3. april 2006

Er self-made milliardærer styggere enn oss andre?


Bloggen har også tidligere publisert funn fra Politisk Ukorrekt Forskning, dog uten å referere til denne ukjente organisasjonen. Fra nå vil vi knytte oss fastere til PUF, det vil si at vi får den brasillianske forsker Helmut Brummkreisel innom i blant. God dag, Helmut.
- God dag.
- Kan du først forklare hva politisk ukorrekt forskning innebærer?
- I forskningen er det en del tema og termer man unngår. Man later for eksempel gjerne som om raser har like forutsetninger, selv om den som ser OL oppdager at det kan være stor forskjell. Man bruker ikke begrep som pen og stygg, selv om utseendet har stor innflytelse på menneskers liv. Ei heller bruker man ord som dum og lur, noen forskere koder riktignok dette ved å snakke om folk med høy og lav utdannelse. Vi i Politisk Ukorrekt Forskning tar bladet fra munnen. Så enkelt er det.
- Det er en ærlig sak. Forresten, Brummkreisel var da et uvanlig navn for en brasillianer.
- Ja. Navnet mitt stammer fra Tyskland. Min bestefar utvandret til Brasil i 1945.
- Akkurat...
- Skal vi heller komme til saken?
- Ja. Ordet er ditt.
- Takk. Dagens teori handler om rike folk. Det er flere måter å bli rik på. Du kan arve pengene, som f.eks. Paris Hilton og Celina Midelfart har gjort. Slike rikinger er i gjennomsnitt penere enn oss andre. Det blir de fordi de hadde en steinrik far (nesten alltid), og en steirik far tiltrekker seg en smellvakker mor. Genene fra den smellvakre moren gjør at ungene blir over gjennomsnitts vakre.


Den samme effekten ser vi endelig begynner å inntre i Europas kongehus, etter at århundrer med innavl har bremset utviklingen. De gamle kongelige ser ordinære ut, de yngre tar seg ofte ut bedre enn middels.

Så har du de som blir steinrike selv. Noen blir det ved å bygge opp sin egen bedrift, som Trygve Hegnar og Bill Gates, folk som ikke er spesielt dristige når de investerer. Disse skulle være omtrent på gjennomsnittet pene. Men så har du en annen gruppe, gamblerne. De satser alt for å bli rike, de spiller kvitt eller dobbelt med pengene sine gang etter gang, og for hver gambler som blir søkkrik er det mange som går konkurs. Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Donald Trump er eksempler på menn som holder på slik. De var millionærer, greide å gå nesten konk, og ble milliardærer. Mens bedriftsbyggeren Hegnar har pengene sine i banken, har gambleren Fredriksen gått nesten konkurs hvert fjerde år i lang tid. Hva motiverer en rik mann til å gamble så hardt?

Det er en kjensgjerning at det meste mennesker gjør, gjør de for å formere seg videre. For en pen mann er ikke penger så essensielt for å formere seg videre. De vil ikke ha motivasjonen til å sette alt på spill for å bli rik. Men er du stygg nok, og mangler ekstreme talenter, er det lite annet enn penger som kan redde deg.


Derfor vil de som gambler med millioner i gjennomsnitt være styggere enn oss andre. Selv om de kunne formert seg videre uten penger, ville det blitt med en ganske stygg dame, og stygghetsproblemet ville fortsatt til neste generasjon. Nå som de er steinrike kan de velte seg i vakre damer og genene deres vil gå videre i mange generasjoner.
- Det må være lov å si at denne teorien din er ganske.. eh.. stygg.
- Det stemmer. Skraper du i det politisk korrekte er det ikke det vakre som kommer frem.
- Men hvordan kommer man på en sånn teori?
- Man gjør observasjoner og setter dem sammen. Dagens Næringsliv sendte inn bilde av 15 næringslivstopper til hotornot og Røkke ble kåret til uskjønnest. Da NRK viste John Fredriksens bilde til skolebarn og spurte om de kjente denne mannen, trodde ikke barna han var en mann, men et filmmonster. Og Donald Trumps utseende tynes ukentlig i David Letterman show.
- Så du har ikke prøvd å sjekke opp en rik mann og fått avslag?
- Hvabehager?

- Etter din teori om at journalister er penere enn andre trodde enkelte at det skyldtes at bloggbestyrer Esquil hadde brent seg på pene damer. Altså burde denne teorien skyldes at du har brent deg på stygge menn.
- Men i så fall stiller du feil spørsmål.
- Så det gjør jeg.
- Ja. De mente ikke det var journalister jeg var ute etter, men pene mennesker. Ergo kan det ikke være rikfolk jeg er ute etter nå, men stygge mennesker.
- OK. Har du prøvd å sjekke opp stygge menn og fått avslag?
- Hehe, der ser du hvor latterlig det høres ut.
- Men svar. Har du prøvd å sjekke opp stygge menn og fått avslag?
- Du, jeg må rekke et fly jeg nå.
- Svar meg. Ni! Ni!
- Nei... ikke si Ni.. nåde..
- NI! Ni! Ni!
- uhh... javel... Jeg tilstår! Jeg var forelsket i liket av elefantmannen. Men han så ikke på meg en gang, han levnet meg ikke et blikk, ikke et ord. Michael Jackson var min rival, og siden Michael fjernet nesen har de to ikke skilt lag... uhhuuuu... *siiip*
- Da takker vi Brummkreisel for denne gang. MOHOHAHAHA

5 kommentarer:

Anonym sa...

hehe dritbra!

puselur sa...

Det verste er at jeg tror du har et poeng...

Esquil sa...

:)

kanskje, puselur.. tynt statistisk grunnlag da, jeg kjenner ikke mange self-made-risiko-milliardærer, så jeg solgte det som humor...

men jeg lurer på å ta bort denne posten før den googles av røkke eller fredriksen eller noen som er glade i dem. folk slutter jo ikke å være mennesker fordi om de blir kjendiser.

lotten sa...

Haha, fornøyelig!

Martin sa...

Hehe. fantastisk! Litt av en vending