13. juni 2008

Hva gjør at man liker et dikt?

Prinsesse Lea arrangerer en konkurranse hvor hun vil at vi skal sende henne sitt favorittdikt. Og det fikk meg til å tenke, hva gjør at man liker et dikt?

Diktene jeg liker er de som snakker til noe inni meg. Som om ordene i verden er millioner av solstråler som slynges ut fra en stjerne, og mange treffer ingenting, mange treffer andre, og noen absolutt få treffer akkurat meg. (Metafor med fotoner som passerer gjennom et atom uten å treffe kjernen forkastet pga nerdethet.)

Og det pinlige er at mange av disse ordene som treffer meg er det ikke noe spesielt genialt med. De er ikke fra anerkjente store diktere, heller fra popkultur. Et tidlig dikt (og under dikt regner jeg sangtekster) som fant resonnans i min sjel var Love Comes Quickly av Pet Shop Boys. Jeg var fjortis da den kom, jenter var fra en annen planet, og jeg begynte å stresse med tanken på at jeg kanskje aldri fant noen kjæreste. Da var det mye trøst i:

I know it sounds ridiculous, but speaking from experience
It may seem romantic, and thats no defense
Love will always get to you

Sooner or later, sooner or later, this happens to everyone
To everyone

Love comes quickly, whatever you do
You cant stop falling (ooh ooh)
Love comes quickly, whatever you do
You cant stop falling (ooh ooh)
Love comes quickly, whatever you do
You cant stop falling (ooh ooh)

Mannen sier budskapet sitt snorrett ut. Jeg kan ikke stå på en litteraturkonferanse og forsvare med fagtermer at dette er verdens beste dikt. Men i noen år var det det for meg.

Charles Bukowski er en dikter jeg liker veldig godt. Men det er vanskelig å koke ned kvaliteten hans i noen linjer, sitere dem og få deg til å tenke "jøss så ufattelig bra". Kvaliteten til Bukowski er at han er en skitten gammel alkis som puler horer og skriver om det. Hvorfor treffer det meg? Hvordan ble jeg så forkvaklet at jeg begynte å kicke på røff ordbruk? Jeg vet ikke. Men det er en del av meg, og jeg vil ikke skamme meg over det mer.
It was a couple of days later
I got even: I fucked his
girl.

Then I went down and knocked on his door

well, Alabam, I fucked your woman and now I'm going to
kick you all the way to
h*ll

the poor guy started crying, he put his hands over his face and just cried

I stood there and watched him

I said, I'm sorry,
Alabam.


Egeland har mer Bukowski.

Det svenske rockebandet Kent utsonderer mye bra lyrikk. Det første fra Kent som fikk de rette strengene inni meg til å vibrere var Dom Andra.

Och vi kommer inte längre
Vi är tillbaks på noll
Men ingen kommer sörja
Vi har spelat ut vår roll
Vi glömmer hela skiten
Det betyder ingenting
Vi skulle kommit längre
Men räckte inte till

Det var akkurat sånn jeg følte det. Jeg lå på trynet i en seng og hadde sluttet å telle årene som bare passerte. Jeg hadde evner og talent, men hadde forvaltet det så dårlig at jeg knapt hadde noe å vise til i livet. Kent satte ord på smerte jeg hadde inni meg, og når smerten får ord kommer den lettere ut.

Da depresjonene mine begynte, i militæret, var det The Cure som traff best med å sette soundtracket til smerten. A Night Like This var en sang som betydde mye for meg på nittitallet. Men mye av tekstkvaliteten går på bruken av triste enkeltord (goodbye, dark, darker still), det kan neppe vinne pris for stor poesi. Men nede i det mørke hullet jeg var, ble dette strålen som traff akkurat meg.
I want it to be perfect
Like before
I want to change it all

I want to change



---

Hvis du speeder opp rekker du kanskje å sende inn ditt favorittdikt til Leas sommerkonkurranse. Dine dikt er helt sikkert ikke dårligere enn mine.

10 kommentarer:

Prinsesse Lea sa...

Kult.

Jeg tenkte jeg skulle begynne kommentaren med "jeg vet veldig godt hva som får meg til å like et dikt", men plutselig gjorde jeg ikke det likevel.

Jeg liker godt å lese dikt i bunden form, typisk gamle (men tidløse) klassikere som André Bjerke, Wildenvey, Rudolf Nilsen, eller Shakespearesonetter for den saks skyld. Det har noe med hvordan språket danner flere lag, det den faktisk sier, bildene den lager, og mønsteret, rimet og rytmen, bevissthet på språkets melodi. Et virkelig godt dikt kan være i streng bunden form uten at man merker det. Sånn har man kunnet skrive hele skuespill på dikt. (Fra Peer Gynt er forøvrig favorittsitatet mitt "For den saks skyld vær uforsagt/man dør ei midt i femte akt!")

Jeg liker også lek med ord, som i dette diktet av Nils-Øyvind Haagensen:

like etter det ble slutt
var vi på fest sammen
utpå kvelden la en engelskmann an på deg
jeg prøvde å stoppe det
engelskmannen sa, forundret: but she's your x
jeg svarte: no, she's my y

Dobbeltbetydningen er på sett og vis ganske søkt men funker for meg likevel.

Hmm.

*Gå og finne bøker i bokhylla*

Esquil sa...

Jeg pleide også å foretrekke bunden form. Men etter å ha hengt på poeten.no, hvor de fleste skriver ubunden, vente jeg meg til det. Jeg syns at ubunden form øker dikterens mulighet til å sette helt eksakt ord på det hun ønsker å si.

Det er teknisk sett større prestasjon å skrive bundne dikt, men jeg tror ubundne har større sjanse til å nå kjernen, til å, øh, legge sjelen naken. Hvis det høres fornuftig ut. Så nå sier jeg uavgjort.

Hvis jeg skal velge meg ett av alle diktene på poeten.no tror jeg det blir dette.

Sorgenfri sa...

Du har utrolig god smak!
(Og med det mener jeg selvsagt at du har listet opp band og forfattere jeg selv har veldig sansen for.)

Esquil sa...

nejnejnej det er du som har utrolig god smak :)

men får jo håpe jeg også treffer smaken din på et visst annet nettsted da.

minneapolise sa...

Ah, du er så god på å få meg til å føle meg mindre teit. "When love and hate collides" med Def Leppard har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt fordi jeg var forelska i en gutt jeg kranglet mye med, og aldri helt klarte å bestemmme meg for hva jeg mente om da jeg var 14. Og så ble sangen spilt mye på den lokale ungdomsklubben hvor vi tilbragte fredagskveldene. Akkurat sånn føles det tenkte jeg.

Esquil sa...

takk, minnea, det er en rolle jeg kan like å ha. hørte på sangen nå. fin :)

abre sa...

Jeg liker både bunden og ubunden form. Det er kanskje teknisk vanskeligere å skrive på bunden form, men der har man tross alt noen regler å styre etter, som kan beskrives noenlunde presist. Med ubunden form er det ofte sånn at jeg kan føle at noe fungerer (eller ikke), men jeg aner ikke hvorfor.

Trips & Tics sa...

Er så enig, mye bra poesi i poptekster! Og "Dom Andra" er fæl-fin!
"...Och priset vi betalat
För att klassas som elit
Var att vi blev som dom andra
Vi blev som dom andra
Vi blev som dom andra .."

Tror jeg skal holde mine egne tekster for meg selv en stund til, men jeg følger med litt på hva andre skriver.

Rigmor sa...

Jaja, nå var jeg for sen til den konkurrasnen, så da kommenterer jeg her. Hah.

Nå har du allerede nevnt en av mine favoritter (en avsporing: du vil kanksje også like John Fantes romaner , om Arturo Bandini).

Jeg liker flest dikt i ubunden form. Og bortsett fra en rekke av Bukowskis verk liker jeg også f.eks Alan Ginsbergs America, og Harold Pinters American Football.

I bunden form faller jeg lett av - spesielt når ord må byttes om for å få rimet frem, eller der flyten ikke blir naturlig nok. Men ordens skyld bør jeg vel nevne noen, så da tar jeg litt Dorthy Parker

Portrait of the Artist

Oh, lead me to a quiet cell
Where never footfall rankles,
And bar the window passing well,
And gyve my wrists and ankles.

Oh, wrap my eyes with linen fair,
With hempen cord go bind me,
And, of your mercy, leave me there,
Nor tell them where to find me.

Oh, lock the portal as you go,
And see its bolts be double....
Come back in half an hour or so,
And I will be in trouble.

Anonym sa...

Hvis menn fikk menstruasjon

Hvis menn fikk menstruasjon det hadde kanskje ikke vært så bra. For det finn's ingen grenser for hva menn er stolte av!

Jeg tror de ville skrytt av hvem det var som blødde best, og om hvor vondt det gjorde, og hvem som tålte aller mest.

Og en gang i måneden ville mannfolk ha en uke fri. Å synes synd på seg selv er no' som virkelig tar tid.

Det ville bli reklame for tøff og hard tampong, med fengende navn som "Bløder'n", "Rambo", og "James Bond".

Og størrelser som "mini" og "normal" vil gå ut av produksjon. For kun "extra large" holder, ved en mannlig menstruasjon.

Hvis menn fikk menstruasjon; ville noe vært annerledes da? Ja, da ville mannfolka hatt enda mer å skryte av!!!

-Tom Mathisen og Herodes Falsk-

Genialt dikt :-)