Har du lagt merke til det? Tiden går så fort.
Det er så mye jeg ikke har tid til å gjøre lenger. Tiden fra arbeidsdagen slutter til jeg går til sengs blir stadig kortere. Samtidig er det stadig mer jeg egentlig skulle gjort i denne lille tidslommen. Og etter hvert som det hoper seg opp, føles alt bare enda verre. Man blir litt apatisk, og tiden har skylda.
Da jeg var 16-18 år gammel… for omtrent 20 år siden… trente jeg ganske bra. Løp. Hver dag. Ofte to ganger om dagen. Ikke at jeg var noe god, jeg trente meg for mye i senk til det, men jeg hadde gleden av å trene. Og jeg hadde tid til det. All verdens tid. Jeg sluttet på skolen i 2-tiden, og gjorde aldri lekser. Begrepet ”dårlig tid” fantes ikke.
Det er en enorm forskjell mellom den gang og nå. Verden er ikke lenger slik at jeg har all verdens tid. Det handler om at jeg må ta meg tid. Jeg må prioritere vekk ting, gjerne jobb, for å gjøre andre ting.
Dette skaper grobunn for å filosofere: Finnes det noen naturlover som ennå ikke er kartlagt? For eksempel en lov tilsvarende entropi som forteller at antall gjøremål er i konstant utvidelse i løpet av et menneskes levetid? Eller kan det være naturlover knyttet mer direkte til tidsbegrepet?
La dette være foranledningen for et eksperiment jeg ved en tilfeldighet utførte nå i høst.
Resultatene vil forbløffe dere. Ikke bare fant jeg forklaringen på dette fenomenet, men resultatene gir faktisk svar på mange åpne spørsmål som har vært fokusert på i mediene den siste tiden.
Mer om dette i Del 2, som kommer i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar