Det utnyttet en sleip slimål fra skiklassen, som ganske enkelt stilte seg på et bord og utropte seg selv til revysjef. En måte å avgjøre valg på som har lange tradisjoner i Afrika og Sør-Amerika, og som gikk like glatt hjem på Heimdal.
Etter denne åpenbare tabben skrev jeg revyen i samme varme inkluderende stil, altså uten å konferere særlig med andre mennesker. Sånn går det når man har inkompatibel humor. Og det er denne revyen jeg tenkte å putte inn i Røldag-konseptet. Jeg vet ikke om det funker å blogge en revy, så vi tester med et par tre pilotepisoder.
Russerevy-halvåret husker jeg som et slit. Jeg suger som leder, prinsippet ’delegere’ har jeg aldri forstått, jeg hang over folk og plagde dem ned til minste detalj. Da vi fremførte verket var jeg for stresset til å nyte responsen jeg fikk. Men jeg husker et øyeblikk i en av de siste gjennomføringene da jeg greide å slite meg vekk fra backstage, gikk inn i den mørke salen, fant meg et sete og så min egen revy som en vanlig publikummer. Det var for meg høydepunktet. Jeg ser sikkert PR-kåt ut, men jeg trives best med å være bakmannen, han som har skrevet det som artisten mottar applausen for. Uansett hvor lite man har; det er når talent kan brukes til beste for andre at talent har verdi.
Revyplakaten (klikkbar):
Tom I. Knotten, scene I
Det var en gang en gutt som het Tom Inge. Han var fra Melhus. Foreldrene hans var brennende kristne, derfor satset de på å døpe sønnen sin. Men det gikk på dunken. For den dagen Tom Inge skulle døpes hadde presten smakt for mye på alterspriten. Derfor veltet han satsdunken som gutten skulle døpes i, og slik gikk det til at Tom Inge måtte døpes i vann. Dette gjorde at Tom Inge ble litt annerledes enn de andre ungene på Melhus. For eksempel drakk han melk til skolematen. Og da elevene fikk utdelt gjær og sukker for å lage boller, prøvde Tom Inge å lage boller.
Foreldrene klarte ikke å respektere gutten. De prøvde å gjøre bonde av ham, men han klarte ikke å se forskjell på en sau og en pute. Det eneste han kunne brukes til var fugleskremsel, der hadde han kjempetalent.
Foreldrene skjønte at han ikke kunne bli bonde, så de sendte ham til Heimdal. Dette er historien om Tom I. Knottens tre år på Heimdal Videregående Skole.
Bildet: Sissel Gravråkmo som fortelleren, Magne Kollstrøm som Tom I. Knotten
4 kommentarer:
Jeg gleder meg til fortsettelsen, men hva er greia med lordx-tegnsettinga di? Ble du ikke tilfredsstilt sist?
ikke enig i at det er lordx-tengsetting her. korte setninger, ok, men tross alt. siste del er jo dessuten skrevet da jeg var atten, og jeg ville lignet lorden mere da jeg var på lordens alder enn jeg gjør nå, fordi humoren min den gangen var like grov som hans. nå har jeg skrupler.
forresten lurer jeg fortsatt på hvordan du spottet lorden-bløffen så tidlig. vurderte å svare "what took you so long" (som newman gjør i seinfelt når politiet buster ham.)
buster. det minner meg på, jeg har en myte til mythbuster. Kari Byron vil etter en dampende het natt med esquil bli til en ildsprutende drage. Hjelp meg å spe myten slik at mythbuster får høre om den.
jøss nå snakket jeg meg ut på jordet. pratsjuk i dag.
Nja, den delen med at Tom Inge ikke var som alle andre i barndommen var litt merkelig tegnsatt, var den ikke? Starte setninger med "og" og greier... Tsk tsk.
Angående lordx-imitasjonen din var det vel også tegnsettinga jeg reagerte på, men var aldri sikker. Det kunne jo fort vært Kent, bare at du hadde renskrevet det. Litt for pent var det uansett.
Lover å spre myten. Mulig jeg bytter ut "Esquil" med Iversen der jeg vet Madammen ikke ferdes.
det viser jo i såfall bare at jeg har utviklet meg :)
så. når jeg prøver å være lord kommenterer du at jeg ikke skriver som lord. og når jeg ikke prøver å være lord kommenterer du at jeg skriver som lord. det er et hardt liv :)
Legg inn en kommentar