9. april 2006

En has-been ser tilbake I


For å si det på børgeouslandsk: Dette er historien om min nordpol.

På 90-tallet var Norge høyt oppe på FIFA-rankingen(2.plass både i -93 og -95), og jeg ble nysgjerrig på rankingen. På det da unge internettet var det flere over hele Europa som lurte på det samme og prøvde å finne svar. Mange prøvde, alle mislyktes. Jeg fikk lyst til å finne metoden bak rankingen.

FIFA-rankingen er en rangering for fotball-landslag. Den har betydning for hvem som møter hvem i fotball-VM, og i kvalifiseringen til VM. Utregningsmetoden er hemmelig.

Man har inn-tallene og ut-tallene, så jeg trodde regnestykket skulle la seg løse. Men rankingen dekker alle landskamper i verden i (nå) åtte år, ca 7-8000 kamper i alt. Og oppgaven ligner ikke på skolematematikk, for du vet ikke selve regnestykket. Du må gjette en måte å gjøre det på, deretter må du regne i en uke før du ser om du er inne på noe eller ikke. Så er det ny gjetting, ny uke. Jeg ga opp, men jeg lærte en del om rankingen.

Så da Drillo stod frem i Aftenposten sommeren 1996 og var irritert for at Norge falt på rankingen etter en seier, visste jeg årsaken. Jeg ringte lett skjelvende til Aftenposten, og de hørte på meg og trykte forklaringen. Det ga meg nok selvtillit til å ringe Drillo.


Det var forbausende lett å få tak i ham, det var bare å ringe NFF og spørre etter Egil Olsen. Samtalen ble givende for begge. Han hadde tenkt på å finne en matematiker, så det passet ham perfekt å få kontakt med meg. Og jeg likte mannen. Vi boundet.

Det neste trekket ble å skrive til FIFA. Jeg utga meg for sportsjournalist i Adresseavisen (hvilket jeg forsåvidt også var). Jeg skulle skrive en sak om Drillos første seks år i jobben, og lurte på om de kunne oppgi poengsummene for hver enkelt kamp Drillos hadde spilt i denne tiden. Seks år var ikke tilfeldig, på denne tiden telte rankingen seks år.

De fakset meg lista. Det var eneste gangen de gikk på limpinnen, de neste gangene jeg spurte var samme oppgave "teknisk umulig". Men jeg hadde nok tall til å knekke systemet hvis jeg gjettet rett formel.

Nå var den store oppgaven splittet i to: jeg hadde fått poengsummen for de norske kampene som en mellomstasjon mellom Norges resultater og Norges ranking.

Den vanskelige delen av formelen var den biten hvor man vurderte motstanderens styrke. Man hev inn egen og motstanderens rankingtall i en svart boks, og ut kom alltid et tall mellom null og to. Det kunne tyde på at den svarte boksen skjulte avanserte metoder (røtter, logaritmer, brøker som lager asymptoter), men jeg hadde en følelse av at formelen skulle være enkel. Og det er ikke mulig å finne en enkel formel som løser dette. Skal jeg tippe, vil jeg tro dette var punktet hvor mine "konkurrenter" ikke kom videre.

Jeg satset på at FIFA-rankingen ikke bygde på en formel, men på to. En formel for det beste laget og en formel for det dårligste. Jeg skisserte hvordan de to formlene måtte se ut. Så kom jobben med å justere dem så de stemte med FIFA-rankingen.

Jeg regnet ut poengene for hver kamp og plottet kampene inn som prikker i et ruteark. Deretter forandret jeg et tall eller tegn i formelen, og plottet på nytt. Målet var å få alle prikkene til å ligge på linje.

Jeg regnet i noen dager og det gikk noen ruteark. Du kan si at jeg kunne gjort det på data, men man trenger en nærhet til hva som skaper tallene, man må ha en feel med det man gjør. Matematikere er de som bruker datamaskinen minst på et universitet.

Prikkene mine var spredt som hakka møkk utover arket, og jeg begynte å tvile på den første gjetningen. Men i blant så det ut som det var fornuft i hvor noen av dem havnet, og det holdt meg i gang. En kveld kom prikkene brått og uventet inn på rekke. Det ga en sterk oppdagerfølelse, som om jeg så Tut-Ankh-Amons grav for første gang.

Jeg ringte Drillo tvert. Jeg hørtes sikkert ut som en gal gal mann, jeg var alt for gira.

Resten av formelen, fra kamptall til totalsum, lagde uventet mye problemer, og jeg begynte å angre på at jeg hadde ringt Drillo før jeg var ferdig. Det så ikke ut til å være noen logikk bak måten de seks årene ble lagt sammen på. Den lette delen av oppgaven ble den vanskelige, og jeg måtte tegne prikker igjen.

Etter mye slit avslørte prikkene hemmeligheten. De viste meg et trappemønster der jeg hadde forventet en rett linje. Det kom frem at FIFA har laget en ulogisk ranking. Den nesten dobler betydningen av kamper som nærmer seg ett-års-alder, hvis de blir spilt sent på kalenderåret.

Totalt sett tok det en uke å løse rankingen, og da gjettet jeg altså rett formel på første forsøk. Med noen få bommer først ville jeg aldri klart det.

Fortsettes

4 kommentarer:

Martin Bekkelund sa...

Det måtte en orienteringsløper til, selvfølgelig. :-)

Esquil sa...

Hehey, gutten i Røyken!

Med 19100 treff i google.. du er jo en av landets største kjendiser, mann!

Martin Bekkelund sa...

Wow, jeg visste ikke at man blir kjendis avhengig av hvor mange treff man har i Google! :-D

Esquil sa...

Blir det i trøndelag. Avisa her har googleduellen daglig, hvor de sammenligner treff på to kjendiser (eller lignende). Du er større enn tande-P, og stort større enn ham er vanskelig å bli :)

Regner med grunnen er at du blogger under fullt navn. Da jeg sluttet å gjøre det ble googletreffene redusert med 90% (fra ca 9000). Tror det er en bug i google der.