Det er torsdag klokken fire, Åslaug Haga har gått av og middagen min er kald. Jeg har kjøpt spanske kjøttboller på Seven Eleven, de har en kjerne av is, men jeg er mann nok til å slite dem i meg mens bilradioen forteller om glemte søknader og uteblitt skatt. Det er selvfølgelig mannen til Åslaug som har snusket med papirene. Og Åslaug er jo nødt til å være lojal mot fyren, hun kan ikke godt stå foran pressen og kalle mannen sin en skattesnyter.
Men det er klart det blir en spesiell stemning i heimen etter dette, nå som Åslaug skal subbe rundt hjemme, ligge med bena på bordet, gi blanke og by gubben på små bitre stikk. Mannen kommer hjem og dialogen blir,
- Men Åslaug, har du ikke lagd middag?
- Men Bård, har du ikke levert ferdigstillelsesattest?
Og noen dager senere,
- Men Åslaug, har du ikke vasket gølvet?
- Men Bård, har du ikke betalt skatt?
Det må jo bare gå en vei med dette ekteskapet. En av dagene Bård kommer hjem fra jobb, hører han mystiske lyder fra soverommet. Han åpner døra og finner kona naken og stønnende under Per Olof Lundteigen. Bård begynner å sipe. Åslaug sier
- Næmen Bård da, glemte jeg å søke deg om tillatelse?
De spanske kjøttbollene mine blir ikke varmere. Mannen på Seven Eleven stapper sikkert den samme maten inn i den samme mikrobølgeovnen hundre ganger på en dag, hvordan er det mulig å gjøre det så feil? Haga satt i en regjering som fikk Norge ut av Irak, automatene ut av supermarkedene og homsediskrimineringen ut av loven. Det bryr jeg meg faktisk om. OK, hun var bare en del av laget, kanskje ville jobben blitt gjort like bra uten henne, og kanskje hadde Norge slått Brasil i fotball-VM uten Myggen og Berg på laget. Men de var med, de spilte, selv om journalistene fersket dem i øldrikking og regelbrudd før kampen. De skal ha sin del av æren, som Haga skal ha sin.
Jeg kjenner etter om de utelatte bygningstillatelsene fyller meg med noen form for harme, men jeg kjenner bare de spanske kjøttbollene som ligger tungt i magen, og hvis jeg akkurat nå måtte sparke en av Åslaug Haga og mannen på Seven Eleven vet jeg hvem jeg ville valgt.
5 kommentarer:
Hurra :) Nå ble jeg gla. Denne håper jeg det er mange som leser!
Jeg skjønner at mange ikke synes dette er alvorlig, Hagas håndtering av utleie og skatt. Faktisk er det i Norge ganske strenge bestemmelser og lover om ganske mye. Haga fikk et tøft møte med pressen. Likevel for ulovlig bygging av brygge fikk hun ettergitt boten på 7 500.
De fleste vanlige folk får ikke ettergitt bøter uten videre. Og en skattesak som dette, mulig utleie uten godkjennelse og unndratt beskatning i 10 år er ganske alvorlig. Det blir spennende å se om hun også slipper unna dette.
Hiver meg på Helenes kommentar. Denne burde stått på forsiden av internett.
helene, takk, da ble jeg glad også :)
takk, klypa, og lykke til med blogge-comeback!
anonym:
jeg vet ikke om jeg vil forsvare snusk, juks og snyting, det er jeg motstander av. Men jeg er tilhenger av tilgivelse, raushet og romslighet, og syns at det mangler i medias forfølgelse av slike saker. Som vi så også i vallasaken har media utviklet en nærsynthet og perspektivløshet som for meg er mer plagsom enn at hagas mann snyter på skatten.
som et eksempel på hva jeg mener med perspektiv kan vi se på til brasilkampen jeg nevnte. det er ikke mange som tar det så tungt nå at berg og myggen drakk øl under fotball-vm, men der og da var det store oppslag, mediapress og journalistspørsmål om gutta skulle settes ut av laget. så kan man spørre om norge hadde slått brasil om journalistene hadde fått viljen sin?
en regjerings prestasjoner er mer subjektive og mindre målbare enn et fotballag. men det fins gode avgjørelser som tar hensyn til mange, og dårlige avgjørelser som tar hensyn til noen få, en dreven rikspolitiker vil i gjennomsnitt ha et større perspektiv som bakgrunn for avgjørelsene sine enn en uerfaren statsråd. Et sted må det gå en toleransegrense for lovbrudd fra politikere, men samtidig er det viktigere for oss å ha de beste politikerne i regjering enn å ha de beste fotballspillerne på landslaget.
Glimrende post.
Alt for mange blander enkeltpersoner og faktisk politikk - jeg liker sannsynligvis Stolenberg like lite som den jevne Frp'er, men stemmer likevel rødgrønt. Det tror jeg tross alt er fornuftig, særlig for oss som av ulike grunner ikke sjekker aksjekursen i Finansavisen.
Men for all del, på fattigdoms- og boligpolitikk-siden har sittende regjering gjort alt for lite av hva de lovet og burde. Det er derfor ikke rart at de fattige og lavtlønte stemmer Frp. Ikke fordi de er så dumme at de tror de får mer i lavtlønn, trygd og sosialhjelp med Frp-politikk. Men fordi de er overbevist om at de slipper noen kroner billigere på bensinen og slipper å bli ydmyket og tvangstrukket i trygd fordi de heller vil ha nogenlunde skikkelig middag heller enn å betale TV-lisensen.
Og hvem kan kritisere dem for det? Jeg tror jeg vet hvem som klapper høyest når de lar seg lure. Og jeg tipper disse ikke trenger å bekymre seg for hverken bensin eller tv-lisens.
Legg inn en kommentar