Med årene tror jeg at jeg ser meg selv omtrent som verden ser meg. Med ett unntak. De fleste vil krysse av for at jeg er nerd, mens jeg innbiller meg at jeg ikke er det. Ingenting galt med å være nerd, og det enkleste ville vært å smile og bruke ordet om seg selv, men da måtte jeg ljuge.
Jeg studerte nerdefag omtrent som Daniel Braathen spiller fotball, med mye talent, tvilsom holdning og lite arbeidsinnsats. Og jeg innbiller meg at talentet er nok til at folk stempler meg som nerd, men nettopp på grunn av det har jeg havnet i mange sammenhenger hvor jeg har møtt ekte nerder, og tro meg, jeg er ikke verdig til å pusse støvet av kalkulatorene deres. I den grad det i det hele tatt legger seg støv der.
For å slippe å bli, i mine øyne, feil båssatt prøver jeg derfor å unngå å blogge om tema som tall og sudoku. Før gjemte jeg vekk det i Livet bak murene-bloggen, nå kan vi bruke den stille påsketiden.
11 kommentarer:
Jeg er også en slabbedask som i sin tid plukket stolper på Gløshaugen med en arm på ryggen. 24 timer med pugging av øvinger og sterk pulverkaffe før eksamen pleide å gjøre susen for meg.
Vi enere må jo klare oss selv i oppveksten, mens våre middelmådige kamerater får masse oppbacking og tilegner seg sosial kompetanse som kompensasjon, og vips en dag så sitter de der og styrer med all sin inkompetense, men fulle av tro på egne mangelfulle evner.
Husk Bibelens visdomsord nå i påska: "De siste skal bli de første." ;)
hehe
"vi enere" er vel å ta i for min del. flere av mine kamerater sopet lett gølvet med meg karaktermessig. de fikk riktignok stolper nok til hele gjerder, men dog det berget ihverfall meg fra å føle meg ekstrem.
Men at noen er for lure for enhetsskolen tror jeg på. Jeg er rød i mye men jeg syns ikke myndighetene skal være så redde for å opprette noen få såkalte eliteklasser. Det er likevel ikke de med best karakterer som tar makta, de blir heller forskere.
Stolper var ikke så veldig mange av for min del, men det skal jo ikke mye til for å skille seg ut når snittet på Matte 1A eksamen ligger mellom 3 og 4...
I følge Scott Adams (Dilbert) er lederskap "...natures way of getting the morons out of the productive flow". En lett overdrivelse, kanskje, men din siste setning i forrige kommentar, Esquil, treffer godt (og jeg tar den som et kompliment).
Det er sant at nerdene ikke er så opptatt av makt, men av fag, ja. Selv var jeg mest opptatt av karakterer og det å pleie vinnerinstinktet mitt.
(En uheldig strategi som kan ende med knall og fall.)
Ellers er det nok mange med solide vekttall i hangar- og hytteteknikk som har klart seg bra, og ligger en mellom e og pi på karakterskalaen så pleier det visst å ordne seg for de fleste.
bra dilbertsitat, rotor :) bare forsyn deg fritt med komplimenter.
det kan stemme, chris. jeg bommet solid på e-pi intervallet, og det har ikke ordnet seg i plagsomt stor grad.
håper knall og fall var midlertidig.
Hva er en nerd da? Jeg ble kaldt det fordi... skrekk-og-gru... jeg leste BØKER!!! Og aviser. Fytti.
Men det betyr ikke at fysikk, f.eks er noe som virker logisk for meg. Så kanskje jeg ikke er nerd likevel. Who knows?
Og er det bedre å være nerd enn å være geek?
tror nerd er bedre enn geek, men det er du som er engelsk. geek er mer utseendebestemt innbiller jeg meg, assosierer det med fortenner på tørk og fete briller. men. vet ikke.
det er vel mulig å være nerd innen annet enn naturfag også? for eksempel går det vel an å kalle ole einar bjørndalen for skiskytternerd? ikke dermed sagt at du er det.
Men jeg fant, jeg fant:
"nerds are people of above-average intelligence who place little importance on their appearance. Nerds are often aware of their status, but they don't mind. In fact, many take pride in the putdown, as it means they're smart and not wrapped up in superficial worries.
Geek is a more specific term...Like nerds, geeks are smart, but they tend to focus more on technology. As Urban Dictionary explains, these are the people you make fun of in high school and later work for as an adult.
ikke at det var du som lurte, men siden du fikk meg til å lure...
men egentlig fikk du meg til å lure. bra :)
bortsett fra at jeg ikke heeeelt får grepet på forskjellen... men ok, bjørndalen kan gå for nerd, siden han slimer ned ansiktet med snørr og spytt, men han er ikke geek.
folk som ikke bryr seg om appearance, og thats it? jeje. det er jo en glidende overgang. men da er jeg kanskje i faresonen. jeg mener å ha klesstil, men er kanskje ikke veldig detaljfokusert.
ville kanskje tatt med noe om sosiale ferdigheter. ta nå jon lilletun, f.eks, han er ikke spesielt nøye på appearance, men han kunne sikkert finne tonen med hvem som helst. er sånne nerd? hva med fredric hauge, han er jo slomsete som bare det, men kul.
Jeg leste et annet sted, men husker ikke hvor, at forskjellen på nerd og geek hadde med sosiale egenskaper å gjøre, altså at en geek kan være vanskeligere å omgås med enn en nerd. Noe om at det finnes en en gråsone der det er kult å være nerd, men ikke så kult å være geek. Men hvem vet egentlig?
Men det er vel sånne som blir terget på ungdomsskolen og som man etterpå ender opp med å jobbe for. Kanskje?
Forøvrig er det vel en ganske sterk stereotype dette med at de flinke og intelligente ikke også kan ha sosial intelligens?
Sant. Det er forsket på det og bevist være feil (men så kan man jo lett gjette hvilken gruppe forskerne hører til).
Det man fant ut var at mennesker har vanskelig for å bounde hvis IQ-forskjellen blir for stor. La oss si at de fleste finner sine venner innen 20 fra sin egen IQ.
IQ'en i samfunnet er normalfordelt, det vil si at mange har gjennomsnittsIQ (100) og få har 150. Derfor vil en med IQ 100 automatisk komme overens med flere i folkeskolen, og dermed fremstå som mer sosialt intelligent enn hun med 150.
God forklaring, ikke sant? Jeg likte den iallefall.
I grupperinger hvor folk har jevnlik IQ fant forskerne færre konflikter og mer harmoniske nettverk jo høyere IQ'en var, riktignok var forskjellen ganske liten.
Legg inn en kommentar