Intimtyrannen 8

Velkommen til Rølerbloggens realityserie. De sju første delene av Intimtyrannen heter mandag 2009, tirsdag 2009, onsdag 2009, torsdag 2009, fredag 2009, lørdag 2009, og søndag 2009. Dette er del åtte, som handler om dagen i går.
Jeg har havnet på Fedon-kjøret. Jeg skal spise veldig lite karbohydrater i dagene som kommer. Derfor har jeg ikke brød i huset. Det betyr omelett til frokost.

Førstebuksa er inne på laget for tiden, dessuten min Choose Life t-skjorte.


Jeg tar trikk 12 til jobb. Det betyr at jeg må bytte trikk underveis, jeg må komme meg av på Kirkeristen, jeg må ta et valg, en kursendring, og slik er det for oss alle, livet består av retningsendringer, ønskede og uønskede ...
... som om det går en trikk gjennom våre liv, og iblant spraker det i høyttaleren, opptaket sier ikke Kirkeristen, det stedet, den muligheten, er forlengst passert, nei, opptaket sier Wessels Plass, og du vet at du har blitt med for langt, sporene fører deg feil vei, hver meter legger sten til byrden, og alt det handler om er å komme seg av før katastrofen eskalerer.


Tabben gir meg en ekstra lang gåtur til jobben. Underveis får jeg denne allergiske reaksjonen min, jeg får gåsehud, det går kaldt nedover ryggen, og jeg har en irrasjonell, udefinerbar følelse av at Siw Jensen er i nærheten.
I slottsparken er det vårstemning ...... man kunne blitt lett og ledig i kroppen ...
... hadde det ikke vært for at trekkspilleren presser ut de tyngste, dystreste, mest depressive tonefølgene som noensinne har lekket ut av Øst-Europa. Hver eneste dag sitter han rett utenfor litteraturhuset og spiller musikk som bare passer i de scenene i skrekkfilmene hvor tenåringsjenta blødende sleper seg langs en mørk korridor. I fremtiden vil litteraturviterne klø seg i hodet over hvordan en så koselig og lys tidsepoke som den vi er i nå kunne avføde så mye dyster norsk litteratur. De vil lete etter forklaringer i finanskrise og klimafrykt. Bare du og jeg vil vite svaret.
Lørdag, og praktisk talt tomt på Litteraturhuset.

Sakte. Så sakte. Svever Litteraturhusets trådløse nettverk gjennom luften. Ingen verdens ting skjer på PC-skjermen. Men du kan kjenne bitsene daske slapt mot kranieveggen. Du kan høre dem nå magesekken din, stoppe og puste ut, hvis det er stille kan du høre dem diskutere med de pipete digitale stemmene sine, "hva har han spist i dag", "tror det er omelett", "jeg hater omelett", "okey da, vi går rundt og gjennom skjoldbruskkjertelen".
Fedon han er viktig og han kræv oss. Jeg må pakke innpå med salat og tomat. Men det er noe livgivende over det å spise planter ...

... det er en lise for anatomien å endelig slippe unna de grusomme karbohydratene, det har jeg lært av Mihoe, jeg kan kjenne hvordan hver celle i kroppen fryder seg, jeg danser av lykke på alle nivåer ...

Jippi. Hurra. Weee hee...e..e.

(- Sonja?
- Ja.
- Seriøst. Jeg kan ikke legge ut dette bildet.
- Vel. Du er jo ikke så sexy der.
- Nei, det skal jeg ha.
- Men du er morsom. Og morsom er det nye sexy.
- Fakta?
- Fakta.)

Jeg skal treffe et par bloggere og må trekke ut på gaten igjen.

Det er valgår i år og jeg vurderer å stille stortingsliste. Det er for lite dramatikk og spenning når man er ute og spaserer i dette landet. Jeg vil at det skal stå en mann i romersk uniform ved hvert fotgjengerfelt i landet. Han skal ha en diger lærpisk, og dele ut rapp til alle som bommer på de hvite stripene.

Vi blir nok et smalt parti, men med et stort potensial. De fleste er med meg frem til og med den romerske uniformen.

I Slottsparken finner jeg Sonja, kjent fra ordentligbloggen, og Jannicke, kjent fra Cortex Feed. De deler interesse for filmer og TV-serier på et annet nivå enn oss andre.
President Obama har lagd krisepakke for å redde finanssektoren i USA. Denne krisepakken fins det demonstranter mot. Demonstrantene bruker begrepet Teabagging, og de sender teposer til senatet. Inspirert av Boston Tea Party i 1773, da amerikanerne demonstrerte mot urettmessige skatter ved å lempe te på sjøen. Jannicke mener at demonstrantene ikke har fått med seg den andre betydningen av Teabagging.

Jannicke mener at teabagging innebærer at ballene må inn i munnen. Sonjas linje er mer at teabagging handler om at penis skal inn i munnen mens ballene dasker fritt utenfor. Jeg stiller meg nøytral, pakker død kylling inn i munnen, og er glad jeg ikke vet hvordan baller smaker.

Det viser seg at Jannicke kan åpningsmonologen fra Trainspotting utenat. Den som starter og slutter med Choose life. Jeg stripper meg ned til t-skjorten og flekker Choose life.

Vi avtaler en tur på operaen. Men Sonja og Jannicke skal på Outland først. Jeg har en del argumenter for å stikke hjem istedet, og bruker det særeste. Batteriet i kameraet er tomt og jeg vil hjem og lade det. Sonja parerer:

- Nå må du velge, vil du leve livet, eller vil du dokumentere det?
Tilbake med ladet kamera og fit for fight, glir vår helt langs Oslo Spektrum.
Det tar nesten ti minutter å komme seg over brua til operaen. Folk står som sild i tønne der fremme.Endelig på plass hos Sonja og vennene hennes. Vi ser Carmen gratis på operataket. Jeg lar meg forbause over oppmøtet. Vi skravler en del under ariene, og får sinte blikk fra den hvithårede fruen foran oss som nipper hvitvin.
Carmen er en spansk sigøynerjente som synger på fransk. Jeg sliter med å følge handlingen. Men Sonja har et universaltriks for operaforståelse. I følge Sonja handler alle operaer om at tenoren vil ligge med sopranen, og til slutt dør begge.
Jeg savner en seriøs operahooliganisme. Hvor er bannerne og de brennende faklene? Hvor er engasjementet? Hvor er ballen?
Det er pause mellom første og andre omgang, og vi benytter sjansen til å stikke av. Mange følger vårt eksempel. Marmor er hardt å sitte på.

Vi havner på Cafe Fiasco ...

... hvor vi prøver å sjenke Sonja fullest i lokalet ...
... men konkurransen blir alt for hard.



Solnedgang og røykepause. Jeg er ikke røyker, men når jeg er ute med røykere tar jeg heller en røyk i kjeften selv enn å være passiv røyker. Dette fordi helsedirektoratet er soleklare på at passiv røyking er farlig for helsen.
Klokka er elleve en lørdags kveld, likevel rekker vi butikken på Oslo S. Fedon forlanger egg, og Sonja forlanger at eggene skal være fra frittgående høner.
Jeg er ikke tilhenger av unødige taxiturer, taxi er den mest forurensende måten å komme seg fra A til B på. Taxisjåførene i Oslo er dessuten stort sett krakilske lysttutere som opprettholder en menneskefiendtlig kjørekultur og samfunnsfiendtlig skattekultur. Men Sonja spanderer taxi, og dobbeltmoralsk som jeg er, blir jeg med.

Vi mikser en revolusjonerende ny karsk til Sonja, bestående av Baileys, Jägermeister, 60% sprit og kaffe. Den "smaker ikke så vondt som man skulle tro."
Dagen avsluttes som den startet, med omelett. Sonja overnatter.

En uke uten filter - Oslo 2009

Noen bilder som ble til overs etter reality-prosjektet mitt.

PS: hvis du var en av dem som satte pris på matematikkuken, synes jeg at du bør hjelpe Nissemann i hans jakt på eggløsning.
- So, you needed another city.
- I did.
- Ungrateful bastard. You never knew what you had.
- Different ages, different places

- Why this one? It stole your wife, friends and your brother.
- A lot of toxics has passed under the bridge since then.
- If you can't beat them, join them, huh?
- No. It's something else.

- Powerful people own this town. You don't know any of them. They are going to hold you down, your accent alone tells them what they need to know ...

... every word you say gives away that your roots are somewhere else, your family and friends are somwhere else. you may leave someday. You can't be trusted.

- They can hold me down a while. They can't hold me down all my life.

- This city is wild and brutal, it is armed and violent. It sucks people dry, it knocks them down. You know this, you can see them lying in the streets.
- Rich fat men don't scare me, burglars and barfights don't scare me, drugdealers, guns and broken bottelnecks don't scare me.
The one destiny that scares me happens in dark basements in quiet suburbs. Here, it's noisy.
You see, I'm dead. I really truly and utterly completely died down there.


The longest, slowest, most gruesome death you can't even begin to imagine. And whatever happens afterward is bonus.

They can take my money, break my heart, knock me down and leave me in the gutter to bleed. The only thing the pain can tell me is that I'm alive.

Søndag 2009

Det er siste dag av Rølerbloggens intimtyranni. Det ble sent i går, så jeg starter dagen i senga, mens jeg blar meg igjennom 1100-tallet i Churchills Englandshistorie. Det er samma greia som i Norge i det århundret, det går i kongsemner som prøver å avlive hverandre.

Jeg speiler noen hønsefostre. Jeg har ingen fastsatte planer for søndagen, men det er en viktig dag. Rosenborg mot Brann.

Kongen av Java vet også hvilke steder som viser fotballkamper. Han forteller om et nettsted som har det rause tilbudet at hvis favorittlaget ditt taper, får du se neste kamp gratis. Det er til lite nytte for en Rosenborgpatriot. Jeg har et løsningsforslag som blir nedstemt.Rbkweb gir meg svaret. Rosenborg skal mishandle Brann klokken 20, på TV2.

En del av mine kvinnelige lesere har vanskelig for å forstå fotballinteresse. Jeg vil derfor i de neste avsnittene forsøke å forklare hvordan mannssamfunnet fungerer, ved å innføre begrepet mental kukstørrelse.

Først må vi da se på fysisk kukstørrelse. Menn er utstyrte med kjønnsorganer av forskjellige dimensjoner. Noen bærer på stolte mannspryder og kan briske seg i fellesdusjer, klaske lemmet fornøyd i treverket i fellesbadstuen, og la det dingle fritt foran andre menns ansikter i garderoben. Andre har praktisk talt ikke pikk, og beveger seg med magen inn mot veggen i fellesdusjen, åler langs veggene, kryper langs gulv, plaget og hundset som plebeiere i et feudalsamfunn.

Dette gir seg avsetninger i de fleste av livets situasjoner. Går man på jobb med en dugelig anakonda i buksa kan man se sjefen i øynene, for man vet at man før eller siden skal stå naken sammen i en fellesdusj. Har man derimot mikrokuk, og sier på styremøtene
- Jeg foreslår at vi posisjonerer oss i det amerikanske markedet nå som aksjene der koster lite og dollaren er svak,
så blir dette oversatt i de andres hoder til
- Jeg foreslår at vi posisjonerer oss i det amerikanske markedet nå som kuken min veier lite og er svak, men som vanlig trenger dere ikke bry dere om hva jeg sier, jeg eier jo ingen verdens ting å klaske i badstutreverket.

Det fins ingen måter å endre fysisk kukstørrelse på. Mange muligheter eksisterer på markedet, men ingen virker. Har jeg hørt.

Men det er hvordan organet ditt ser ut inni hodet ditt som avgjør, og her kommer mental kukstørrelse inn. For å ha en mental størrelse større enn den faktisk fysiske, må du ha tilleggskapital i en valuta som er anerkjent over hele mannssamfunnet. Den eneste andre valutaen som er globalt anerkjent, er fotball.

Det kan lyde merkelig, men et fotballag fungerer i praksis som den felles penisen til alle menn i byen laget kommer fra. Et godt lag gir stor mental kukstørrelse til alle som holder med laget. Når laget vinner, vokser penisen. Når laget tar tretten seriemesterskap på rad, sparker Milan ut av Champions League mens Milan er verdens beste lag, slår Real Madrid mens Real er verdens beste lag, pulveriserer Borussia Dortmund 0-3 foran verdens største hjemmepublikum, vokser det mentake kuktillegget til abnorme størrelser, man kan reise til Oslo på cupfinale og gå bredbent, bebartet og brautende nedover gatene i en fremmed by, mens oslomenn må åle seg langs veggene, krype langs gulv, plaget og hundset som plebeiere.

Dette fører selvfølgelig til at mange menn fra andre landsdeler, heriblant markante bloggere som Hjorthen og Kent, hater trøndere. Det dreier seg om et alltid tilstedeværende mindreverdighetskompleks overfor gigantiske luftkuker.

Samtidig er det krise i Trøndelag. De siste årene har vi opplevd shrinkage som om det var tredve minusgrader celsius.

Men håpet vårt om nye storhetstider har ikke dødd. Jeg booker kamp med en del trøndere som heter Knut.

Dagens t-skjorte har tittelen 'first date' og bilde av en dame med sladd over øynene. Fint å ha en t-skjorte for første-dater, tenkte jeg. Senere følte jeg at det ble noe kalkulert over å bruke den på datene. Så, tja, kanskje den blir del av førstepremien i neste BloggeUngkaren.


Før var det morsomt med post. På vei ut på sykkeltur svelger jeg tungt, låser opp armageddonslådan og skuer ut over regningslandskapet. Pengekrav, kredittsjekk og nedsatte renter. Men også to andre brev. Et fra min mor. Et fra Mensa.

Mensa. Akkurat nå angrer jeg på at uka skal foregå uten filter. Jeg tok mensatest for noen uker siden, fordi jeg søker jobb, og ryktet fortalte meg at det foregår headhunting innad i mensa.

Jeg tror testen gikk bra, men en enorm usikkerhet skyller nå innover meg. Hva om det står

Vi har ikke registrert noen kjent form for intelligens i Deres besvarelse. Deres hjerne må derfor, etter åndssvakeloven av 1814, grunnlovens paragraf 27 ledd 1-3, leveres inn til destruksjon. Skjær løs hjernelappen etter instruksjonene og returner i vedlagte svarkonvolutt. Frankér før du kutter.

Jeg åpner brevet fra mamma først. Og mamma redder dagen. Ingen i hele verden kan skrive brev som mora mi. Se og lær, Oslo kemnerkontor.

Så åpner skjelvende hender konvolutten fra Mensa.
- Feite Frank.
- Ja, ærede dommer?
- Du mobbet Esquil gjennom hele barne- og ungdomsskolen, stemmer det?
- Det stemmer.
- Fysisk og psykisk terror, samt utstrakt bruk av ordet skolelys uttalt med hån i røsten?
- Ja, ærede dommer.
- Har du noe å si til ditt forsvar?
- Han var unormal, herre dommer. Det er en viktig samfunnsmekanisme å påpeke avvik tidlig i livet, slik at folk kommer seg inn i folden og blir en fungerende del av samfunnsmaskineriet.
- Det er en ærlig sak, men han virker normal på meg.
- Jeg vil gjerne få fremlegge bevis A.
- Noter, bevis A.
- Det er en IQ-test avlagt hos mensa, 23. februar 2009.
- Hva har vi her? Innenfor befolkningens høyeste 1%?
- Det stemmer, herre dommer. En avviker.
- Jøss. Du hadde rett hele tiden?
- Jupp.
- Retten tar pause til klokken 18.00. Jeg vil se Esquil, håndjern og en stump gjenstand på mitt kontor umiddelbart.
Jeg sykler ned gata mi, det er en fin dag og OK, jeg skal være ærlig, jeg er hæppy for IQ-testresultatet. Alle oppgavene jeg gjettet på har gått inn. Jeg har syklet opp til billedskjønne Ryen, og kroppen har fortjent en premie besøtet med kunstige stoffer.
Her oppe på byens sørøstlige høyder kan jeg enten besøke Truls eller Rune. Jeg ringer Truls. Truls tar ikke telefonen. Jeg ringer Rune. Rune tar ikke telefonen.

Du kan si jeg skulle sjekket at de var hjemme før jeg syklet opp. Men hadde jeg visst at de ikke var hjemme før jeg dro, hadde jeg aldri orket bakkene, capice?

Venneløs og uten mål og mening sykler jeg til Ekeberg. I hodet mitt er Ekeberg noe av det grønneste som fins, jeg trodde jeg skulle møte våren på Ekeberg. Min påstått høye IQ har ikke forberedt meg på dette hvite. Det er godt å være en enkel mann igjen.

På Ekeberg tar jeg sats og kontakter Tornerose. Hun er på operaen. Jeg tar meg ned fra høiderne og finner utsikt.Vi nyter sol på operataket og bestiger deretter tinden i bakgrunnen. Man skal jo ha seg en topptur i påsken.
Sulten driver oss til Nilsens spiseri, hvor jeg får prøve Tornerosens solbriller.
Innehaveren spøker til alle gjestene som er innom med at tannpirkerne koster ti kroner. Jeg tar tre og forsøker å betale for dem. Det går ikke.
Etter rullekebab og ciabatta drar vi til festningen for å fotografere en ny blogglogo til Tornerose. Først nå oppdager jeg glorien hennes.

Vi diskuterer arkitektur og fotball. Tornerose mangler som de fleste kvinner den dypere forståelsen for mannlig fotballgalskap. Jeg greier lett å holde kjeft om mental kukstørrelse*.

(* Man har da dannelse. At denne ikke er detekterbar i bloggen, skyldes at en amatørblogg må konkurrere med oppmerksomhet mot profesjonelle nettmedia, og at den derfor naturlig søker nisjer som de etablerte media ikke tør å ta tak i. Eller 'har baller til', for å si det på rølersk.)

Kampen nærmer seg, og jeg følger damen til bilen hennes. Hun viser meg ripene som er de siste vakre minnene etter at noen brøt seg inn for å overnatte i den.

Kameraet går tom for batteri. Jeg sykler hjem, setter igjen sykkelen, dusjer, lader kameraet og tar trikken til Kjelsås.

Anny og Knut, som du ble kjent med i går, henter meg i hans Skoda. Knut vil heretter bli omtalt ved bloggnicket hans, Lanzetudor, for ikke å forveksle ham med ...... verten, som også heter Knut. Knut passer sønnen sin i helgen, og da er det mest praktiske å se kampen hos ham.

Vi er på plass i sofaen.
Knut lurer på hva vi vil ha å drikke.
Lanzetudor ber om te.

Lanzetudor ber om te!!!

Du må kjenne Lanzetudor. Dette er mannen som kokte kaffe så sterk at den kunne etse seg gjennom menneskekjøtt, og som gjennom tiår har mobbet alle som bedriver svakere rusmidler.

Jeg spør om Lanzetudor kanskje også har lyst på litt lakris-posesnus, kaffe med sjokoladesmak, og noen rosa boafjærer opp i endetarmen.*

(* OKDA jeg trekker tilbake alt jeg sa om dannelse.)

Knut kommenterer at neste gang jeg er på besøk skal han legge sønnen før jeg kommer.

Hvitkledd mann med armene i været. Det er dette vi har kommet for å se.

Vi takler situasjonen med den stoiske ro som sømmer seg et seiersvant folkeslag.

ITJ.

Lenger ute på aftenen skjer grusomme ting. Det slår meg hvor påfallende mye vakrere Steinar Nilsen er når han er deprimert.


Solen går ned over Kjelsås og trønderske drømmer. Anny og Lanzetudor kjører meg hjem til Grünerløkka.

På veien hjem spiller Lanzetudor Minor Majority på bilens stereoanlegg. Anny lar seg ikke akkurat imponere av musikken. De er tilbake i skyttergravene fra i går, da frontlinjene gikk langs The Office's kvaliteter. Noe må skje i dette forholdet. Og Lanzetudor er en handlingens mann.

Kjærlighetens historie har sine store steder og øyeblikk. Agra 1648, da keiser Shah Jahan bygde Taj Mahal til minnet om sin avdøde hustru. London 1936, da Georg VI sa fra seg tronen for å gifte seg med en skilt kvinne. Grünerløkka 2009, da Lanzetudor tok sin kjære Minor Majority-CD ut av stereoanlegget og brakk den tvert over på midten.

Utleier påstår at leiligheten min er femti kvadrat. Da jeg kommer hjem fra fotballkampen finner jeg frem målebåndet, men uansett hvor mange ganger jeg måler og hvor mye jeg tar med, finner jeg bare førtito av dem. Jeg føler meg lurt.Regelen min er rengjøring av slottet en gang i uken. Dette blir utover uken utsatt og utsatt, og får dermed en tendens til å foregå rundt søndag midnatt og utover natten.


Klokka er 01.00 og jeg må kjøpe bloddyr brødmat fra sieben elf. Mannen bak disken viser seg som en av disse fine fyrene som sikkert ville vært lege eller advokat hvis han hadde etniske røtter i nasjonen, men som vi bruker til å lange kioskvarer om natta.
Kun kort tid igjen av uka, kun og badet igjen av rengjøringen. Snart kan jeg igjen forsvinne inn bak anonymitetens slør. Jeg har nå blogget meg selv i en hel uke, tatt biler over alt, mennesker har kunnet følge med på alt jeg gjør, og det har gått helt fint.
Jeg har tatt i snitt over tohundre bilder hver dag, nesten fem hundre på søndagen, jeg har brukt timesvis på å skrive disse lange innleggene, men det har gått fint, latterlig fint.
Helt fint har det gått. Det har gått helt fint. Ruuundt og ruuundt. Såååånn ja. Det har gått helt fint.
Ikke mentalt usunt i det hele tatt å leve livet på nett. Det har gått helt fint. Kahhn ... ahhnbefales .... nnnngg .... barn i alle aldre ... Fihhh ... deh har gåhh --

all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play all work and no play
* klonk *