6. februar 2007

Kjønnsfordelingen i platesamlingen

SaccarinaSonitus fant ut at kvinner helst lenker til kvinner og menn helst til menn. Denne bloggen ble nevnt blant unntakene.

Jeg hevdet da at politisk ståsted har mest å si for hvem du lenker til, det er mye lettere å tenke "bra tekst!" hvis man er enig. I følge min teori vil for eksempel en blaa kvinne typisk lenke mest til menn, siden flest menn er blaa. (Et fenomen tungt behandlet i barnesangen "Blaamann blaamann bukken min".)

Men.

Da jeg var sambo merket jeg meg at jeg hadde over 80% manneplater (plater med hovedsaklig mannlig vokalist), mens hun hadde over 80% dameplater. Jeg gjorde det til en uvane å sjekke tilsvarende tall hos andre par når jeg var på besøk, og tendensen var den samme i hele vennekretsen, folk lytter helst til sitt eget kjønn.

Når jeg teller opp hele samlingen nå er tallet fortsatt 78% menn. Men når jeg teller bare CD'ene som står i jukeboxen min, typisk de nyeste jeg har kjøpt, er tallet 59% menn, såvidt innenfor grensene for kjønnskvotering. Kents samlede verker utgjør hele forskjellen, slik at hvis jeg ikke teller plater men artister, hører jeg på 48% menn og 52% damer. Jeg har fått kvinneflertall i jukeboxparlamentet.

Jeg må vel innse at jeg har blitt mer damevennlig med årene. Parallellt har jeg også blitt politisk raudere, men siden jeg stort sett ikke aner hvor artistene står politisk er det vanskeligere å argumentere for at politisk farge avgjør fordelingen.

Hvor står du i saken? Jeg tipper at platesamlingen din er mindre jevnfordelt enn du tror.

19 kommentarer:

Iversen sa...

Jeg skal undersøke ståa med en gang.

Iversen sa...

Nedslående! Selv om jeg tar med Elton John og er raus med tildeling av "kvinne-cd"-status blir tallet dameskiver elendige 16%. Er dette misogyni i praksis, Eskil?

radiohode sa...

Selv om jeg i dette øyeblikk befinner meg 17 kilometer unna min platesamling kan det bekreftes - ved hjelp av min stadig sviktende hukommelse - at 80/20-regelen passer som hånd i hanske også for meg.

Det hjelper ikke på damevennligheten at man liker gitarmusikk, for da kan man nevne i fleng The Bangles og fint lite annet som eksempler på svakkjønnet musikkutøvelse. (Joan Jett er som kjent ikke musikk.)

røverdatter sa...

Jeg har ikke tatt høyde for band/grupper siden bandene/gruppene i samlinga mi er ganske klare på kjønn allikevel. (Du får liksom ikke U2 og Pink Floyd til å bli damer, eller Dixie Chicks og En Vogue(!) til å bli menn...)

Uansett det var som jeg trodde (og håpet):

Menn: 54,7%
Damer: 45,3%

Esquil sa...

Det som teller er om det er en manne- eller damestemme du hører (mest) på plata. Jeg regnet f.eks. texas, aqua & roxette som dame (men etter at en del slike vurderinger tippet i damefavør regnet jeg snap som mann.)

stygt redd for det, ivers :) har telt kassettene mine nå, 78% menn der også. mens røverdatter er kanskje ex-groupie?

Hjorthen sa...

Men av en eller annen grunn så er det jo også en stygg overvekt av menn der oppe i det øverste kvalitetssjiktet når det gjelder populærmusikk?

Esquil sa...

kjenner en del damer som ikke deler den oppfatningen...

men ser man på øverste salgssjiktet har du et poeng
VG- albumlista akkurat nå 72% menn
VG- singellista 66% menn

og sikkert enda verre bakover i tid. (oi, ved å føre pekeren over låtene på singellista spilles de av seg selv... kult...)

Avil sa...

Her kjem ei innrømming som lenge sat djupt: Då eg var yngre var det slik at gutane hadde store platesamlingar, medan jentene ikkje hadde. Eg var svartkledd og kul ungjente, som hadde greie på musikk og gjekk på sære konsertar. men eg var i stor utstrekning påverka av dei eg var forelska i. Medan gutane såg ut til å vere mest påverka av kameratane.
Slik gjekk det til at dei største favorittane var menn då eg var yngre, medan eg med åra meir har oppdaga mitt eige kjønn sine kvalitetar.

radiohode sa...

Det øverste kvalitetssjiktet er omtrent det motsatte av toppen av VG-lista, Esquil. Det er faktisk et listefritt sjikt, langt på vei. Så vet du det.

Esquil sa...

...derav formuleringen

"men ser man på øverste salgssjiktet."

røverdatter sa...

Esquil: Ingen stor groupievirksomhet på meg. Jeg har alltid hørt mest på mannlig vokal, men da jeg begynte å synge i band måtte jeg prøve å finne mer kvinnelig.
Dette kan ha 2 psyko-schmykoforklaringer:
1. jeg syns at jeg selv synger mye bedre enn damene, så da gidder jeg ikke å høre på dem.
2: jeg syns at jeg selv synger mye dårligere enn damene, så da gidder jeg ikke å høre på dem fordi jeg mister motet.

;)

Øyvind, eurofascism.info sa...

Plateinnkjøphistorisk vet jeg ikke hvordan det ligger ann, men for tiden hører jeg iallfall mest på kvinnelige vokalister fra Tyrkia.

Hva skal forresten Garbage telles som?

radiohode sa...

Sorry, Esquil. Jeg leste din formulering "men ser man på øverste salgssjiktet har du et poeng" som et argument som understøttet Hjorthens poeng om "kvalitetssjiktet". Jeg skal holde kjeft om dette for ikke å skape unødig spinoff.

Etter min forrige kommentar husket jeg flere gode kvinnemusikanter i min utsøkte samling av kontemporærmusikk: Belly, Throwing Muses, Breeders, Julianna Hatfield, Pj Harvey. Men mange er det jo ikke.

Truls sa...

Her har jeg en teori:

Når man er tenåring er man opptatt av å definere seg selv for omverdenen og blir fascinert av idoler man kan identifisere seg med. Et platekjøp i den alderen har en stor grad av "Sånn vil jeg være" og "Sånn vil jeg at andre skal se meg". Dermed velger man seg i tenårene idoler av sitt eget kjønn av de samme grunner som at fargede unger velger fargede idoler.

Man ender da (som ung voksen) opp med en platesamling som er dominert av artister fra sitt eget kjønn.

Etterhvert som man blir eldre og modnere, har man ikke lenger det samme behovet for å definere seg selv. Da vil man gradvis gå over til å lytte mer til musikk man liker eller synes er behagelig.

For meg virker det ganske sannsynlig at kvinner fra naturens side (biologisk) er programmert til å like maskuline stemmer og dermed mannlige artister, mens menn vil ha en tilsvarende tendens til å like kvinnestemmer.

Dermed vil man - etterhvert som man modnes - kunne vende over til å ha en overvekt av det motsatte kjønn i platesamlingen.

Men: Folk flest kjøper langt flere plater som ung enn som voksen. Dermed vil det ofte gå lang tid før man rekker å "snu" overvekten.

I tillegg er det trolig en avhengighet av sjanger. Om jeg ser på min egen platesamling, og konsentrerer meg om hva jeg ville brukt penger på om jeg gikk i butikken i dag, ser jeg at:

- Sjangrene humor og rock har en klar overvekt av menn.
- Sjangrene pop, musicals, rolig og "pen" musikk for øvrig har en god overvekt av kvinner.

Dette kan bety at jeg fortsatt identifiserer meg med humor og rock, og bruker det til å definere meg selv. Eller kanskje jeg rett og slett forstår menns humor bedre enn jeg forstår kvinners humor.

Samtidig kan det bety at jeg som mann lar meg forføre av det feminine, og dermed foretrekker kvinnestemmer når jeg skal nyte klangen og det melodiøse i musikken. I musikkvideoens alder skal man ikke heller se bort fra at en og annen kvinnekropp har virket forførende på meg, og gir meg gode assosiasjoner til musikken.

Esquil sa...

:) du sier mye fornuftig her.

bare den siste jeg for min del er uenig i, jeg tror en større andel av damekjøpene i hormonalderen var motivert av utseende. jeg har både samantha fox og sabrina på kassett.

blir kvalm av den spekulative trenden i musikkvideoene nå. få vist mest mulig silikon på tre minutter lissom. selv om jeg fortsatt liker å se pene damer setter jeg på tekst-tv og hører bare lyden når de verste porno-med-klær-tapene går, akon/snoop doggys siste f.eks. fergie og pussycat dolls er i samme kategori, men der er det heller ikke lyd verdt å høre.

respekterte avril lavignes attitude helt til de lurte henne halvavkledd opp i en seng. men det er noe av grunnen til at jeg liker kent. der er det null kompromisser og bleike stygge menn i alle videoene.

Truls sa...

Joda.. tenkte da jeg skrev den siste setningen at det kanskje ikke stemmer helt. Enig i det.

Men på den annen side: Om du tar med i betraktningen at man som eldre og mer moden tiltrekkes av helt andre egenskaper enn "bimbo-look", så kan det fortsatt være ting i videoer som man tiltrekkes av, og som trekker en mot det motsatte kjønn.

For min del ble jeg f.eks. fascinert av Shakiras fremtoning, sjarm og dyktighet i MTV unplugged i 1999, og det hadde jeg ikke blitt uten video som kommunikasjonskanal. Jeg ble forført nok til å kjøpe en plate hvor hun synger på morsmålet sitt. Mens nå, når hun utgir litt mer spekulative musikkvideoer, så oppfatter jeg også sangene som mer spekulative og lett forglemmelige. Selv om de kanskje ikke er det.

Det er jo også en ganske interessant observasjon du kommer med selv her at menn kanskje har en tendens til å foretrekke videoer med stygge menn (selv om langt fra alle kvinner vil være enige i at mennene i akkurat Kents videoer er stygge...:-). Kanskje det et sted i underbevisstheten har noe med konkurranse å gjøre? Akkurat som at mange modne kvinner har lettere for å respektere "stygge" syngejenter enn pene syngejenter, men at det i yngre år er motsatt.

For det er vel en grunn til at flere damer enn menn liker spanske smørsangere - selv etter puberteten?

Cecilium sa...

Hæ?
Nå har du nettopp fått meg til å gå gjennom hele platesamlinga mi på leting etter kvinnelige artister/band med kvinnelig vokal.

Jeg var allerede klar over at det på ingen måte kunne stemme at jeg hadde 80% damemusikk, men jeg måtte jo sjekke.

Jeg vet ikke om jeg er representativ for kvinnekjønnet, men i min samling er det cirka 350-400 titler, og 41 av de tilhørte mitt eget kjønn.
Musikksmaken min er maskulin?

Jaja, man lærer så lenge man lever
;o)

Esquil sa...

det var da veldig mannevennlig cecilium. kanskje 80/20 bare gjelder for menn ...

jeg skulle også sagt hvor mange titler jeg har hadde det ikke vært for at truls er her. han soper gølvet med oss...

truls: kjenner meg veldig igjen i det du sier om shakira (jeg har også spansk shakira). men føler dette enda sterkere i forhold til mariah carey, shakira har tross alt holdt seg unna silikon. dessuten er det formildende at hun er fjernkulturell, for alt jeg vet tilsvarer hemningsløs hoftevrikking i colombia gammaldans i norge...

i1277 sa...

Damer er ikke noe dårligere til å lage musikk. Mange av mine favorittartister er damer. Men de er dårligere til å høre på musikk.

Veletablerte vitenskapelige teorier forteller oss nemlig at fruentimmers generelt ikke har så god innsikt (og dermed smak) når det gjelder musikk som menn. Damer er jo så glade i konturløse og uforpliktende ballader framført av f.eks Maria Arredondo. Eller Elvira Nicholaisen. Man kan jo relatere seg til tekstene liksom. Horses & boys.

Det finnes jo alltids de mer musikalsk kredible av dem, men de har en usunn hang til nikjedelige saker som Ani DiFranco og Kate Bush og Tori Amos. Og skal de være skikkelig alternative hører de på Björk og PJ Harvey. Knis.

Har dere forresten lagt merke til at absolutt alle studentdamer elsker Violent Femmes sin Add it up? Fyr den opp på en studentdisco og de strømmer ut på gulvet raskere enn pensjonistene gjorde da vi slapp småmynter ned fra andre etasje på Tveitasenterets tidlige 90-tall.

Til damenes forsvar (eller angrep) skal det vel tilføyes at gutta ikke er så mye mindre forutsigbare. AC/DC liksom?

Knis.