Den pornografiske effekten av naturprogram

På tide å selge ut sin ære og verdighet igjen, og til å hjelpe meg har jeg nok en gang fått besøk av Helmut Brummkreisel fra Politisk Ukorrekt Forskning. Og Helmut, hva skal vi snakke om i dag?
- Vi har sett nærmere på en scene i såpeserien "Friends", hvor Chandler leker med seg selv mens han ser på hotellporno. Monica kommer inn i rommet. Chandler rekker å skifte kanal, til et naturprogram med haier. Monica har sett Chandlers tukling, og hun tror derfor at Chandler tenner på haier. Vår forskning går ut på å finne ut hva denne opphisselsen fra haier kan skyldes.
- Var det ikke noe som manglet i logikken der? Og Friends er jo bare en komedie.
- Hvis du tror at humor er bare humor og alvor er bare alvor har du fattet begge deler like dårlig.
- Klisjémann.
- Rolig. Til saken. Hvis du veiver med arm eller ben ser du de kantete stive bevegelsene som skyldes at det er bein inni lemmene. Hvis du veiver med en erigert penis, derimot, vil du se disse dovne, tunge svigningene som går gjennom hele legemet. Det samme ser du når en hai beveger seg gjennom vannet. Det skjer fordi haien ikke har skjelett. Haien har brusk istedet for bein. Derfor vil du se at en hai som glir gjennom vannet beveger seg som en gigantisk penis i væske. Du kan både på haien og penisen se en tykk langsgående muskel som...
- Det holder. Vi skal ikke gli ut i pornografi her.
- Ved å si det beviser du min teori. Hai er porno. Du kan også se det på navnene forskerne setter på haier, som for eksempel pikkvar og spermhai.
- Haien du nevner heter piggvar. Og spermhai fins ikke, du tenker på spermhval.
- Detaljer.
- Hvorfor har akkurat du forsket på dette, Brummkreisel?
- Skal du begynne å psykoanalysere meg igjen? Du er bare ute etter å plage meg.
- Nei, nei, det slo meg bare at denne fascinasjonen for haier kan skyldes at du praktisk talt ikke har kjønnsorgan selv.
- Sprøyt.
- Er det?
- Jeg ansatte en slangetemmer her om dagen. Han er dverg, knapt en meter høy. Jobben hans er å gå foran meg og bære lemmet mitt, kveilet over skuldrene. Når jeg ser noe jeg liker og lemmet skal opp bidrar han til å klarere området og rope "Varsko her".
- Særlig. Tilstå nå, Brummkreisel, du har ikke noe å slå i bordet med, har du det?
- Jo.
- Ni! Ni! Ni!
- Nei, nåde, ikke si det ordet!
- Ni! Ni!
- Greit, greit, *hulk* jeg ljuger!
- Få det ut nå.
- Jeg er en ussel, patetisk mannsling. Fornøyd?
- Nja, jeg vil gjerne ha en mer detaljert beskrivelse av hvor dårlig det står til.
- Min kone bruker meg som øreplugg.
- MOHOHAHAhada sier vi igjen takk til Helmut Brummkreisel.


Bilde: erigert hai

Kunder som kjøpte denne historien kjøpte også:
- Forrige intervju med Helmut Brummkreisel kr 0,-

- Intervjuet med Gunde Horekunde kr 0,-

Sju skjønnhetstips på internett

Du har sikkert lurt på hvorfor jeg har kutta profilbildet mitt på midten. Du har kanskje antatt at jeg ser ut som en alien på den andre siden av ansiktet. Vel, jeg lurer også på hvorfor profilbildet måtte kuttes på midten.

Profilbildet valgte jeg ut ved å sende inn forskjellige bilder til HotOrNot.com. Der rangerer ukjente mennesker bildene mine på en 1-10 skala, slik du også kan gjøre hvis du trykker på linken.

Det statistiske grunnlaget mitt er tynt. Men det jeg tror jeg har lært om hva som scorer på HOT or NOT er:

• mennesker tar seg best ut i svart-hvitt

• å smile er lurt

• å se sint eller skummel ut er ikke lurt

• det hjelper å posere foran en dyr bil (de fleste som stemmer er fra lett materialistiske USA.)

• Hvis du nekter å fake materialist, kan en gitar gjøre nytten. Men kanskje fordi man får et annet ansiktsuttrykk når man spiller musikk.

• Med goth-parykk, slåsshansker, nagler og fiendlig blikk scorer man klart dårligere i snitt, men man får samtidig flere 10'ere(!)

• Et humoristisk bilde forandrer ikke snittet, men senker både antall lave og høye stemmer. Man blir kanskje for ufarlig? (Jeg antar en del av de laveste poengene kommer fra andre menn.)

Meg liker folk altså bedre jo mindre jeg viser av meg. Brad Pitt my ass. Det jeg trenger er en mørk bar med mange søyler man kan skjule halve trynet bak, og hvor alle gjestene er fargeblinde.

Bildene er i følge hotornot mine tre beste, i rekkefølge. Også bilde fire var svart/hvitt, selv om jeg sendte inn flest fargebilder. Og nei, huden min er ikke blå.

Gode innlegg og undervurderte blogger

Den utmerkede Lasse Dahl reklamerte for et innlegg i min blogg. Det minner meg på at jeg alt for sjelden gjør sånt selv.

Det er to grunner til det. For det første må man forbigå langt fler enn man nevner, slik at du nå blir bitter og innful fordi du er glemt. Dessuten, når jeg finner en god blogg som er lite besøkt frister det å holde hemmeligheten for seg selv, fordi det er lettere å få oppmerksomhet i kommentarfeltet når det er få som kommenterer.

Laila Frotjold blir for eksempel ikke rent ned, men skrive kan hun. Her er en fin historie fra Italia. Jeg likte i1277s sak om dårlig teknisk design, kanskje også fordi jeg har slekt som driver i faget. Hvis vi ser på metastoffet synes jeg Hjortens intervju av Lorden og Mihoes intervju av Espen Iversen var fine å lese. Alpeluens politiske kart over bloggosfæren er en god og gjennomarbeidet bloggpost. Paal Leveraas' innlegg om utviklingen i bloggebyen har vi også godt av å lese.

Lorden har blant annet dette innlegget, sekvensen om valg i Høyre er slem men de gode poengene kommer så tett at man får latterens ekvivalens til serieorgasmer. Ikke bare kunne Lorden skrevet bedre stand-up-tekster enn de som fremføres fra scenene i Norge, han kunne gjort det i søvne, med tærne. Og her ser du VamPus få mye artig ut av en liten hendelse. Det er på tide flere får øynene opp for dette ukjente talentet.

Jeg har en følelse av å ha glemt mye. Mange blogger holder så jevnt høyt nivå at man knapt tenker over at innleggene er gode. Du finner mange sånne blant bloggene jeg har linket til i høyre marg. Enjoy!

Som to dråper vann

Hos Hjorthen (merk den andre h'en, LordX, lær deg dette nå da) fant jeg denne siden hvor man kan sende inn bildet sitt og finne ut hvilken kjendis man ligner mest på. Jeg sendte inn et morratryne som faktisk er så sjøstøgt at jeg må skåne deg for det.

O sjokk, den mannen jeg lignet mest på var:


Brad Pitt! Hah!!! Man kommer langt med rett kjake og øyefarge. In your face, damer, dere har tatt feil av meg hele tida! Nei, ikke unnskyld dere, ikke snakk til meg, jeg er for god for dere nå.

Med bena solid plantet i løse lufta sjekker man dataene og finner ut at likhetsgraden egentlig ikke er så høy (57%) og at man faktisk ligner mer på (62%):



Julie Binochet.

Beklager, damer, jeg var visst litt for rask til å kutte kontakten. Vet dere om et bra sted å kjøpe håndveske?





Men man skal ikke klage. Fint sted å bygge falsk selvtillit, siden databasen består av kjendiser og kjendiser stort sett ser bra ut.

Til slutt sjekket jeg et annet bilde og lærte at vinkelen på hodet, farger og lysforhold nok har mer å si enn faktisk likhet. Noen som har hørt om Jaques Brel?

Jeg var forelsket i deg

- Jeg var forelsket i deg. Merket du det? spurte jeg henne.
Et brøkdels sekund senere registrerte hjernen hva munnen hadde sagt. Red alert. Alt blodet til hodet. Idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot idiot.

Hver gang en setning dukker opp som vil få konsekvenser, en det-må-du-ikke-si, så ramler den ut av kjeften før jeg får stoppet den. Som om jeg er en sosial basehopper, disse vanlige samtalene om vær og unger gir meg ikke nok spenning lenger, hver gang jeg kjenner suget fra fallhøyden må jeg bare hoppe for å se hva som skjer.

Kanskje tenkte jeg at det vil være en hyggelig ting for henne å vite. Kanskje tenkte jeg at en slik opplysning ikke spilte mye rolle nå ti år etter, nå som vi likevel tilbringer tiden i hvert vårt hus i denne ganske store byen sammen med hver vår kjæreste, nå som vi ikke går ut mer og ikke treffes.

Eller kanskje tenkte jeg ikke. Knowing me, mest sannsynlig det siste.

Jeg røpet denne gamle forelskelsen på ti-års-gjenforeningen for ungdomsskolen. Ingen av vennene mine hadde blitt med, jeg gikk dit alene av sosialantropologisk nysgjerrighet, for å se hvordan de største dustene hadde utviklet seg. Planen var å sitte i et mørkt hjørne med en drink, betrakte spillet, kontrollere det.
Men jeg er ikke Morgan Kane. Øl inn, kjeften går av seg selv og hele verden er min venn. Jeg havnet ved et bord med to jenter. Vi satt i mørket i en sliten gymsal med noen plaststoler og plastbord, magene fulle av billig lapskaus spist med plastbestikk, ørene fulle av alt for høy musikk fra en overivrig innleid amatør-DJ.
Og jeg tilsto at jeg hadde vært forelsket i henne. Og spurte om hun hadde merket noe til det.
- Nei! Det merket jeg aldri. Når da? sa hun. Hanne smilte bredt, ikke noen sjenerthet. Hun tok det på strak arm, det skulle hun ha.
- I sjuende.
Jeg følte behov for å ro meg ut av situasjonen, senke trykket som hadde oppstått. Min ølsmurte hjerne lette febrilsk etter en genial løsning, og den fant ut at en ketsjupflekk kan fjernes ved å dekke den med mer ketsjup.
- Jeg var forelsket i de fleste jentene i klassen i løpet av skoletida. Jeg var forelsket i deg også, sa jeg til den andre jenta ved bordet.
Hun reagerte helt motsatt av Hanne. Hun ble pinlig berørt og vred på seg. To jenter, samme input, to helt forskjellige reaksjoner. Der og da tolket jeg det som at Hanne var brisen og hun andre edru.
OK. Alle katter ut av sekken, alle gullegg lagt, ingen ting igjen å tape. Jeg vendte meg mot Hanne igjen.
- Husker du at bussbilletter med tverrsum 21 betød "du har draget på meg?"
- Ja!
- Jeg la en sånn i lomma di. På heimkunnskapen, jeg la den i jakken din mens den hang i gangen. Følte meg som en omvendt lommetjuv. Fant du den?
- Nei ... jeg fikk aldri en sånn bussbillett.
- Jeg tegnet et hjerte med pil igjennom for at du ikke skulle kaste den.
- Jeg må ha gjort det likevel.
- Nesten synd.
- Skrev du navnet ditt på den?
- Nei.
Skrive navnet på den? Er du gal? Da jeg var fjorten var jentene et uløselig mysterium. Det holdt lenge å være avstandsforelsket. Jeg hadde lett rundt bussholdeplassene, men jeg fant ikke noen bussbillett med tverrsum 21. Jeg måtte låne en av Frank for å fullføre idéen. Og Frank var stor i kjeften, så jeg kunne ikke fortelle ham hvilken jente jeg skulle gi den til.
Frank var også veldig nysgjerrig. I tiden som fulgte forhørte han jentene i klassen om de hadde fått en slik billett, han sirklet meg inn som en privatdetektiv. Den en gang så gode bussbillett-planen føltes nå som en bombe som bare ventet på å gå av.
Men Frank avslørte meg aldri, og forklaringen hadde jeg nå fått. Hanne så aldri lappen.

I gymsalen ble Hanne mer interessert i å prate med meg. Hanne jobbet i samme bygg som en kompis av meg, og hun ville at jeg skulle stikke innom neste gang jeg var i området. Det hørtes ut som en glimrende idé da hun sa det, hun var allerede gift, jeg var forlovet og med bryllupsplaner, klart vi måtte møtes og fortsette denne samtalen.

Neste morgen var verden en annen. Og jeg visste det. Der har du en dame jeg aldri igjen kan se i øynene.

Forskning på Melodi Grand Prix

Nå skal jeg ikke påstå at jeg selv er helt normal når det kommer til Grand Prix, men her har du gutten sin som har gått til icing. Det er en engelskmann som har skrevet en tung rapport om avstemningene i Grand Prix. Avhandlingen bærer navnet Comparison of Eurovision Song Contest Simulation with Actual Results Reveals Shifting Patterns of Collusive Voting Alliances, et navn som beviser at det ikke bare er i Norge forskere har forbud mot å skrive leselig.

Han har funnet ut det vi alle vet, at naboland stemmer på hverandre. Og han har avslørt noen klynger: Balkanblokken er den største mafiaen for tiden, Hellas som vant i fjor er Gudfaren. Hellas er kompis med Serbia, Kypros, Albania og Makedonia. Som igjen har andre kompiser slik at hele Balkan henger sammen i en kynisk konspirasjon av land som stemmer på hverandre. Eventuelt har folk der ganske lik musikksmak. Stryk det som ikke passer.

"The Viking Empire" er oss i Norden (denne tunge forskningen viser at Estland er i Norden). Han mener Vikingimperiet har ekspandert etter 2000 og fått med Baltikum. Slik sikret vi gamle vikingene oss seirene i 1999 (Sverige), 2000 (Danmark), 2001 (Estland) og 2002 (Latvia). Dette varmer mitt hjerte. Nå har vi engang så stolte herskerfolk ligget på trynet i tusen år og blitt pissa på av Europa, vi har tålt fornedrelse, ydmykelse og smerte. Men endelig har vi reist oss, endelig har vi tatt tilbake vår ære og makt. Med kjoler på, i en sangkonkurranse...

Problemet hans er at når han trekker fra vikingstemmene blir det likevel vikingseire i disse årene. Andre problemer han har er at isolerte Irland har flest GP-seire gjennom tidene. Og at konspiratoriske Norge både har flest sisteplasser og flest nullpoengere.

Men han er fra venneløse England og bitter som få. Jeg tror jeg elsker denne fyren. Vi må nesten stemme Finland i år for å glede ham. Mens resten av Europa jukser fritt med IP-telefoni (Stype), som kan registrere stemmer i andre land.

Bilde: Mafiadressen forteller historien, Jahn Teigen eier fortsatt showet.

Tjene penger på Melodi Grand Prix

Du leser til stadighet gjennom rølinga mi uten å få betalt. Det må vi få en slutt på. Siden jeg har sluttet å gamble kan jeg by på mine beste oddstips i blant.

Dagens tips gjelder Melodi Grand Prix. Norsk Tipping pleier å tilby odds på Norges plassering. Her er det god norsk tradisjon å overvurdere Norges bidrag. Hvis du sammenligner den norske vurderingen med de internasjonale på nett, ser du ofte et sprik, og det er dette spriket du skal melke gryn på.

Problemet i år er at Norge faktisk kan gjøre det brukbart. Vi er i skrivende stund nummer 7 og nummer 12 på disse to målingene. Jeg stoler mest på den siste, siden den første bruker feil metode. Bookmakeren Centrebet har oss på 10.plass, de kan overvurdere oss litt fordi de har overvekt av norske kunder. Dessuten kan land passere oss etter semifinalen. Ikke bry deg om listene norsk media refererer, de liker lister som underbygger at Norge er blant favorittene. Finn egne lister på nett. Hvis listene ser ut som disse når finalen nærmer seg ville jeg spilt på plassene 10-13. Forutsatt at oddsen der blir OK.

Målingen som sier 12.plass har det problemet at jeg er helt enig i at de tre beste låtene i år er Romania, Hellas og Belgia. Det tyder på at de som har stemt på nett ikke er den samme gjengen som stemmer på telefon. For jeg bommer på vinneren hvert år. Trass i slike problemer har jeg over tid tjent gode penger på denne metoden.

---
PS: legg merke til Litauen i år. Gutta tror de synger We Are The Winners, men uttaler det som We Are The Weeners.

En weener er i følge meg og Urban dictionary en meget dårlig utstyrt mann. Ordet er avledet av pee wee som betyr unormalt liten penis.

Det er sånt som gjør Grand Prix!

Bilde: Christine Gulbrandsen som synger årets norske bidrag, Alvedansen.

Hvor ille er egentlig barneporno?

En ekspert på TV forklarte meg nylig at pedofili ikke er en legning, det er en handling. Jeg har hørt lignende påstander før. Men bullshit blir ikke mindre bullshit av at det gjentas.

Pedofili er en legning, slik folk forstår ordet. De pedofile er seksuelt tiltrukket av unger. Hvis de ikke er det, hvorfor eksisterer det da barneporno?

Eksperten minner meg om de norske vitenskapsmennene som rett etter krigen forklarte at tyskerungene var genetisk programmerte til å bli forkvaklede mennesker. (Tyskerungene vil si barn av norsk dame og tysk soldat, heriblant ABBA-Annifrid).

Vi bestemmer oss for hvem vi ikke liker, og tilpasser de vitenskapelige termene deretter. Nå er det pedofile vi ikke liker. Og i blant får jeg en klam følelse av at vi går for langt.

Pedofili er en legning, og derfor er jeg VELDIG takknemlig overfor de pedofile som motstår legningen sin og aldri forgriper seg på en unge. Selv om de bruker barneporno.

De som lager bilder av sex med unger skal man straffe hardt. Men hvor alvorlig forbrytelse er det å eie bildene? For narkotika, hjemmebrent og det meste annet som er ulovlig er det produsenter og selgere som straffes, ikke brukere. Dette prinsippet gjelder ikke barneporno. Straffen er ikke problemet, men er du dømt for barneporno er ryktet ditt ødelagt for dette livet. Kan vi forsvare denne behandlingen, eller blir dette seende ut for senere generasjoner som heksebrenning ser ut for oss?

Barnepornorazziaer er blitt lettere å gjennomføre etter nettet kom. Det er store antall som kan siktes. Og av de som siktes er det en uhyggelig andel som tar sitt eget liv. I England gikk det 39 liv etter samme razzia før sakene kom opp.

Drept av våre fordommer. Måtte de hvile i fred.

Verdens beste hockeykeeper

Dette skal ikke bli en sportsblogg, men jeg så ishockey nettopp for første gang på mange år. Og det jeg spør meg selv om, når målene er så små, hvorfor har ikke hockeyhuene tenkt:

pluss

?

(Stakkars mann forresten, håper det går bra.)

Bye bye Wimbledon

Dagbladet skrev "MK Dons er det ingen som bryr seg om. Heller ikke vi".

Vel, JEG bryr meg om deg, Wimbledon! Jeg har brydd meg siden du i 1988 nådde FA-cupfinalen. Du kom straka veien fra fjerdedivisjon, og skulle spille mot Liverpool som var beste laget på 80-tallet i England. Kompisen min holdt med Liverpool og vi skulle se kampen sammen. Så vant du, Wimbledon, og jeg fikk se kompisen min spise i seg en del store ord, og siden har jeg fulgt med deg.

Som jeg alltid holder med outsidere, tapere og oppkomlinger. Ipswich Town FC har også gitt meg mye smerte gjennom årene. Men særlig du, Wimbledon.

For noen år siden måtte du flytte til Milton Keynes, og skiftet navn til MK Dons, og siden da har det vært bare sorgen. I går rykket du ned enda en divisjon, etter å ha ligget under nedrykksstreken i nesten samfulle to år. Ett hakk til nå, så er du så langt ute i divisjonssystemet at jeg ikke kan følge deg lenger. Du er en satellitt på vei ut av solsystemet. Hvis Frode Øverlis teorier stemmer ender du som en klubb for mannlige frisører som liker å barbere av hverandre kroppshårene.

Lykke til på reisen og takk for alt.

Hamas kommer, Norge kulest i verden

Nå skal vi snakke om alvorlige saker igjen. Jeg må nesten si fra føler jeg.

Greia er som du vet at palestinerne fikk demokrati, og da valgte de en regjering som USA og EU har listet som terrorister. Isn't it ironic, don't you think?

Hamas, altså "terroristene", får nå ikke komme inn i USA og EU på statsbesøk, eller for noe annet for den saks skyld. Bush vil ikke snakke med dem. Vi i Norge kan og vil snakke med folk, men vi vil ikke terge president Triggerhappy. Så vi snakker bare med Hamas ute i søppelskuret eller noe sånt, ihvertfall ikke på statsrådens kontor.

Det kan jeg tilgi, for endelig er det vi som er kule og resten av Vesten som er stappteite. Man må SNAKKE med folk skal det bli fred. Hva slags politikere er det som sier slike folk snakker vi ikke med? Er de politikere i det hele tatt?

USA har jeg gitt opp de tre neste årene, men jeg hadde høyere tanker om Frankrike og resten av EU. Det er ikke akkurat for mye kommunikasjon mellom Vesten og araberlandene. Det er knapt en hvit mann å oppdrive som kan arabisk, litt forståelig, skriftsspråket til araberne er ikke akkurat planke. En liten bit av grunnen til Nord-Sør-konflikten for you right there tenker jeg.

Det er vanskelig å snakke med folk man ikke er enige med, men desto viktigere. Sperr dere inn på et lite rom med pizza og cola og krangle så busta fyker en hel helg til dere er så slitne og leie av å krangle at dere finner ihvertfall noe dere kan være enige om.

Jeg husker at Tutu, Wiesel, Mandela og en del andre fredsprisvinnere ble invitert til en konferanse i Oslo da fredsprisen feiret hundre år. Hvor de diskuterte hva som skaper fred, og ironisk nok ble så uenige at de nesten røk i tottene på hverandre. Men det er en annen sak. De lo av seg selv etterpå, og diskusjonen var helt genial. En av fredsprisvinnerne var José Ramos Horta fra Øst-Timor, som jeg knapt hadde hørt om. Og jeg kvad:

Du må tilgi de som prøvde å ødelegge deg
Det er den eneste veien til fred
sa Ramos Horta

og jeg tenkte
DET ER LETT Å SI

Ramos Horta
forhandlet fred med indoneserne
til han måtte reise
de hadde funnet søsknene hans
i en indonesisk massegrav

Ramos Horta
identifiserte likene
av sin bror og søster
skutte
forvridde
lemlestede
innsmurt i jord og blod

gravla søsknene på skikkelig måte
reiste tilbake
og forhandlet mer fred
med morderne deres

Du må tilgi de som prøvde å ødelegge deg
Det er den eneste veien til fred
gjentok Ramos Horta

og jeg
holdt kjeft

--

Poenget kom kanskje dårlig frem så jeg sier det rett ut: USA, EU og Israel må tilgi Hamas fortida og snakke med dem.

Toll / Tull

Det må være noe galt med hodet til tollerne i Norge. Her prøver jeg på ærlig måte å kjøpe klær, og for å få tak i gothklær som sparker rumpe må jeg bestille fra Tyskland. Utrolig nok, jeg hadde aldri trodd at Tyskland skulle bli Motelandet. Men som de sier, det er en ny verden, den beste rapperen er hvit, den beste golferen er svart og Tyskland er imot krig. Og det siste betyr noe for meg.

Men klærne fra Tyskland i 2006 glir ikke like lett inn i landet som soldatene deres gjorde i 1940. Klærne blir arrestert og lagt i jern på grensen, og så får jeg en lapp i posten hvor jeg skal fylle ut personnummer, underskrift, sted, dato og samtykke i at tollerne fortoller alle sendinger som kommer til meg fra nå og i evig tid. Og det har jeg gjort før, men HVER gang jeg bestiller noe fra utlandet skjer dette, jeg godtar at de fortoller ALLE sendinger til meg. Det er som de plakatene i butikker hvor det står "Vi anmelder alltid alle tyverier", som skulle bety at de alltid sitter på kontoret sitt og anmelder alle tyveriene om og om igjen, og det er det tollerne gjør, de sender om og om igjen det samme brevet som de har fått svar på.

Gothklærne kom omsider, men buksestørrelse 32 viste seg å være noe helt annet i Ulm enn i Trondheim, så en del av klærne måtte byttes. Nå har de kommet på nytt. Men ikke til meg. De ble som vanlig lagt i lenker og sperret inne på festningen på Oscarsborg eller hvor det nå er det tyske stoppes i våre dager. Og jeg fikk det samme imbesile brevet. Og for hundreogørtiende gang, tollvesenet, jeg godtar at alle sendinger fortolles, det er da jobben deres, jeg skjønner at det er vanskelig å fatte siden dette er en sending på null kroner med byttede klær men så ta nå de tjuefem prosentene av ingenting og slutt og plag meg.

Jeg svarte ikke det, jeg er for høflig. Jeg bet tenna sammen, fylte ut, sendte inn og ventet klærne, men neida, nå nærmer de seg storform i tollbua, jaggu kom det hjernedøde brevet for andre gang på samme sending. Jeg skriver personnummer til jeg blir blå i trynet men klær får jeg visst aldri.

De kan avlyse dommedag, tollvesenet kan ta jobben:

Goddag, det er tollvesenet, hva heter du?
Esquil.
Mhmmmm...... og Deres navn?
Esquil.
Jaha. Og hva heter du?
Esquil..
Så var det navnet?
Esquil...

Og så videre inn i evigheten.

Fri flyt av varer meg langt opp i de rektale gemakker.

Den første gangen jeg lo av David Letterman

Jeg ser The Late Show med David Letterman ganske ofte. Særlig den første halvdelen, før intervjuene. De driter ut Bush i nesten hvert program og det gjør godt for sjelen min.

Men jeg husker den første gangen jeg så programmet. Det var midt på nittitallet. TV-en var da full av søppelkanaler som fikk Hallmark til å fremstå som høybudsjetts. En kveld i kjedsomhet zappet jeg meg gjennom infokanaler og snø, og kom over denne gamle mannen som satt og snakket foran en billig pappkulisse med skyskrapere på. Jeg oppfattet at han prøvde å være morsom, og det har jeg sympati for, så jeg lot min telecomando hvile og ble på kanalen.

La oss innse det, David kan ha perioder på mange minutter uten et eneste godt poeng, og jeg traff i en slik fase. Jeg så på og ble mer og mer sikker på at dette var et skikkelig C-show, en bestefar som hadde slengt opp et kamera inni stua si og betalte kanalen for å vise det.

Etter at han hadde servert en lang rekke elendige vitser kom plutselig en herlig selvironisk en. Han sa: "Etter pausen skal vi ha besøk av Luciano Pavarotti". Yeah right, bestefar. Hvorfor ikke med det samme si at han blir bært inn av Michael Jackson og Paven. Jeg lo meg nesten fordervet.

Letterman var digert da som nå, Pavarotti dukket selvfølgelig opp i studio, og Esquil måtte ta en alvorlig reality check.

Sent første natten vi møttes

Da har jeg lagt meg ut med store folkegrupper som harryene (ca 30% av folket), FrP (30,9%), dansebandfansen (30%), de homofile (9%) og dansebandene (0,09%), i sum 99,99%. Hvilket helt sikkert betyr at du og jeg, kjære leser, nok en gang er alene igjen her i bloggen. Hallo? Du er der, hva?

Først vil jeg si deg at jeg prøver å avprostituere meg, så jeg har slettet telleren. Du trenger altså ikke løpe rundt på alle de maskinene hele dagen og late som om du er mange, for jeg kan ikke se deg likevel.

Og så tenkte jeg vi skulle ta en diktkveld. Som du vet unner jeg deg en variert blogg, og jeg har knapt postet et dikt siden forrige gang jeg postet et dikt. Så slå av lyset, tenn et stearinlys og la tankene vandre inn i poesien:

Sent første natten vi møttes
Fulgte du trofast med meg
Opp til de helt store høyder
Vennene takket pent nei

Der vi satt søkte jeg dine øyne
Du blunket og virket litt spent
Så uforberedt her på kanten
Av en verden som ikke var kjent

Og stillheten knuget oss begge
For noe måtte du si
Jeg lengtet slik etter din stemme
Du slapp ikke ordene fri

Da vendte jeg blikket mot havet
Og himmelens rødmende skjær
Der gyldne små striper fortalte
At en ny morgen var nær

Fjell stupte loddrett i sjøen
Måker gled langsomt derfra
Med rusten røst spurte jeg ”Ser du?”
Og du svarte nydelig ”Ja”

Vår taushet lå brukket tilbake
Og motet steg voldsomt i meg
Jeg snakket om mine tre damer
Jeg så de ble mange for deg

Dine øyne ble fuktet av tårer
Men du reiste deg ikke derfra
Du slo ikke til meg i sinne
Og jeg, jeg var jublende glad

Og så ga du meg alt det du hadde
Med hender som skalv i mot meg
Og jeg takket stille vårherre
For å ha skapt en som deg

Følelser så voldsomt sterke
Fikk jeg kjenne en gang i mitt liv
Sent første natten vi møttes
Til ditt siste pokerparti

Melodi Grand Fremskrittspartix

Jeg har en alvorlig karakterbrist. Jeg digger Melodi Grand Prix. Jeg ser alt ned til reprisene de svenske delfinalene, jeg har reist 1000 km for å se prøvene til den internasjonale finalen, CD-samlingen min inneholder tyrkiske og kroatiske samlinger med GP-bidrag, jeg kan ramse opp alle vinnerne fra siden jeg ble født.

Nå tror du selvfølgelig at jeg sitter her i dameundertøy. Inne i din fantasi vrikker jeg meg kanskje nedover en homseparade med påfuglfjær stikkende ut av ræva. Glem det. Jeg er så hetero at det er nesten pinlig. Likevel liker jeg Melodi Grand Prix.

I en fjern forgangen fortid pleide jeg å være enig i grand-prix-resultatene, den beste melodien havnet alltid høyt oppe. Jeg er fortsatt ganske enig med den nordiske "ekspert"-gjengen til Jostein Pedersen når de vurderer alle bidragene før finalen. Men i selve finalen? Vel, midt på nittitallet byttet de ut fagjuryene med telefonavstemning. Og nå forstår jeg ikke et kvidder av resultatene. Det er helt loddtrekning hvor den beste melodien havner.

Det samme fenomenet rammet også norsktoppen. Jeg hørte programmet fast og likte musikken fra 1980 og til de i 1993 gikk over til telefonstemming. Da vant plutselig dansebandet Ole Ivars alle norsktoppene i et helt år. Jeg la ned mye innsats i å fatte greia med Ole Ivars. Til slutt måtte jeg bare gi opp å høre på norsktoppen.


Det kan være meg det er noe galt med. Men jeg kunne (kan fremdeles) se en logikk i hitlister, altså hvilke plater som selger mest. Det leder meg til teorien om at de som ringer inn er en spesiell rase.

Det er tross alt et spesielt valg å ta, dette med å betale gode penger for å ringe inn til TV, i avstemninger som egentlig har null betydning, og hvor din stemme veldig lite trolig blir avgjørende. Jeg er ganske langt fra å ta det valget. Noen er altså nærmere. Hvem?

For å svare på det kan vi se på TVNorges valgdebatter i 1993. FrP var da et parti nær sperregrensa (4%). De stilte med fem forskjellige folk i de fem debattene. Og da TVNorge holdt telefonavstemning om hvem som vant debattene, viste det seg at FrP vant alle fem! FrP'ere må ha vært grovt overrepresentert blant de som ringte inn.

Den samme tendensen har vi sett i mange år i Holmgang. Jeg kan ikke huske at telefonavstemningen der har endt mot FrP's program. La oss ta et par eksempler jeg har snodd fra Iskwews ofte oppdaterte blogg:

Er din holdning til svart arbeid negativ?
Holmgang:
Ja: 29,5% Nei: 70,5%
Seriøs meningsmåling (Opinion):
Ja: 62,0% Nei: 38,0%

Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?
Holmgang:
Ja: 89,4% Nei: 10,6%
Seriøs meningsmåling (Opinion):
Ja: 17,0% Nei: 83,0%


Så jeg tror tasterne er FrP'ere. Men hva er linken derfra og til musikksmaken? Jo. FrP er harry så det holder. Harryene i Norge stemmer FrP på samme måte som rednecks og cowboys i USA stemmer Bush. FrP drar faktisk på svenskehandel under årsmøtene sine.

Og danseband som Ole Ivars er offisielt harry. Med andre ord: det er harryene som styrer telefonavstemningene. Wig Wam er nesten definisjonen på harry. Og Wig Wam har det beste grand-prix-resultatet for Norge de siste årene. Antagelig er harryene over resten av Europa like taztehappy som våre.

Hvis vi sender Ole Ivars til grand-prix-finalen kan de andre landene like gjerne pakke sammen.



Siden telefonavstemning ble vanlig har FrP klatret fra rundt sperregrensa og opp til å bli Norges største parti. Det er sikkert flere grunner til det enn et tiårs påvirkning fra holmgangavstemninger. Men man kan likevel spørre seg hvem som egentlig har vært smartest. Er det sånne som meg, som synes det er harry å blåse penger på telefonstemming? Eller er det harryene, som på den måten har sikret seg total makt i tastedemokratiet?

Bildene: Band som kunne vunnet Melodi Grand Prix hvis tasterne hadde fått makten tidligere. Flere dansebandhooliganer på idiot.se.