Trenger du noe?

For hvis du trenger noe, står det en afrikaner utenfor porten min som kan fikse det. Jeg går forbi ham noen ganger per dag, og hver gang kommer han etter meg og spør

- Do you need any?

Det står faktisk afrikanere på nesten hvert gatehjørne her, fra Olav Ryes Plass og ned til Akerselva. Alle vil vite om jeg trenger noe.

Det er en tøff jobb å finne ut om folk trenger noe. Gutta står ute i all slags møkkavær. Akkurat nå snør det kjøtere og kattepuser, men likevel er gutta der for å dekke mine behov. Det står en full backrekke av afrikanere, fire mann på geledd, utenfor porten min og hutrer.

Det fins flere trivelige folk på Grünerløkka. Naboen min, for eksempel, som kom innom på Halloween. Han hadde med seg en venn, og vennen likte meg så godt at han kom tilbake to netter senere. Jeg ble riktignok småredd da jeg lå i senga klokka to om natta, og lyttet til at noen åpnet døra mi og gikk inn i leiligheten. Men den stakkars mannen var bare tom for øl, og ville vite hvordan situasjonen var i kjøleskapet mitt. Da jeg hadde forsynt ham med øl, tipset han meg om at jeg burde låse døra mi om natta.

Kjernekar. Jeg har fulgt rådet.

Låsen på naboens dør, derimot, ser ikke lenger lett ut å låse. Den ble brutt opp. Naboen er søkk borte. I den første tiden lurte vennene hans på hvor han var. Videre undersøkelser avdekket at de som brøt opp døra hadde blå uniformer og jobbet i staten. Nå bor en av vennene i leiligheten, og han sier at naboen er tilbake i september.

Jeg trenger en genial start på boka mi, jeg trenger gardiner som ikke dekker til ovnen, og snart trenger jeg en jobb. Men noe sier meg at det ikke er det afrikanerne utenfor døra mi vil hjelpe meg med.