Regjeringens standpunkt er nok behagelig å forsvare, siden knapt noen snakker horekundenes og (særlig de utenlandske) prostituertes sak. Om noen av disse i det hele tatt er villige til å stille i et TV-studio er det ikke gitt at de er godt egnede talspersoner. Horekunder og prostituerte er i så måte svake grupper på linje med f.eks. pedofile. Det betyr ikke at samfunnet har rett til å kjøre over dem.
Sverige har hatt sexkjøpforbud i sju år, og kanskje har det bidratt til å forverre trafficing-situasjonen i Norge. Vi løser ikke et problem ved å skyve det videre til neste naboland. Svenskenes erfaringer med loven er ikke entydige, de varierer med hvem du spør, men dette er et forsøk på oppsummering:
- Loven har ført til en reduksjon av sexsalg i gatene, men ikke så mye som en halvering.
- Det fins mer usynlig prostitusjon, bl.a. formidlet over internett.
- I følge politiets rapport har total prostitusjon i Malmö økt etter loven ble innført.
- På grunn av at sosialarbeiderne nå ikke vet hvor prostitusjonen foregår er hjelpetiltak for prostituerte redusert
- Voldelige kunder kan lettere mishandle de prostituerte.
- Loven er "tannløs" og lite respektert
- Loven kompliserer politiets arbeidshverdag.
Alkoholforbud fungerte ikke bedre her enn i USA, og Norge falt etterhvert ned på dagens løsning med statlig kontroll, skjenkebevillinger og vinmonopol. Kan hende er det den minst dårlige løsningen. Om statlig styrte sexmonopoler er veien å gå vet jeg ikke, men bordellbevillinger til enkelte etablissementer man stoler noenlunde på, og forbud alle andre steder, ville i mine øyne vært en mer smidig løsning enn et rent forbud.
Å vedta bort prostitusjon kommer ikke til å lykkes.
6 kommentarer:
Nå må jo jeg voldta istedenfor. Og det er jo litt kjedelig.
Esquil: Er ikke enig med løsningen din, men absolutt med analysen. Det virker som norske politkere føler at så lenge de gjør "noe" spiller det ingen rolle om dette "noe" faktisk virker eller ikke. Det handler vel kanskje om å oppretteholde en illusjon om handlingskraft..
fysjda petter. tror ikke noe på deg.
ørn: kanskje, men jeg tror egentlig de ønsker å finne den beste løsningen.
det nye problemet som krever lovendring er jo trafficing, altså at utlendinger kommer hit og gjør det samme som norske prostituerte alltid har gjort. Trafficing fremstilles som en mer hallikstyrt prostitusjon enn den norske. Man kan ikke vedta en lov som sier at bare norske kvinner får lov å selge seg, altså lager de et forbud som i praksis kommer til å bli overhevet overfor utlendinger men ikke nordmenn. Tror jeg.
Jeg mente at da er det mer renhårig med lovlige bordeller hvor man kan ha en viss kontroll. I Tyskland lykkes man såpass bra med en slik løsning at de prostituerte betaler skatt, men så er sexkjøp også mer sosialt akseptabelt der enn her.
Det er nettopp det å gjøre sexkjøp uakseptabelt som er det gode med en slik lov, slik jeg ser det. Prostitusjon er nedverdigende for de aller fleste som driver med det, og det bør være sosialt uakseptert å nedverdige et annet menneske slik. En kriminalisering av kundene kan bidra til dette. Det handler like mye om hva slags etiske standpunkt og menneskesyn som skal være fundamenter i samfunnet vårt som om hverdagen til de prostituerte.
Jo, jeg fremholdt ikke den tyske (kontinentale) aksepten som et ideal. Jeg tenkte etter jeg hadde skrevet det at det kunne misforstås.
Du legger i den siste setningen stor vekt på etiske idealer. Jeg er heller ikke i tvil om hvordan vi ideelt bør ha det. Det jeg mener er feil med denne loven er at den bare tar hensyn til idealer, og ikke realiteten. Den er så lettvint at den ligner typisk populistiske FrP-løsninger, rent bortsett fra at FrP av velgerhensyn neppe ville forsøkt å ramme horekundene.
Laila:
Sexkjøp er allerede sosialt uakseptert i Norge blant de aller fleste, inkludert en del av horekundene. Jeg skjønner ikke hva dette forbudet kan tilføre i den ene eller andre retningen når det gjelder akkurat det.
Jeg er for øvrig generelt tvilende til at folks moral kan endres direkte vha. juss. Og dersom det er mulig, er jeg enda mer tvilende til hvorvidt det er riktig å gjøre det. Det er stor forskjell, mener jeg, på å faktisk mene at noe er galt, og det å bare oppfatte det som galt fordi du får en pekepinger mot deg fra staten.
Legg inn en kommentar