21. april 2007

Røldag: Puppeangst

Solen tynte svette ut av turistkjøttet som lå til steking på stranden, brusselgerne etterlignet lyden av flasker som ble åpnet, Middelhavet dasket dovent mot Rivieraen. Jeg vaklet over de varme stenene, prøvde å bli komfortabel med at stranda vi hadde reist over Europa for å nå var av rundslipte bergarter og ikke sand.
- Jeg orker ikke lete etter hotellrom, sa Gjeller'n, la håndkleet på stenene og seg selv oppå.
- Men vi må, sa jeg. Det var allerede ettermiddag.
- For meg kan vi gjerne sove på stranda.
- Da blir alt stjelt.
- Neida.

Han vant. Jeg skjønte at han var sliten, vi hadde ridd internettbilletten hardt de siste døgnene. Men å overnatte på stranda var for dristig for min del. Jeg trålte byen på kryss og tvers alene til hotellrommet var skaffet. Vi hadde allerede blitt småranet to ganger, Europa var fullt av svin, en natt på stranden ville gjøre oss til fritt vilt.

Da jeg kom til stranden for andre gang var det med nøkkel til et dobbeltrom i et slitent bakgatehotell. Gjeller'n måtte ha funnet uante krefter, håndkleet og solkremen lå forlatt. Vi hadde ikke planlagt å sjekke damer denne dagen, men stranda var full av fristelser, jeg hadde mine mistanker om hva gutten bedrev.

Sånn sett var Gjeller'n forutsigbar. På veien gjennom Europa var Gjeller'ns mest brukte setning
- Så du den dama?
Når vi gikk i bygater fokuserte jeg på damer, butikkvinduer, bygninger og rare folk. Gjeller'n fokuserte på damer, damer, damer og damer. Jeg var fortsatt jomfru og ikke like seksuelt oppvåknet som min reisepartner, for ofte gikk jeg glipp av damene han spurte om, og det ble pinlig prepubertalt å svare nei om og om igjen. Heldigvis var også Gjeller'ns smak forutsigbar, så når han sa:
- Så du den dama?
svarte jeg konsekvent:
- Mener du hun med kort blondt hår?
- Ja. Fin ja?
- Hadde tatt henne glatt.
Hvorpå samtalen kunne fortsette uhindret.

Gjeller'n hadde badestrandmuskler og singlet, han var en hunk og visste det. Selv var jeg utpsyket av fire år med kviser og tannregulering. Men minuspoengene var nå borte fra ansiktet. Og jeg kom rett fra militæret, hvor solariumet og treningsrommet var de eneste stedene jeg kunne være alene bak en låst dør, og hvor alenetid var ettertraktet for en ung gutt full av hormoner. UV-lys og vektløftsstenger hadde satt spor, jeg hadde runket meg fin, det hendte flere ganger at folk spurte om Gjeller'n og jeg var brødre. Noe jeg tok som en spøk, inni hodet mitt var jeg fortsatt den stygge andungen på ferie med en ukontrollerbar damemagnet av en svane.

Gjeller'n returnerte til håndkleet med to svenske damer, Britta og Helena. Selvfølgelig hadde begge blondt, kort hår. Jeg sa hei og kjente hvor sliten jeg var.

Britta og Helena la seg noen meter unna oss på Gjeller'ns side. I løpet av kort tid viste det seg at Gjeller'n var mer opptatt av Britta enn av Helena. Et klart feilvalg i mine øyne, men for at menn overhodet skal kunne være venner har naturen ordnet det slik at noen av oss fokuserer på frontpartier og andre på bakdeler. Oppmerksomheten virket, Britta plasserte håndkleet ved siden av Gjeller'ns. Helena valgte min side. Helena solte seg toppløs, og så store pupper hadde jeg aldri sett på nært hold annet enn i glansede blader. Jeg var så nervøs at jeg kunne gravd meg ned. Bent frem redd.

Men jeg prøvde å holde meg rolig på overflaten.
- Hvar er du fra? sa jeg.
- Jag är från Mölndal, utanfor Göteborg.
- Okey, Göteborg, jaha, sier du det, Göteborg ja, va driver du med då?
- Forlåt?
- Vad gjør du, har du noen jobb?
og så videre, i en dødslam samtale hvor jeg mer eller mindre intervjuet jenta på dårlig svorsk. Bortsett fra skjelvingen i stemmen kunne det like gjerne vært en samtale med hvemsomhelst. I den andre enden av rekka fikk Gjeller'n fikk sin dame til å le til stadighet.

Jeg forlot stranden for å puste ut og kjøpe meg bukse. Da jeg kom tilbake i ny bukse lurte jeg på hva Helena syntes om den. Da ba hun meg om å snu meg rundt så hun kunne få se hvordan hekken så ut. Hun betraktet bakenden min og nikket fornøyd. Jeg var et stykke kjøtt for denne superbaben og ante ikke hvordan jeg skulle forholde meg.

Vi avtalte å møte dem på restaurant om kvelden. Jeg var stresset og ante ikke hvilke klær jeg skulle satse på. På hotellrommet spurte jeg Gjeller'n om hvilke sokker jeg skulle ta, de hvite, de svarte eller kanskje de grå, eller...
- Bare ta noen rene, sa han.
Gjeller'n hadde roen, Gjeller'n visste at fargen på sokkene ikke var avgjørende.

I restauranten var verden den samme. Gjeller'n koste seg og var morsom. Helena hadde presset pontongene inn i en trang hvit topp og satt rett overfor meg. Jeg var et vrak. Gjeller'n og jeg var reisepartnere på like fot, men trakk du damer inn i ligningen var han kongen og jeg narren.

Jeg presterte mer klam og lam samtale.
- Har du noen søsken?
- Ja-a jag har en brorsa.
- Åh, du har en bror, hva heter han då?
- Han heter Arne.
- Hur gammal er han då?
Og så videre og så videre. Mens Gjeller'n underholdt Britta lekende lett en meter fra oss. Da jeg skulle på toalettet ante jeg ikke hva en gentleman gjør, forlater han bordet diskrét og uten forklaring? Pakker han ærendet inn i subtile vendinger og løper risken for en samtale med fem-seks replikkvekslinger om toalettspørsmål? Jeg fulgte fjellvettreglene og meldte klart fra hvor turen gikk, heldigvis visste jeg det svenske ordet for toalett.
- Jag måste på toan.
Dette stoppet selv samtalen mellom Britta og Gjeller'n. Toan ble klint ut over bordet, toan klatret opp i maten og ned i drinkene.

Flere dager senere i ferien satt vi i en park og åt junkfood fra polysterynbeholdere, park på grunn av meg, vi var kastet ut fra mcDonalds fordi jeg hadde lagt igjen T-skjorta på stranden. Når du stryker på mcDonalds krav til antrekk er det lite vits i å prøve andre innendørs etablissementer. Gjeller'n småterget damene slik han pleide, sånt torde ikke jeg.
- Nordmenn forstår svenska mycke bettre enn hva svensker forstår norsk, sa Gjeller'n.
- Ne-e vi fattar jo er lika bra som ni fattar oss, svarte Britta.
- Det er fordi vi snakkar svenska til dere.
- Ne-e ni talar jo norska?
- Det gjør vi inte. Kan dere et eneste ord på norsk?
- Toan! sa Helena.
- Toan, sa Britta.

En dag alle fire lå på stranden la Helena en av de runde rivierasteinene på brystkassa mi. Steinen var liten som et kolibriegg og varm som en burger. Helena plasserte enda en ved siden av den. Slik fortsatte hun, rekken av steiner jobbet seg fra brystkassa og ned mot navlen, sakte og sensuelt, Helena kunne triksene. Jeg lå paralysert og lot det skje. Jeg burde kanskje hatt trøbbel med å holde soldaten i hvil, men akkurat det gikk helt fint, jeg var lam av sjokket. Jeg tenkte, nå må jeg følge opp, hun tar på meg, jeg har lov å ta på henne, men hvor skal jeg ta på henne, jenta har jo ikke klær på overkroppen og det er pupper over alt.
Jeg fant ingen fornuftige mottrekk. Jeg var en mumie.

Britta og Helena ville til Paris etter rivieraen. Vår plan var Andorra. Gjeller'n ville skrote den opprinnelige reiseruten og bli med damene. Jeg stod på mitt. Puppeangst på dagene, puppeangst på kveldene, jeg trengte rett og slett ferie. Avtalen ble å møte damene igjen noen dager senere ved Sacre Cæur i Paris. Jeg byttet adresse og telefonnummer med Helena. Hun ga meg sitt nummer på baksiden av en handleliste fra Mölndal Livsmedel. I et forsøk på å imponere ga jeg henne mitt på et utgått pressekort fra Adresseavisen.

På toget mot Andorra oppdaget vi at det hverken gikk togskinner eller fornuftige busser til mikrolandet. Vi hoppet av i en fransk by jeg aldri hadde hørt om og fant et tog til Paris. Gjeller'n kjøpte kondomer. Jeg tenkte på Helena hele tiden. Hvis dette var en film, har vi nå kommet til scenen hvor helten vandrer i parker og sitter på benker mens bildene av heltinnens ansikt går i sakte blurrefilm med sipemusikk til. Hun plasserte faktisk steiner på brystkassa mi. Åpenbart tegn på at hun var forelsket i meg.

I Paris utviklet jeg psykosen videre. Varme kvelder, tusen duse lys lyste opp gatene, du kan være så kaldhjertet du vil, noe med denne byen knekker deg. Hvis romantikk var styrkedråper datt Paris i gryta som liten. Jeg lengtet etter å treffe Helena og prøve forsiktige tilnærmelser. Gjeller'n backet meg opp og prøvde å forklare meg veien fra samtale til klåing.
Da vi gikk den brede trappen opp til Sacre Cæur hadde jeg prestert å avstandsforelske meg i Helena.

Vi ventet på det øverste trappetrinnet, som avtalen var. Vi skulle møtes seks. De kom ikke seks. På rivieraen var de alltid presise mens vi kom for sent. Men håpet levde. Klokka ble seks femten. De kom ikke. Seks tredve. De kom ikke. Jeg gikk runde etter runde rundt den flotte hvite kirka og speidet etter Helena mens klokken passerte sju og åtte. Hjertet forvandlet seg fra stort og rødt til en klump betong som rant ned i magen.

Britta og Helena møtte aldri opp. Gjeller'n pakket vekk kondomene og mente vi hadde vært for passive.
Jeg tynte tristesse ut av hendelsen. Gjeller'n fikk høre syting over det brutale slaget, om hvordan mine tidligere forelskelser hadde slept seg videre som sårede dyr til en langsom død mens denne ble drept momentant, om hvor vondt det gjorde å gå på en slik bråstopp. Jeg utbroderte smerten fra nederlaget på Sacre Cæur, men mellom linjene var jeg tøff i kjeften. Her var gutten som var klar til å sjekke opp store pupper bare de møtte opp.

32 kommentarer:

røverdatter sa...

"Her var gutten som var klar til å sjekke opp store pupper bare de møtte opp"

Mitt inntrykk er at dette er et velkjent refreng for mange av dere med tut. Men hey, hva vet jeg som har trakt?

Esquil sa...

vet ikke om det var det som var poenget med teksten. men hvis du snakker om menns preferanser, så tror jeg de endrer seg fra fysisk fokus i tenåra til mer fokus på indre verdier med alderen.

røverdatter sa...

Ja, nei, jeg skjønte at det ikke var poenget med teksten, men jeg syns det var en bra setning. :-)
Om menns preferanser endrer seg med åra er jeg derimot usikker på. ;)

røverdatter sa...

Vent litt... Jeg leste den setningen i sammenheng med resten av teksten og la derfor mer usikkerhet i den enn type "jeg digger pupper". -Bare så det er sagt liksom.

Altså; det jeg snakka om i første kommentar er at mitt inntrykk er at mange med tut er tøffe på avstand. Så nei, jeg snakka egentlig ikke om preferanser, men står fortsatt ved at jeg er usikker på om de endrer seg noe nevneverdig med åra. :-)

Vart de' no' bære nå?

Esquil sa...

Ja :)

Mine har endret seg mye på den måten, og det gjelder for venner jeg har snakket med også. Med det mener jeg, hvis jeg rangerer verdens vakreste damer nå vil de fortsatt ha samme hårfarge som damene jeg foretrakk da jeg var ung. Men å påstå at jeg derfor har preferanse innen hårfarge når jeg skal velge kjæreste blir helt misvisende, det er virkelig revnende likegyldig. Om hun har intelligensen som trengs for å nøste opp i dette ustrukturerte rølet, derimot, er ikke likegyldig.

Esquil sa...

da jeg var ung. argh. hva er det som skjer?

Elisabeth Ice Cream sa...

Du er blitt voksen, Esquil, det er DET som skjer. Forøverig digget jeg novellen.

Esquil sa...

hehe
thanx baby :)

Esquil sa...

forresten, røvis, så tror jeg det også gjelder damer. I tenåra er det fun-to-be-with-hunks som scorer høyest, men når den biologiske klokka blir hørbar og dere begynner å tenke på unge, skal dere finne en far, og da er det andre ting enn brystmuskler og surfebrett som teller, da er det nerdene som brukte tida til å tjene penger kan entre scenen.

røverdatter sa...

Ha ha! Da skjønner jeg hvorfor jeg som regel tiltrekkes av de gutta som, rent utseendemessig, er litt skeive. -Jeg som er så opptatt av symetri ellers. ;)

Neida, jeg vet at jeg ikke skal skjære alle under eller over samme kam når det gjelder preferanser. Jeg er bare glad for at vi er forskjellige hele hurven. Har ikke vi snakka om detta før egentlig? Uansett; bra novelle. Interessant og morsomt tema som jeg kan diskutere (les: utveksle meninger om) til krampa tar meg.

Forresten: trodde ikke du likte 'røvis', men legger merke til at du til stadighet bruker det?

Esquil sa...

... fordi du ikke likte RD, og man er da en herre :)

takk forresten :)

men 'litt skeive' er fortsatt en utseendepreferanse. hørtes merkelig ut. hva mener du, at man bør dra opp ene munnviken og sette sjøRøverlapp over ene øyet før man skal sjekke opp deg?

røverdatter sa...

Ha ha! For å ta det siste først: Utseendet er sekundært hvis man skal sjekke opp meg. Det er ikke et kriterie at han må se rett eller skeiv ut. Sjarme, intiativ og selvsikkerhet (må ikke forveksles med selvgodhet) er viktig, og det er det virkelig ikke alle som er velsignet med...

Jeg syns RD er like greit som røvis, og hvis jeg har uttrykt noe annet før så har jeg uttrykt meg uklart.

Og vær så god. :)

Esquil sa...

det er en dørselger du vil ha, med andre ord :)

jeg har forresten erfart at hvis jeg setter opp krav, som man typisk gjør i match-tjenestene, (at dama skal ha et brunt og et grønt øye, være mellom 2 og 3 meter, mellom 12 og 14 år, røyke under 32 om dagen, ha plettfri vandel etc) ok litt mer seriøst da, hvor var jeg, hvis jeg lager krav så er det garantert at den neste jeg forelsker meg i er utenfor kravspesifikasjonen. hjertet lever for å føkke opp hjernens planer.

tonemor sa...

Fin tekst. Var smårullestensstranden i Nice? For dere dro vel ikke til steinstranda på sydvestsiden av Théoule-sur-Mer?

røverdatter sa...

Tja, jeg har ikke for vane å forelske meg, så jeg har unngått de store skuffelsene hittil. Men jeg syns ikke de tre egenskapene (det er for så vidt ingen krav, men de hjelper hvis man skal få denna jenta på kroken) er urealistiske å se etter.

Esquil sa...

hehe tonemor
jeg mener jeg har lov å ljuge i novellene, så man kan ikke automatisk utlede at dette skjedde på rivieraen, eller i det hele tatt. men kan jo innrømme at stranda er stjelt fra Nice. imponert.

RD: sjarme og selvsikkerhet, ok, men de som virkelig har det er ikke de som er mest avhengige av å ta initiativ. tenkte jeg. jeg så for meg mer en bløffemann. fint hvis det er bare deg han skal ta initiativ overfor, men jeg ville ikke stolt på denne dørselgeren. men igjen ligger det vel mest i hvordan jeg tolker ordene som tyter gjennom dette ufullstendige kommunikasjonsmiddelet.

røverdatter sa...

Ja, nei jeg ser ikke for meg dørselgeren. Vanskelig å forklare, og når jeg i tillegg holder igjen informasjon, så er det jo ikke rart at det som kommer ut kan oppfattes på måter som det ikke er ment. :)

Esquil sa...

holder igjen informasjon? heter du ikke egentlig røverdatter, er det det du sier?

velvel. jeg tenkte bare at de som flyr rundt som bier i barer og tar initiativ overfor hver tredje dame ikke ville vært mine drømmemenn. Bradley Pitt kommer ikke på traktøren og sjekker deg opp, han kunne ganske enkelt sitte hjemme og selv bli sjekket opp av jennifer aniston.

røverdatter sa...

Joda, jeg heter Røverdatter. Jeg bare legger ikke alle korta på bordet, liksom. Og jeg er ikke interessert i Brad Pitt eller travle barbier (som i bar-bier = bier på bar). -Det var ikke det jeg tenkte på da jeg sa initiativ. Hæ?! Er det det dere gutta tenker hvis jenter sier initiativ? Går da tankene automatisk til de ovennevnte barbiene (=bier på bar)?
I så fall: Hm...la meg omformulere. Kanskje handlingskraft er et bedre ord. Evnen til å gjøre. Nei, nå må jeg slutte å tenke høyt. Det blir bare krøll av det.

Det er fascinerende å lese hva du tenker når jeg nevner de tre egenskapene, for det er noe veldig annet enn det jeg tenker. Artig! :-D

Betty Boom sa...

"Puppeangst på dagene, puppeangst på kveldene, jeg trengte rett og slett ferie".

Knallbra!

Betty

Esquil sa...

Særlig at du hadde blånekta hvis brad ba pent om å få rive av deg klærne med fortenna. Men handlekraft forstår jeg bedre ja, RD :)

takk betty :)

røverdatter sa...

Ha ha! Brad er nok opptatt med å rive av klærne til Angelina, så det er ingen problemstilling, heldigvis.

Rigmor sa...

Jaaa! Jeg også kjenner til denne stranden i Nice :)

Zava sa...

Nydelig historie Esquil :D

tonemor sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
tonemor sa...

Tenna til Brad P sliter sikkert nok, så jentene på Berget behøver overhodet ikke å tenke tanken.
Men så sier Esquil - tenk om.
Og det er klart, - tenk om, - det er en annen sak.
Da spiller det ikke noen rolle om tenna hans egentlig er opptatt av Angelina, for Esquil får oss til å tenke TENK OM, - og det kan jo være mmmm så herlig.

Og Esquil, fortsett bare å ljuge, bare du skriver, det er det viktigste.
Nøkkelromaner er forresten oppskrytte, - og vi gidder ikke forlange nøkkelnoveller. (Men si fra hvis du vil ha erfaring for å skrive fra steinstranda i Théoule, - den er bortgjemt, og bitte-liten, - og veldig fin, - og du må slite litt for å komme til den ... og jeg tror den har mange historier i seg, så får jeg kanskje men helt egen nøkkel-novelle for meg selv).

tonemor sa...

... min helt egen nøkkel-novelle ...
Det er på tide å slutte, fingrene vil ikke.

Esquil sa...

der lærte jeg noe nytt. jeg tolket nøkkelroman som "En roman som anses som spesielt viktig i forståelsen av et helt forfatterskap" (quote wikipedia), men ser nå at det også kan brukes om historier basert på virkelighet :)

takk, zava :)

du utviser god smak, rigmor :)

det er bare fordi brad ikke har møtt deg, rd ...

ingunn sa...

Ai ai ai, her fikk jeg en litt sånn Jo Nesbø-feeling. Og med det mener jeg overhodet ikke noe negativt. Jeg er hemmelig forelsket i Nesbø, nemlig. Nuvel. Men, jeg hadde satt pris på om du konsekvent hadde brukt a-endelser, at dere var på "stranda" og ikke på "stranden" og sånn. I mitt hode blir det enda bedre da. Men, som sagt, I like :D

Esquil sa...

takk for tipset, endelsene er det jeg sliter mest med. vanskelig å velge nøyaktig hvilke ord som skal ha hvilken endelse for en trønder som skriver bokmål, bergenserne har det f.eks. mye lettere, de sier til og med jenten.

en periode brukte jeg mye a-endinger (er litt raddis), men oppdaget at graden av inkonsekvens stiger med antall a-endinger jeg bruker.

tonemor sa...

Mange juicy nøkkelromaner, - men ikke så mange nøkkelnoveller. Så - fortsett.

Kunne Mihoe si noe om nøkkelromaner/noveller?

- Og det er alltid hyggelig når det læres noe nytt - du eller jeg.

Esquil sa...

mihoe?