Esquil inviterer til Party

Rølerbloggen var ment å ha en halvtårsmarkering. Men bloggen var i streik på halvtårsdagen. Deretter tenkte jeg å ta markeringen i forbindelse med post 100, men plutselig satt jeg og skrev post 100, og når jeg sjekket teksten handlet den om noe helt annet.

Så nå er det på høy tid. Kjære leser, jeg inviterer deg på todagers kongress med rølerfest første dagen og seminar den andre. Jepp. Festen først. Og vi begynner like godt med en gang. Tonight we're gonna party like it's 1999.

Du (kjære leser) ankommer rølerboligen. Den ser imponerende ut utenfra, men når du åpner døra oppdager du at det knapt finnes møbler inni. Du kommer inn i et stort rom. I det ene hjørnet sitter jeg på en haug aviser og drikker sprit med begge henda. Jeg har langt, uflidd hår og skjegg. Du kjenner gjærlukt.

- Er det bare oss? sier du.
- Ja. Høöeh ... det er bare du som leser bloggen, sier jeg.
- Men ... hva med alle kommentarene du får? sier du.
- Høøøøyyyhh ... dem er det jeg som skriver. Jeg skriver alle kommentarene unntatt dine. Jeg mener, sjekk dette kommentarfeltet, så skjønner du da det, sier jeg
- Men bloggen er da diger? Du har jo masse treff?
- Det er fordi jeg løper rundt på datasalene på NTNU .. HÖÔøølg .. og logger alle maskinene inn på bloggen min hver morgen.
- Okeeeey...

- Inte tala, supa, befaler jeg og peker mot det andre hjørnet av rommet. Der ligger en bunke aviser og en plastdunk med mer dårlig hjemmebrent. Du setter deg på avisene. Siden det er lite annet å finne på smaker du på spriten. Jeg skuler olmt på deg fra hjørnet mitt. Innimellom prøver du å dra i gang en samtale, men jeg nekter å prate, jeg overdøver deg med å synge gamle rosenborgsanger. For det meste sitter vi stille i hvert vårt hjørne og pimper.

Sent utpå kvelden reiser jeg meg.
- Nå skal vi slåss, sier jeg.
- Hva? sier du, og rekker knapt å si mer før jeg er på deg. Jeg sneier deg med det første slaget, du treffer bra med det andre. Du finner fort ut at jeg ikke kan sloss, kroppen min er bygd for å løpe, genene mine kommer fra feige forfedre som har overlevd ved å stikke av. Men jeg nekter å innse det, jeg vil se blod. Og jeg får se blod. Mitt eget.

Du vinner første runde helt greit. Jeg går til hjørnet mitt, tørker av blod på avisene, og nede i avisbunken finner jeg noe blankt av stål.
- Det blir ikke fest før kniven kommer frem, mumler jeg.
Med knivbladet først renner jeg på deg igjen. Du kommer deg såvidt unna. Du river døra av hengslene og slår meg i hodet med den til jeg blir liggende stille. Så svinebinder du meg med beltet mitt og gjør deg klar til å gå.

- Schkal du dra allerede? mumler jeg fra under døra og spytter en tann ut på gulvet.
- Tror nok det, sier du.
- Du, det var riktig så hyggelig å treffes!
- Eh.
- Vi må gjøre dette oftere!
- Ha det bra, Esquil.

---


PS1: Husk seminaret i morgen. Du er vel ikke en sånn som bare skummer fløten, stiller på festen og forsover deg til det faglige?

PS2: Veldig lite i denne historien stemmer med virkeligheten. Virkeligheten er f*cking boring.