3. juni 2008

BloggeUngkaren Finale

I bloggen har vi de siste ukene prøvd å leke en slags Ungkaren i bloggversjon, med deltagere av alle slags obskure kjønn. Opprinnelig var det 40 deltagere, i tillegg prøvde 25 seg i andra chansen. Nå har vi kommet frem til finalen. Fyra brudar gjenstår:

På torsdag vinner en av dem heder, ære og middag med Ungkaren.

Dagens oppgave til deltagerne:
Du har med Ungkaren hjem til familien. Hva skjer?

I Jentehuset står det hvem som er hvem. Jeg ser en del frem til å lese det kommentarfeltet ...

24 kommentarer:

Mona sa...

Dette var da en vrien oppgave, esquil! Hvordan skal jeg svare på den uten at den utelukkende handler om familien min? Om min gale mor (som lager god mat og mener noe om alt), min snille far (som har verdens dårligste simultankapasitet og helst vil snakke om Churchill) og min skeptiske storebror (som promper ofte og er uvanlig opptatt av fly)?

Jeg er ikke av den sorten som mener det er uvesentlig hva familie og venner synes om mitt valg av kjæreste. For meg er det viktig at familien min, som jeg er veldig glad i, blir glad i deg. Og omvendt. Men det tror jeg altså ikke er noe problem.

Når familien min møter deg, blir de selvfølgelig grepet av din underfundige humor og veltalenhet. Du diskuterer statistikk og politikk med far, og fotball og musikk med bror. De undrer seg over kunnskapene dine. Du skryter av mors gode mat og sier jeg er pen. Dere er enige om at jeg har blitt for tynn, at jeg må spise mer dessert.

Vi to holder hverandre i hånden under middagsbordet, jeg svetter litt, men du stryker meg beroligende over tommelen. Og slik gir du meg av din særegne, esquilske ro. Den bare du har. Som gjør at familien min er dømt til å høre på deg og respektere deg. Og bli glad i deg. Akkurat som jeg.

Lilja sa...

Jeg tenker meg at når tiden er inne for deg til å møte min familie så kan vi gjøre det litt stykkevis og delt. Vi kan hilse på søsknene mine med kjærester som ikke bor så altfor langt unna, enten over en middag, en kopp kaffe eller et glass vin eller to. Etter at du har møtt søsknene mine er forhåpentligvis verken du eller jeg så nervøs lengre, og da ser jeg for meg at vi skal kjøre på besøk til mine foreldre. Det er riktignok en ganske lang biltur, men det hadde gitt oss en utmerket og etterlengtet anledning til mange gode samtaler om løst og fast. Når bilen svinger inn i oppkjørselen står mamma og pappa på terrassen i hagen, spente og forventningsfulle, mens de ser i vår retning. Som meg har også de ventet en stund på å endelig få treffe min rette. Mamma vil ha gjort sitt ypperste for å vise frem både hus og hage fra sin beste side, mens pappa står og rører i grytene i det vi går inn i kjøkkenet. Jeg er ikke helt sikker på hva vi vil få å spise, men jeg er sikker på at praten vil gå greit mellom deg og pappa om både fotball og matematikk etter hvert, mens mamma sikkert vil ha nok å gjøre bare med å bli kjent med deg og takke deg for at du vil være min kjæreste. Mens vi spiser hagler det med spørsmål både til deg og meg, men de mener ikke noe vondt med det, de vil bare lære deg å kjenne. Etter middagen står damene igjen på kjøkkenet og rydder (og snakker om hvilken flott mann du er), mens du og pappa sitter i hver deres lenestol og ser enten på nyheter eller fotball i påvente av kaffe og kaker. Når denne kvelden er omme og du og jeg ligger og snakker om hvordan ting føles og hvordan alt har gått, kommer jeg til å spørre deg om hvordan du følte deg mottatt og du kommer til å svare "Litt overveldende til å begynne med, men ikke mer overveldende enn å bli kjent med deg, Lilja." Dersom vi begge føler at alt har gått akkurat så bra som vi trodde det ville, tonen er fin og formen din likeså vil jeg nok spørre deg om du vil møte min bestemor i morgen - jeg vet i alle fall allerede at hun har veldig lyst til å møte deg.

Mens jeg skriver dette kjenner jeg at jeg gleder meg til å vise deg frem til mine foreldre, og til å vise min familie frem til deg. Og jeg gleder meg til at dere skal få se og forstå hvor glade jeg er i dere alle sammen, og underveis, i løpet av dagene vi tilbringer hos mamma og pappa, vil dere alle forstå mer om hvorfor Lilja falt nettopp for deg.

Marilyn sa...

Kjære dagbok,

Jeg tror jeg må takke høyere makter for nok en herlig dag sammen med Esquilen min. Hver dag er en nytelse, en fest sammen med han. Dagen i dag intet unntak.

I dag var det den store "presentere kjæresten for familien"-dagen. Jeg hadde på forhånd forbredt ham på at de er mange og høylytte, så jeg ga han valget om å møte alle samtidig, eller ta det stykkevis og delt. Han var så ivrig på å få bli kjent med denne siden av meg også, at han valgte alle samtidig.

Jeg vet ikke helt hva han hadde forventa seg, jeg har jo spøkt med at når jeg ser filmer/serier med karikerte italienske/greske familier (for eksempel Sopranos), så får jeg alltid litt hjemlengsel. Høyt støynivå, masse mat og masse utadvendte folk, det er akkurat som min familie. Men mine folk er meget vennlige, mye varm humor og ganske så uhøytidlige (og så har de jo helt normale jobber og interesser i motsetning til folk på tv), så jeg var egentlig aldri i tvil om at det skulle gå bra.

Det er godt at familien min stoler fullt og helt på mine valg, så når jeg først tok han med hjem, så var han en av gjengen med det samme. Jeg tror han var letta over at min familie stiller få spørsmål og heller konsentrerer seg om at alle er avslappet og har det koselig. Det så ikke ut som om E følte seg utenfor eller beklemt på noe tidspunkt. Han sa i alle fall det etterpå, og jeg tror han.

Mamma hadde som vanlig sett det som sin store sosiale oppgave å lage nok mat. Jeg hadde på forhånd droppa et lite hint om at E foretrekker vegetarmat, og Mamma hadde tydelig kasta seg over utfordringen. De lekreste vegetarretter stod klar idet vi "entret døra".

Ja, for det var jo egentlig ikke noen dør vi entret. Jeg er glad for at jeg hadde lagt opp til en dag med familien i sitt rette element. Vi kjørte opp til en seter, parkerte bilen, gikk 50 meter ned til elva og hadde picnic med den flotte naturen som omgivelser. Jeg og Esquil bada i småkulper i elva sammen med alle tantebarna, fiska og koste oss hele dagen.

Hele familien, særlig Pappa var selvfølgelig interessert i å høre historier fra kondisjonsidrettstida til E. Jeg tror han likte å fortelle, og jeg tror han likte å lytte til Pappas historier fra sin og vår tid med slikt også. Svoger og min ene søster kasta seg inn i en liten diskusjon om samfunnsspørsmål og politikk, og konklusjonen var vel at de og E var veldig enige om det meste.

Jaja, dette var bare en bitteliten oppsummering av en fantasisk deilig dag. Esquil er tydelig en del av familien nå. Hvis han vil, selvfølgelig. For jeg vil, hvis han vil, at vi skal fortsette dette eventyret sammen.

Lilja sa...

Måtte det bare skynde seg med å bli torsdag nå... Esquil, vil du ha deinn her Lilja?

kamikaze sa...

Siden min ekte familie er langt vekk, tar jeg deg heller med til surrogatfamilien min i vårt multietniske kollektiv. Her er det høyt under taket og fullt i kjøleskapet, så det diskes opp med indisk curry, kinesisk "beautiful"-suppe (som om vi behøver det!) og ekte italiensk tiramisu til dessert, og det hele skylles ned med rødvin og høylydt gapskratt.

Vi kommer inn, og min kinesiske venninne blir så satt ut at hun springer inn i en dør. Hun er nemlig svært svak for høye, mørke, nordiske menn. Med brillene på snei kommer hun til seg selv igjen og hilser med et stort smil, samtidig som hun roper etter de andre.

Her i huset hilser man med hele kroppen, og etter x klemmer og kyss får du lov til å sette deg ved bordet. Luften surrer av tyske og italienske grovheter som erstattes av små gisp etter luft når den sterke sydindiske curryen kommer på bordet. Vår indiske venn forteller om bryllupsplanene sine; han skal gifte seg neste sommer. Uheldigvis har han ikke funnet noen passende kone enda, så han vil ha tips til å forbedre gifte-CV'en sin. Du forteller ham om Ungkaren, og dere har en lang diskusjon om Jakten på den Rette.

Etter maten begynner den sedvanlige diskusjonen; pub eller disko? Problemet løser seg selv et antall vinflasker senere når den nestsiste sovner og vi smyger oss ut for å sitte på taket og se utover byen med det siste vinglasset.

Neste morgen får du ikke lov til å dra avsted uten frokost, og den italienske legen vår lover å komme etter deg med haglegevær hvis du ikke velger kamikaze (men venninnen hans lover å smyge ut tiramisu til deg gjennom vinduet selv om det skulle bli en annen).

Mona sa...

Min familie er såklart den hyggeligste, Esquil! Disse andre høres jo - eh - veldig utrivelige ut!

Men var det ikke en publikumspoll her i dag morges?

Esquil sa...

jah det stemmer, mona, det var en poll her. men jeg tok den bort igjen, siden jeg ikke var sikker på om dere var komfortable med å bli stemt over. dere sier jo så mye pent til meg at jeg vil helst behandle dere bra :)

Marilyn sa...

Innan allting tar slut
Stanna hos mig
Jag vill inte vara rädd
Stanna hos mig.

10 minuter?
En timme en minut?
Stanna hos mig.

Utan dine andetag
- Noll. Ingenting.
Stanna hos mig

Hur jag fick dig att älska mig?
Ungkaren – Ett tidsfordriv att dö för,
En himmelsk drog.
Stanna hos mig.

Dom andra, Dom som försvann?
Rödljus.
Stanna hos mig.

Månadens erbjudande;
Kärleken väntar!
Stanna hos mig.

Vi kan väl vänta tills imorgon…

Esquil sa...

haha
jeg youtubet 'en himmelsk drog', deretter 'innan allting tar slut' og nå går 'stanna hos meg' i høyttaleren, alt for å finne hvilken sang teksten var rappet fra. langsomt siger det inn at du har satt den sammen selv av kentsitater. det er helt klart poeng.

Marilyn sa...

Stemmer, alt unntatt tegnsetting og ordet "Ungkaren" er 100% sangtitler fra ulike Kent-album. Poenget tas imot med takk :-)

PS: ser du har posta 8 min etter meg, og det kan knapt kalles "langsomt". Poeng til deg også.

Lilja sa...

Kjære Esquil. En liten konkurranse bare for å trigge din nysgjerrighet. Heder og ære, kyss og klem og alt du vil kan du få dersom du klarer å gjette hvor mange kommentarer som var postet i Jentehuset 4. juni klokken 10.30. Feilmarginer kan muligens godtas, men da bare med en god mengde smisk med på kjøpet. ;-)

Esquil sa...

heder og ære og kyss og klem høres bra ut :)

for det var noen som fortalte meg i går kveld at det var 150 eller noe. det var omtrentlig formulert, så da antar jeg tallet mest sannsynlig var rundet oppover. si 144 pluss et par kommentarer siden da, så, 146.

har skjønt at det er mye, ihvertfall. må jo nesten lage en egen post om hvordan det blir å lese den posten.

du ser forresten absolutt fortryllende ut i dag :)

Lilja sa...

Takk for svar, men ikke minst takk for smiger, sånt går rett hjem hos de fleste Liljer jeg kjenner ;-) Og det samme til deg forresten!

Esquil sa...

Men ... vant jeg?

Lilja sa...

Hehe. Jeg tenkte som så at du som skal holde fire spente damer på pinebenken i nesten et døgn til også kunne klare å vente? :-) Altså var det ikke antiegenskapen "tålmodig" du var uenig med meg i?

Jeg går noen runder med meg selv på om du er innenfor eller utenfor feilmarginen, så om det bor mer smiger i deg så er det ikke noe å spare på...

kamikaze sa...

kamikaze vurderer å bortføre Esquil i luftballong til dommen har falt, det blir alt for tøff flørtekonkurranse her i kommentatorfeltet!

Jeg har kald champagne og jordbær i kurven, og ser med spenning fram mot å fyllekjøre ballong over skog og grønne enger, inn i solnedgangen!

Mona sa...

Kikk over kanten av luftballongen du, esquil, så ser du meg nakenbade i et bortgjemt skogstjern. Du hopper uti, så tar vi en kald pils sammen etterpå, mens vi hutrer litt under håndkleet.

Lilja sa...

*også jeg som trodde jeg _endelig_ hadde fått litt alenetid med Mannen... sukk... jaja... men sannelig - for et kompliment at kamikaze føler hun må kidnappe Esquil! Yeah!*

kamikaze sa...

Hmpfh! Man heter vel ikke kamikaze for ingenting !

Jeg har en hightech jakke med propell på ryggen og kan dermed trygt hoppe ut fra ballongen, stupe ned til skogstjernet og fiske opp den nakne Esquil i beste Karlson-på-taket-stil, og denne gangen svever vi altså litt lenger bort. Til en annen dimensjon, kanskje, der det ikke fins damer. Foruten kamikaze.

Lilja sa...

- Er det ment å være, så blir det slik, sier Lilja og smiler til kamera. - Jeg har verken hightech-jakke og bader heller ikke naken, men jeg har roen. Lilja sitter ved sminkebordet og ser seg i speilet, nydusjet, ren og pen, med håndkle rundt seg, og nynner mens hun drar opp stay-ups-strømpene før hun reiser seg for å velge antrekk til i morgen.

Marilyn sa...

*kikker raskt opp fra neglefilingen for å registrere at Kent-diktet har utløst lettere desperat stemning blant de øvrige deltagerne. Flytter blikket tilbake til neglene og fortsetter finpussingen til den store finaleseremonien.*

Mona sa...

Jeg kaster på meg en enkel sommerkjole over evas drakt, og tusler barbent tilbake gjennom skogen. På veien plukker jeg med meg en bukett markblomster, for å gi esquil-fin i bytte mot finalerosen.

En liljekonvall i håret og en ørlitegrann solbrent nese får duge som tilbehør og sminke for i dag.

Sånn, da er også Mona klar for finalen!

kamikaze sa...

i den gjemte dimensjonen retter kamikaze på kleinflaskekjolen og håper ungkaren innser at i denne kjolen er innholdet på innsiden som er utsiden som er innsiden som er...

Esquil sa...

bra innsats damer, koselig når bloggen skriver seg selv :)

jeg vet det er torsdag nå, men jeg har vært med i noe så uromantisk som scrabble-NM i kveld og natt, og det var slitsomt, så jeg trenger litt tid før jeg kan poste avgjørelsen.