24. april 2006

Hva er din største turistopplevelse?

Det fins mange berømte syn. Eiffeltårnet, Pyramidene, Peterskirka, du kjenner historien. Jeg har sortert postkortene jeg har fått de siste årene. Åtte er fra Afrika, hvorav sju er fra Kilimanjaro. Fire er fra Sør-Amerika, hvorav tre er fra byen Cuzco. Og i en periode druknet jeg nesten i kort fra Barcelona. Vi går mer og mindre samme løypa alle sammen.

Men når jeg ser tilbake er det ikke Eiffeltårn og andre turistmagneter som har satt dypest spor. Man er så forberedt på at det skal være svært at wow-faktoren uteblir. De severdighetene man dumper tilfeldig over lager større inntrykk, for eksempel et romersk stadion jeg ikke visste om i Nîmes, eller en bjørnefamilie som bodde i et boligområde i Berlin.


Det aller største var Autobahn (bildet), da jeg var 13. Da vi kom ut på disse svære tyske motorveiene og fattern lot speedometernåla peke mot føttene til muttern følte snørrungen i baksetet at han for første gang var ute i den store verden.

Det spiller nok en rolle hva du har hjemme. En trondhjemmer lar seg ikke lett imponere av katedraler, men store veier har vi ikke. Eller flatt land. Min brors store inntrykk ble de flate landskapene i Bulgaria da han var 10. Der kunne han for første gang kunne se så langt øyet rakk over land uten å se en forhøyning.

Motorveier og åkre altså. Ikke akkurat det turistsjefene satser hardest på. Og jeg lurer på om det er flere der ute som har det sånn? Hva i all verden har gjort mest inntrykk på deg?

10 kommentarer:

PCB sa...

Så sant! De to interrailene (99 og 01) jeg har vært på var mer eller mindre en reise på lykke og fromme... Hverken reiserute eller severdigheter var planlagt på forhånd. Godt mulig vi gikk glipp av noe (jeg besøkte ikke den kjente kirken som aldri blir ferdig i Barcelona), men vi kom garantert i kontakt med folk og steder vi aldri kunne planlagt.

Laila sa...

Jeg dro på impulstur til Beijing en helg for 3 år siden (kjekt å kjenne folk i SAS). Så mye rare ting og så mye smilende kinesere på så vanvittig kort tid var helt sjukt. Jeg bare MÅ tilbake til Kina!

Begardo sa...

Det må uten tvil være en del av spanias kulturlandskap.
Gjennom århundrer har de omstrukturert naturlige fjellformasjoner av tørr jord til ruktbar mold.
Resultatet er mil på mil med terrasser! Etasje, på etasje slik at det til slutt ligner høydekurver på et kart.
Og dette er gjort manuelt, sten for sten!! Fantastisk, og resten av verden påstår at spanjolene er late! Ok, jeg er klar over at dette arbeidet ble påbegynt av araberne, men spanjolene har tross alt fullført tradisjonen fram til vår tid. Er ikke dette et bevis på at kultursammensmelting kan være fruktbart, så vet ikke jeg.

Anonym sa...

Flatt land er heftig. Husker jeg sto på en bitteliten bakketopp som tiåring i flate Finland og så en veistrekning som gikk rett fram til den forsvant pga. jordkrumminga. Glemmer ikke det synet, nei. Og så husker jeg en full mann i samme land som kom løpende etter bilen vår. "Kjør, kjør!" ropte mora mi. Ikke kult der og da, men ville ikke vært foruten det minnet heller.

fr.martinsen sa...

Jeg får ikke til å trekke frem en ting. Jeg liker godt å se attraksjonene faktisk, jeg vil gjerne se selv det jeg har hørt om.

Men de små tingene er flest. Og det starter med en gang trafikkskiltene får annen farge over grensa.

Jeg går hele tiden og snakker med meg selv: jasså, de rydder jorder i terrasser i dette landet, jasså de har kaffen i så små kopper ja akkurat, det er vanlig å sitte på pinnestol på fortauet her?

Jeg liker godt å se på alt som er anderledes enn det jeg er vant til.

Og det å flytte til Oslo som ungdom uten å ha vært utenfor Nord-Norge startet det:

JØSS for noen store trær de har parkene her!

Rigmor sa...

Island, tror jeg. Det har noe med vulkaner man kan dette nedi og geysirer med varmt vann (ja så klart jeg måtte kjenne på temperaturen).

Hm
En ape på rømmen i Lisboa var også ganske interessant

Nissemann sa...

Mitt beste minne: Interrail sommeren 2001. En kamerat og jeg var lei av varme byer i østeuropa, og satte kursen mot Kroatia - det var den raskeste veien til kysten! Vi havnet i Split, og tenkte at dette funket. Sol, sjø og strender, her ville vi bli boende. Vi ble funnet av en eldre mann som snakket litt tysk, og han tilbød oss "zimmer, bitte". Vi fikk et rom i et eldgammelt murhus, og gikk en runde for å se oss rundt. Da oppdaget vi at sentrum av byen var en borg på 200x200 meter, og at vårt hus var bygget inn i en av disse murene. Borgen var bygget som landsted for den romerske keiseren Diocletian på 300-tallet, og mesteparten av borgmurene var fortsatt intakt. Og her hadde altså vi flyttet inn... Vi endte opp med å tilbringe mer tid på museer og arkeologiske severdigheter enn på stranden! (Men det er jo også meningen på interrail...) Se bilde av borgen på http://www.find-croatia.com/photos-croatia/old-photos-croatia/split/slides/split-diokletian-palace.jpg

Esquil sa...

Mye bra historier her!

Overrasket over at de fleste ser ut til å få de store inntrykkene i voksen alder. Jeg tok lettere av som unge.

laila sa...

Jeg fikk største wow-opplevelse på Whitehaven beach, som riktignok er en stor turistattraksjon, men jeg hadde ikke satt meg inn i hva det var for noe. Jeg trodde vi bare skulle på "en strand". Og så ble vi sendt avgårde gjennom jungel og kratt opp et fjell, og jeg var småirritert over det hele, kunne vi ikke bare gå på stranda, liksom. Og så plutselig dukket dette opp, og da ble jeg rimelig målløs.

Esquil sa...

cool! Det begynner å bli et bra reiseprogram dette.

Får bidra med en ventet severdighet som gjorde inntrykk jeg og: Las Vegas. Meget negativt inntrykk. Vi kom rett etter en storm som hadde veltet alle automatene med gratis porno (horereklamer), slik at vi vasset i porno i gatene. I tillegg kom strippebulene som ikke akkurat gjemmer seg vekk i vegas, samt menneskelig forfall og griskhet som er så tydelig overalt i byen. En hel by grunnlagt på grådighet. Jeg er ikke spes prippen men jeg var kvalm fra vi kom til vi dro.