22. mai 2007

Idiot Days 6: Mine beste kollisjoner


3. plass: Jeg var på vei hjem fra Vassfjellet Skisenter, alene. Bilen var min Peugeot stridsvogn, arvet fra farfar, tung som et fjell og nådd myndighetsalder (bilen ja). Dårlige biler er mitt kjennetegn, jeg har aldri skjønt folk som betaler sekssifret for fire hjul og ratt. Dermed får jeg biler som kan konke ut hvorsomhelst, og det gjør jo livet mer variert. Peugeoten kokte over for et godt ord og måtte bl.a. trilles gjennom bomringen i Oslo.
Veien var glatt og jeg fikk sladd. Jeg hadde flere nestenulykker med seriesladd bak meg, altså hvor man lager et mønster i veibanen ikke ulikt det Lund Svindal og gutta lager i slalomløypene. Denne dagen kjørte jeg ut i første port, krysset motsatt kjørefelt og gnidde bilen min mot rekkverket.


2. plass: Jeg var på vei på vei opp Flat Hill, trøtt etter lang kjemitime. Bilen var min Golf, billigste bilen i bruktsjappa og enda eldre enn peugeoten. Ergo nok en historisk møkkabil som blant annet døde på danskebåten og måtte trilles gjennom tollen.
Denne vinterdagen var veien griseglatt og damen i bilen foran stoppet fordi hun skulle svinge av til High Branch. Golfen min så ikke helt poenget. Stopping var bare så åttitallet, og man har årgangsdekk, må vite. Den var locked on target for å torpedere hekken på bilen foran, men jeg slapp bremsen litt etter siste liten, gjorde unnamanøver og dundret ut i snøfonna. På vei ut i winter wonderland krøstet jeg bakskjermen hennes for ni tusen kroner. Farten min holdt til å kjøre forbi hennes bil selv om jeg pløyde brøytekanten på langs, så hun burde være takknemlig for den unnamanøveren jeg tross alt fikk til. Men vet du hva? Hun sa veldig mye, og det hørtes påfallende lite takknemlig ut.


1.plass: i mammas Golf, på vei hjem fra Jonsvannet. Sommerføre og nygruset vei. Førerkortet mitt var knapt blitt kaldt etter trykkingen og jeg hadde oppdaget brekksvingenes vidunderlige verden. Altså nappe i brekket og dra seg gjennom svingen med rallysladd. Dette stuntet ville jeg vise min gode venn Sig, som var uheldig passasjer for dagen. Vi kom til en gunstig sving, jeg dro i brekket, bilen fikk sladd for alle penga og mer til, fronten styrte mot fjellveggen, og i vill panikk vred jeg rattet så langt andre veien at vi vendte 135 grader, dundret ut på skogtur og stoppet hardt i et tre. Slik investerte jeg konfirmasjonspengene.
Siden treet var på hans side fikk Sig seg en trøkk, men ble ikke skadet. Jeg merket mindre. Trøsten var at treet lagde en lekker bue inn i panseret på bilen, så hver gang jeg parkerte de neste ukene kunne jeg more meg med å finne trær eller stolper som passet inn i bulken.

11 kommentarer:

Tonita sa...

Herlig, - ingen av mine ervervede bulker opp gjennom årene kan jeg klare å beskrive slik at folk får leselyst. Takk.

Esquil sa...

Tusen takk Tonemor :) hyggelig å få en sånn kommentar som den første.

Anonym sa...

Jeg ser det for meg, mye underholdning i godt skildret dårlig bilkjøring! (når man vet det gikk bra).

Kjører du bedre nå? Jeg spør fordi jeg lurer på om det er håp for en jeg kjenner godt som har bulket bilen både foran, på høyre side, bak og på venstre side (i den rekkefølgen) i løpet av to måneder.

Esquil sa...

takk :) Hvis bulkekongen du beskriver fortsatt er ung og lovende, så er det håp. jeg har ihvertfall ikke skrapt lakk på tolv år. det er nok en grunn til at menn i alderen 18-25 må betale høyere forsikringspremier...

Anonym sa...

Ja, dårlig bilkjøring kan være god underholdning, hvis man bare ikke er for involvert!
Til tross for at jeg lærte å kjøre på en rallybane, har eid endel møkkabiler i særklasse og har brukt en altfor stor del av livet på å kjøre villkvinne, har jeg enda ikke greidd å kræsje noe som helst.
Det vil si, jeg har ikke forårsaket noen ulykker. Mange nok har bestemt seg for at å kjøre på meg var en god ide, deriblant en fyr fra Texas i en rød Ford pickup som greide å støtte Darwins teorier mot bakenden på min '67 Impala til tross for at den var stoppet på rødt lys på en bred og flat vei med god oversikt og lav fartsgrense.
Jeg er fremdeles litt irritert på fyren, for den Impalaen var bare rå! Iallefall berget jeg motoren og installerte den i en '72 Jeep CJ6, noe som kunne være en historie for seg selv, men er det egentlig ikke.

Esquil sa...

artig, m :)

'67 impala og '72 jeep? jøss. jeg trodde vi var på samme alder. men nå aner det meg at jeg tar feil. Da tror jeg enda mindre på at du vil lakkere slutmobil til faren din...

pingvingunn sa...

Hahaha, dette var skrekkelig underholdende! Jeg tror nesten du reddet dagen min. Nå skal jeg skrive eksamensoppgave med glimt i øyet!

Anonym sa...

Fnis.
Eg berre køyrer langsamt inn i granhekkar og låge steinmurar og flaggstenger og slikt. Ingen tøff sladding, men mykje dyre lakkskader likevel.

Plateprateren sa...

He he.. hvordan er forsikringspremien din forresten ? ;)

Zava sa...

Fin denne Esquil! Fikk nesten lyst til å fortelle om da jeg skulle kjøre opp, men strøyk gang etter gang. Det hører med til historien at jeg hadde fått ny jobb og fimabil - og min nye sjef hadde ikke spurt om jeg var i besittelse av lappen eller ei... Jobben besto av å ha et distrikstansvar, så kjøreferdigheter var påkrevd. En real thriller med andre ord.

Vi får se, mulig det kan bli noe.

Esquil sa...

zava: det må du prøve å få til :) jeg leverte stryk-på-oppkjørings-historier både på norsk og nynorsk-eksamen, det slo bra an det.

vær hilset, store ørn. jeg tok stort sett ikke skadene på forsikringen. bl.a. fordi svigerfar var karosserioppretter.

takk, ingunn :)

avil: det der er jeg imot. jeg syns nordmennene kunne gjort som de gjør lenger sør i europa, gi litt mer eff i lakkskader og småbulker. irrasjonell pengebruk. men det er nok noe jeg ikke har forstått i landskapet bil-status.