Idrettspsykologi

I fotball heter det at det ofte kommer mål rett etter mål. Det er en kritisk fase rett etter en scoring, hvor det andre laget har en økt sannsynlighet til å score. Fotball-kommentatorene gjentar og gjentar denne teorien, men jeg har aldri hørt dem gi en forklaring på den. Min hypotese har vært at laget som får en i ræva tar seg et skippertak.

Men nå har jeg vært med i Scrabble-NM. I Scrabble får man 50 bonuspoeng hvis man blir kvitt alle brikkene sine. Å få bonus i en viktig kamp føles dermed som å score i fotball. Og hver gang, etter jeg fikk en bonus, sugde jeg hardt i de neste trekkene. Jeg misset åpenbare ord, jeg la på felt som ga patetiske poengsummer, selv om godfeltene lå åpne til bruk.

Det som skjer er at jeg etter en bonus flytter fokus fra prestasjon til resultat. Jeg glemmer å fokusere på 'arbeidsoppgavene', hjernen begynner istedet å jobbe med 'jøss nå kan jeg faktisk vinne dette', den begynner å smake på seiersfølelsen og tenker på konsekvensene av en seier.

Jeg tror det samme skjer med fotballag som nettopp har scoret mål. De tenker tabell og poeng istedet for løp og bevegelser. Så suger de et par minutter, og vips får de en i mot.

Det manglende mellomledd

Dette er del 1 av min teori om hvorfor mennesket stammer fra aliens.

Del 1 fokuserer på svakhetene i teorien om at menneskene stammer fra apene. Vi mangler vitenskapelige funn, det vil si fossiler, som beviser denne sammenhengen. Dette refereres til som "manglende mellomledd" (Missing Link).

Det er egentlig ikke ett manglende mellomledd mellom ape og menneske, men flere. De fossilene som arkeologene har gravd frem har gitt oss øyer av kunnskap om fortiden, i overført betydning, og vi mangler broene i mellom.

Vi antar at aper og mennesker stammer fra en felles stamfar som levde for ca. 5-7 millioner år siden, men i perioden 4-14 millioner år siden har vi ingen funn. Rundt 4 millioner år har vi en del funn, eksempelvis fossilet som kalles Lucy, funnet der Etiopia ligger i dag. Fossilene vi har fra denne tiden er mer å betrakte som oppreiste aper enn mennesker. De var vegetarianere og var brede over magen, fordi planteeterne har mye lengre tarmer enn kjøtteterne. (Det ser man på de fleste pattedyr. Kjøttetere som menneske, løve, tiger, ulv, puma osv. har ofte v-form på overkroppen, mens planteetere som kuer, sauer, kanin, hare osv har mer eller mindre pæreform.) Dette bør vegetarianere knaske seg merke i; hvis man bare spiser planter gjennom en del generasjoner vil etterkommerne etter hvert se ut som potetsekker.

Mellom fra ca. fire og to millioner år siden er det igjen tynt med fossilfunn, deretter kommer de første funnene man regner som mennesker. Det er tre typer mennesker som har eksistert i noen utstrekning. Det er homo erectus, som kom først, neandertalene, som kom noe senere, og homo sapiens (oss) som bare har vært på jorden i ca 150.000 år. (Forskere kan dele opp disse tre i flere typer, for eksempel kalles tidlig homo sapiens gjerne cro-magnon, og tidlig homo erectus kalles av noen homo ergaster. Men la oss holde det enkelt.)

Det er ingen funn av typen mellomledd mellom disse tre menneskeartene. Forskerne utelukker at vi kan stamme fra neandertalene, altså antar man at homo erectus er vår nærmeste stamfar ut fra eliminasjonsmetoden.

Neandertalene hadde forøvrig større hjerne enn oss, men de var ikke særlig lure av den grunn. Det kan være nyttig for kvinner å vite, hvis de kommer ut for menn som liker å minne dem om det faktum at menn har større hjerner enn kvinner.

Vi antas altså å stamme fra homo erectus. Ut fra funnene å dømme kom de for ca 1.5 millioner år siden og forsvant av ukjente grunner for ca. 2-300.000 år siden,. Men det kan de ikke ha gjort hvis vi, som kom 150.000 år senere, skal kunne stamme fra dem. De må jo logisk sett ha vært her til menneskene begynte å utvikle seg, men det må da ha vært svært få av disse mellomleddene mellom homo erectus og moderne menneske.

Dette er det motsatte av hva man skulle vente. Utviklingen fra en art til en annen skjer ved tilfeldige mutasjoner i genene, og hvis disse er vellykkede og skaper et individ som er bedre egnet til å overleve og formere seg, vil de nye genene bli vanligere og vanligere etter som generasjonene går. At en god mutant skal oppstå er mer sannsynlig jo flere det finnes av arten som skal mutere.

Mennesket er ganske annerledes enn homo erectus, hjernen er eksempelvis 50% større (en og en halv kilo mot en). Dessuten er en utvikling fra en art(*) til en annen på 100.000 år å anse for "plutselig", evolusjonsmessig sett. Det fins arter som har vært uforandret i 200 millioner år (hesteskokrabben). Den normale tiden for at en art deler seg til to ligger mellom disse ytterpunktene, og det fins ikke arkeologiske bevis på at det har skjedd med noe dyr den siste halve millionen år. Menneskegenerasjoner tar dessuten lenger tid enn de fleste dyregenerasjoner. Det er altså mot de fleste odds at menneskene har utviklet seg.

(*) Definisjonen på forskjellige arter er at to individer fra forskjellig art ikke kan få et formeringsdyktig avkom, mens individer av samme art stort sett får det. Hvis for eksempel alle mulatter var sterile ville det betydd at sorte og hvite mennesker var forskjellige arter. Og alle rasistene ville vært artister i stedet. Men mulatter er helt fine de og derfor heter det raser og rasister.

Min erfaring etter å ha studert genetiske algoritmer på hovedfagsstudiet mitt, hvor vi forsøkte å lage dataprogrammer etter samme prinsipp som mennesker ble utviklet etter, sammenfaller med dette. Metoden med naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner oppleves ikke effektiv nok til at homo sapiens' utvikling på så få generasjoner er sannsynlig.

Det er en del store forskjeller mellom mennesker og andre pattedyr.

- Mest åpenbart er hjernen vår, som kan brukes til for eksempel å følge med i en fotballkamp, hjelpe oss å åpne potetgullposer og ølbokser uten å søle, og alt det andre fantastiske vi kan gjøre som ingen andre dyr er i nærheten av å klare.

- Dessuten kan vi ha sex hele året, de andre dyrene har bare sex når hunnen er fruktbar. Å forklare hvorfor vi har blitt så sexfixerte ut fra et evolusjonsteoretisk synspunkt er ikke lett. Det er irrasjonelt å ha sex når det ikke kan bli barn av det.

- Et annet trekk er at menneskehannen er det eneste mannepattedyret uten bein i penis. De andre dyrene har penisbein for å kunne pare seg hurtigst mulig, før det kommer skumle dyr og ødelegger moroa. Mennesket har det langt fra så travelt som dyrene. Dessuten tar vi oss god tid mens vi spiser, mens alle de andre dyra svelger maten rett ned bruker maten vår gjennomsnittlig seks sekunder fra munn til mage. Disse to siste trekkene skulle tyde på at vi har utviklet oss i fredelige omgivelser. Men har vi egentlig det? Vi har etter fossilfunnene å dømme utviklet oss i Øst-Afrika, sammen med løver, slanger, krokodiller og lignende ukoselige organismer. Man skulle tro at for eksempel isbjørnen hadde utviklet slike egenskaper i stedet, siden den går helt i fred for andre dyr oppe på polarisen. Men nei da, den er som alle de andre pattedyrene, den har bein i penis og svelger mat effektivt som et flytoalett.

- Det siste mysteriet er hvor pelsen vår har blitt av. Alle våre nærmeste og nest nærmeste slektninger har masse pels på kroppen, selv om de bor i varme strøk. En teori på dette går på at vi har levd som amfibier i en periode, altså vannaper. Det kan forklare at hårene våre nesten er borte, og mest borte der vannet strømmer mest mot huden når vi svømmer. Det kan også forklare hvorfor vi har betraktelig mer underhudsfett enn apene, fordi vi måtte holde varmen under vann. Men teorien har to problemer: For det første finnes det ikke arkeologiske bevis, kanskje fordi de ligger under havbunnen. For det andre er teorien fremsatt av en engelsk husmor uten akademisk bakgrunn. Det gjør at vitenskapen har valgt å se bort fra den.

For å oppsummere del en: det er mye som stemmer dårlig med teorien om at mennesket stammer fra apene.

Er nordmenn mindre empatiske enn sør-europeere?

I hovedfaget mitt jobbet jeg med "prediksjon av utfall", eller "tippe fotballkamper", som normale folk kaller det. Målet var å bruke kunstig intelligens slik at datamaskinen skulle trene seg selv til å tippe bedre enn mennesker. Mer om det her.

I den forbindelse måtte jeg legge inn meningsløse mengder fotballresultater i databasen. Jeg oppdaget da at i den italienske ligaen var det påfallende uvanlig med storseiere. Selv om ligaen er mer ujevn enn den norske, var det uvanlig at de grisebanket motstanderen med f.eks. 6-0.

Uten at jeg forsket nøye på det var mitt inntrykk at det samme gjaldt i andre europeiske ligaer, men i mindre grad i f.eks. England enn i Italia og Spania. En følelse var at kulturen for grisebanking er sterkere i nord enn i sør.

Hovedfaget mitt var fra nittitallet, jeg ser ikke noe klart mønster når jeg nå sjekker fjorårets serier. Den norske ligaen har blitt veldig jevn, noe som naturlig reduserer ujevne kamper, som Rosenborgs 9-0 og 10-0 over Brann fra 90-åra.

Man skulle tro at jo bedre lagene er, jo oftere vinner de med store sifre. Slik er det ikke. Norges landslag har aldri vært i nærheten av best i Europa, men vår 10-0-seier over San Marino var Europas største seier i VM-kvalet det året. Rosenborg har aldri vært best i Champions League, men 6-1-seieren over Helsingborg var da den kom, den største seiersmarginen i CL's historie (delt ledelse).

Med dette verktøyet kan du studere ulike lags europaresultater. Den første siden som kommer opp viser de 38 siste kampene. På den perioden har Rosenborg BK samme antall seire med mer enn fire mål som Real Madrid, Juventus, Manchester United, Arsenal og Milan har til sammen. Fjorårsmester Milan har ikke en storseier siden de slo København 6-0 i 1994. Siden 1994 har AC Milan spilt 137 Champions League-kamper, nådd flere finaler og vunnet hele greia, uten å vunnet noen kamper med mer enn fire mål.

Det jeg prøver å si er at storlag ikke har kultur for å behandle motstandere slik Rosenborg behandlet Astana denne uken:

Skyldes det at kampmoralen er høyere her i nord, slik at laget står på selv når kampen er vunnet? Eller er Milan og Real Madrids forsiktige seierstall et utslag av medfølelse med det andre laget? Er det på kontinentet regnet som uhøflig å svinebanke en motstander?

Sånt lurer jeg på.

Noen vanlige miljøbløffer

Før jeg tror på disse tre miljøteoriene tror jeg heller på UFO-ene i Hessdalen og englene til Märtha Louise.

Havnivået
En ny forskningsrapport sier at volumet av isen på Jorden tilsvarer 64 meters havstigning. Dette fremstilles av mange, bl.a. min ex-arbeidsgiver Teknisk Ukeblad, Dagbladet og Helge Samuelsen som at havet på Jorden kan stige 64 meter. Noen har til og med laget et kart (se bildet) for å vise hvordan de britiske øyer da vil se ut.

Regnestykket forutsetter en gjennomsnitts istykkelse i Antarktis på 1,4 km. Det vet jeg ikke noe om, men jeg vet at vi snakker om et kontinent hvor store arealer aldri har vært besøkt av mennesker, så anslaget må være svært grovt. Men sett det til side:

En omregning som sier at ismengden tilsvarer en havøkning på 64 meter tar forhåpentligvis hensyn til at is har større volum enn vann. For å omformulere det til at havet stiger 64 meter må du fortsatt se bort fra at:

- at store deler av innlandet på både Grønland og Antarktis ligger langt under havets overflate, slik at mye av smeltevannet vil gå med til å danne innsjøer.
- issmeltingen fordrer høyere temperatur på jorden, høyere temperatur vil forskyve likevekten mellom vanndamp og flytende vann slik at vesentlig mer av vannet vil være i atmosfæren som damp, altså skyer.
- Mer vann i atmosfæren gir mer nedbør, som gir høyere grunnvannsspeil. Det er plass til mye vann under jorda.
- Mer nedbør betyr at områder med lav snittemperatur får økning i istykkelse, slik høyereliggere deler av Antarktis i dag opplever. At all is skal smelte fordrer et betydelig varmere klima enn i dag.
- Tenk deg en ørken oversvømt. Den vil suge til seg vann som en uttørket svamp, tusenvis av meter nedover.

På de 135 årene siden 1870 steg havet med 19,5 cm. Noen forskere anslår 30 cm for dette århundret. At havet stiger 64 meter er et fullstendig usannsynlig skrekkscenario.

Golfstrømmen
I samme kategori kommer teoriene om at Golfstrømmen kan snu. Det kunne jeg sagt mye om, men kortversjonen er at havstrømmene på Jorden styres av vinden. Det ser du lett på et kart hvor vind og strøm er tegnet inn. Du ser også lett at vindretningene styres av jordrotasjonen. Og uansett hvor mye co2 vi pumper ut i atmosfæren, vil jorda fortsette å rotere.

TV'ens standby-knapp
Til slutt en sak som gikk landet over og som bl.a. Delirium snappet opp. At en TV på stand-by utgjør 7% av strømregningen, slik at hvis alle i Oslo skrudde av TV'en når de ikke så på, kunne det spart inn Askers strømforbruk.

Lysdioden på TV'en min lyser lenge etter at TV'en er avslått, så 7% gjelder nok ikke alle TV-apparater. Det er nok en versting-TV. Men viktigere er den fysiske loven som sier at energi aldri blir borte, TV-energien går over til varme. En TV er med andre ord også en ovn, slik at ovnene i rommet sparer strøm når TV'en står på. I et hus med termostatovner har det mindre å si hva du bruker av elektriske apparater, bortsett fra når det er tilnærmet romtemperatur utendørs. Det er lavere innetemperatur, mindre boareal og isolering som gir mest utslag.

Jorden har et alvorlig klimaproblem. Det har jeg også blogget en del om. Men å overdrive situasjonen tjener mot sin hensikt.

Et inkluderende bloggeliv

Er Bloggebyen inkluderende for en ny blogger? Hvem tar imot en ny blogger best, er det de som er nye selv eller de som har holdt på en stund?

Disse spørsmålene vil jeg finne svar på. Samtidig vil jeg finne svar på Saccarinas spørsmål i denne posten:

Så hva er det som har skjedd de siste månedene? Hvorfor er det så mange klager over at det finnes en ekskluderende elite? Er det blitt vanskeligere å komme innenfor?

Jeg vil lage meg en ny blogg under falsk navn, kommentere i 36 blogger, og sammenligne hvordan jeg blir mottatt av:

• Ferske
• Rutinerte
• Elite

De ferske skal ha blogget under et halvt års tid. De rutinerte og eliten skal ha holdt på omtrent like lenge, hvilket vil si i gjennomsnitt et par år.

Selv aksepterer jeg ikke begrepet elite, og kan ikke definere en. Som Saccarina selv sier:

Det finnes ikke noen gruppe bloggere som alle vil være enige om er “elite”. Mange av de som har brukt betegnelsen har snakket om “de” og “oss”, som om elitebloggerne er en klart definert og allment kjent gruppe, uten tilsynelatende å være klar over at de sannsynligvis tenker på forskjellige bloggere.

Men for å forske på påstanden MÅ vi ha noen navn. Jeg bruker en liste jeg fant hos Maren.

• Iversen
• VamPus
• Tine
• Kristin
• Saccarina
• Fjordfitte
• Kent
• Mihoe
• Drusilla
• Prinsesse Lea
• Habben
• Hjorten

Jeg vil sette terningkast på mottagelsen jeg får i bloggene, etter skalaen:
1 ingen respons til meg, men til andre (ekskluderende)
2 ingen respons til noen
3 grusom respons
4 respons
5 god respons
6 særlig inkluderende respons / kommentar i min blogg

Så legger jeg sammen og ser hvilken gruppe som er mest vennligsinnede. Min forventning på forhånd er at de ferske er favoritter, og at det blir jevnt mellom elite og rutinerte.

Jeg starter hos Ivers, pluss en fersk og en rutinert blogg som poster omtrent samtidig som ham.

Voldtekt og statistikk

Jeg ble som mange andre sjokkert over at nesten 50% mente at man er delvis ansvarlig i voldtekten hvis man "flørter åpenlyst". Jeg ble noe mindre sjokkert da jeg hos Iskwew fikk se spørsmålsstillingen.

Normale folk har valget mellom "delvis ansvarlig" og "overhode ikke ansvarlig". Nå, se for deg din barneskoleklasse, tenk på den tause majoriteten som aldri rakk opp hånden når læreren stilte spørsmål. Hvor sannsynlig er det at disse ville gitt et svar så bombastisk at det startet med "overhode ikke"?

Jeg hevder at hvis alternativene hadde vært:
Helt ansvarlig
Definitivt delvis ansvarlig
Ikke ansvarlig
...ville vi sett helt andre tall.

Hvorfor mister en blogg leserne?

Det er en interessant utskiftningsprosess i kommentarfeltet, og jeg tror ikke det gjelder bare min blogg. Folk kommer innom, er aktive en periode, og forsvinner. Lesertallene er noenlunde stabile, mens leserne byttes ut.

De ti første som kommenterte i denne bloggen, som jeg ikke kjente fra før jeg begynte å blogge, var André, Delirium, Einar, Hjorthen, Martin, Laila I, Nissemann, Saccarina, Amygdala og Thale.

De åtte førstnevnte hang med og kommenterte en god stund, men forsvant en for en. Nå, et drøyt år senere, er bare Hjorthen igjen.

Av de som kommenterte her i april har ingen vært her i over ett år, bortsett fra Rigmor (15 mnd) og Truls (16 mnd), som jeg begge kjente fra før bloggetiden.

Blogge-bekjentskapet som har hengt her lengst nå er Iversen (snart et år), deretter Laila F (11 mnd), Rambukk og Røverdatter med nesten 11 mnd.(*)

Jeg oppfører meg på samme måten selv, og merker meg dessuten at jeg er mer stabil kunde i de få mannebloggene jeg leser enn jeg er i dameblogger. Får jeg ikke respons i en dameblogg er det mystisk nok lettere å skygge unna.

Kommentatorer man gir respons ved å kommentere jevnlig i deres blogg, blir som regel, så lenge man ikke fornærmer dem. RL-venner er også utholdende. Teoriene gjelder for de man ikke kommenterer hos:

Teori 1: hvis noen kommenterer i en periode og så forsvinner, kan det være et tegn på at du ble vurdert som kjærestemateriale.

Teori 2: De som blir fast inventar i bloggen er interesserte i tekstene. Du kan ikke vite om interessen gjelder din person.

Teori 3: Hvis du skal date leserne, kan det være like lurt å satse på noen som dro, som på noen som ble.

... og nå lurer du på hvorfor jeg ikke kårer månedens kommentar eller årets kommentar etc. Men det er fordi dere er som barna mine, jeg er like glad i dere alle. Så for å kåre Rølerbloggens beste kommentar i april må jeg henlede til Sonjas kommentar under denne LordX-posten.



(*) En del bloggposter er tatt av nett, så jeg kan ha oversett noen.

Kongetrikset i sudoku

Jeg leste sudokuboken som er mest lest i norge, av en mcBride, og fant ikke dette trikset. La oss ta utgangspunkt i dette beistet av en sudoku:

Dette er sudoku for viderekomne. Hvis du ikke har lært de enklere metodene, hvis du f.eks. ikke skjønner hvorfor det skal stå et ett-tall i rute A5, har du ikke utbytte av denne teksten.

Dette trikset kan være nyttig tidlig i spillet. Etter du har kjørt de enkleste metodene, begynner du å lete etter tre tall på rad inni en boks, heretter kalt trippel. Det grønne området er eksempel på hva jeg mener med trippel, det gule området er eksempel på hva jeg mener med boks. Vi finner tre tall på rad ett sted, det grønne området:

Vi må deretter se på trippelens nabolag. Med nabolag mener jeg de tre boksene innenfor den røde streken. Nabolaget skal inneholde trippelens boks og de to boksene som ligger i samme retning (loddrett eller vannrett) som trippelen. Altså, hvis den grønne streken hadde ligget, ville nabolaget ligget.

I nabolaget vil det alltid være fire tre-ruters rekker som hverken ligger i trippelens boks eller i samme linje som trippelen. Dette er de blå områdene.

I de blå områdene skal du lete etter tall som ikke fins i trippelens boks. I tripplenes boks finner du 3,7,2, de andre rutene er blanke. I de blå feltene finner du 2,4,9,6. Totallet strykes siden det er i trippelens boks, altså er 4, 9 og 6 tall vi kan bruke. Sjelden å finne så mange brukbare tall per trippel, vi hadde flaks her.

Nå tar vi utgangspunkt i 9'eren, markert som det blå tallet i figuren under. Fordi nieren ikke kan stå på det grønne feltet, det er fullt, må det stå en nier på det gule feltet. Da vet vi at det må stå en nier på det røde feltet, og at det derfor ikke kan stå en på det lilla.


Av og til er det nok info til å plassere ut en nier, og i så fall trenger du ikke tenke mer på saken. Men her går det ikke, og da bør du ta tak i de to lilla feltene og merke av at det ikke skal stå niere der, hvordan du nå enn gjør det. Jeg bruker å notere de tallene som kan stå i ruta med liten skrift.

På samme måte som du fant at det ikke kan stå niere på de lilla feltene, som for forvirringens skyld har blitt røde i figuren under, finner du ut at det ikke kan stå seksere på de grønne, og ikke firere på de gule. (Snakker fortsatt om figuren under.) Nyttig info til glede senere i leken.


Det var den enkle delen. Nå kommer den avanserte. Når det er lite tripler kan vi lage oss tripler. I det grønne området på neste figur har du to tall på rad.

Ta utgangspunkt i tallet som mangler, og let i linja som går gjennom tallet, det vil si den røde linja. Du leter igjen etter tall som ikke fins i boksen til trippelen, altså tall som ikke er 4, 6, 5 eller 7. Du finner 8. Så sjekker du ut nabolaget og finner de fire tre-ruters rekkene som ikke har noe til felles med trippelen din. De danner det blå området. Her finner du bare en 8'er, og bare en betyr at du får ekstra informasjon. Du vet nemlig nå at 8'eren ikke kan stå i det grønne området, altså må det stå en 8'er i hvert av de gule områdene. Igjen kunne du vært heldig og fått plassert ut en åtter, men denne sudokuen er et beist, og du må nøye deg med å markere at det ikke fins åttere i det røde området:


Hardcoreversjonen er å lage tripler der det bare fins ett tall. Da må du lete etter tall som fins i begge linjene som går gjennom de tomme rutene, men som ikke fins i trippelens boks. Og som fins i nabolaget. Dette skjer så sjeldent at det er nesten ikke verdt bryet å tenke på.

Vår generasjon

Min generasjon kalles ironigenerasjonen, eller i USA, hvor de til en viss grad mangler ironi, generasjon X. Men er det først og fremst ironi som kjennetegner oss? Ironi er ikke noe nytt påfunn, det hadde man også for to tusen år siden. Ironi betyr å si det motsatte av hva vi mener. Er det det vi gjør?

Til en viss grad, OK. Men i mine øyne handler det mer om distanse. Vi har større avstand til ting foreldregenerasjonen tar alvorlig.

Etter krigen var livet tøft, og man måtte ta verden på alvor. På åttitallet da vi vokste opp var de viktige sakene vunnet, det var for sent å bygge landet. Og jeg føler at foreldregenerasjonen tenkte, OK, nå er det ingen store saker, da tar vi de mindre viktige sakene alvorlig. Så skriver vi seriøse leserinnlegg om småting, og lar avisene produsere 14000 alvorlige artikler om Vallasaken (til sammenligning ble det laget 16000 om terrorangrepet mot World Trade Center.) Mens min generasjon tenkte, OK, nå er det ingen store saker, da tar vi tar de alvorlige tingene useriøst, og tar heller de useriøse tingene alvorlig, slik som filmer, tegneserier, video-/dataspill, musikk, etc.

Så kan du si, jo men det er generasjon X som fyller avisredaksjonene nå. Nei, sier jeg, det er unge mennesker ansatt av den forrige generasjonen og på den forrige generasjonens premisser. Dermed blir nyhetene servert på en måte som jeg iblant syns grenser til lam. Det samme gjelder bøker, det er de gamle sjelene fra vår generasjon som blir antatt nå. De ekte generasjon X-stemmene, de som preger bloggosfæren, har i beskjeden grad sluppet til. Jeg synes min generasjons stemme er tydeligere i engelsk litteratur enn i norsk.

Jeg føler et tydelig generasjonsskille i forhold til mine foreldre. De er stapp fulle av mine gener, men de lar seg underholde av Tore P. Sporet, Tande-Pe og den øvrige moroa på NRK på lørdagskveldene. De har begynt å kjøpe kongebøker. De er greie og kan være morsomme, men det er en del de ikke 'tar'.

Skillet sett fra meg går sånn cirka ved 50 års alder. Jeg kjenner folk over femti som kan språket, men de er i mindretall. Kanskje ble skillet dannet av ungdomsopprøret i 1968, Woodstock og hippiebølgen.

Jeg venter på at neste generasjonskløft skal åpenbare seg, under meg i alder, men jeg har ikke merket noe til nå. Det skal finnes en generasjon Y, SMS-generasjonen, de som er i tjueåra nå, men jeg merker ikke forskjell på dem og meg.

Dette er nye tanker, jeg er spent på om du er enig.

Kjønnsfordelingen i platesamlingen

Saccarina på Sonitus fant ut at kvinner helst lenker til kvinner og menn helst til menn. Denne bloggen ble nevnt blant unntakene.

Jeg hevdet da at politisk ståsted har mest å si for hvem du lenker til, det er mye lettere å tenke "bra tekst!" hvis man er enig. I følge min teori vil for eksempel en blaa kvinne typisk lenke mest til menn, siden flest menn er blaa. (Et fenomen tungt behandlet i barnesangen "Blaamann blaamann bukken min".)

Men.

Da jeg var sambo merket jeg meg at jeg hadde over 80% manneplater (plater med hovedsaklig mannlig vokalist), mens hun hadde over 80% dameplater. Jeg gjorde det til en uvane å sjekke tilsvarende tall hos andre par når jeg var på besøk, og tendensen var den samme i hele vennekretsen, folk lytter helst til sitt eget kjønn.

Når jeg teller opp hele samlingen nå er tallet fortsatt 78% menn. Men når jeg teller bare CD'ene som står i jukeboxen min, typisk de nyeste jeg har kjøpt, er tallet 59% menn, såvidt innenfor grensene for kjønnskvotering. Kents samlede verker utgjør hele forskjellen, slik at hvis jeg ikke teller plater men artister, hører jeg på 48% menn og 52% damer. Jeg har fått kvinneflertall i jukeboxparlamentet.

Jeg må vel innse at jeg har blitt mer damevennlig med årene. Parallellt har jeg også blitt politisk raudere, men siden jeg stort sett ikke aner hvor artistene står politisk er det vanskeligere å argumentere for at politisk farge avgjør fordelingen.

Hvor står du i saken? Jeg tipper at platesamlingen din er mindre jevnfordelt enn du tror.