29. april 2006

Det teiteste VamPus har postet

Bloggeren VamPus kan imponere meg selv når jeg er uenig med henne, og sånne folk vokser ikke på trær. For som regel syns jeg folk skriver mye bedre når jeg er enig.

Men alle kan ha en dårlig dag. Her fremstilles Irans president som en flykaprer som truer med å sprenge flyet og drepe jøder, mens USA fremstilles som uskyldsrene. Det er så historieløst at jeg ikke skjønner hvorfor jeg linker til historien. (Til hennes forsvar har ikke VamPus skrevet den selv.)

For det første har ikke Iran truet med å sprenge bomber, eller truet med å lage bomber. Og i dag ga de IAEA igjen lov til å inspisere kjernekraftutbyggingen. Irans del av debatten har vi tatt. I dag skal det handle om USAs uskyld i forhold til Iran. Nærmere bestemt

Statskuppet i Iran 1953.

På femtitallet var det britene som utvant oljen i Iran. En britisk overklasse levde i sus og dus i det lutfattige landet. Irans folkevalgte statsminister ville at Iran selv skulle utvinne oljen så iranerne kunne få mer av rikdommen. Altså noe av det samme som da Norge begynte å gi sine oljekontrakter til Hydro og Statoil. Dette likte ikke USA.

Iran hadde på den tiden maktkamp mellom statministeren og kongen (sjahen). USA hevdet at statsministeren planla å kaste sjahen og gjøre landet til republikk med seg selv som president. Dette nektet statsministeren for at han hadde sagt. Men det hjelper ikke, da som nå er det hva USA mener at du har sagt som teller.

USA ga våpen til kuppmakere som ville styrte den folkevalgte statsministeren, vrake demokratiet og ha sjahen som diktator. Altså tullinger. Med amerikanske våpen går alt så meget bedre, og i 1953 tok kuppmakerne makten og veltet demokratiet i Iran. Jepp. USA kuppet demokratiet. (USAs siste vettuge utenriksminister, Madeleine Albright, beklaget kuppet offisielt i 2000, fordi det naturligvis satte demokratiutviklingen i landet tilbake, noe verden, Iran selv og særlig dets kvinner sliter med ennå.)

Dette er et eksempel på det Harold Pinter snakket om i sin Nobelpris-tale, at USA under den kalde krigen systematisk initierte statskupp rundt om i verden, kupp som handlet om USAs interesser og ikke mer om menneskerettigheter enn det passet. Disse kuppene ble forsøkt holdt unna media, og i Iran-kuppets tilfelle var det ganske vellykket. Du hadde ikke hørt om dette kuppet før, hadde du?

Etter sjahen ble innsatt som enehersker i 1953 fikk USA selv utvinne olje i Iran. Sjahen ble gradvis mer diktatorisk. Olje til USA, makt til Sjahen, diktatur til folket.

Sjahen rulet til 1979, da fundamentalistene til Ayatollah Khomeini tok makten. Den gjengen har beholdt makten til i dag. Og nei, de er ikke glade i USA. Poenget mitt er at de har meget gode grunner. Og at de ikke er ravende gale, at det ligger mer logikk bak det de sier og gjør i dag enn vår side vil innrømme, og at å behandle dem rettferdig og likeverdig over tid er en uprøvd løsning.

Og historien gjentar seg. Som før kuppet i 1953 legger USA ord i munnen på Irans leder for å få grunn til aksjon. Som før indianerkrigene fremstiller USA en svak motstander som skummel og blodtørstig.

Sverige har skjønt hvor planeten er på vei. Sverige skal gjøre seg uavhengige av olje innen 2020. Mens i USA er annenhver nybil en bensinslukende SUV og behovet for kontroll i Midt-Østen øker i takt med oljeprisen.

Flere linker


Bilde: Sjahens USA-sponsede soldater omringer parlamentet i Teheran, 19. august 1953

19 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Jeg for min del har aldri vært imponert over vampus, snarere tvert om. Enhver med et slikt åpenbart begrenset verdenssyn fortjener slett ikke respekt.

Dette siste bare avslører henne enda mer enn tidligere.

laila sa...

Min far har fortalt meg denne historien noen ganger, og det er det eneste hold jeg har hørt den fra. Han har også fortalt meg andre historier om USAs ugjerninger som jeg ikke kan huske å ha hørt andre steder (bl.a om Pinochet og United Fruit Company eller hva det het), og som jeg lenge ikke trodde på - det var jo bare fra ham jeg hadde hørt det, og propagandaen om "det frie USA hvor enhver er sin egen lykkes smed", som barn og unge generelt pepres med, fikk farge mitt bilde av USA i fred og ro skammelig lenge.

Amos Keppler sa...

Jepp. Så lenge Sovjetunionen eksisterte eksisterte det en smule tvil om hvem som var «den store stygge ulven». Men ikke nå lenger.

Til tross for de få brutale småkonger som fortsatt finnes rundt om på kloden så er det kreftene som styrer i USA som er det egentlige problemet for oss alle, og de har vært det lenge.

Ekspansjon har vært inkludert i selve deres grunnstein fra starten.

USA betyr mer enn to hundre år med folkemord, talløse invasjoner og brutalitet.

Nissemann sa...

Ganske typisk USA. Kan jo minne om at USA påsto at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen på åttitallet. Det bør de jo vite 100% sikkert, ettersom USA forsynte Irak med våpen i krigen mot Iran... Som du skriver, så var jo ikke USA begeistret for ayatollaen i Teheran.

USA foret forøvrig også Afghanistan med våpen fra 1979 og utover, for at de skulle forsvare seg mot Sovjetunionen. De møter seg i døra gang på gang i utenrikspolitikken...

Og ja, dette var nok en gang en teit ytring av Vampus. Men slike kommer jo to-tre i slengen, nesten hver dag, så det var jo ingen atombombe...

Milton Marx sa...

Milton ville uten tvil ha gjentatt en slik prosess i dagens Iran, hvis det hadde vært mulig.

For å vurdere fornuften bak det som ble gjort i 1953, er man blant annet nødt til å vite vilkårene for nasjonaliseringen, samt hvor iranerne definerte grensene for hva det kunne forhandles om (kompensasjonens størrelse, overgangsperiodens lengde og en bunke andre vilkår).

I 50-årene var det mange stater som nasjonaliserte, og ikke alle som lyktes i dette, hadde etterfølgende like stor suksess.

I dag står Hydro og Statoil overfor investeringer i Russland. Til grunn av dette ligger forutsetningene om at Russernes ord har verdi, både skriftlig og muntlig. Skulle det vise seg at man venter til selskapene har investert, for så å nasjonalisere, vil mange bli sure...

Bare ideen om at nasjonalisering uten en dekkende kompensasjon skulle være en mulighet, ville føre til at russerne aldri ville kunne bruke utenlandsk ekspertise til utbyggingen av sine felter - med mindre de skulle være villige til å betale ganske mye mer.

Tenk deg så at investeringene var langt større, og at vertslandet som konfiskerer anleggene er lite, svakt og dårlig organisert. Klart at det ville være fristende å tuppe rabulistene av pinnen.

Det ligger liksom i bunnen av Esquils innlegg at Iran ville blitt et velstående paradis, hadde det ikke vært for de onde yankee'ene.

Tenk bare på Argentina, som har greid å svekke den økonomiske utviklingen og velstanden til folk flest blant annet via nasjonalisme. Hva er best; å være en velstående kapitalistlakei eller en fattig sosialistisk nasjonalist? Snodig nok har ledere som har kjempet for nasjonalisme - selv om prisen har vært større fattigdom - sjeldent selv kommet fra fattige kår.

La oss ta et annet eksempel: Panama, som er Miltons nye hjemland. USA hadde en avtale om å bestyre kanalsonen i Panama frem til 1999. Panama holdt ord, USA trakk seg ut, og alle er lykkelige... eller?

Hadde Panama stengt kanalen, nasjonalisert eller noe i den stilen på 50-tallet, ville invasjonen vært et faktum - og panama ville trolig blitt en stat i USA.

Slik gikk det som kjent ikke. Den daværende diktatoren, Omar Torrijos, forhandlet frem avtalen om Panamas overtakelse av kanalen med Carter, som USA fulgte opp.

Undertegnede bor i en gammel amerikansk militærbase. Forfallet i nærområdet er påtakelig. Noen hundre meter fra huset er det et utendørs svømmeanlegg med olympiske mål som i løpet av de siste fem årene har forfalt til å bli et yngleanlegg for mygg.

Folk flest savner amerikanerne. Den økonomiske nedturen etter at amerikanserne dro har vært alvorlig, men til gjengjeld fikk Panama inntektene fra kanalen.

Kanalen har allerede kvittet seg med de første 1000-2000 arbeidere etter at Panama overtok, og langt flere skal det bli.

USA, store slemme USA, drev kanalen på non-profitbasis som en gave til verdensøkonomien. Amerikanske skip betalte samme avgift for å passere som andre. Men samtidig ble det tillatt at kanalen ansatte flere tusen flere enn nødvendig, som tjente nesten europeiske lønninger, slik at den lokale økonomien fikk en solid innsprøytning.

USA hadde i tillegg tusenvis av soldater her, som hadde folk til å stryke skjorter, klippe plener, koke, pusse sko etc. Panama var Latin-Amerikas rikeste land.

Så ble USA presset ut, i nasjonalismens navn, og fattigdommen satte inn. Pluteslig er tusenvis av mennesker uten jobb, med de konsekvenser dette har for resten av økonomien.

Vis meg én panamaner som sier at økonomien og livet er bedre nå enn da amerikanerne var her, så skal undertegnede vise deg 1000 som sier det motsatte.

Det finnes selvfølgelig folk som er stolte av at nå er kanalen på lokale hender, og som mener at den vil generere voldsomme inntekter til landet. Det er en illusjon. Det er grenser for hvor mye passeringsavgiften kan øke. De feite årene er over, ofret for den nasjonale stoltheten.

Noe som mange folk i Panama sier om amerikanerne, er at de lærte oss å jobbe. I et land midt i Latin-Amerika finnes det lommer med bunn profesjonelle folk som vet hva kvalitet er, og som forstår at konsekvensene av en dårlig sveis kan være at et skip går ned og/eller at det kan følge en alvorlig miljøkatastrofe.

Kort sagt: Panama har mye å takke USA for.

Rent holdningsmessig er det et eller annet som skurrer i posten, Esquil: En britisk overklasse levde i sus og dus i det lutfattige landet.
Er du klar over hvilke forhold NORAD-ansatte har når de er ute? Eller Verdensbankens folk? Eller FN-ansatte? Men klart, nevnte tre institusjoner er bare korrupte rotemikler, mens vi burde kunne vente oss mer av representanter for det britiske imperium.

Uten å hovere vil Milton si det har gitt han mye å være farte litt rundt i verden, og reflektere litt over det han har sett. AIDS-død, livet under fattigdomsgrensa, vilkårene i nye demokratier og holdningene til korrupsjon. Årsakene til fattigdom... Det kan anbefales.

laila sa...

"Men samtidig ble det tillatt at kanalen ansatte flere tusen flere enn nødvendig" -- dette er da stikk i strid med liberalistiske/kapitalistiske ideer. Kan den godeste liberale Milton Marx mene at dette var godt gjort av USA? Er det ikke bittelitt ironisk at eksempelet ditt på noe bra USA har gjort bærer preg av sosialdemokratisk ånd?

Milton Marx sa...

Laila: Det er et politisk kompromiss. På den ene siden var dette den eneste måten Panama kunne få penger ut av kanalen på. På den andre siden veltet USA bare kostnadene over på rederiene. Kanalregnskapet gikk fortsatt i null, om enn passeringsavgiften steg noe.

Kanskje kan man si at USA kjøpte seg fred og arbeidsro - mens regninga uansett gikk videre til rederiene.

Milton ville selvfølgelig aldri ha drevet kanalen på non-profit-basis hvis den hadde vært hans.

Esquil sa...

nice touch, laila :)

at britene levde i sus og dus er ikke min påstand, men sveriges televisjons, den kom akkompagnert av svart-hvitt-bilder hvor britene stupte i poolen.

min motivasjon var ikke å disse alt USA (eller Vampus) gjør, men å få fortalt denne historien som både er ganske ukjent og relevant for det som skjer i verden i dag.

historien ligner mye på da USA myrdet demokratiet i chile i 1973 (drapet på salvador allende). det er vel det du tenker på når du nevner pinochet, laila? united fruit company har jeg ikke hørt om, nysgjerrig nå.

Einar sa...

Hvis man leser denne posten i sammenheng med den forrige, så kunne man fort bli ledet til å tro at de handlet om det samme. At denne posten hadde flest treff på Bloggrevyen og Sonitus i går kan jo tilsi det..

Esquil sa...

Den forrige posten var en novelle, men jeg tror jeg skjønner hva du mener: du tenker på det jeg sa i den porno bloggposten, om å krangle med nettkjendiser for å generere treff? Og at dette er en posting som prøver på akkurat det?

Det er både observant og godt resonnert, det skal du ha. Jeg vet ikke om det er verken helt rett eller helt feil.

Nå var den porno posten nesten bare tull. Jeg planla ikke å havne i konflikt med tonje, og jeg har et ambivalent forhold til å ha mange lesere. Den første gangen telleren spratt i været la jeg ned bloggen (januar), den andre gangen la jeg ned kommentarfeltet. Denne gangen skal jeg legge ned telleren.

Når jeg brukte denne overskrifta var det for å bli lest, men fordi jeg brenner for saken, og fordi dette er fakta som fortjener å bli kjent. Krig kødder jeg ikke med. Jeg sleit mye med å bruke denne overskrifta, fordi jeg liker Vampus. Jeg prøver ikke å skaffe meg fiender.

Milton Marx sa...

Halvveis off-topic til Laila & Esquil: Eksemplet med opsigelsene i kanalselskapet, er egentlig et godt eksempel på hvordan eierskap endrer interessene.

Først ønsker Panama å hente mest mulig ut, og presser på for flest mulig ansatte. Det gir en indirekte innsprøytning til økonomien via forbruket til de kanalansatte.

Så overtar staten kanalen, oppretter kanalselskapet, og høster overskuddet. Plutselig kan staten få pengene direkte, og da er antall ansatte og lønnsnivåene et problem (gns. lønn pr. kanalansatt er noe slikt som 8-10 ganger hva en bankfunksjonær tjener).

Staten handler logisk i begge tilfellene, og endrer oppførsel fordi den har blitt kapitalist, og fordi det er bedre å bruke pengene på leger, veier etc. enn overflødige kanalansatte.

Einar sa...

Mente selvfølgelig pornoposten, og der kunne man fort føye til: "Nevne nettkjendiser i en tittel."

Når det gjelder USAs støtte til lugubre regimer og kupp, så er det en fryktelig lang liste, ikke minst i Latin-Amerika. En lignende manøver ble foretatt i Guatemala samme år, nettopp etter henstilling fra United Fruit Company (eller Chiquita som de heter i dag) fordi den sosialdemokratiske regjeringen ville ekspropriere bananplantasjer som lå brakk.

Nå vil jeg hverken unnskylde noen av disse hendelsene eller bedyre dagens regimes uskyld (så ABSOLUTT ikke), men det er viktig å se historien i sin kontekst og ikke bare med den retrospektive etterpåklokskapens øyne. Som den bipolare verdensorden med frykten for atomkrig frem til murens fall. Dermed så/ser man gjennom fingrene med diktatorers menneskerettighetsbrudd så lenge de er lojale. Franklin D. Roosevelts uttalelse om Nicaraguas Somoza er dekkende: "He may be a son of a bitch, but he's our son of a bitch." Realpolitik altså.

laila sa...

Jepp, var det jeg tenkte på. Dette er kanskje ikke rett forum for udokumenterte og ufullstendige historier, men det var altså noe med et fruktkompani som i samarbeid med CIA ranet til seg store områder i Colombia, ved at de forgiftet og jaget lokalbefolkningen. Kanskje ikke helt det samme som et statskupp, men dårlig gjort likevel...

laila sa...

Ah, der så jeg ikke at einar allerede hadde postet og at han visste hva det dreide seg om.

Esquil sa...

Udokumenterte og ufullstendige historier høres veldig ut som i forumets ånd :) Denne posten var kun en teknisk glipp fra min side, jeg kommer kjapt nok ned på røle-nivå igjen. Bortsett fra det virker det jo som om det var hold i det du skrev.

Godt poeng med å se historien i sin kontekst, Einar. Syns dere kan mye historie. Jeg har tross alt studert faget uten å lære om disse kuppene.

Einar sa...

Det er bare å lese litt Latin-Amerikahistorie, Esquil, så dukker det opp nok av historier: Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Cuba, Granada, Panama, Chile, med flere.

Milton Marx sa...

Når man omtaler hendelser som kuppet i Iran, burde det være av stor verdi å legge flest mulig fakta på bordet, og ikke bare sy sammen en historie basert på mistenkelige indisier.

At styret ble kuppa, ja. Men blir det ikke litt lettvint å unnlate og ta stilling til om den ”avgående” regjeringen oppførte seg bra? Store deler av ikke bare denne historien, men også andre historier, vitner om et kulturelt krasj.

Er det noe som er fundamentalt i kapitalismen, er det gyldigheten av kontrakter, muntlige som skriftlige – og selv et muntlig løfte er en kontrakt. Det er noe som ligger dypt i oss, og da blir vi både vrede og kanskje til og med irrasjonelle når andre ignorerer dette.

For nybegynner som vil ha en myk oppvarming, kan det anbefales å starte med at det offentlige legger en vei gjennom hagen din.

Har norske myndigheter forståelse for dette? Det varierer mye fra kommune til kommune etc, men se litt på debatten om offentlig bruk av strandsonen, dens omfang etc. Selv ikke i sosialdemokratiske Norge tør man kødde for mye med eiendomsretten heller, men velger å gå mer varsomt frem.

Poenget: at det er umulig å vurdere det som skjedde på en balansert måte uten å ha vært flue på veggen under selve nasjonaliseringsprosessen.

Einar: kuppet i Guatemala skjedde ikke samme år, men året etter. Det er ikke sant at Arbenz-regjeringen kun ønsket å ekspropriere bananplantasjer som lå brakk. Undertegnede har et halvt års fartstid i Guatemala. Regjeringen eksproprierte også plantasjer som var i drift, uansett avlingstype. Undertegnede har faktisk besøkt kaffeplantasjer som ble berørt av eksproprieringen, og kjenner eierne.

Skal du kritisere USAs rolle i Guatemala, finnes det langt bedre ammunisjon i å se på enkelte av de etterfølgende regimenes menneskerettighetsbrudd.

Til syvende og sist koker dette ned til at vi alle er for lite flinke til å google!

Så igjen til Esquil: Det er for enkelt at du bare slynger ut at når du skrev at britene levde i sus og dus, var det fordi du hadde sett svart-hvittbilder på svensk TV. Det kan jo høres ut som om bildene var svart-hvitt i mer enn én forstand.

Kjenner du folk som har hytte? Lever de i sus og dus? Hvis hytta deres koster mer enn et svømmebasseng i et U-land, så gjør de jo dét – og det gjør den! Til syvende og sist blir de jo ikke noe bedre moralsk sett, bare fordi at fattigdommen ikke er på den andre sider av veien. Eller de som lever i ”millionleiligheter midt i Oslo! Dem er slemme, dem!

Poenget: at det livet DU og de fleste andre nordmenn lever, også er i sus og dus, men fordi britenes velstand i datidens Iran kontrasterer denne himmelropende urettferdigheten, skal det nevnes i posten.

Husk imidlertid én ting: I dagens Iran er det nok av mennesker som har det MINST like dårlig som de hadde det den gang, mens de siste 50 årenes velstandsutvikling gjør at DU og alle de du kjenner, har tilgang til en kapital som britene i Iran for et halvt århundre siden bare kunne drømme om. Rent objektivt sett, er det derfor mulig å argumentere at dagens jevne nordmann er et langt større og mer egoistisk svin.

Totalt off-topic: Den jevne iraner trolig ville hatt det langt bedre i alle henseender i dag, dersom Iran ikke hadde hatt en statsminister som hadde lest radikalt vissvass om å nasjonalisere utenlandske selskaper.

PS: Tips til en post: Milton er dessverre litt for begravd i arbeid til å kunne gjøre det nå, i tillegg til at han mangler den radikale innstillingen som kunne gjøre posten gjennomsyret av berettiget harme. Moralsk patos, heter det visst for tiden. Here it is: ”School of the Americas”, SOA, ”Escuela de las Americas”.

I et hotell like i nabolaget, hvor Milton til tider spiser en bedre middag og drikker øl, lå tidligere USAs diktatorskole. Efrain Rios Mont var elev. Galtieri var elev. ”Blow torch Bob” var elev (dødssvkadronlederen fra El Salvador som tilskrives drapet på Biskop Romero). Det sies at 11 tidligere elever ved denne skolen ble militærdiktatorer. Guttene som ville kuppe vår helt Chavez kom også derfra.

Hotellet går forresten ikke så bra. Nå driver de og pusher det som time share.

Anonym sa...

USA er ikke så allmektig at de kan gjøre som de vil. Da statsminister Mossadeq i Iran ble styrtet skyldes det KUN iransk misbilligelse med styret til Mossadeq, ikke CIA. Ditto for Chile. Etter at jeg ble voksen har jeg heldigvis lært meg å se gjennom norsk venstresides løgner om hva som har skjedd i verdenshistorien.

Esquil sa...

Så uselvisk av CIA da. Jeg synes ikke påstanden din virker sannsynlig.

Og uansett er fakta at USA i begge tilfellene bidro til å styrte demokrati og installere diktatur.

Norsk venstreside er knapt halve folket. Det er langt mer enn halve folket som er imot Irakkrigen.