Rett etter millenniumsnatten (altså i 2000) oppdaget jeg to røde prikker på utsiden av hver hånd, det merkelige var at i forhold til skjelettet stod de røde prikkene på eksakt samme sted. Knall røde og bittesmå, som om en enkelt hudcelle hadde skiftet til blodfarge.
Prikken på venstrehånden forsvant i 2002, den på høyrehånden er såvidt synlig ennå.
I dag oppdaget jeg to nye røde flekker, en inni hvert håndledd. De er på motsatt side av 2000-prikkene, altså som om de var inngangs- og utgangssår etter nåler rett gjennom hendene.
Jeg spøkte allerede i 2000 om at jeg hadde stigmata. De useriøst små prikkene i dag forandrer ikke at stigmata for min del er en spøk. Jeg er ikke mye hellig. Men prikkene i 2000 gjorde meg interessert i fenomenet, så jeg har lest en del om Pater Pio.
Pater Pio fikk store sår på begge sider av begge hendene i 1918, mye større enn mine, akkurat som om spikre hadde vært slått igjennom dem. Siden Pio var en strengt gudfryktig munk assosierte man dette med Jesu arr etter spikrene han ble festet til korset med, såkalte stigmata.
Pio var i tillegg mye syk av en mystisk sykdom, var han hjemme hadde han det greit nok, men så fort han prøvde å gå ut ble han tilnærmet dødssyk. Pio visste hele livet at han kom til å bli frisk. Han ventet og ventet, og etter femti års sykdom, i 1968, slod tipset inn. Stigmataene forsvant og han ble bra igjen.
Et halvår senere døde han.
Selv om Pio altså tilbrakte hele livet sitt innendørs i klosteret, ble han observert overalt på jorden. Mennesker møtte Pio i kritiske situasjoner i livet sitt, uten å vite hvem han var. Senere kunne de se ham igjen, for eksempel i avisen (han ble berømt), og oppdage at de hadde møtt en munk som aldri gikk hjemmefra. Fenomenet har fortsatt etter hans død.
Alle miraklene gjorde at Pio ble kanonisert i 2002, litt usikker på om det betyr at han er helgen eller skal bli det.
Noen husker kanskje at i 2003 begynte en Pater Pio-statue i Italia å gråte blod. Mennesker i hopetall valfartet til byen for å se statuen som gråt, sammenstimlingen vakte også norsk medias interesse. Blodet skulle sjekkes av forskere, og siden leste vi aldri noe mer om saken. Rølerbloggen har tatt på seg oppgaven med å finne ut hva som skjedde videre. Har funnet litt, men tar gjerne imot tips.
6 kommentarer:
Jeg har nok ikke hørt om dette før, men syns det er spennende. Håper du finner ut noe mer om dette!
:) håper jeg og... jeg fant en tysk side, men tysken min har rustet fast i den augsburgske konfesjonslære, som stikker ut fra de nedstøvede religionskunnskapene mine, og jeg får den ikke løs.
med nicket ditt var du jo nesten forpliktet til å like denne.
"Keeping Faith".
Har du lest den?
Veldig interessant å lese!
...kanskje Pio hadde M.E.?
rigmor, nei, burde jeg?
har et bon jovi-album som heter keep the faith, teller det?
Tanken slo meg, lothiane. sykdommen er noen steder beskrevet som "mystisk", andre steder har han diagnoser, jeg har lest to forskjellige diagnoser på ham, den ene var tub.
noen symptomer ligner ME, dette med at han var housebound, og at han bare kunne spise helt bestemte matvarer. Og veldig mye kroppssmerte i hele kroppen. Men et karakteristisk symptom Pio hadde var svært høy kroppstemperatur.
Pluss mye ting som beveger seg rundt ham, kar flyr veggimellom etc. mye leven rundt ham om natta og når han pines verst, (tolket som at onde ånder som angriper ham lager disse lydene og bevegelsene.) Han var syk seks dager i uka og hadde en fridag. ikke søndagen, jeg tror det var onsdag.
I det hele tatt har han en sykdom som mest av alt virker overnaturlig når man leser om den. så skal det tas med i beregningen at tekster om pio typisk ønsker å fremstille ham overnaturlig. men jeg har lest mye, og det som slår meg er at hver bok forteller om forskjellige uforklarlige episoder, slik at det må ha vært ganske mange til sammen.
Jøss.. ja, det er ting som minner om ME, noe av dette. Det kan jo hende historien har blitt pyntet på underveis også, gjort mer mystisk osv.
Men så snodig det er med "stigmataen" du selv opplevde/opplever! Jeg husker jeg så en film om det en gang og ble fascinert av emnet.
Legg inn en kommentar