Trygdesnyltermann

(Dette er en smaksprøve fra romanen som jeg jobber med, Trygdesnylterboken. Postes her fordi jeg vil ha en prat med deg om litterære valg, se neste post.)

Forskjellige steder har forskjellige superhelter. Gotham City har Batman. Jungelen i Bengal har Fantomet. Og Homedal hadde Trygdesnyltermann.

Homedal var ikke en dal, Homedal var flat. Ingen sa at de bodde i Homedal, innbyggerne bodde på Homedal. Når selve stedsnavnet var en løgn, kunne man ikke forvente bedre av innbyggerne. Homedal lå lavt på de fleste statistikker. Med et klart unntak for trygdeutbetalinger. Der tronet Homedal på topp i landet. Kun et par bydeler i indre østlige del av hovedstaden greide å heve i nærheten så mye trygd per innbygger som Homedal.

Politikerne kranglet om grunnen til at så mange ble trygdet på Homedal, men de fant aldri ut den egentlige årsaken. En del av de trygdede på Homedal var selvfølgelig ærlige borgere som hadde blitt syke eller mistet jobben. Sikkert like mange her som ellers i landet.

Resten?

En svale gjør ingen sommer, og en mann gjør ingen statistikk. Men når det plutselig dukker opp en eliteutøver på et lite sted vil det ofte gro opp et miljø rundt ham som lærer og vokser i mesterens skygge, som plukker fruktene av hans visdom. Trygdesnyltermann var en slik mester, en ledestjerne som hadde dratt med seg hærskarer ut i trygdesnylteri.

Trygdesnyltermann levde av å avtale med trygdekontoret at han skulle utdanne seg til nye yrker. Disse avtalene kaltes handlingsplaner, og så lenge han hadde en godkjent handlingsplan fikk han trygd. Den eneste jobben hans var å overtale trygdekontorene om å gi ham ny handlingsplan når den forrige var utgått.

Det som skulle være umulig lyktes gang etter gang, ved hjelp av nitid planlegging, kløkt og sjarm. Trygdesnyltermann kjente detaljene i regelverket ti ganger bedre enn noen som jobbet på trygdekontoret. Han hadde stålkontroll på alle smutthullene. Han skiftet navn, meldte falske flyttinger og tilbakeflyttinger til han fikk en saksbehandler han kunne bruke. Deretter spanet han på henne fra biler og busker, tappet telefonen hennes i jakt på svake punkter som han kunne bruke i møtet. Trygdesnyltermann overlot ingenting til tilfeldighetene. Han var helproff.

Men enhver suksesshistorie må ta slutt. Etter at han hadde surfet vellykket på systemet i mange år, ble alle de svake saksbehandlerne luket vekk fra Trygdesnyltermanns sak. Han ble ubønnhørlig satt opp til møte med saksbehandleren de kalte Utkasteren, alle trygdemottakeres skrekk. Utkasteren sendte klienter ut av systemet når de svakere saksbehandlerne sviktet.

Fredagen da Trygdesnyltermann møtte Utkasteren var en spesiell dag. Utkasteren hadde tatt trygda fra tolv mennesker allerede før lunsj, og flere etter. Han manglet bare en for å slette sin egen norgesrekord. På arbeidskontoret var det en sitrende spenning, de andre ansatte svermet rundt i korridoren utenfor Utkasterens kontor for å få med seg når den nye rekorden ble slått.

Utkasteren ventet bak sitt skrivebord. Foran ham lå Trygdesnyltermanns mappe, tykk som en kinesisk telefonkatalog. Utkasteren var så utålmodig på å sette rekord at han forsøkte å ringe skranken for å få trygdesnylteren sendt inn før tiden. Det gikk ikke, telefonen var død, ledningen inn til kontoret hans var blitt slitt over dagen før under mystiske omstendigheter.

Det fikk liten betydning. Trygdesnyltermann møtte opp presis til avtalen. Han ankom ikke kontoret i dress, han kom iført fullt hockeykeeperutstyr, med hjelm og full polstring, det eneste som manglet var skøytene. Polstringen gjorde ham så bred at han bare såvidt kom seg inn døra.

- Hei, jeg vil søke om ny handlingsplan, sa Trygdesnyltermann.
- Avslått! sa Utkasteren.
- Men ...
- Jeg fatter ikke hvordan du har greid å få godkjent alt dette, sa Utkasteren og veide den tunge saksmappen i hånden. - Men det er over nå. Du er overmoden for sosialkontoret. Der får du akkurat nok til å klare deg.
- Men ...
- Og la meg røpe resten av fremtiden din. Nå er det slutt på polvarer, nå blir det rødsprit sammen med kollegaene dine som holder til i gatene rundt sosialkontoret. I begynnelsen renser du spriten gjennom loff, dernest slutter du å rense den, og når du blir dreven slutter du å kjøpe mat og lever av loffene som de andre filtrerer sprit igjennom. Utkasteren gestikulerte rødspritrensning med loff mens han snakket.
- Men ...
- Sosialkontoret ligger vis à vis kontoret for innvandrere nede i Byen. Byplanlegging, kalles det. Buss fire går dit hver hele og halve time. Ut med deg.
- Men i følge hjemmel 32-3 paragraf 12 er du forpliktet til å høre på meg før du avslår søknaden.
- Du vet og jeg vet at du kan spare deg bryderiet.
- Ting må gjøres riktig.
Utkasteren trommet fingrene utålmodig i bordet. Rekorden var så nære nå.
- Paragrafene er til for å holdes, minnet Trygdesnyltermann om.
- OK, si det du har å si, gryntet Utkasteren.
- Jo, nå skal du høre. Feilen jeg har gjort til nå er at jeg har prøvd å utdanne meg til yrker jeg ikke har anlegg for. Jeg har gått i meg selv og funnet ut at det jeg gjør best er å tigge.
- Det kan du ha rett i, sa Utkasteren og dunket på den tjukke mappa.
- Derfor har jeg pønsket ut Den Flate Mann, og jeg søker om en handlingsplan for å utvikle Den Flate Mann videre.
- Dream on.
- La meg demonstrere. Ser du disse flate, harde platene ved håndleddene mine, de er som skapt for at man skal ligge flatest mulig. Hvis du kan rulle stolen din ut på gulvet kan jeg demonstrere tigging etter Den Flate Manns metode.
Utkasteren rullet seg en meter ut til siden for skrivebordet. Trygdesnyltermann la seg ned foran føttene hans, med hodet ned i bakken, han så ut som en bedende hockeyspillende muslim.
- Se hvor flat jeg blir, sa Trygdesnyltermann.
- Du er ikke i nærheten av flat.
- Derfor trenger jeg penger til videreutvikling. Hør nå, VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann.
- Det der kommer aldri til å virke, sa Utkasteren.
Med et lite rykk kastet Trygdesnyltermann seg fremover og grep rundt leggen til Utkasteren. Han festet et fast grep med begge hendene og krøllet seg sammen til en ball.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, gjentok han.
- Slipp meg! brølte Utkasteren og forsøkte å riste på leggen. Den satt bom fast. Han reiste seg og ga Trygdesnyltermann et solid spark med den andre foten.
- Legg merke til hvordan polstringen tar av for sparket, sa Trygdesnyltermann. - Kanskje et av de fremste fortrinn med Den Flate Mann. Slik jeg ser det.
Utkasteren lente seg ned og prøvde å løsne grepet til motstanderen. Men de flate platene rundt håndleddene i hockeykeeperutstyret gjorde det umulig å komme til.
- Det er greit. Vi får se hvor lenge du holder ut, sa Utkasteren, og slepte med seg Trygdesnyltermann bak skrivebordet, hvor han satte seg ned og begynte med dagens papirarbeid.
De forble i samme positur i godt over en time, Utkasteren tildelte Trygdesnyltermann jevnlige spark men mannen i keeperutstyret holdt like fast. Utkasteren merket at han gradvis mistet følelsen i foten. Han merket også noe annet.
- Jeg må på toalettet, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
- Slipp! sa Utkasteren.
Han grep etter telefonen og skulle til å ringe etter hjelp før han husket at telefonen hans var død. Han knurret irritert mens han gransket den avslitte telefontråden, og forbannet skjebnen som hadde lagt linja død akkurat i dag. Deretter slepte han med seg Trygdesnyltermann den tunge veien til toalettet. De få metrene tok flere minutter, mens han sopte gulvet rent med trygdesnylterklampen. Vel fremme oppdaget han at å nå helt inntil porselenet var vanskelig med en polstret mann rundt leggen.
- Hvis du ikke slipper meg urinerer jeg på deg, sa han.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Utkasteren var ikke i humør for nåde i dag. Ikke i dag heller. Han løsnet beltet og holdt ord.
- Jeg møter arbeidssky svin som deg hver dag. Og jeg må være ærlig, dette har jeg alltid drømt om, sa Utkasteren mens trykket lettet. Han lot strålen jobbe grundig frem og tilbake over trygdesnylteren. Han avsluttet ærendet og trakk Trygdesnyltermann med seg tilbake til skrivebordet.
Utkasterens tålmodighet varte en time til. Deretter begynte han å rope etter folkene som gikk utenfor kontoret. En gledesstrålende kontorist, saksbehandler Gunn Linarbakk, stakk hodet inn døråpningen.
- Vi hørte du ropte! Hva ble den nye rekorden? sa Linarbakk.
- Jeg har ikke satt noen rekord ennå, sa Utkasteren surt, og rullet stolen ut fra bordet så Linarbakk kunne se trygdesnylteren rundt foten.
- Hva i huleste ... sa Linarbakk.
- Vi diskuterer handlingsplan i henhold til hjemmel 32-3 paragraf 12, mumlet bylten rundt Utkasterens legg.
- Du må ringe politiet så jeg blir kvitt denne fyren, sa Utkasteren.
- Vent litt, vi må være enige om spillereglene. Går du til politiet, går jeg til avisen, sa Trygdesnyltermannen.
- Greit for meg, sa Utkasteren.
- Hvilken overskrift tror du selger best? Saksbehandler sparker liggende trygdesøker eller Statsansatt urinerte på klient? sa Trygdesnyltermann.
Det ble stille inne på det lille kontoret.
- Selv liker jeg den med urineringen best. Jeg tipper de går for den, la Trygdesnyltermann til.
- Har du virkelig ... sa Linarbakk og lot resten henge i luften.
- Bare litt, sa Utkasteren.
- Det forklarer lukten, sa Linarbakk. Hun så slett ikke like entusiastisk ut.
Utkasteren forsøkte å forklare det vakre og rettferdige i å dusje klientene på denne måten, men stoppet og begynte på nytt flere ganger etter hverandre slik at han egentlig bare lagde lyder.
- Hvis du slår meg ærlig og redelig, ved å holde ut lenger enn meg, går jeg ikke til avisen. Tar du en utfordring, Utkaster? Mann mot mann? sa Trygdesnyltermann.
- Det er kanskje best om vi løser dette uten politiet, sa Utkasteren henvendt til Gunn Linarbakk. - Jeg får ikke til å sparke hardt nok slik han holder meg. Kan du sparke ham?
- Om jeg kan sparke ham? spurte Gunn Linarbakk lett vantro.
- Han vil ikke slippe.

Linarbakk lot seg ikke overtale. Flere saksbehandlere kom til og fikk se det bisarre synet. Heller ingen av disse hadde påfallende lyst til å sparke mannen som lå kveilet som en ball rundt Utkasterens fot. De lette etter sprekker eller svake punkter i utrustningen til Trygdesnyltermann for å prøve å lirke ham løs. Men Den Flate Mann var kompakt.

- Han må jo slippe før eller siden, sa Linarbakk. - Det beste er nok å vente ham ut. Vi kan skaffe deg middag her på kontoret.

Utkasterens kollegaer gikk.

Klokken tre fikk Utkasteren en pizza og noen flasker cola.

- Liker du pizza? Hvis du slipper foten skal du få et stykke, sa Utkasteren mens han gomlet maten i seg. - Et lite et, la han til.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, sa Trygdesnyltermann.
Klokken fire ble det mørkt i gangen utenfor Utkasterens kontor. Folk begynte å ta helg der ute.

Klokken halv seks la Utkasteren om taktikken.
- Tenk på de mektige fossefallene langs norskekysten. Tenk på vannet som flommer ned uten stans. Tenk på Manneken Pis i Brüssel og alle andre verdens fontener som spruter strømmer av vann, se for deg vannet som plasker ned og blir til dråper mot den harde overflaten. Føler du ikke at du snart må på do?
- En av fordelene jeg spesielt vil fremheve med Den Flate Manns antrekk er at det er god plass til toalettanordning innenfor polstringen, sa Trygdesnyltermann.
Rett før klokken ni reiste Utkasteren seg med et brøl, slepte seg bort til hattestativet, løftet det og dengte løs på Trygdesnyltermann mens han ropte - SLIPP MEG! SLIPP! Utkasteren lot slagene hagle over trygdesnylteren, armene hans og pusten hans ble tyngre og til slutt fikk han inn en solid treffer på sitt eget kne. Han falt bakover og ble liggende på gulvet. Her nede var urinstanken påtagelig.
Klokken elleve var colaen drukket opp. Han slepte seg halvveis til servanten, det ble for tungt, han slepte seg tilbake til skrivebordet.
- Du må også drikke snart, sa Utkasteren.
- En annen av fordelene med Den Flate Mann er at det er plass til drikkeflaske, sa Trygdesnyltermann.
En tydelig slurpelyd kom nede fra hockeydrakten.

Det knekte Utkasteren.
- Hva om ..., Utkasteren stønnet, hvert fiber i kroppen hans protesterte, - Hva om jeg innvilger deg en handlingsplan på tjueseks uker?
- Jeg skal ha åtti uker.
- For utvikling av tiggeteknikk? Er du sprø? Jeg kommer til å bli ledd ut.
- VÆR så snill å godkjenn handlingsplanen min, messet Trygdesnyltermann og ga foten en ekstra god klem.
- Femtito uker?
- Åtti.

Like før midnatt brøt Utkasteren sammen i stille gråt og innvilget Trygdesnyltermanns handlingsplan på åtti uker med full trygd.