Norges plass i verdenshistorien

Jeg har lest en tysk, en svensk, en norsk og en amerikansk verdenshistorie. Jeg registrerte interessante forskjeller, som dels sier noe om forfatteren og dels om folket. Den svenske var underholdende og nøytral. Den amerikanske var saklig og (overraskende) nøytral. Den tyske var (overraskende) underholdende og ekstremt selvkritisk. Den norske var saklig og navlebeskuende.

Vi fokuserer på vikingene som et sentralt fenomen i sin tidsepoke. Sannheten er at vikingene overhodet ikke er nevnt på over tusen sider med amerikansk og tysk verdenshistorie. Ingen nordmenn er nevnt, Norge som land er nevnt to ganger i den amerikanske: fordi vi ble invadert under 2.verdenskrig, og som eksempel på europeisk land med stor handelsflåte men som likevel ikke ble kolonimakt. Amerikaneren tror vi hadde evnen og manglet viljen, men jeg er stygt redd for at sannheten var den motsatte. (Vi ville ha Tanzania, med den gjennomtenkte begrunnelsen at de har fjell, heriblant Kilimanjaro, og det har vi også).

I den tyske verdenshistorien er vi nevnt en gang (i det minste en mer enn Finland), i en bisetning hvor Karl 12. blir skutt da han prøver å ta Norge. Også i denne hendelsen oppfatter ulike lands historikere verden ulikt, norske historikere hevder at en ukjent nordmann skjøt Karl 12, mens svenske historikere tror han ble snikmyrdet av sine egne krigstrette underoffiserer etter å ha holdt krigen varm i 18 år.

Å ikke være nevnt i verdenshistorien er ikke en negativ ting, den er befolket med tyranner og despoter. I den grad vi har et rykte i verden har det vært godt til nå. Men jeg registrerer at vi jobber med saken.


ACHTUNG! Nazipostung aber plötzlich

Jeg har en tendens til å havne i debatter med blaa mennesker som tolker Hitlers naziparti som et venstreparti, formodentlig villedet av at nazi er forkortelse for nasjonalsosialistisk.

Siden jeg nettopp har pløyd meg gjennom en tysk historiebok lager jeg en post jeg kan lenke til neste gang det skjer. Historieboken sier rett ut at nazistpartiet er ytterst på høyre fløy, men vi kan godt se nærmere på situasjonen.

Riksdagen hadde kommunister ute til venstre som ingen ville samarbeide med, og nazister ute til høyre som ingen ville samarbeide med. I midten var mange store og små partier som frem til 1930 hadde nok plasser til å danne flertall. I 1930 sprakk samarbeidet som følge av en kvart prosents uenighet om trygdebeløpene. Det var her tabben lå. De burde blitt enige, men de skrev ut nyvalg, og børskrakket i 1929 med påfølgende krise hadde ført til en misfornøyd og radikalisert befolkning som sendte så mange nazister og commier inn i riksdagen at en flertallsregjering var umulig uten å ta med en av partene.

Presidenten utnevnte en statsminister fra den fløyen som senere ble samlet til kristeligdemokratene, CDU (uten sammenligning forøvrig, CDU har en meget renhårig historie). Nærmere bestemt fra et parti for preussiske godseiere. Altså rike folk fra øst. I commiefrykt foreslo statsministeren en koalisjonsregjering med Hitler, men Hitler nektet, han mente at han som leder av det største partiet skulle styre alene. Nytt nyvalg ble følgen, hvor nazipariet gikk tilbake fra 37% til 33%. Nedgangen gjorde Hitler ydmyk nok(!) til å godta et samarbeid.

Hitler ble kansler, men måtte fortsatt forholde seg til godseierne. Deretter kom riksdagsbrannen, som han skyldte på kommunistene etter dette lyktes han i å forby kommunistpartiet, og uten disse hovedmotstanderne i riksdagen var det utrolig nok flertall for å gi Hitler full styring i fire år og oppløse riksdagen. "Trofaste mot sin egen idioti", som boken sier, stemte de tyske politikerne vekk sitt eget demokrati. Det eneste partiet som stemte mot å gjøre Hitler til Fører var SDP, sosialistpartiet.

Senere gikk Hitler til verdenskrig mot kommunismen, og i hver nye by tyskerne erobret i Øst-Europa ble kommunistiske funksjonærer henrettet på stedet mens de mer borgerlige fikk en mildere skjebne.

Venstreparti? Jeg tror Ikke. Men selvfølgelig har ikke nazipartiet noe som helst felles med dagens norske høyrepartier. I så måte er hele greia en tulledebatt.