12. februar 2007

Norges plass i verdenshistorien

Jeg har lest en tysk, en svensk, en norsk og en amerikansk verdenshistorie. Jeg registrerte interessante forskjeller, som dels sier noe om forfatteren og dels om folket. Den svenske var underholdende og nøytral. Den amerikanske var saklig og (overraskende) nøytral. Den tyske var (overraskende) underholdende og ekstremt selvkritisk. Den norske var saklig og navlebeskuende.

Vi fokuserer på vikingene som et sentralt fenomen i sin tidsepoke. Sannheten er at vikingene overhodet ikke er nevnt på over tusen sider med amerikansk og tysk verdenshistorie. Ingen nordmenn er nevnt, Norge som land er nevnt to ganger i den amerikanske: fordi vi ble invadert under 2.verdenskrig, og som eksempel på europeisk land med stor handelsflåte men som likevel ikke ble kolonimakt. Amerikaneren tror vi hadde evnen og manglet viljen, men jeg er stygt redd for at sannheten var den motsatte. (Vi ville ha Tanzania, med den gjennomtenkte begrunnelsen at de har fjell, heriblant Kilimanjaro, og det har vi også).

I den tyske verdenshistorien er vi nevnt en gang (i det minste en mer enn Finland), i en bisetning hvor Karl 12. blir skutt da han prøver å ta Norge. Også i denne hendelsen oppfatter ulike lands historikere verden ulikt, norske historikere hevder at en ukjent nordmann skjøt Karl 12, mens svenske historikere tror han ble snikmyrdet av sine egne krigstrette underoffiserer etter å ha holdt krigen varm i 18 år.

Å ikke være nevnt i verdenshistorien er ikke en negativ ting, den er befolket med tyranner og despoter. I den grad vi har et rykte i verden har det vært godt til nå. Men jeg registrerer at vi jobber med saken.


ACHTUNG! Nazipostung aber plötzlich


Jeg har en tendens til å havne i debatter med blaa mennesker som tolker Hitlers naziparti som et venstreparti, formodentlig villedet av at nazi er forkortelse for nasjonalsosialistisk.

Siden jeg nettopp har pløyd meg gjennom en tysk historiebok lager jeg en post jeg kan lenke til neste gang det skjer. Historieboken sier rett ut at nazistpartiet er ytterst på høyre fløy, men vi kan godt se nærmere på situasjonen.

Riksdagen hadde kommunister ute til venstre som ingen ville samarbeide med, og nazister ute til høyre som ingen ville samarbeide med. I midten var mange store og små partier som frem til 1930 hadde nok plasser til å danne flertall. I 1930 sprakk samarbeidet som følge av en kvart prosents uenighet om trygdebeløpene. Det var her tabben lå. De burde blitt enige, men de skrev ut nyvalg, og børskrakket i 1929 med påfølgende krise hadde ført til en misfornøyd og radikalisert befolkning som sendte så mange nazister og commier inn i riksdagen at en flertallsregjering var umulig uten å ta med en av partene.

Presidenten utnevnte en statsminister fra den fløyen som senere ble samlet til kristeligdemokratene, CDU (uten sammenligning forøvrig, CDU har en meget renhårig historie). Nærmere bestemt fra et parti for preussiske godseiere. Altså rike folk fra øst. I commiefrykt foreslo statsministeren en koalisjonsregjering med Hitler, men Hitler nektet, han mente at han som leder av det største partiet skulle styre alene. Nytt nyvalg ble følgen, hvor nazipariet gikk tilbake fra 37% til 33%. Nedgangen gjorde Hitler ydmyk nok(!) til å godta et samarbeid.

Hitler ble kansler, men måtte fortsatt forholde seg til godseierne. Deretter kom riksdagsbrannen, som han skyldte på kommunistene etter dette lyktes han i å forby kommunistpartiet, og uten disse hovedmotstanderne i riksdagen var det utrolig nok flertall for å gi Hitler full styring i fire år og oppløse riksdagen. "Trofaste mot sin egen idioti", som boken sier, stemte de tyske politikerne vekk sitt eget demokrati. Det eneste partiet som stemte mot å gjøre Hitler til Fører var SDP, sosialistpartiet.

Senere gikk Hitler til verdenskrig mot kommunismen, og i hver nye by tyskerne erobret i Øst-Europa ble kommunistiske funksjonærer henrettet på stedet mens de mer borgerlige fikk en mildere skjebne.

Venstreparti? Jeg tror Ikke. Men selvfølgelig har ikke nazipartiet noe som helst felles med dagens norske høyrepartier. I så måte er hele greia en tulledebatt.

11 kommentarer:

Rambukk sa...

Ja, er det noe som virkelig burde tilegnes fra forskjellige kilder, så er det historie.

Esquil sa...

mmm. history are lies agreed upon.

Esquil sa...

...så fikk jeg samtidig vist hvorfor engelsk var på topp-fem- dårlige-skolefag-lista mi.

Tormod sa...

Venstre-Høyreaksen brukes vel mest for å forklare hvor mye makt staten har i et samfunn. Individualisme kontra kollektivisme, eller noe sånt. Det er vel klart at i Nazi-Tyskland var individet ingenting.. Dersom du ikke var fører da.

Det er litt morsomt å lese det fremtredende folk på den tiden selv skrev, ufiltrert av etterpåklokskapen. Quisling, for eksempel, mente at verden sto foran et valg mellom tre ideologier: Kommunisme, Kapitalisme eller Nasjonalsosialisme. Tre helt forskjellige systemer, og han hadde (selvfølgelig) stor forakt for både kapitalismen og kommunismen.

Esquil sa...

men selve tredelinga er kanskje ikke den dummeste tanken quisling har hatt?

det var en syk politisk tid det der, mens tyskland stemte vekk demokratiet valgte vi quisling inn i regjering og okkuperte øst-grønland militært.

Rondesyn sa...

militært og militært? 5 fiskere og en Krag Jørgensen okkuperte "Myggbukta" (av alle steder)...

Esquil sa...

det er vel selv for en quisling unødvendig å sende en hel hær til ubebodd land?
statsministeren i den regjeringen (hunseid) er vår eneste statsminister som er dømt for landsforræderi, han fikk mange år i fengsel etter krigen. skal noe til for stoltenberg å toppe.

vil presisere at svenske vikinger er nevnt i både am. og ty. historie, da de spilte en sentral rolle i grunnleggelsen av Russland. (Svenske og danske vikinger er viktigere enn våre sett fra verden men drukner i navleloet i den norske historieversjonen). Den amerikanske boka sier at 'Rus' i Russland er slavernes navn på vikingene, mens tyskeren sier at 'Rus' er vikingenes navn på slaverne. Så ikke tro alt du leser, selv utenfor wikipedia.

Truls sa...

Den versjonen jeg har hørt er at Rus var en betegnelse på et folk i Kiev-området med skandinavisk (svensk) opprinnelse og utseende. En slags etterkommere etter skandinaver som hadde søkt tilflukt det, og sikkert også en slags blandingsrase med slaverne.
I så fall er det kanskje naturlig at folk utenfra (vikingene) ser dem som slavere, mens øvrige slavere fortsatt ser på dem som vikinger.
Det er vel ikke ulikt mulatter som er 2., 3. og 4.generasjons innvandrere i Norge. Har de 50/50 av norsk og afrikansk blod, vil vi fortsatt ha en tendens til å kalle dem afrikanere, mens afrikansk-fødte afrikanerne tilsvarende vil kalle dem nordmenn.
Kanskje vellykket integrering av befolkningen på Grønland i Oslo er starten på et folkeslag som senere vil føre til at Norge (eller bare Grønland) kalles mulattland?

Tror for øvrig det er slik at graden av lokalpatriotisme er omvendt proporsjonal med befolkningsstørrelse. Det er naturlig for små land å fokusere på sin plass i verden. Og innen landet er smågrupperinger mer selvanskuende (idrettsklubber, befolkningsgrupper, geografiske grupperinger, små lokalsamfunn..). Ikke noe galt i det.

Jeg som bor på Oslos fargerike østkant kan fortelle at innvandrerne i blokken min (De utgjør ca. 80% av blokken) stort sett ikke har hørt om vikingene i det hele tatt. Og det som var overraskende for meg var at under halvparten av dem hadde hørt om 2.verdenskrig. Spesielt afrikanerne er helt uvitende i forhold til at det har eksistert et par verdenskriger på 1900-tallet.

Min tolkning er at det vi kaller verdenskrigene i stor grad var lokale europeiske kriger hvor USA på et tidspunkt blandet seg inn, ikke ulikt hva som skjer i midtøsten i dag. Mens det i Afrika jevnlig føres blodigere kriger som angår dem selv mye, mye mer.

Esquil sa...

mye likt verdensmesterskap i ski, mener du? :)

interessant å høre.

versjonen din høres ikke usannsynlig ut. leste at rus'erne var svenske vikinger som kom til slaverne som leiesoldater for å beskytte dem mot tyrkerne, men som ganske raskt tok makta sjøl. jeg mener å huske at de norske kongene olav tryggvason og olav den hellige også tilbrakte en del tid i rus'enes vikingrike i novgorod, og at tryggvason kom derfra da han grunnla trondheim, så kanskje er byen jeg bor i inspirert av denne gjengen.

radiohode sa...

Historie er ikke alltid festlig lesning, men denne var godt tilgjengeliggjort, Esquil. Honnør!

Esquil sa...

takk radiohode! det er jo noe jeg håper å få til, så det er godt å få høre.