritgod på å formulere seg i viktige tema.
Så jeg lærer mye av bloggere!
Betty
sadie: kanskje du har rett likevel :)
så lenge det er "positiv misunnelse", er det vel bare bra, betty :)
Jeg syns artikkelen var dårlig fordi
-den forklarer ”hva blogging er” på en dårlig måte. Hvis jeg ikke visste hva blogging er (og når MSM skriver om blogging virker det som om de alltid skriver for et publikum som teknologisk sett lever i 1985) ville jeg i hvert fall ikke skjønt det etter denne artikkelen. Generelt: når jeg leser om et emne jeg vet noe om i MSM blir jeg ofte svært overrasket over hva de får seg til å sette på trykk.
-den virker ureflektert i forhold til ”sex-dagbøker” på nett: i mine øyne er det innlysende at flest kvinner skriver personlige tekster på nett fordi flest kvinner skriver/skrev personlige dagbøker/brev på papir. Siden jeg mener dette er en innlysende forskjell mellom kvinner og menn som ikke har noe med nettet å gjøre, syns jeg det er rart at det ikke nevnes i artikkelen. Tror journalisten at det som skjer på nett ikke har noen forbindelseslinjer til RL?
-jeg fikk umiddelbart inntrykk av at Mühleisen uttalte seg om bloggene som var omtalt (når jeg tenker meg om tror jeg ikke det lenger, hun leser sikkert ikke blogger og uttalte seg sikkert bare generelt om Internettet eller The World Wide Web), og jeg ble irritert fordi jeg oppfatter at det som driver Mihoe, loRdX, Prinsesse Lea og for eksempel Androida er at de liker å skrive, at de sannsynligvis hadde gjort det uten nettet og at ønsket om iscenesettelse kommer langt ned på lista, selv om det alltid er et element av dette i tekster som befinner seg i grenselandet skjønnlitteratur/biografi.
-kjønnsforskerens uttalelse om at kvinner skriver om sex på nett for å iscenesette seg selv og imponere menn eller hva det nå var. En mildt sagt merkelig oppfatning. Det er ikke journalistens feil at en kjønnsforsker har 1950-tallsaktige oppfatninger om hvorfor kvinner gjør som de gjør, men hvorfor får hun ikke noen kritiske spørsmål? Jeg tror at de som skriver om sex eller andre personlige forhold på nett gjør det fordi de har glede av det selv. Om det er et element av ekshibisjonisme i dette mener jeg det er noe annet enn det kjønnsforskeren fremstilte det som.
-journalisten brukte begrepet ”nettfeminisme”. Hva er det? Jeg er feminist og dette er nettet, men jeg veit da f hva nettfeminisme er.
-en setning som gikk omtrent som dette: ”nå er skildringen av den kvinnelige seksualiteten tilbake der den hører hjemme. Hos kvinnen”. Vel, når kvinner omtales som ”kvinnen” spenner jeg hanen på min revolver. Og jeg er klar til å bruke den. Kan ikke noe for det! Tåler bare ikke slik språkbruk.
-Prinsesse Lea sa at det er som om journalisten hopper fra tre til tre i en rasende fart. Godt oppsummert! Jeg hadde nøyaktig det samme inntrykket.
Legg inn en kommentar