Boken fungerer nå *happy*. Men denne bloggen er ikke bare alvor, og jo mer alvorlig jeg er på andre arenaer, jo mer tuller jeg her. Bokanmeldere er ofte seriøse mennesker og ofte eldre enn meg, og jeg er redd en anmelder som har lest bloggen ikke vil kunne sette terning seks på noe som er alvorlig ment fra min hånd. Humor slår ihjel alvor.
Dette er en velprøvd problemstilling i kulturlivet:
- Synnøve Svabø startet sin karriere som "stuntreporter" og fikk lurt statsminister Jagland til å klå seg på puppene. Da hun senere prøvde seg som seriøs programleder floppet hun - seerne tok henne ikke alvorlig.
- Komikeren Kristian Valen prøvde seg med seriøse musikkvideoer, det så latterlig ut i manges øyne og førte til bloggmeldinger av typen "jeg så Kristian Valen på gata i går og vet du hva, han gråt ikke" (men sangene solgte riktignok bra).
- Kanskje skriver Tande-P bra krim, men ville du vært mer motivert for å leve deg inn i en krim av Tande-P enn i en krim av en ukjent forfatter?
- Tok du fortsatt den triste sangteksten Adieu på alvor da du fant ut at moromannen Herodes Falsk hadde skrevet den?
Jeg skiftet som kjent URL-adresse for å bli vanskeligere å finne. Men jeg frykter fortsatt at dette nettstedet skal skade karrieren som bokarbeider. Bloggmiljøet gir mest respons til outrert humor og tabloide vinklinger, seriøse blogger uten personlig touch får som regel leve sine liv i stillhet. Er det i det hele tatt mulig å både blogge populært og beholde folks respekt?
37 kommentarer:
Det er jo synd at du skal føle deg kneblet fordi de rundt deg ikke skal forstå din humor.
Men på den annen side så er det flere eksempler i Sverige hvor folk har mistet jobbmuligheter fordi sjefene har kommet over bloggen deres eller bloggen til kjæresten.
Tuff choice
Btw: når du kontaktet forlag, sende du bare manuskriptet til de i papirform via posten? Mail, diskett, ringte først?
*nysgjerrig*
hei, new kid on the blog jo! ser lovende ut :) hvor lenge klarer du å holde stilen med latinske overskrifter?
sendte manus i papirform via snailmail ja. jeg tok ingen kontakt på forhånd, men hadde jeg bodd i oslo ville jeg prøvd personlig oppmøte. Fire forlag var interesserte, hvorav tre sendte kontraktsforslag. Så jeg er happy nå, men på veien hit har det blitt mye juling.
til saken, man føler seg faktisk kneblet, eller slitt mellom interesser. som om det fins en seriøs verden og en useriøs som har motsatt smak, og spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å gjøre begge til lags.
Tja, hvis man både skriver tøysete og seriøse ting, og skriver bra (slik du gjør), burde man da bli tatt på alvor når man virkelig har noe på hjertet.
Og humor er jo ikke helt det samme som å prate tøv. Jeg har f.eks. ingen problemer med å ta folk som Are Kalvø og Knut Nærum på alvor.
Dessuten tøyser vel de fleste mennesker av og til, selv om de kanskje ikke gjør det på blogg? Mennesker som alltid er seriøse er litt nifse, synes jeg.
Jeg har forresten aldri tenkt på at Synnøve Svabø og Kristian Valen floppet fordi de hadde vært komikere.
Klart du kan bruke humor når du blogger - det er en naturlig del av oss mennesker. Noen hvertfall :)
Humor og useriøst er ikke det samme for meg. Jeg kan forholde meg til, og tidvis like useriøse tekster, men bruker man det ofte så tror jeg man skal være bevisst på den hårfine grensen. Man kan fort "bikke over" og bli ... bare dum.
Humor derimot er i alt, for dem som ser det, og kan også brukes selv i de triste, vondeste skildringene uten at det ødelegger opplevelsen. Mennesker har alltid brukt humor - det er endel av vår overlevelsesmekaniske, tror jeg.
Siden du ikke blogger under et pseudonym, hva med å utgi boken under et?
Jeg tror ikke det der er noe å være redd for. Folk skjønner at det er ulike genre, anmeldere også.
Når Valen og Svabø ikke blir så godt mottatt så kommer det av helt andre ting mener jeg.
Men jeg er nysgjerrig, sendte du manus til flere forlag samtidig, og visste forlagene at du hadde sendt til flere? Hvordan reagerte de på det? Fikk du kontraktsforslag i posten uten å treffe dem og snakke mer om det? Var dette de store forlagene?
Gratulerer forresten.
det er en god tanke, bza. men jeg har utgitt noveller under psevdonym før og opplevd at de får lite oppmerksomhet. teknisk sett utgir jeg også boka under psevdonym, men som bloggnavnet mitt er det basert på mitt eget navn. jeg angrer nok litt på at jeg ikke blogget anonymt fra starten.
interessant poeng, sissel og abre, at humor og tøv/useriøsitet ikke er det samme. men min egen humor kan gå ganske langt ut når jeg slipper den løs, så det er nettopp 'bikke over'-tingen jeg er redd for. når du skal huske hva folk har gjort husker du gjerne de mest ytterliggående tingene, de som var utypiske for personen. gjør du bare ett slikt stunt som harald eia gjorde med skrukken, så er det det du blir husket for.
Likevel var det betryggende ord.
Grattis med bok! Problemet er vel ikke å bruke humor, men på hvilken måte man gjør det. Om timingen stemmer osv. Jeg syns for eksempel at overdreven bruk av metaforer ikke er så veldig vittig, men mest slitsomt og teknisk. Hvis det er sånne ting (jfr posten om Moser’n) du luker ut er det greit for meg.
Hvis du er redd for at anmeldere ikke skal ta deg alvorlig pga det du skriver her tror jeg du er paranoid. Jeg tviler iaf sterkt på at anmeldere saumfarer nettet hver gang de er på jobb.
vi postet forbi hverandre, fr.m...
jeg fant de forlagene i norge som kunne tenkes å utgi boken, kuttet vekk de som hadde samme adresse som et jeg allerede hadde (del av konsern), kuttet vekk de lokale (som jeg tenkte å besøke hvis de første ikke førte frem) og kuttet ut de jeg ikke liker (her røk norges største forlag ut). Så sendte jeg til resten.
to forlag mailet og spurte om jeg hadde sendt til flere. det svarte jeg ærlig på. et av disse var forlaget som skal gi ut boka, så de må ha taklet det greit.
prosessen fra første kontakt til kontraktsforslag tok minst en måned, og ville sikkert tatt lenger hvis det ikke var for at flere var interesserte. en del forlag (som lottens) vil gjerne ta bearbeidelsesprosessen først og så ha mulighet til å dumpe deg etterpå.
vi postet forbi hverandre fj.f :)
Usikker på hva du mener, navnet Moser'n fins ikke i bloggen, hverken offweb eller onweb. med metaforer forstår jeg dessuten det du gjør her.
men innlegget ditt viser at folk har forskjellig humor, og at bloggen kan score minuspoeng for deg hos de du bommer på.
jeg tror at journalister jobber i en redaksjon med andre, og at de snakker sammen. i den forrige perioden jeg var interessant for media hadde jeg hemmelig telefon, og måten journalistene fant meg på røpte at det er forbausende mye de greier å finne ut, de nådde meg gjennom nære venner, ex-lærere og TV-programmer jeg hadde deltatt i årevis før.
takk for gratulasjon forresten :)
Hehe, takk for det :)
Har et utømmelig lager, rekker nok for år 2007 så får vi se neste år om ikke jeg får finne på noe nytt ;)
Alt hva jeg ikk vet. Har lotten et forlag?
Takk. Den hadde jeg glemt.
fjordf*: nå har jeg tatt poenget ditt om moser'n. tok bare halvannen time, det synes jeg ikke er så ille for en trønder :)
Gjør det som du syns er rett-Esquil
har aldri hatt ambisjoner om å bli kommersiell, fy of fy
Det kreves vel et helt spesielt talent hvis man skal aksentuere alvoret ved å bruke humor vil jeg tro, men er det ikke akkurat dette Erlend Lo driver med da, riktignok litt i overkant spør du meg, men han selger da en masse bøker.
I alle tilfeller er det vel slik at hvis det blir overdose humor eller tilsvarende alvor kan det fort bli litt endimensjonalt?
Litt ommøblering av kommentarer:
c: de overskriftene går vel over hodene på de fleste, så noen vgblogg blir du ikke, men jeg antar det er vurdert.
fr.m. du vet hva jeg tenker på.
jeg anstrenger meg, men er ikke helt med likevel.
(evt: fr.martinsen@gmail.com)
takk anja, men det er ikke så lett når følelsen av hva som er rett varierer fra dag til dag.
gjør det du føler er rett, c :)
habben, jo, men nå tenker du på bruk av humor i boka, mens jeg snakker om bruken av humor utenfor. altså, om det ville vært et godt karrieretrekk av erlend loe å vist skrukken på TV, for eksempel.
jeg tenker ikke bare på anmeldere, jeg har mørkere bøker i hodet, det skjønner de som har lest livet bak murene-bloggen, så jeg håper jo at ikke forlagsbransjen bare flirer av meg neste gang jeg vil utgi noe.
tenk deg at du skal ansette noen på jobben. tenk på alle bloggene på nettet. hvor mange av dem er det som skriver seg MER aktuelle før jobbintervjuet? 10%? 5%?
Det spørs jo hvor god man er det rett og slett, hvilken betydning det har.
F.eks så er jo Kjetil Rolness utvilsomt en tøysekopp på scenen, uten at det innvirker problematisk på kronikkene/fagbøkene han skriver.
Jeg er så lei av jobbsøkerparanoiaen.
Ja, jeg tror mange kunne skrive seg mer aktuelle før et jobbintervju. Det er f.eks lett å se både refleksjonsnivå og humor her. Det ville jeg lagt vekt på.
Om jeg hadde sett et foto av noen som drakk øl på fest ville jeg syns det var jobben likegyldig.
alt jeg vet er at jeg ble refusert åtte ganger med bloggen på lufta. så la jeg bloggen under passordbeskyttese, og ble på kort tid antatt fire ganger (riktignok med et sterkere manus).
nå teller også tanken på at boka skal bli respektert av leseren, jeg vil ikke skade leseopplevelsen.
Men det er mulig jeg er paranoid. Dette har vært en god debatt, og den har nyansert synet mitt. Samtidig er det jo sånn at de som misliker denne bloggen per def ikke er her.
Skal du gi ut bok? Så spennende! Gratulerer fra topp til tå :D
Ikke trekk konklusjon av så slapp statistikk. Lykke til med boka.
Gratulerer :)
Tenkte det egentlig gikk litt for det samme helt til du dro eksemplet med Lo som viser skrukken på TV
Jeg er ikke sikker på om jeg forstår dilemmaet ditt. Frykter du at rølerhumoren i bloggen skal drepe boka?
Noe slikt kan jeg vanskelig se for meg. En profesjonell anmelder vil ikke ha problemer med å skille privatpersonen og produktet. Men når du blir berømt, skal portrettintervjues i alle de største avisene og sitte foran kameraene i Først og Sist (med mindre det skjer drastiske endringer med konseptet) må du ta høyde for at bloggen din kan bli trukket inn, eller i det minste inngå i den research som er foretatt på forhånd. Men da er det vel ikke lenger noe problem? Dessuten har du jo Norges beste blogg :)
Og gratulerer med forlagskontrakt!
tusen takk for gratulasjoner og lykkønskninger :) er ikke helt i mål ennå, det er mye redigering igjen.
Sacc: jeg leste hilal av eggen. så traff jeg ham i forfatterbloggen hans og vekslet noen ord. deretter ble det vanskeligere å fortsette på boka. forfatteren ble mindre mystisk og mer alminnelig.
forfatterbloggerne er ikke dårlige, men det er få av de bloggende forfatterne som øker sjansen for at jeg vil lese bøker av dem. kanskje bare en.
mihoe rapporterte fra usa at de eneste bloggerne som selger bra i bok er neanderthalmenn., resten flopper. Riktignok er det da bloggen som er trykket, men jeg er redd for at man kan få nok av en stemme også.
den ene forfatteren i forfatterbloggen jeg kunne lest har jeg ikke giddet å gå løs på, jeg kan jo lese bloggen gratis. og jeg vet ikke om jeg vil sette meg selv i den situasjonen, jeg er ikke opptatt av pengene, men får jeg ikke solgt denne boka får jeg neppe utgi flere.
jeg har også blitt psyket ned av en del kjeft i det siste for videoene i bloggen, både på nett og irl. mens tekster kan holde mål uten å legge i penger, er jo videoene mine forhåndsdømt til å være amatørmessige. jeg føler man må starte et sted for å komme videre, og vil ikke slutte nå, men skjønner at de neppe øker folks respekt for meg.
Jeg tror at hvis du gjør noe som noen respekterer, vil du beholde denne respekten selv om du også gjør ting som vedkommende ikke har spesielt sans for. Stort sett. Jeg tror ihvertfall man har en del å gå på, hvis man først har gjort et bra inntrykk.
Uavhengig av dette liker jeg å tenke at bøker skal kunne vurderes helt uavhengig av hvordan forfatteren er. Det er mange forfattere som framstår som "alminnelige" og vel så det, når man ser/hører dem utenom permene. Og noen virker bare snodige. Det er ikke nødvendig å ha blogg for å gjøre et underlig inntrykk. Se på Dag Solstad, f.eks. Han kan jo knapt ordlegge seg muntlig. Og det er jo massevis av forfattere som blir respektert som forfattere - eller dvs, bøkene deres blir respektert - selv om de kanskje ikke er mennesker man ville ha hatt omgang med privat, for å si det sånn. Ta f.eks. Sandemose, og måten han har blitt framstilt på. Jeg tviler på at bøkene hans blir mindre likt av den grunn. Eller Hamsun?
Er bøkene bra, står de på egne ben. Tror jeg. Men det er mulig jeg er naiv.
Jeg følger spent med, og håper du blir utgitt. Du skriver godt. Og når jeg leser bloggen din gjør jeg som jeg pleier når det er noe jeg er positiv til: legger vekt på det jeg liker, og blåser i resten. :)
tusen takk for to reflekterte og hyggelige innspill abre :)
Jeg deler også den tanken at boka er et selvstendig objekt. Det føles også sånn når jeg skriver denne, det føles som om ordene passerer gjennom meg og at jeg er mer et medium enn den som skaper teksten.
enig, det er få forfattere som opptrer på en måte som gir meg mer lyst til å lese dem. ikke mange flere enn ambjørnsen, loe og lars saabye christensen. og derfra kommer tanken om at det for en som utgir bok kan lønne seg å ikke åpne seg så mye som jeg gjør på nett.
forresten har jeg ikke norges beste blogg, sacc. den kan jeg ikke la deg slippe unna med.
Kjenner at jeg gleder meg som en unge til å klaske Blodføre i disken!
det varmer å høre :) håper å få signere den en gang..
nå skal man riktignok ikke skyte skinnet før bjørnen er solgt.
Ja.
Det er mulig.
Lykke til.
bm
Legg inn en kommentar