Søndag 2009

Det er siste dag av Rølerbloggens intimtyranni. Det ble sent i går, så jeg starter dagen i senga, mens jeg blar meg igjennom 1100-tallet i Churchills Englandshistorie. Det er samma greia som i Norge i det århundret, det går i kongsemner som prøver å avlive hverandre.

Jeg speiler noen hønsefostre. Jeg har ingen fastsatte planer for søndagen, men det er en viktig dag. Rosenborg mot Brann.

Kongen av Java vet også hvilke steder som viser fotballkamper. Han forteller om et nettsted som har det rause tilbudet at hvis favorittlaget ditt taper, får du se neste kamp gratis. Det er til lite nytte for en Rosenborgpatriot. Jeg har et løsningsforslag som blir nedstemt.Rbkweb gir meg svaret. Rosenborg skal mishandle Brann klokken 20, på TV2.

En del av mine kvinnelige lesere har vanskelig for å forstå fotballinteresse. Jeg vil derfor i de neste avsnittene forsøke å forklare hvordan mannssamfunnet fungerer, ved å innføre begrepet mental kukstørrelse.

Først må vi da se på fysisk kukstørrelse. Menn er utstyrte med kjønnsorganer av forskjellige dimensjoner. Noen bærer på stolte mannspryder og kan briske seg i fellesdusjer, klaske lemmet fornøyd i treverket i fellesbadstuen, og la det dingle fritt foran andre menns ansikter i garderoben. Andre har praktisk talt ikke pikk, og beveger seg med magen inn mot veggen i fellesdusjen, åler langs veggene, kryper langs gulv, plaget og hundset som plebeiere i et feudalsamfunn.

Dette gir seg avsetninger i de fleste av livets situasjoner. Går man på jobb med en dugelig anakonda i buksa kan man se sjefen i øynene, for man vet at man før eller siden skal stå naken sammen i en fellesdusj. Har man derimot mikrokuk, og sier på styremøtene
- Jeg foreslår at vi posisjonerer oss i det amerikanske markedet nå som aksjene der koster lite og dollaren er svak,
så blir dette oversatt i de andres hoder til
- Jeg foreslår at vi posisjonerer oss i det amerikanske markedet nå som kuken min veier lite og er svak, men som vanlig trenger dere ikke bry dere om hva jeg sier, jeg eier jo ingen verdens ting å klaske i badstutreverket.

Det fins ingen måter å endre fysisk kukstørrelse på. Mange muligheter eksisterer på markedet, men ingen virker. Har jeg hørt.

Men det er hvordan organet ditt ser ut inni hodet ditt som avgjør, og her kommer mental kukstørrelse inn. For å ha en mental størrelse større enn den faktisk fysiske, må du ha tilleggskapital i en valuta som er anerkjent over hele mannssamfunnet. Den eneste andre valutaen som er globalt anerkjent, er fotball.

Det kan lyde merkelig, men et fotballag fungerer i praksis som den felles penisen til alle menn i byen laget kommer fra. Et godt lag gir stor mental kukstørrelse til alle som holder med laget. Når laget vinner, vokser penisen. Når laget tar tretten seriemesterskap på rad, sparker Milan ut av Champions League mens Milan er verdens beste lag, slår Real Madrid mens Real er verdens beste lag, pulveriserer Borussia Dortmund 0-3 foran verdens største hjemmepublikum, vokser det mentake kuktillegget til abnorme størrelser, man kan reise til Oslo på cupfinale og gå bredbent, bebartet og brautende nedover gatene i en fremmed by, mens oslomenn må åle seg langs veggene, krype langs gulv, plaget og hundset som plebeiere.

Dette fører selvfølgelig til at mange menn fra andre landsdeler, heriblant markante bloggere som Hjorthen og Kent, hater trøndere. Det dreier seg om et alltid tilstedeværende mindreverdighetskompleks overfor gigantiske luftkuker.

Samtidig er det krise i Trøndelag. De siste årene har vi opplevd shrinkage som om det var tredve minusgrader celsius.

Men håpet vårt om nye storhetstider har ikke dødd. Jeg booker kamp med en del trøndere som heter Knut.

Dagens t-skjorte har tittelen 'first date' og bilde av en dame med sladd over øynene. Fint å ha en t-skjorte for første-dater, tenkte jeg. Senere følte jeg at det ble noe kalkulert over å bruke den på datene. Så, tja, kanskje den blir del av førstepremien i neste BloggeUngkaren.


Før var det morsomt med post. På vei ut på sykkeltur svelger jeg tungt, låser opp armageddonslådan og skuer ut over regningslandskapet. Pengekrav, kredittsjekk og nedsatte renter. Men også to andre brev. Et fra min mor. Et fra Mensa.

Mensa. Akkurat nå angrer jeg på at uka skal foregå uten filter. Jeg tok mensatest for noen uker siden, fordi jeg søker jobb, og ryktet fortalte meg at det foregår headhunting innad i mensa.

Jeg tror testen gikk bra, men en enorm usikkerhet skyller nå innover meg. Hva om det står

Vi har ikke registrert noen kjent form for intelligens i Deres besvarelse. Deres hjerne må derfor, etter åndssvakeloven av 1814, grunnlovens paragraf 27 ledd 1-3, leveres inn til destruksjon. Skjær løs hjernelappen etter instruksjonene og returner i vedlagte svarkonvolutt. Frankér før du kutter.

Jeg åpner brevet fra mamma først. Og mamma redder dagen. Ingen i hele verden kan skrive brev som mora mi. Se og lær, Oslo kemnerkontor.

Så åpner skjelvende hender konvolutten fra Mensa.
- Feite Frank.
- Ja, ærede dommer?
- Du mobbet Esquil gjennom hele barne- og ungdomsskolen, stemmer det?
- Det stemmer.
- Fysisk og psykisk terror, samt utstrakt bruk av ordet skolelys uttalt med hån i røsten?
- Ja, ærede dommer.
- Har du noe å si til ditt forsvar?
- Han var unormal, herre dommer. Det er en viktig samfunnsmekanisme å påpeke avvik tidlig i livet, slik at folk kommer seg inn i folden og blir en fungerende del av samfunnsmaskineriet.
- Det er en ærlig sak, men han virker normal på meg.
- Jeg vil gjerne få fremlegge bevis A.
- Noter, bevis A.
- Det er en IQ-test avlagt hos mensa, 23. februar 2009.
- Hva har vi her? Innenfor befolkningens høyeste 1%?
- Det stemmer, herre dommer. En avviker.
- Jøss. Du hadde rett hele tiden?
- Jupp.
- Retten tar pause til klokken 18.00. Jeg vil se Esquil, håndjern og en stump gjenstand på mitt kontor umiddelbart.
Jeg sykler ned gata mi, det er en fin dag og OK, jeg skal være ærlig, jeg er hæppy for IQ-testresultatet. Alle oppgavene jeg gjettet på har gått inn. Jeg har syklet opp til billedskjønne Ryen, og kroppen har fortjent en premie besøtet med kunstige stoffer.
Her oppe på byens sørøstlige høyder kan jeg enten besøke Truls eller Rune. Jeg ringer Truls. Truls tar ikke telefonen. Jeg ringer Rune. Rune tar ikke telefonen.

Du kan si jeg skulle sjekket at de var hjemme før jeg syklet opp. Men hadde jeg visst at de ikke var hjemme før jeg dro, hadde jeg aldri orket bakkene, capice?

Venneløs og uten mål og mening sykler jeg til Ekeberg. I hodet mitt er Ekeberg noe av det grønneste som fins, jeg trodde jeg skulle møte våren på Ekeberg. Min påstått høye IQ har ikke forberedt meg på dette hvite. Det er godt å være en enkel mann igjen.

På Ekeberg tar jeg sats og kontakter Tornerose. Hun er på operaen. Jeg tar meg ned fra høiderne og finner utsikt.Vi nyter sol på operataket og bestiger deretter tinden i bakgrunnen. Man skal jo ha seg en topptur i påsken.
Sulten driver oss til Nilsens spiseri, hvor jeg får prøve Tornerosens solbriller.
Innehaveren spøker til alle gjestene som er innom med at tannpirkerne koster ti kroner. Jeg tar tre og forsøker å betale for dem. Det går ikke.
Etter rullekebab og ciabatta drar vi til festningen for å fotografere en ny blogglogo til Tornerose. Først nå oppdager jeg glorien hennes.

Vi diskuterer arkitektur og fotball. Tornerose mangler som de fleste kvinner den dypere forståelsen for mannlig fotballgalskap. Jeg greier lett å holde kjeft om mental kukstørrelse*.

(* Man har da dannelse. At denne ikke er detekterbar i bloggen, skyldes at en amatørblogg må konkurrere med oppmerksomhet mot profesjonelle nettmedia, og at den derfor naturlig søker nisjer som de etablerte media ikke tør å ta tak i. Eller 'har baller til', for å si det på rølersk.)

Kampen nærmer seg, og jeg følger damen til bilen hennes. Hun viser meg ripene som er de siste vakre minnene etter at noen brøt seg inn for å overnatte i den.

Kameraet går tom for batteri. Jeg sykler hjem, setter igjen sykkelen, dusjer, lader kameraet og tar trikken til Kjelsås.

Anny og Knut, som du ble kjent med i går, henter meg i hans Skoda. Knut vil heretter bli omtalt ved bloggnicket hans, Lanzetudor, for ikke å forveksle ham med ...... verten, som også heter Knut. Knut passer sønnen sin i helgen, og da er det mest praktiske å se kampen hos ham.

Vi er på plass i sofaen.
Knut lurer på hva vi vil ha å drikke.
Lanzetudor ber om te.

Lanzetudor ber om te!!!

Du må kjenne Lanzetudor. Dette er mannen som kokte kaffe så sterk at den kunne etse seg gjennom menneskekjøtt, og som gjennom tiår har mobbet alle som bedriver svakere rusmidler.

Jeg spør om Lanzetudor kanskje også har lyst på litt lakris-posesnus, kaffe med sjokoladesmak, og noen rosa boafjærer opp i endetarmen.*

(* OKDA jeg trekker tilbake alt jeg sa om dannelse.)

Knut kommenterer at neste gang jeg er på besøk skal han legge sønnen før jeg kommer.

Hvitkledd mann med armene i været. Det er dette vi har kommet for å se.

Vi takler situasjonen med den stoiske ro som sømmer seg et seiersvant folkeslag.

ITJ.

Lenger ute på aftenen skjer grusomme ting. Det slår meg hvor påfallende mye vakrere Steinar Nilsen er når han er deprimert.


Solen går ned over Kjelsås og trønderske drømmer. Anny og Lanzetudor kjører meg hjem til Grünerløkka.

På veien hjem spiller Lanzetudor Minor Majority på bilens stereoanlegg. Anny lar seg ikke akkurat imponere av musikken. De er tilbake i skyttergravene fra i går, da frontlinjene gikk langs The Office's kvaliteter. Noe må skje i dette forholdet. Og Lanzetudor er en handlingens mann.

Kjærlighetens historie har sine store steder og øyeblikk. Agra 1648, da keiser Shah Jahan bygde Taj Mahal til minnet om sin avdøde hustru. London 1936, da Georg VI sa fra seg tronen for å gifte seg med en skilt kvinne. Grünerløkka 2009, da Lanzetudor tok sin kjære Minor Majority-CD ut av stereoanlegget og brakk den tvert over på midten.

Utleier påstår at leiligheten min er femti kvadrat. Da jeg kommer hjem fra fotballkampen finner jeg frem målebåndet, men uansett hvor mange ganger jeg måler og hvor mye jeg tar med, finner jeg bare førtito av dem. Jeg føler meg lurt.Regelen min er rengjøring av slottet en gang i uken. Dette blir utover uken utsatt og utsatt, og får dermed en tendens til å foregå rundt søndag midnatt og utover natten.


Klokka er 01.00 og jeg må kjøpe bloddyr brødmat fra sieben elf. Mannen bak disken viser seg som en av disse fine fyrene som sikkert ville vært lege eller advokat hvis han hadde etniske røtter i nasjonen, men som vi bruker til å lange kioskvarer om natta.
Kun kort tid igjen av uka, kun og badet igjen av rengjøringen. Snart kan jeg igjen forsvinne inn bak anonymitetens slør. Jeg har nå blogget meg selv i en hel uke, tatt biler over alt, mennesker har kunnet følge med på alt jeg gjør, og det har gått helt fint.
Jeg har tatt i snitt over tohundre bilder hver dag, nesten fem hundre på søndagen, jeg har brukt timesvis på å skrive disse lange innleggene, men det har gått fint, latterlig fint.
Helt fint har det gått. Det har gått helt fint. Ruuundt og ruuundt. Såååånn ja. Det har gått helt fint.
Ikke mentalt usunt i det hele tatt å leve livet på nett. Det har gått helt fint. Kahhn ... ahhnbefales .... nnnngg .... barn i alle aldre ... Fihhh ... deh har gåhh --

all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play
* klonk *