Kina har en ny generasjon ledere som vil folkets beste. Blant annet har ingen regjering, knapt nok i historien, gjort så mye for å bekjempe fattigdom som den kinesiske. Likevel vil mange boikotte landet.
Vestens problemer med Kina:
- Kinas utenrikspolitikk
Kina handler med tvilsomme regimer, som Zimbabwe, Sudan og Burma, noe som fucker opp vestlige boikotter. I vesten tolkes dette lett som ondskap og maktposisjonering. Kinesernes holdning er at de ikke vil blande seg inn i innenriks forhold i andre land. De mener at burmeserne og andre land greier å styre seg selv. Det er bare business for dem.
- Tibet
Historisk sett har Kina vært sterkt når det har vært samlet, og svakt når det har vært splittet. Kineserne er derfor veldig fokusert på å holde landet samlet. Dette er ikke en ren leder-holdning, den er dypt forankret i folket, at Tibet skal være egen nasjon er en uhørt tanke for de vanlige kineserne. Det er da heller ikke Dalai Lamas krav. Volden i Tibet var et resultat av klønete håndtering fra Kinas regjerings side mer enn et uttrykk for at partene står langt fra hverandre.
Det er ikke automatikk i at vi støtter separatisme. Vi støtter for eksempel ikke baskernes kamp for å løsrive seg fra vår allierte Spania. Nordmenn vil steile hvis samene skulle kreve Finnmark for seg selv. Selv om både baskerne og samene var der først. Men separatisme som kan svekke Kina er lettere å være for.
- Dissidenter fengsles og sensureres
Dette er et annet utslag av viljen til å holde landet samlet. Det er også kulturelle forskjeller i menneskesynet i Vesten og i Kina. Hvis en person har det ille i Vesten er det uakseptabelt, mens i Kina er en sak bra hvis den er bra for 99% av folket. Mennesker er ikke akkurat mangelvare i landet.
Det fins også flere måter å se for eksempel miljøsaken på. Ett-barnspolitikken har ført til vesentlig færre kinesere, og siden mennesker forurenser per hode, produserer Kina langt mindre forurensning enn hva som kunne vært situasjonen. Slik sett har Kinas ledere indirekte gjort mer også for det globale miljøet enn noen annen regjering.
Kineserne forstår ikke boikotten av fakkelstafetten, det tolkes som at nå som Kina endelig er på vei opp skal de trykkes ned igjen. Kina lå under for europeiske kolonimakter i flere århundrer, og at de tidligere undertrykkerne oppfører seg på denne måten vil ikke føre til oppmykning av kinesisk politikk, tvert imot, nå vil det bli et prestisjenederlag om man skulle gi etter. Det er parallelt til når utlendinger kritiserer nordmenn for hvalfangst. Det virker bare sementerende og forenende om de holdningene som utlendingene vil at man ikke skal ha.
Jeg sier slett ikke at alt er bra i Kina, men at en sak alltid har to sider, og at den ene dominerer vestlig media. Jeg tror ikke på boikott og isolasjon av Kina, jeg tror dialog er mulig med disse lederne.
EDIT: Rett etter at jeg skrev dette inviterte de kinesiske myndighetene Dalai Lama til dialog om situasjonen i Tibet.
30. april 2008
29. april 2008
Hva skal jeg velge som neste prosjekt ?
Det hender vanlig blogging blir for rutinepreget, så Rølerbloggen har hatt en del 'prosjekter'.
Matematikkuke
Den første erstjelt fra inspirert av Nissemanns påskenøtter: En konkurranse over noen poster hvor jeg gir dere oppgaver ut av tabellene som brukes i fotball, håndball, ishockey mm. En typisk oppgave kan være
Tallene i tabellen er i rekkefølge: kamper spilt, kamper vunnet, uavgjort, tapt, målforskjell, poeng:
Norge 2 2 0 0 2-0 6
Sverige 2 1 0 1 3-2 3
Danmark 2 0 0 2 1-4 0
Hva ble resultatet i Sverige-Danmark?
Ungkaren 2
Problemet i Ungkaren 1 ble at jeg kommenterte hos folk som dame, mens jeg er mann. Det var ikke alle som så humoristisk på det. Så jeg føler det er riktig å gi folk sjansen til å ta igjen.
I Ungkaren 2 er det jeg som er Ungkaren. Jeg stiller noen spørsmål, får svar i kommentarfeltet, og deler ut roser til de svarene jeg liker best, disse kommentatorene går videre til neste runde. Problemet mitt er at kommentarene er anonymiserte, slik at jeg ikke vet hvilke av deltagerne som er mann eller dame. Premien til vinneren av den siste rosen er en middag på en topp restaurant med ungkaren. Som hun/han kan akseptere eller avslå.
- Tabloiduka, hvor jeg prøvde å bruke tabloide triks til å toppe Bloggrevyens populærliste i en uke. Jeg klarte å toppe de seks første dagene, opptil 72 timer i strekk. Triksene som solgte var, ikke overraskende, Blogg, sex og Vampus.
- Et Inkluderende Bloggeliv, hvor målet var å testkommentere som en fersk blogger i 36 blogger for å teste Fuck The System-gjengens påstander om at 'eliten' er mer ekskluderende enn andre bloggere. Fant ikke store forskjeller.
- Ungkaren, hvor vi gjorde tilsvarende, men som jente i single menns blogger for å se hvilken ungkar som er mest inkluderende. Gretten vant, men prosjektet førte til så mye rabalder at jeg sluttet med den typen prosjekt.
- Hundre poster på en måned for å se om høyfrekvent blogging booster lesertallene. Prosjektet var slitsomt, og ble redusert til femti poster på en halv måned.
- Bloggidol, en konkurranse i blogging hvor deltagerne skrev anonymt og ble vurdert bare på skriveevnen. Iversen var medarrangør, radiohode, Rockette, Filmdagbok og Vampus hjalp til. Arrangementet ble vellykket, Victoria ble årets bloggidol 2008, tett fulgt av Frøken Makeløs og Virrvarr på de neste plassene.
Matematikkuke
Den første er
Tallene i tabellen er i rekkefølge: kamper spilt, kamper vunnet, uavgjort, tapt, målforskjell, poeng:
Norge 2 2 0 0 2-0 6
Sverige 2 1 0 1 3-2 3
Danmark 2 0 0 2 1-4 0
Hva ble resultatet i Sverige-Danmark?
Ungkaren 2
Problemet i Ungkaren 1 ble at jeg kommenterte hos folk som dame, mens jeg er mann. Det var ikke alle som så humoristisk på det. Så jeg føler det er riktig å gi folk sjansen til å ta igjen.
I Ungkaren 2 er det jeg som er Ungkaren. Jeg stiller noen spørsmål, får svar i kommentarfeltet, og deler ut roser til de svarene jeg liker best, disse kommentatorene går videre til neste runde. Problemet mitt er at kommentarene er anonymiserte, slik at jeg ikke vet hvilke av deltagerne som er mann eller dame. Premien til vinneren av den siste rosen er en middag på en topp restaurant med ungkaren. Som hun/han kan akseptere eller avslå.
27. april 2008
Tasjas sang
Tasjas sang
er om fugler,
om et nakent bryst mot
iskald vind.
Tasjas sang
smaker bittert.
En besvergelse når hun
sovner inn.
Tasja kjører karusell
uten stopp.
Tasja er en dame i en
dukkekropp.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasjas sang
er om slanking,
om hver skjebnesvangre
kalori.
Tasjas sang
er om mestring.
Når hun slåss mot sulten,
er hun fri.
Tasja danser linedans
for deg i kveld.
Hun føler ingenting,
hun kan gi bort seg selv.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasjas sang
er om skjønnhet,
om design og deilig
destruksjon.
Tasjas liv
rakner langsomt.
Alt hun drømmer om er
eksplosjon.
Vinden blåste Tasja bort,
hun var så lett.
Alt hun holdt seg fast i,
var en sigarett.
Tasja, fold ut vingene!
Lær deg å fly!
Du vil ikke falle,
du blir født på ny!
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tasja, du må lære deg å fly.
Tekst: Virrvarr
Melodi: Esquil
Bilder: Buster
Jeg skal innrømme at melodien jeg skrev går for høyt for min 0,8 oktav brede stemmeprakt, men jeg tror den har potensiale med en som kan å synge.
25. april 2008
Norge har en UFO i flagget
Dette er del 2 av min teori om hvorfor mennesket stammer fra aliens.
UFO-observasjoner gjennom tidene
Jeg har aldri sett en UFO, og jeg kjenner ikke noen som har sett en UFO. Lenge har jeg tenkt på UFO som tull, i den grad jeg har tenkt på UFO i det hele tatt. Det som fikk meg nysgjerrig på UFO var en hendelse like etter 11.september 2001. Mange mennesker i Washington så en UFO henge over byen, og jagerfly kom på vingene, men da forsvant den i en hemningsløs fart. Hendelsen ble rapportert på førstesiden av etterrettelige Washington Post. Dette var noen uker etter Al Quaidas terrorangrep, og Pentagon lå fortsatt dels i ruiner. Dette virket på meg som logisk oppførsel fra UFOen sin side, de ser dette bygget som er ødelagt og vil undersøke nærmere. Det er sånn vi mennesker ville gått frem om vi i stillhet overvåket en annen planet fra luften.
Et drøyt år senere merket jeg meg en ny episode av at en hel by ser en UFO, da over Irans hovedstad Teheran , rett etter jordskjelvet som fullstendig raserte den iranske byen Bam. Da begynte jeg å lese om UFO'er.
Det som slo meg var den vanvittige mengden av observasjoner som fins. Det dreier seg om hundretusener av observasjoner og vitner. Tre prosent av alle nordmenn hadde sett en UFO i en målig fra 1978, og samme tall fra USA i 1991 var 14%. Sovjetunionen har et arkiv på flere titusener av observasjoner under den kalde krigen. Observasjonene er over hele verden og gjennom hele den kjente historien, til og med i bibelen (Esekiel, 1.kap.)., men mer i enkelte tider og på enkelte steder. Blant annet var det mye under andre verdenskrig, det passer også med min hypotese om at UFOene er nysgjerrige, for det var nok mye å se både fra og i luften under krigen. Jagerpiloter fra forskjellige land observerte UFOer som fulgte etter dem, såkalte foo-fighters. Pop-gruppen med samme navn er altså oppkalt etter UFO'er.
Amerikanerne trodde foo-fighterne var et nytt japansk fly, japanerne trodde det var amerikansk, tyskerne trodde det var engelsk og engelskmennene trodde det var tysk. Etter krigen fant man ut at alle hadde blitt jagd av de samme flyvende fartøyene, men ingen visste hva de var..
Jeg fant mange observasjoner hvor 'hele byen' ser samme UFO. Jeg synes det er lettest å tro på de observasjonene som mange har sett. Blant annet har St.Petersburg, Basel og Stuttgart hatt slike. Over Los Angeles i 1942 skjøt man på flere UFOer som hang over byen, og så ut til å treffe, men UFOene falt ikke ned.
For hver bok man leser kommer man over nye observasjoner. I min egen by Trondheim har også mange sett UFO samtidig, i 1972, uten at det er noe man automatisk vet selv om man har bodd her hele livet.
UFO-opplevelser klassifiseres i 'nærkontakt' av første til femte grad.
Nærkontakt av første og andre grad:
Nærkontakt av første og andre grad vil si at man ser en UFO på henholdsvis stor og liten avstand. Det mest typiske som skiller en UFO fra et fly er at en UFO ikke lager lyd. En sjelden gang kan man høre enkeltsmell fra den. Den kan bevege seg eller stå i ro. Den kan akselerere plutselig eller svinge brått, som skiller den fra meteorer og satellitter. De kan bevege seg i opp til lynets hastighet, dvs.30.000-40.000 km/t. (de fleste fly går under 1000 km/t, rekorden er ca. 7.000 km/t). Ser man nøye på bevegelsen oppdager man at den ikke går helt rett fram men beveger seg oscillatorisk, altså som når man kaster en flat stein på vann. Betegnelsen ?flygende tallerken? kommer fra en amerikansk pilot som sammenlignet denne bevegelsen med slik en tallerken spretter hvis man kaster den langs vannoverflaten. (Amerikanerne bruker altså tydeligvis ikke flate stein til dette formålet.) Det fins nok av bilder tatt med lang eksponeringstid av både norske og utenlandske UFOer som viser denne bevegelsesmåten.
De ser som regel metallfarget ut, og størrelsen er som regel mindre enn fly, men de kan også være over en kilometer lange. De store UFO-ene har ofte vindusrekker langs siden. På avstand ser man som regel bare et lys, og det kan være i hvilken som helst farge, men hvitt og gult er mest vanlig. De mest typiske formene er kulerunde, sigarformede og diskosformede, men de kan ha nesten alle typer former, for eksempel trekanter og rammer. Forskjellige typer UFOer er typiske i forskjellige tider. I et par epoker har de for eksempel sett ut som små fly. I observasjoner fra noen hundre år tilbake er kryss-, sverd- og korsform mer vanlige. Over Basel i 1661 så det ut som om kryssformede og runde UFOer utkjempet et slag. Jeg har lurt på hvorfor kristendommen har valgt seg korset som symbol, det var jo korset som drepte Jesus, men hvis det var 'vanlig' å se kors på himmelen i gamle dager er det mer forståelig.
Norge har ihvertfall en UFO i flagget. Korset i flagget vårt er i likhet med de andre nordiske flaggene hentet fra danskenes flagg, som er et av verdens eldste nasjonsflagg. Dannebrog ble som det ble fordi Kong Waldemar II av Danmark så et hvitt kors på den røde kveldshimmelen kvelden før et viktig slag i 1219. Han tok det som et tegn fra oven på at han skulle vinne slaget. Da han gjorde det valgte han det hvite korset på rød bunn som sitt flagg.
Et problem med UFO-oppdagelser er at man lett tror at de helst ses av litt rare folk. Men det viser seg at flygere og astronauter, folk vi setter stor lit til, ser ut til å observere UFO oftere enn andre. De bare snakker ikke ofte høyt om det. På måneturene så astronautene ofte lysende objekter som stoppet opp, akselererte, vendte nitti grader, og foretok andre bevegelser som ikke kunne forklares av gravitasjon. Metalliske objekter kom flyvende på kollisjonskurs og bøyde av i siste liten. På den mørke siden av månen så Apolloferdene flere ganger lysglimt fra nede på månens overflate når de kretset rundt månen.
Seismisk utstyr avkreftet at det kunne dreie seg om meteornedslag. Vårt universitet har forsket en del på UFO-observasjonene i Hessdalen sør i Trøndelag. Her har det vært sett UFO hyppig siden åttitallet. Observasjonene var særlig hyppige i perioden 1981-85 men det er også observert UFOer der under 2. verdenskrig og i nabobygda Ålen på 1800-tallet. En periode mens NTNU (daværende NTH) observerte forsvant fenomenet helt, mens det dukket opp i Dalarna i Sverige. Etter en tid kom det tilbake til Hessdalen og forsvant fra Dalarna.
En typisk Hessdalen-observasjon er et lysende objekt som går noen hundre meter over bakken i jevn fart gjennom dalen. Objektet kan komme plutselig og forsvinne plutselig ('i løse luften') Det er fotografert mange ganger, det er observert på radar, og det har også fulgt etter fly (som før nevnte foo-fighters). Beskrivelser på nært hold kan være 'Brun kule med en list rundt' eller 'metallobjekt som ser ut som fiskegjel for
å tørke tørrfisk på'. På radar har Hessdalufoens hastighet vært målt til 30.000-40-000 km/t, men vanligvis beveger objektet seg saktere eller står stille. På bilder tatt med lang lukkertid kan man også se en oscillatorisk form på bevegelsen, som små buer som står etter hverandre.
Observasjonene skjer til alle tider på døgnet, de skjer når som helst på året og i alt slags vær.
Hvis mennesker lyser mot objektet mens det går over himmelen kan det tenne et ekstra blinkende lys, som blinker i samme gul/hvite farge som det opprinnelige. Slår man av lyset på bakken, slår UFOen av sitt ekstra lys. Den responderer altså på menneskeaktivitet. Dette har forskerne observert gjentatte ganger.
Nærkontakt av tredje til femte grad:
Nærkontakt av tredje til femte grad er observasjoner hvor man henholdsvis ser ukjente vesener i forbindelse med UFOer, kommuniserer med dem og sitter igjen med noe fysisk etter møtet. Disse er sjeldnere enn nærkontakter av første og andre grad, men ikke sjeldnere enn at det finnes hundrevis og kanskje tusenvis.
De ukjente vesnene kan variere i utseende, men det er en type som går igjen. Det er små menneskelignende vesener, ca 1 til 1.20 meter høye. De har lange armer som når nesten ned til bakken. Hodet smalner av mot haken, øynene er store, og de er helt hårløse med grå hud. Klærne beskrives som metallfargede. De løper langt fortere enn mennesker og har løpt fra politipatruljer som har jaget dem i bil. De kan også
paralysere mennesker som kommer for nære, ved hjelp av et 'instrument'. I en del litteratur omtales de som humanoider, jeg vil videre i oppgaven benytte denne benevnelsen.
Jeg tar med et lokalt eksempel på nærkontakt av tredje grad. En bondekjerring på Lånke like ved Trondheim Lufthavn satt i 1981 og så ut av kjøkkenvinduet opp på et skogholt 2-300 meter unna. Der lå det en 'haug med aluminiumsplater'. Hun kjente ikke igjen haugen og antok naboen måtte ha plassert den der.
Hun så en person gå mot haugen. Ved første øyekast så personen ut som et barn som bar noe i hendene, før hun oppdaget med kikkerten at det var selve hendene som nådde ned til bakken. Vesenet gikk inn i aluminiumshaugen. Haugen stilte seg på høykant, den hadde nå samme form som en pistolkule. Den tok av og forsvant.
Du kan anta at dama var gal, jo mindre du vet om mennesker jo styggere tenker man om dem. Men jo mer du leser om slike observasjoner og de som har hatt dem, jo fortere innser du at det er vanlige folk som deg selv.
Nærkontakter av tredje grad er sjeldne, og jeg har ikke funnet noen tilfeller av at en hel by ser en humanoid. Men at en gruppe mennesker ser en eller flere humanoider samtidig skjer, blant annet i Arendal på 80-tallet. De som ser humanoider eller UFOer på nært hold føler seg ofte paralysert, og glemmer å ta bilde. Eller 'glemmer', som tvilere vil si.
Jeg har ikke sett troverdige bilder av humanoider, og ikke fysiske funn. Men dette paralyseringsfenomenet er også kjent fra Hessdalsrapporten. Det virker som UFOene har en viss psykologisk kontroll på oss mennesker.
Den typiske nærkontakt av fjerde grad er at mennesker blir 'strålt' opp i romskip. Et romskip henger i lufta, det går en bred stråle ned til bakken, og øyenvitner ser folk bli 'sugd' opp i romskipet via strålen. De som opplever dette selv husker stort sett ingenting av opplevelsen, de har et tomt rom i sin hukommelse. Noen få husker likevel sitt møte med romvesener, deriblant artisten Gry Jannicke Jarlum (J-Diva). Fra det de forteller virker det som romvesnene forsker på oss. De er mest interessert i familiære ting og lite interessert i samfunnsordning, politikk og lignende. Det er imidlertid vanskelig å ta folk alvorlig når de forteller om nærkontakt av fjerde grad, kanskje også fordi de som bløffer om UFO-opplevelser har vist en tendens til å legge seg i denne kategorien.
Nærkontakt av femte grad handler om fysiske funn: En del som har tatt på en UFO eller kommer svært nær en UFO, blir akutt syke og kan få ganske spesielle utslett, mønstrete eksem. En UFO på eller nær bakken er gjerne varm og kan være rødglødende. Det er også tegn på at de drives av radioaktivitet. Noe eksploderte over Sibir i 1909 og slo flat skogen over et område på 1600 km2. Dette området var radioaktivt etterpå. Noen mener det var en meteor, andre mener at det var en UFO.
Vårt universitet har selv undersøkt antatte spor etter UFO ved Namsenfjorden i Nord-Trøndelag i 1972. Det var dype runde og trekantede avtrykk i ødemarka som måtte vært lagd av noe på ca 30-40 tonn, i tillegg hadde det vært UFO-observasjoner i området. NTNU fant at det var radioaktivitet i sporene, og at radioaktiviteten hadde lav halveringstid (forsvant fort).
I Midt-Vesten i USA virker det å være særlig tett med UFOer. Her skjer det iblant at bønder observerer at en UFO lander i nærheten, eller de ser lufttrykket slå ned gresset utenfor vinduene sine, som om et lydløst helikopter henger over huset, og etterpå finner de lemlestede kyr. Kuer som har fått for eksempel ansiktet skåret av og fjernet med en skarp gjenstand og med kirurgisk presisjon.
Her var også Roswell-affæren i 1947, hvor mange tror at det amerikanske forsvaret sikret seg en UFO med humanoider som hadde styrtet. Det påstås at funnet oppbevares i det hemmelige Area 51, og at dette kan forklare hvorfor de amerikanske flyene blir mer og mer lik flyvende tallerkener. Men kanskje er den historien for fantastisk, særlig at mange mennesker skulle klare å holde på en slik hemmelighet i så mange år.
Konklusjon: det fins mange vitner på at aliens besøker planeten vår. Men det mangler fysiske bevis. I neste episode vil jeg drøfte mulige forklaringer på dette.
UFO-observasjoner gjennom tidene
Jeg har aldri sett en UFO, og jeg kjenner ikke noen som har sett en UFO. Lenge har jeg tenkt på UFO som tull, i den grad jeg har tenkt på UFO i det hele tatt. Det som fikk meg nysgjerrig på UFO var en hendelse like etter 11.september 2001. Mange mennesker i Washington så en UFO henge over byen, og jagerfly kom på vingene, men da forsvant den i en hemningsløs fart. Hendelsen ble rapportert på førstesiden av etterrettelige Washington Post. Dette var noen uker etter Al Quaidas terrorangrep, og Pentagon lå fortsatt dels i ruiner. Dette virket på meg som logisk oppførsel fra UFOen sin side, de ser dette bygget som er ødelagt og vil undersøke nærmere. Det er sånn vi mennesker ville gått frem om vi i stillhet overvåket en annen planet fra luften.
Et drøyt år senere merket jeg meg en ny episode av at en hel by ser en UFO, da over Irans hovedstad Teheran , rett etter jordskjelvet som fullstendig raserte den iranske byen Bam. Da begynte jeg å lese om UFO'er.
Det som slo meg var den vanvittige mengden av observasjoner som fins. Det dreier seg om hundretusener av observasjoner og vitner. Tre prosent av alle nordmenn hadde sett en UFO i en målig fra 1978, og samme tall fra USA i 1991 var 14%. Sovjetunionen har et arkiv på flere titusener av observasjoner under den kalde krigen. Observasjonene er over hele verden og gjennom hele den kjente historien, til og med i bibelen (Esekiel, 1.kap.)., men mer i enkelte tider og på enkelte steder. Blant annet var det mye under andre verdenskrig, det passer også med min hypotese om at UFOene er nysgjerrige, for det var nok mye å se både fra og i luften under krigen. Jagerpiloter fra forskjellige land observerte UFOer som fulgte etter dem, såkalte foo-fighters. Pop-gruppen med samme navn er altså oppkalt etter UFO'er.
Amerikanerne trodde foo-fighterne var et nytt japansk fly, japanerne trodde det var amerikansk, tyskerne trodde det var engelsk og engelskmennene trodde det var tysk. Etter krigen fant man ut at alle hadde blitt jagd av de samme flyvende fartøyene, men ingen visste hva de var..
Jeg fant mange observasjoner hvor 'hele byen' ser samme UFO. Jeg synes det er lettest å tro på de observasjonene som mange har sett. Blant annet har St.Petersburg, Basel og Stuttgart hatt slike. Over Los Angeles i 1942 skjøt man på flere UFOer som hang over byen, og så ut til å treffe, men UFOene falt ikke ned.
For hver bok man leser kommer man over nye observasjoner. I min egen by Trondheim har også mange sett UFO samtidig, i 1972, uten at det er noe man automatisk vet selv om man har bodd her hele livet.
UFO-opplevelser klassifiseres i 'nærkontakt' av første til femte grad.
Nærkontakt av første og andre grad:
Nærkontakt av første og andre grad vil si at man ser en UFO på henholdsvis stor og liten avstand. Det mest typiske som skiller en UFO fra et fly er at en UFO ikke lager lyd. En sjelden gang kan man høre enkeltsmell fra den. Den kan bevege seg eller stå i ro. Den kan akselerere plutselig eller svinge brått, som skiller den fra meteorer og satellitter. De kan bevege seg i opp til lynets hastighet, dvs.30.000-40.000 km/t. (de fleste fly går under 1000 km/t, rekorden er ca. 7.000 km/t). Ser man nøye på bevegelsen oppdager man at den ikke går helt rett fram men beveger seg oscillatorisk, altså som når man kaster en flat stein på vann. Betegnelsen ?flygende tallerken? kommer fra en amerikansk pilot som sammenlignet denne bevegelsen med slik en tallerken spretter hvis man kaster den langs vannoverflaten. (Amerikanerne bruker altså tydeligvis ikke flate stein til dette formålet.) Det fins nok av bilder tatt med lang eksponeringstid av både norske og utenlandske UFOer som viser denne bevegelsesmåten.
De ser som regel metallfarget ut, og størrelsen er som regel mindre enn fly, men de kan også være over en kilometer lange. De store UFO-ene har ofte vindusrekker langs siden. På avstand ser man som regel bare et lys, og det kan være i hvilken som helst farge, men hvitt og gult er mest vanlig. De mest typiske formene er kulerunde, sigarformede og diskosformede, men de kan ha nesten alle typer former, for eksempel trekanter og rammer. Forskjellige typer UFOer er typiske i forskjellige tider. I et par epoker har de for eksempel sett ut som små fly. I observasjoner fra noen hundre år tilbake er kryss-, sverd- og korsform mer vanlige. Over Basel i 1661 så det ut som om kryssformede og runde UFOer utkjempet et slag. Jeg har lurt på hvorfor kristendommen har valgt seg korset som symbol, det var jo korset som drepte Jesus, men hvis det var 'vanlig' å se kors på himmelen i gamle dager er det mer forståelig.
Norge har ihvertfall en UFO i flagget. Korset i flagget vårt er i likhet med de andre nordiske flaggene hentet fra danskenes flagg, som er et av verdens eldste nasjonsflagg. Dannebrog ble som det ble fordi Kong Waldemar II av Danmark så et hvitt kors på den røde kveldshimmelen kvelden før et viktig slag i 1219. Han tok det som et tegn fra oven på at han skulle vinne slaget. Da han gjorde det valgte han det hvite korset på rød bunn som sitt flagg.
Et problem med UFO-oppdagelser er at man lett tror at de helst ses av litt rare folk. Men det viser seg at flygere og astronauter, folk vi setter stor lit til, ser ut til å observere UFO oftere enn andre. De bare snakker ikke ofte høyt om det. På måneturene så astronautene ofte lysende objekter som stoppet opp, akselererte, vendte nitti grader, og foretok andre bevegelser som ikke kunne forklares av gravitasjon. Metalliske objekter kom flyvende på kollisjonskurs og bøyde av i siste liten. På den mørke siden av månen så Apolloferdene flere ganger lysglimt fra nede på månens overflate når de kretset rundt månen.
Seismisk utstyr avkreftet at det kunne dreie seg om meteornedslag. Vårt universitet har forsket en del på UFO-observasjonene i Hessdalen sør i Trøndelag. Her har det vært sett UFO hyppig siden åttitallet. Observasjonene var særlig hyppige i perioden 1981-85 men det er også observert UFOer der under 2. verdenskrig og i nabobygda Ålen på 1800-tallet. En periode mens NTNU (daværende NTH) observerte forsvant fenomenet helt, mens det dukket opp i Dalarna i Sverige. Etter en tid kom det tilbake til Hessdalen og forsvant fra Dalarna.
En typisk Hessdalen-observasjon er et lysende objekt som går noen hundre meter over bakken i jevn fart gjennom dalen. Objektet kan komme plutselig og forsvinne plutselig ('i løse luften') Det er fotografert mange ganger, det er observert på radar, og det har også fulgt etter fly (som før nevnte foo-fighters). Beskrivelser på nært hold kan være 'Brun kule med en list rundt' eller 'metallobjekt som ser ut som fiskegjel for
å tørke tørrfisk på'. På radar har Hessdalufoens hastighet vært målt til 30.000-40-000 km/t, men vanligvis beveger objektet seg saktere eller står stille. På bilder tatt med lang lukkertid kan man også se en oscillatorisk form på bevegelsen, som små buer som står etter hverandre.
Observasjonene skjer til alle tider på døgnet, de skjer når som helst på året og i alt slags vær.
Hvis mennesker lyser mot objektet mens det går over himmelen kan det tenne et ekstra blinkende lys, som blinker i samme gul/hvite farge som det opprinnelige. Slår man av lyset på bakken, slår UFOen av sitt ekstra lys. Den responderer altså på menneskeaktivitet. Dette har forskerne observert gjentatte ganger.
Nærkontakt av tredje til femte grad:
Nærkontakt av tredje til femte grad er observasjoner hvor man henholdsvis ser ukjente vesener i forbindelse med UFOer, kommuniserer med dem og sitter igjen med noe fysisk etter møtet. Disse er sjeldnere enn nærkontakter av første og andre grad, men ikke sjeldnere enn at det finnes hundrevis og kanskje tusenvis.
De ukjente vesnene kan variere i utseende, men det er en type som går igjen. Det er små menneskelignende vesener, ca 1 til 1.20 meter høye. De har lange armer som når nesten ned til bakken. Hodet smalner av mot haken, øynene er store, og de er helt hårløse med grå hud. Klærne beskrives som metallfargede. De løper langt fortere enn mennesker og har løpt fra politipatruljer som har jaget dem i bil. De kan også
paralysere mennesker som kommer for nære, ved hjelp av et 'instrument'. I en del litteratur omtales de som humanoider, jeg vil videre i oppgaven benytte denne benevnelsen.
Jeg tar med et lokalt eksempel på nærkontakt av tredje grad. En bondekjerring på Lånke like ved Trondheim Lufthavn satt i 1981 og så ut av kjøkkenvinduet opp på et skogholt 2-300 meter unna. Der lå det en 'haug med aluminiumsplater'. Hun kjente ikke igjen haugen og antok naboen måtte ha plassert den der.
Hun så en person gå mot haugen. Ved første øyekast så personen ut som et barn som bar noe i hendene, før hun oppdaget med kikkerten at det var selve hendene som nådde ned til bakken. Vesenet gikk inn i aluminiumshaugen. Haugen stilte seg på høykant, den hadde nå samme form som en pistolkule. Den tok av og forsvant.
Du kan anta at dama var gal, jo mindre du vet om mennesker jo styggere tenker man om dem. Men jo mer du leser om slike observasjoner og de som har hatt dem, jo fortere innser du at det er vanlige folk som deg selv.
Nærkontakter av tredje grad er sjeldne, og jeg har ikke funnet noen tilfeller av at en hel by ser en humanoid. Men at en gruppe mennesker ser en eller flere humanoider samtidig skjer, blant annet i Arendal på 80-tallet. De som ser humanoider eller UFOer på nært hold føler seg ofte paralysert, og glemmer å ta bilde. Eller 'glemmer', som tvilere vil si.
Jeg har ikke sett troverdige bilder av humanoider, og ikke fysiske funn. Men dette paralyseringsfenomenet er også kjent fra Hessdalsrapporten. Det virker som UFOene har en viss psykologisk kontroll på oss mennesker.
Den typiske nærkontakt av fjerde grad er at mennesker blir 'strålt' opp i romskip. Et romskip henger i lufta, det går en bred stråle ned til bakken, og øyenvitner ser folk bli 'sugd' opp i romskipet via strålen. De som opplever dette selv husker stort sett ingenting av opplevelsen, de har et tomt rom i sin hukommelse. Noen få husker likevel sitt møte med romvesener, deriblant artisten Gry Jannicke Jarlum (J-Diva). Fra det de forteller virker det som romvesnene forsker på oss. De er mest interessert i familiære ting og lite interessert i samfunnsordning, politikk og lignende. Det er imidlertid vanskelig å ta folk alvorlig når de forteller om nærkontakt av fjerde grad, kanskje også fordi de som bløffer om UFO-opplevelser har vist en tendens til å legge seg i denne kategorien.
Nærkontakt av femte grad handler om fysiske funn: En del som har tatt på en UFO eller kommer svært nær en UFO, blir akutt syke og kan få ganske spesielle utslett, mønstrete eksem. En UFO på eller nær bakken er gjerne varm og kan være rødglødende. Det er også tegn på at de drives av radioaktivitet. Noe eksploderte over Sibir i 1909 og slo flat skogen over et område på 1600 km2. Dette området var radioaktivt etterpå. Noen mener det var en meteor, andre mener at det var en UFO.
Vårt universitet har selv undersøkt antatte spor etter UFO ved Namsenfjorden i Nord-Trøndelag i 1972. Det var dype runde og trekantede avtrykk i ødemarka som måtte vært lagd av noe på ca 30-40 tonn, i tillegg hadde det vært UFO-observasjoner i området. NTNU fant at det var radioaktivitet i sporene, og at radioaktiviteten hadde lav halveringstid (forsvant fort).
I Midt-Vesten i USA virker det å være særlig tett med UFOer. Her skjer det iblant at bønder observerer at en UFO lander i nærheten, eller de ser lufttrykket slå ned gresset utenfor vinduene sine, som om et lydløst helikopter henger over huset, og etterpå finner de lemlestede kyr. Kuer som har fått for eksempel ansiktet skåret av og fjernet med en skarp gjenstand og med kirurgisk presisjon.
Her var også Roswell-affæren i 1947, hvor mange tror at det amerikanske forsvaret sikret seg en UFO med humanoider som hadde styrtet. Det påstås at funnet oppbevares i det hemmelige Area 51, og at dette kan forklare hvorfor de amerikanske flyene blir mer og mer lik flyvende tallerkener. Men kanskje er den historien for fantastisk, særlig at mange mennesker skulle klare å holde på en slik hemmelighet i så mange år.
Konklusjon: det fins mange vitner på at aliens besøker planeten vår. Men det mangler fysiske bevis. I neste episode vil jeg drøfte mulige forklaringer på dette.
24. april 2008
De høye boligprisene i Norge skyldes vietnamesisk mafia
Boligprisene i Norge gikk sykt mye oppover i perioden 1992 - 2007. Hvorfor de gikk så mye oppover var et mysterium. Priser styres av tilbud og etterspørsel. For at priser skal øke, må enten etterspørselen øke, eller tilbudet synke. Men tilbudet sank ikke, husene stod jo der. Det var ikke store branner eller massekondemneringer. Tvert imot ble det bygd flere hus enn vanlig i perioden. Etterspørselen, det vil si hvor mange mennesker som vil ha hus, avhenger av hvor mange mennesker vi er, og det tallet øker ikke veldig fort.
Så hvorfor steg boligprisene så mye? Jo:
Dyrket cannabis på Grorud
Nok en plantasje avslørt i Follo
Fant plantasje nummer 39 i Sandefjord
Cannabisplantasje avslørt i Tjølling
Enda en plantasje på Hønefoss
Og så videre og så videre. I hele år har politiet åpnet hus hvor det ikke bodde mennesker, men planter man blir svimmel av.
Og hva har skjedd med boligprisene? Ja, akkurat, fremgangen har stoppet. Prisene er i ferd med å snu. Flere nettsteder (denne er bra!) er dedikert til boligkrakket som mange mener allerede har begynt.
Oppgangen i boligmarkedet 1992-2007 skyldtes selvfølgelig at vietnamesisk mafia kjøpte en mengde norske hus for å dyrke hasj. Det økte etterspørselen etter hus, og prisene gikk opp. Nå som stuntet er avslørt må husene selges, det øker tilbudet av hus, og prisene går nedover.
Dette setter politiet i en knipe. Hvis de river opp døra til alle hasjplantasjene som befinner seg der ute, kneler det norske boligmarkedet fullstendig.
For rølerbloggen
Helmut Brummkreisel
Mer tung forskning fra Brummkreisel kan nøstes opp herfra.
22. april 2008
Det manglende mellomledd
Dette er del 1 av min teori om hvorfor mennesket stammer fra aliens.
Del 1 fokuserer på svakhetene i teorien om at menneskene stammer fra apene. Vi mangler vitenskapelige funn, det vil si fossiler, som beviser denne sammenhengen. Dette refereres til som "manglende mellomledd" (Missing Link).
Det er egentlig ikke ett manglende mellomledd mellom ape og menneske, men flere. De fossilene som arkeologene har gravd frem har gitt oss øyer av kunnskap om fortiden, i overført betydning, og vi mangler broene i mellom.
Vi antar at aper og mennesker stammer fra en felles stamfar som levde for ca. 5-7 millioner år siden, men i perioden 4-14 millioner år siden har vi ingen funn. Rundt 4 millioner år har vi en del funn, eksempelvis fossilet som kalles Lucy, funnet der Etiopia ligger i dag. Fossilene vi har fra denne tiden er mer å betrakte som oppreiste aper enn mennesker. De var vegetarianere og var brede over magen, fordi planteeterne har mye lengre tarmer enn kjøtteterne. (Det ser man på de fleste pattedyr. Kjøttetere som menneske, løve, tiger, ulv, puma osv. har ofte v-form på overkroppen, mens planteetere som kuer, sauer, kanin, hare osv har mer eller mindre pæreform.) Dette bør vegetarianere knaske seg merke i; hvis man bare spiser planter gjennom en del generasjoner vil etterkommerne etter hvert se ut som potetsekker.
Mellom fra ca. fire og to millioner år siden er det igjen tynt med fossilfunn, deretter kommer de første funnene man regner som mennesker. Det er tre typer mennesker som har eksistert i noen utstrekning. Det er homo erectus, som kom først, neandertalene, som kom noe senere, og homo sapiens (oss) som bare har vært på jorden i ca 150.000 år. (Forskere kan dele opp disse tre i flere typer, for eksempel kalles tidlig homo sapiens gjerne cro-magnon, og tidlig homo erectus kalles av noen homo ergaster. Men la oss holde det enkelt.)
Det er ingen funn av typen mellomledd mellom disse tre menneskeartene. Forskerne utelukker at vi kan stamme fra neandertalene, altså antar man at homo erectus er vår nærmeste stamfar ut fra eliminasjonsmetoden.
Neandertalene hadde forøvrig større hjerne enn oss, men de var ikke særlig lure av den grunn. Det kan være nyttig for kvinner å vite, hvis de kommer ut for menn som liker å minne dem om det faktum at menn har større hjerner enn kvinner.Vi antas altså å stamme fra homo erectus. Ut fra funnene å dømme kom de for ca 1.5 millioner år siden og forsvant av ukjente grunner for ca. 2-300.000 år siden,. Men det kan de ikke ha gjort hvis vi, som kom 150.000 år senere, skal kunne stamme fra dem. De må jo logisk sett ha vært her til menneskene begynte å utvikle seg, men det må da ha vært svært få av disse mellomleddene mellom homo erectus og moderne menneske.
Dette er det motsatte av hva man skulle vente. Utviklingen fra en art til en annen skjer ved tilfeldige mutasjoner i genene, og hvis disse er vellykkede og skaper et individ som er bedre egnet til å overleve og formere seg, vil de nye genene bli vanligere og vanligere etter som generasjonene går. At en god mutant skal oppstå er mer sannsynlig jo flere det finnes av arten som skal mutere.
Mennesket er ganske annerledes enn homo erectus, hjernen er eksempelvis 50% større (en og en halv kilo mot en). Dessuten er en utvikling fra en art(*) til en annen på 100.000 år å anse for "plutselig", evolusjonsmessig sett. Det fins arter som har vært uforandret i 200 millioner år (hesteskokrabben). Den normale tiden for at en art deler seg til to ligger mellom disse ytterpunktene, og det fins ikke arkeologiske bevis på at det har skjedd med noe dyr den siste halve millionen år. Menneskegenerasjoner tar dessuten lenger tid enn de fleste dyregenerasjoner. Det er altså mot de fleste odds at menneskene har utviklet seg.
(*) Definisjonen på forskjellige arter er at to individer fra forskjellig art ikke kan få et formeringsdyktig avkom, mens individer av samme art stort sett får det. Hvis for eksempel alle mulatter var sterile ville det betydd at sorte og hvite mennesker var forskjellige arter. Og alle rasistene ville vært artister i stedet. Men mulatter er helt fine de og derfor heter det raser og rasister.
Min erfaring etter å ha studert genetiske algoritmer på hovedfagsstudiet mitt, hvor vi forsøkte å lage dataprogrammer etter samme prinsipp som mennesker ble utviklet etter, sammenfaller med dette. Metoden med naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner oppleves ikke effektiv nok til at homo sapiens' utvikling på så få generasjoner er sannsynlig.
Det er en del store forskjeller mellom mennesker og andre pattedyr.
- Mest åpenbart er hjernen vår, som kan brukes til for eksempel å følge med i en fotballkamp, hjelpe oss å åpne potetgullposer og ølbokser uten å søle, og alt det andre fantastiske vi kan gjøre som ingen andre dyr er i nærheten av å klare.
- Dessuten kan vi ha sex hele året, de andre dyrene har bare sex når hunnen er fruktbar. Å forklare hvorfor vi har blitt så sexfixerte ut fra et evolusjonsteoretisk synspunkt er ikke lett. Det er irrasjonelt å ha sex når det ikke kan bli barn av det.
- Et annet trekk er at menneskehannen er det eneste mannepattedyret uten bein i penis. De andre dyrene har penisbein for å kunne pare seg hurtigst mulig, før det kommer skumle dyr og ødelegger moroa. Mennesket har det langt fra så travelt som dyrene. Dessuten tar vi oss god tid mens vi spiser, mens alle de andre dyra svelger maten rett ned bruker maten vår gjennomsnittlig seks sekunder fra munn til mage. Disse to siste trekkene skulle tyde på at vi har utviklet oss i fredelige omgivelser. Men har vi egentlig det? Vi har etter fossilfunnene å dømme utviklet oss i Øst-Afrika, sammen med løver, slanger, krokodiller og lignende ukoselige organismer. Man skulle tro at for eksempel isbjørnen hadde utviklet slike egenskaper i stedet, siden den går helt i fred for andre dyr oppe på polarisen. Men nei da, den er som alle de andre pattedyrene, den har bein i penis og svelger mat effektivt som et flytoalett.
- Det siste mysteriet er hvor pelsen vår har blitt av. Alle våre nærmeste og nest nærmeste slektninger har masse pels på kroppen, selv om de bor i varme strøk. En teori på dette går på at vi har levd som amfibier i en periode, altså vannaper. Det kan forklare at hårene våre nesten er borte, og mest borte der vannet strømmer mest mot huden når vi svømmer. Det kan også forklare hvorfor vi har betraktelig mer underhudsfett enn apene, fordi vi måtte holde varmen under vann. Men teorien har to problemer: For det første finnes det ikke arkeologiske bevis, kanskje fordi de ligger under havbunnen. For det andre er teorien fremsatt av en engelsk husmor uten akademisk bakgrunn. Det gjør at vitenskapen har valgt å se bort fra den.
For å oppsummere del en: det er mye som stemmer dårlig med teorien om at mennesket stammer fra apene.
18. april 2008
Nordmenn er populære
Elske/hate-testen er et enkelt popularitetsmål. Skal du for eksempel måle nordmenns popularitet, søker du i Google på "love norwegians", og teller treffene (970). Deretter søker du på "hate norwegians" og teller treffene (372). Nordmenn får altså 970-372, vi er betydelig mer elsket enn hatet der ute i den store verden.
Folkeslag:
Dansker 2340 - 238 (91% elsket)
Franskmenn 511.000 -78.000 (87% elsket)
Arabere 29.200 - 8.470 (77%)
Nordmenn 970 - 372 (72% elsket)
Engelskmenn 57.400 - 42.800 (57% elsket)
Svensker 1350 - 2140 (39% elsket)
Amerikanere 62.000 - 154.000 (29% elsket)
Nazister 4.300 - 15.000 (22%)
Jøder 53.600 - 211.000 (20%)
Kommunister 690 - 4.600 (13%)
Vinner: Dansker. Akkurat som på norsk eier danskene. Vi gruser svenskene. Jeg syns det er trist at testen viser at nazister er mer populære enn jøder. Da er det noe feil et sted.
Sitatet: "We love Norwegians. After all, you gave the world the paper clip, the cheese slicer, and still became the first country to receive no points in the Eurovision Song Contest."
Land i Norden
Island 12.100 - 370 (97%)
Norge 29.000 - 1380 (95%)
Sverige 38.200 - 3100 (92%)
Danmark 16.700 - 1510 (92%)
Finland 23.400 - 3050 (88%)
Vinner: Island. Små land har få fiender. Men Norge gjør det kanonsterkt og slår også Danmark. Utlendingene liker landet vårt enda bedre enn de liker menneskene i det.
Sitat: We love Norway—awesome skiing, Jarlsberg cheese, the letter "Ø" ...
Land utenfor Norden
Spania 82.200 - 2660 (97%)
Tyskland 96.600 - 11.900 (89%)
Russland 70.600 - 8800 (89%)
Israel 479.000 - 82.100 (85%)
Frankrike 116.000 - 22.700 (84%)
England 103.000 - 26.800 (79%)
USA 218.000 - 60.300 (78%)
Vinner: Spania, som er det eneste av disse som kan måle seg med de nordiske landene. Forøvrig ser hverken ny eller gammel kolonialisme til å hjelpe på populariteten.
I love Spain! But as regards to the boys, I prefer the Italians.
Kjønn:
Menn 691.000 - 202.000
Kvinner 962.000 - 243.000
Igjen en tett batalje, men i motsetning til på norsk... Vinner: Kvinner
Mannehobbyer
Krig 737.000 - 230.000
Kvinner 962.000 - 243.000
Fotball 948.000 - 97.000
Porno 486.000 - 33.000
Vinner: Porno. Porno slår også kvinner rimelig klart, noe som kan hende delforklarer den moderate befolkningsveksten i I-land.
Ledere
Dalai Lama 99%
Mandela 98%
Reagan 98%
Obama 92%
Blair 89%
Putin 69%
Stalin 56%
Gandhi 48%
Nixon 48%
Mugabe 43%
Clinton 42%
McCain 40%
Hitler 39%
Bush 19%
Vinner: Dalai Lama
Bush er under halvparten så populær som nest siste mann på listen, og det er Hitler. Og forøvrig setter jeg pengene på Barack Obama i USA's presidentvalg.
Remember most people here love Stalin. Yes he killed untold millions, but he gave everyone free Healthcare and was a athiest
Brus
Coke 23120 - 5170
Pepsi 11500 - 5120
Vinner: Coke
Norske byer
Trondheim 98%
Bergen 96%
Oslo 90%
Vinner: Trondheim, men her er det store feilkilder da Bergen er mange byer, og mange som elsker Trondheim snakker om en fransk tegneserieskaper.
I neste episode vil jeg søke på andre språk. En stikkprøve viser at Norge og nordmenn er oppsiktsvekkende populære i de to største landene i Europa. Både på tysk og russisk har vi 99% elsketreff, vi er mer populære enn noen av de (få) andre jeg søkte på, og mer populære enn noen nasjon var på engelsk. Så kanskje det er helt greit at vi investerer mindre i forsvaret.
Ich liebe norweger!
De 970 treffene på "Love norwegians" utgjør 72% av totalen (970+372). I teksten kommer jeg iblant til å bruke dette prosenttallet. Over 50% betyr mer elsket enn hatet.
Forrige gang vi kjørte ut elske/hate-test brukte vi norske ord, denne gangen skal vi altså bruke engelske.
Folkeslag:
Dansker 2340 - 238 (91% elsket)
Franskmenn 511.000 -78.000 (87% elsket)
Arabere 29.200 - 8.470 (77%)
Nordmenn 970 - 372 (72% elsket)
Engelskmenn 57.400 - 42.800 (57% elsket)
Svensker 1350 - 2140 (39% elsket)
Amerikanere 62.000 - 154.000 (29% elsket)
Nazister 4.300 - 15.000 (22%)
Jøder 53.600 - 211.000 (20%)
Kommunister 690 - 4.600 (13%)
Vinner: Dansker. Akkurat som på norsk eier danskene. Vi gruser svenskene. Jeg syns det er trist at testen viser at nazister er mer populære enn jøder. Da er det noe feil et sted.
Sitatet: "We love Norwegians. After all, you gave the world the paper clip, the cheese slicer, and still became the first country to receive no points in the Eurovision Song Contest."
Land i Norden
Island 12.100 - 370 (97%)
Norge 29.000 - 1380 (95%)
Sverige 38.200 - 3100 (92%)
Danmark 16.700 - 1510 (92%)
Finland 23.400 - 3050 (88%)
Vinner: Island. Små land har få fiender. Men Norge gjør det kanonsterkt og slår også Danmark. Utlendingene liker landet vårt enda bedre enn de liker menneskene i det.
Sitat: We love Norway—awesome skiing, Jarlsberg cheese, the letter "Ø" ...
Land utenfor Norden
Spania 82.200 - 2660 (97%)
Tyskland 96.600 - 11.900 (89%)
Russland 70.600 - 8800 (89%)
Israel 479.000 - 82.100 (85%)
Frankrike 116.000 - 22.700 (84%)
England 103.000 - 26.800 (79%)
USA 218.000 - 60.300 (78%)
Vinner: Spania, som er det eneste av disse som kan måle seg med de nordiske landene. Forøvrig ser hverken ny eller gammel kolonialisme til å hjelpe på populariteten.
I love Spain! But as regards to the boys, I prefer the Italians.
Kjønn:
Menn 691.000 - 202.000
Kvinner 962.000 - 243.000
Igjen en tett batalje, men i motsetning til på norsk... Vinner: Kvinner
Mannehobbyer
Krig 737.000 - 230.000
Kvinner 962.000 - 243.000
Fotball 948.000 - 97.000
Porno 486.000 - 33.000
Vinner: Porno. Porno slår også kvinner rimelig klart, noe som kan hende delforklarer den moderate befolkningsveksten i I-land.
Ledere
Dalai Lama 99%
Mandela 98%
Reagan 98%
Obama 92%
Blair 89%
Putin 69%
Stalin 56%
Gandhi 48%
Nixon 48%
Mugabe 43%
Clinton 42%
McCain 40%
Hitler 39%
Bush 19%
Vinner: Dalai Lama
Bush er under halvparten så populær som nest siste mann på listen, og det er Hitler. Og forøvrig setter jeg pengene på Barack Obama i USA's presidentvalg.
Remember most people here love Stalin. Yes he killed untold millions, but he gave everyone free Healthcare and was a athiest
Brus
Coke 23120 - 5170
Pepsi 11500 - 5120
Vinner: Coke
Norske byer
Trondheim 98%
Bergen 96%
Oslo 90%
Vinner: Trondheim, men her er det store feilkilder da Bergen er mange byer, og mange som elsker Trondheim snakker om en fransk tegneserieskaper.
I neste episode vil jeg søke på andre språk. En stikkprøve viser at Norge og nordmenn er oppsiktsvekkende populære i de to største landene i Europa. Både på tysk og russisk har vi 99% elsketreff, vi er mer populære enn noen av de (få) andre jeg søkte på, og mer populære enn noen nasjon var på engelsk. Så kanskje det er helt greit at vi investerer mindre i forsvaret.
Ich liebe norweger!
14. april 2008
Vet du av noen fiktive blogger?
Det hender at store norske aviser spør seg hva som finnes av fiktive blogger på nett. Og da hender det de spør meg. Og da hender det jeg spør deg.
Vi snakker om bloggere som later som om de er noen andre, gjerne de som blogger som seg selv i en blogg og under alias i en annen. Jeg har i tillegg til mine egne nevnt Bybebo og VommPus' Verden. Men de vil særlig ha noen som er aktive nå, og det ligger litt i sakens natur at det vet man ikke hvem er. Dessuten vil de gjerne ha noen engelskspråklige, fiktive blogger.
Kan du hjelpe?
Vi snakker om bloggere som later som om de er noen andre, gjerne de som blogger som seg selv i en blogg og under alias i en annen. Jeg har i tillegg til mine egne nevnt Bybebo og VommPus' Verden. Men de vil særlig ha noen som er aktive nå, og det ligger litt i sakens natur at det vet man ikke hvem er. Dessuten vil de gjerne ha noen engelskspråklige, fiktive blogger.
Kan du hjelpe?
13. april 2008
Hvor er sentrum av et land?
Om den evige krangelen om hva som er midtpunktet i Norge - og i Europa.
Jorden er en kule, og en kules overflate har ikke noe sentrum. Likevel liker menneskene som bor på kulen å utrope geografiske midtpunkt for land og verdensdeler. Det sier seg selv at det blir en suspekt business.
Den letteste og vanligste måten er å finne landets sørligste og nordligste punkt, og regne gjennomsnittet av deres breddegrader, pluss finne det østligste og vestligste punktet og ta snittet av lengdegradene. Folk som bor i ganske runde land ser kanskje ikke problemet med metoden. Men hvis du regner ut Norges midtpunkt på denne måten, kommer du langt inn i Sverige.
Hvor i Sverige du havner avhenger av om du regner med Svalbard, om du regner med øyer i det hele tatt, og om du lar øyene ligge der de er eller flytter massen av dem inn til landjorden. Alle metodene gir forskjellige midtpunkt.
Kommunene i Nordland som ligger nærmest de forskjellige norske midtpunktene i Sverige mener alle de er Norges midtpunkt. Selv om man skulle være enig om hvilket punkt i Sverige som er det riktige er det da fortsatt flere måter å regne på. Statens Kartverk plasserte midtpunktet midt mellom riksgrensen og kysten i en av disse Nordlandskommunene. Folket i Svartvassheia i Nordland var godt fornøyde med avgjørelsen. Men for meg er det noe som skurrer kapitalt i logikken, for hvis man først har akseptert denne regnemåten, så er og blir Norges midtpunkt i Sverige, og skal man da velge det stedet i Norge som ligger nærmest midten må man nødvendigvis havne på riksgrensen.
Hvordan Ogndal i Steinkjer har kommet frem til at de er midtpunktet vet jeg ikke, men det aner meg at vi her snakker om enda mer kreativ matematikk.
EDIT: Metoden er god, den, og forklares av Estrangello i kommentarfeltet.
De samme problemene gjelder for midtpunktet av Europa. Regner man midtpunktet av fastlandet kommer man vest i Hviterussland. Regner man også med øyer som Kreta og Island, er man i Polen. Mener man at Svalbard også er Europa, havner man i Østersjøen ved svenskekysten. Franske forskere brukte Kanariøyene, Azorene, Ural og Spitsbergen som utgangspunkt. De franske forskerne lagde en bastardmetode hvor de "hektet" sammen en del av øyene med landjorda. De kom til Purknuskes i Litauen. Da avgjøres metoden av hvilken metode man bruker for å kline øyene inn til land. Skal Azorene legges til ved det vestligste punktet av landjord-Europa? Men da havner jo Island og Irland lenger vest. Skal de da trekkes til det vestligste punktet av Europa, eller trekkes rett øst til de treffer land? Skal øyer trekkes inn, mens landtunger ikke trekkes inn? Skal de komprimeres? Hvert forskjellige svar på noen av spørsmålene gir et nytt midtpunt.
Et annet drawback med breddegradmetoden er at man får et annet midtpunkt hvis man definerer lengde og breddegrader på en annen måte. Drei kurvesystemet slik at Nordland ligger mer i "nord-sør"-retning, det endrer ytterpunktene, og vips slipper vi å få midtpunktet vårt inne i Sverige. Men landområdet er fortsatt det samme.
La oss si at du er en geolog, du har et helikopter, og jobben din er å rykke ut ved meteornedslag i Norge. Hvor ville du hatt base? I Nordland kan du riktignok minimere tiden til ytterpunktene. Men siden Norge er tynt nordover og bredt sørover, vil de fleste nedslagene skje i Sør-Norge, og gjennomsnitts reisetid bli lavere hvis du plasserer basen sør for Nordland. Poenget mitt er at nordlandskommunene er dårlige midtpunkt for praktiske formål.
Esquils tilnærming
Min metode for å definere midtpunktet ble å regne ut det stedet i Norge som har har halve landet vest for seg, halve landet øst for seg, halve landet nord for seg og halve landet sør for seg. Som utgangspunkt brukte jeg Hvem Hva Hvors oversikt over flatemål i alle norske kommuner, og et kart som kunne fortelle meg lengde- og breddegrader. Midtpunktet havnet i skrålia nord for Hummelfjell, lengst nord i Hedmark og sør for Røros.
Demografisk midtpunkt
Dette regnestykket er inspirert av debatten under forrige post. La oss si at du har ansvar for å kunne nå alle mennesker i Norge med helikopter. Hvor skal du plassere basen? Da er det ikke arealets midtpunkt, men midtpunktet av befolkningen man skal finne. Hvor i Norge bor halve befolkningen nord for deg, halve befolkningen sør for deg, halve befolkningen vest for deg, og halve befolkningen øst for deg?
Jeg gjettet Fagernes før jeg begynte å regne. Etter å ha bladd litt skjønte jeg at vi kom til å havne nærmere Oslo, og jeg brukte Jevnaker som første hypotese. Men Norges demografiske tyngdepunkt viste seg å ligge langt vest i Bærum kommune, i skogen mellom Sollihøgda og Lommedalen.
Hummelfjell som Norges midtpunkt er så grundig som jeg får til innenfor rammene av en bloggpost. Jeg mener metoden er klart bedre enn å bare bruke de fire ytterpunktene av et landområde som beregningsgrunnlag, men den kan fortsatt kritiseres. Den regner punktet som like tungt om det ligger nært eller langt unna tyngdepunktet. Det optimale vil være å gi punktene vekt etter distanse fra senteret. Men det regnestykket er et yrke.
Eventuelt kan man tygge ut Norge av et flatbrød og finne ut hvor man må sette fingeren for at landet skal balansere ...
Jorden er en kule, og en kules overflate har ikke noe sentrum. Likevel liker menneskene som bor på kulen å utrope geografiske midtpunkt for land og verdensdeler. Det sier seg selv at det blir en suspekt business.
Den letteste og vanligste måten er å finne landets sørligste og nordligste punkt, og regne gjennomsnittet av deres breddegrader, pluss finne det østligste og vestligste punktet og ta snittet av lengdegradene. Folk som bor i ganske runde land ser kanskje ikke problemet med metoden. Men hvis du regner ut Norges midtpunkt på denne måten, kommer du langt inn i Sverige.
Hvor i Sverige du havner avhenger av om du regner med Svalbard, om du regner med øyer i det hele tatt, og om du lar øyene ligge der de er eller flytter massen av dem inn til landjorden. Alle metodene gir forskjellige midtpunkt.
Kommunene i Nordland som ligger nærmest de forskjellige norske midtpunktene i Sverige mener alle de er Norges midtpunkt. Selv om man skulle være enig om hvilket punkt i Sverige som er det riktige er det da fortsatt flere måter å regne på. Statens Kartverk plasserte midtpunktet midt mellom riksgrensen og kysten i en av disse Nordlandskommunene. Folket i Svartvassheia i Nordland var godt fornøyde med avgjørelsen. Men for meg er det noe som skurrer kapitalt i logikken, for hvis man først har akseptert denne regnemåten, så er og blir Norges midtpunkt i Sverige, og skal man da velge det stedet i Norge som ligger nærmest midten må man nødvendigvis havne på riksgrensen.
Hvordan Ogndal i Steinkjer har kommet frem til at de er midtpunktet vet jeg ikke, men det aner meg at vi her snakker om enda mer kreativ matematikk.
EDIT: Metoden er god, den, og forklares av Estrangello i kommentarfeltet.
De samme problemene gjelder for midtpunktet av Europa. Regner man midtpunktet av fastlandet kommer man vest i Hviterussland. Regner man også med øyer som Kreta og Island, er man i Polen. Mener man at Svalbard også er Europa, havner man i Østersjøen ved svenskekysten. Franske forskere brukte Kanariøyene, Azorene, Ural og Spitsbergen som utgangspunkt. De franske forskerne lagde en bastardmetode hvor de "hektet" sammen en del av øyene med landjorda. De kom til Purknuskes i Litauen. Da avgjøres metoden av hvilken metode man bruker for å kline øyene inn til land. Skal Azorene legges til ved det vestligste punktet av landjord-Europa? Men da havner jo Island og Irland lenger vest. Skal de da trekkes til det vestligste punktet av Europa, eller trekkes rett øst til de treffer land? Skal øyer trekkes inn, mens landtunger ikke trekkes inn? Skal de komprimeres? Hvert forskjellige svar på noen av spørsmålene gir et nytt midtpunt.
Et annet drawback med breddegradmetoden er at man får et annet midtpunkt hvis man definerer lengde og breddegrader på en annen måte. Drei kurvesystemet slik at Nordland ligger mer i "nord-sør"-retning, det endrer ytterpunktene, og vips slipper vi å få midtpunktet vårt inne i Sverige. Men landområdet er fortsatt det samme.
La oss si at du er en geolog, du har et helikopter, og jobben din er å rykke ut ved meteornedslag i Norge. Hvor ville du hatt base? I Nordland kan du riktignok minimere tiden til ytterpunktene. Men siden Norge er tynt nordover og bredt sørover, vil de fleste nedslagene skje i Sør-Norge, og gjennomsnitts reisetid bli lavere hvis du plasserer basen sør for Nordland. Poenget mitt er at nordlandskommunene er dårlige midtpunkt for praktiske formål.
Esquils tilnærming
Min metode for å definere midtpunktet ble å regne ut det stedet i Norge som har har halve landet vest for seg, halve landet øst for seg, halve landet nord for seg og halve landet sør for seg. Som utgangspunkt brukte jeg Hvem Hva Hvors oversikt over flatemål i alle norske kommuner, og et kart som kunne fortelle meg lengde- og breddegrader. Midtpunktet havnet i skrålia nord for Hummelfjell, lengst nord i Hedmark og sør for Røros.
Demografisk midtpunkt
Dette regnestykket er inspirert av debatten under forrige post. La oss si at du har ansvar for å kunne nå alle mennesker i Norge med helikopter. Hvor skal du plassere basen? Da er det ikke arealets midtpunkt, men midtpunktet av befolkningen man skal finne. Hvor i Norge bor halve befolkningen nord for deg, halve befolkningen sør for deg, halve befolkningen vest for deg, og halve befolkningen øst for deg?
Jeg gjettet Fagernes før jeg begynte å regne. Etter å ha bladd litt skjønte jeg at vi kom til å havne nærmere Oslo, og jeg brukte Jevnaker som første hypotese. Men Norges demografiske tyngdepunkt viste seg å ligge langt vest i Bærum kommune, i skogen mellom Sollihøgda og Lommedalen.
Hummelfjell som Norges midtpunkt er så grundig som jeg får til innenfor rammene av en bloggpost. Jeg mener metoden er klart bedre enn å bare bruke de fire ytterpunktene av et landområde som beregningsgrunnlag, men den kan fortsatt kritiseres. Den regner punktet som like tungt om det ligger nært eller langt unna tyngdepunktet. Det optimale vil være å gi punktene vekt etter distanse fra senteret. Men det regnestykket er et yrke.
Eventuelt kan man tygge ut Norge av et flatbrød og finne ut hvor man må sette fingeren for at landet skal balansere ...
11. april 2008
Hvordan lykkes i Traveler IQ Challenge?
Geografitesten Traveler IQ Challenge er blitt en populær greie på Facebook. Anerkjente nettsteder som Aftenposten og Victoria har også skrevet om den.
Du kan spille spillet under en av de to første linkene, men det kule er å spille på Facebook og klatre på highscorelisten. To millioner har spilt hovedspillet der inne. Det dumme med hovedspillet er at det er et knotspill som handler om å plassere flaggene perfekt rett, og da er det stor skjerm, effektivt datautstyr og kjappe fingre som avgjør mer enn kunnskap når du nærmer deg verdenstoppen.
Spillene for hver verdensdel er mer krevende kunnskapsmessig, og det setter jeg pris på. Europatesten er prøvd av en halv million, jeg var på mitt beste oppe på 9.plass:
That's me in the corner:
I det to nevnte spillene er det vanskelig å få over 140 i IQ. Duden som ledet Europalisten hadde, som du kanskje så, 143. Men tar du et særere spill, kan du få høyere. I påsken (ja, jeg har et trist liv) jobbet jeg meg opp til en Traveler IQ på 168 ved å spille Afrikaspillet.
Hemmeligheten, bortsett fra at jeg er geografinerd, er som følger. Du deler skjermen i to: selve spillet og et word-dokument. I dokumentet noterer du opp stedene du ikke kan i hodet, og forsøker å beskrive hvor de er. Når det kommer opp en ukjent by har du noen sek under på deg til å bla i den alfabetiske listen, og dette rekker du stort sett alltid. Rytmen er at du aktiviserer word-vinduet mens du venter på neste spørsmål, deretter plasserer du musepilen klar på kartet. Når spørsmålet kommer bruker du venstre hånd til å bla i worddokumentet med page up/page down-knappene på tastaturet, mens musa er klar for rask reaksjon fra høyre hånd når svaret er klart.
Jeg har lagt en fet fil med de fleste byene i Afrika her. For å bruke den slik den fremligger må du kunne navnet på alle landene og alle hovedstedene i Afrika, pluss noen store byer. Men du kan lett kopiere filen inn i word og tillempe den til ditt eget kunnskapsnivå. Dermed skulle du greit hente hjem en IQ som imponerer tårer i øynene på facebookvennene dine. Lykke til!
Du kan spille spillet under en av de to første linkene, men det kule er å spille på Facebook og klatre på highscorelisten. To millioner har spilt hovedspillet der inne. Det dumme med hovedspillet er at det er et knotspill som handler om å plassere flaggene perfekt rett, og da er det stor skjerm, effektivt datautstyr og kjappe fingre som avgjør mer enn kunnskap når du nærmer deg verdenstoppen.
Spillene for hver verdensdel er mer krevende kunnskapsmessig, og det setter jeg pris på. Europatesten er prøvd av en halv million, jeg var på mitt beste oppe på 9.plass:
That's me in the corner:
I det to nevnte spillene er det vanskelig å få over 140 i IQ. Duden som ledet Europalisten hadde, som du kanskje så, 143. Men tar du et særere spill, kan du få høyere. I påsken (ja, jeg har et trist liv) jobbet jeg meg opp til en Traveler IQ på 168 ved å spille Afrikaspillet.
Hemmeligheten, bortsett fra at jeg er geografinerd, er som følger. Du deler skjermen i to: selve spillet og et word-dokument. I dokumentet noterer du opp stedene du ikke kan i hodet, og forsøker å beskrive hvor de er. Når det kommer opp en ukjent by har du noen sek under på deg til å bla i den alfabetiske listen, og dette rekker du stort sett alltid. Rytmen er at du aktiviserer word-vinduet mens du venter på neste spørsmål, deretter plasserer du musepilen klar på kartet. Når spørsmålet kommer bruker du venstre hånd til å bla i worddokumentet med page up/page down-knappene på tastaturet, mens musa er klar for rask reaksjon fra høyre hånd når svaret er klart.
Jeg har lagt en fet fil med de fleste byene i Afrika her. For å bruke den slik den fremligger må du kunne navnet på alle landene og alle hovedstedene i Afrika, pluss noen store byer. Men du kan lett kopiere filen inn i word og tillempe den til ditt eget kunnskapsnivå. Dermed skulle du greit hente hjem en IQ som imponerer tårer i øynene på facebookvennene dine. Lykke til!
9. april 2008
Norge redder verden
Rølerbloggens naziættede forsker Helmut Brummkreisel, mannen bak en rekke mer og mindre pornografiske idéer her på bloggen, har igjen bedt om ordet:
---
Tenk om jordoverflaten var like glatt og jevn som en biljardkule. Da ville vannet fordelt seg jevnt og lagd et tusen meter dypt hav over hele kloden. Vi ville druknet, eller, mest sannsynlig ville vi aldri blitt til. Men jordoverflaten er ikke flat, den er kupert, og denne kuperingen gjør at mennesker kan leve på denne planeten.
Noen land bidrar til kupering. Som Norge. Noen gir bare blanke. Som Danmark. Hvis alle gjorde som Danmark, Nederland og de andre flatlandene ville vi alle vært under vann. Disse landene høster dessuten store fordeler av at de er flate, fordeler som Norge går glipp av. Fordi vi i Norge lagrer alle disse fjellene på arealet vårt blir landet glissent bebodd, avstandene store, vi må bruke mye mer ressurser på å få ut varer og tjenester, vi får mindre områder til dyrkbar jord eller golfbaner. Vi kunne sikkert planslipt landet over noen hundre år, lempet fjellene ut i havet og bygd et flatt og fint land. Men vi gjør det ikke. Vi tar vare på menneskeheten og holder disse steinhaugene i sjakk så de ikke drukner folk.
Det er på tide at danskene slutter å kalle oss fjellaber og begynner å betale en seriøs avgift.
---
Tenk om jordoverflaten var like glatt og jevn som en biljardkule. Da ville vannet fordelt seg jevnt og lagd et tusen meter dypt hav over hele kloden. Vi ville druknet, eller, mest sannsynlig ville vi aldri blitt til. Men jordoverflaten er ikke flat, den er kupert, og denne kuperingen gjør at mennesker kan leve på denne planeten.
Noen land bidrar til kupering. Som Norge. Noen gir bare blanke. Som Danmark. Hvis alle gjorde som Danmark, Nederland og de andre flatlandene ville vi alle vært under vann. Disse landene høster dessuten store fordeler av at de er flate, fordeler som Norge går glipp av. Fordi vi i Norge lagrer alle disse fjellene på arealet vårt blir landet glissent bebodd, avstandene store, vi må bruke mye mer ressurser på å få ut varer og tjenester, vi får mindre områder til dyrkbar jord eller golfbaner. Vi kunne sikkert planslipt landet over noen hundre år, lempet fjellene ut i havet og bygd et flatt og fint land. Men vi gjør det ikke. Vi tar vare på menneskeheten og holder disse steinhaugene i sjakk så de ikke drukner folk.
Det er på tide at danskene slutter å kalle oss fjellaber og begynner å betale en seriøs avgift.
8. april 2008
Ny musikk XXVIII
Hvis du som meg liker å se musikk på TV, kommer du til å få se denne videoen en hel del ganger det neste året. Så husk hvor du så den først.
Madonna featuring Jostein Tømmersjø: Four Minutes
Madonna featuring Jostein Tømmersjø: Four Minutes
6. april 2008
Preposisjonspult Top 9
Da HvaHunSa nylig krevde opphavsretten til ordet "underpult", fikk jeg flashbacks til barneskolen, da kompisen min proklamerte opphav til ordet "forpult". Jeg aner et mønster. Og mønsteret er preposisjon + "pult".
La oss se på hitlisten over slike ord per nu ifølge Google. Forpult er fortsatt trygt i tet, men Underpult ser ut til å ha klatret tre plasser som følge av HvaHunSa's aksjon:
Preposisjonspult Top 9
1. Forpult 4580
"Livet er så forpult bra"
2. Utpult 1570
"Nå ser den ut som en utpult russerhore"
3. Gjennompult 46
"Jeg følte meg som om jeg hadde blitt grundig gjennompult av en stikkontakt"
4. Underpult 23
"Han er nok hakket mer underpult enn han later som"
5. Innpult 14
"Det tok vel nesten 3 uker før huset vårt var innpult"
6. Bakpult 8
"SV er kjent for å ha fullstendig bakpult den norske skolen"
7. Sidepult 7
"Samme skrog kan leveres med sidepult "
8. Avpult 1 (pluss 40 russiske)
"Det er ingenting som kan få deg avpult igjen."
9. Påpult 1 (pluss 2 finske)
"Barna var lausunger som ble påpult i fra håndverkeren."
De påfølgende ordene hadde inntil nå ingen googletreff og er ord jeg tar ut patent på:
Nedpult
"Når dere er ferdig nedpult, noe som er viktig etter en hard økt, for å unngå melkesyre...."
Frapult
"Han ble frapult hus og bil"
Vedpult
"Vedpult følger to unger fra tidligere ekteskap"
samt tilpult, motpult, medpult, mellompult, ompult, og av ugrammatikalske grunner, knusepult.
Nesepult, derimot, er Jarles ord.
Alle disse var altså inntil nylig ugooglebare TM (c)
La oss se på hitlisten over slike ord per nu ifølge Google. Forpult er fortsatt trygt i tet, men Underpult ser ut til å ha klatret tre plasser som følge av HvaHunSa's aksjon:
Preposisjonspult Top 9
1. Forpult 4580
"Livet er så forpult bra"
2. Utpult 1570
"Nå ser den ut som en utpult russerhore"
3. Gjennompult 46
"Jeg følte meg som om jeg hadde blitt grundig gjennompult av en stikkontakt"
4. Underpult 23
"Han er nok hakket mer underpult enn han later som"
5. Innpult 14
"Det tok vel nesten 3 uker før huset vårt var innpult"
6. Bakpult 8
"SV er kjent for å ha fullstendig bakpult den norske skolen"
7. Sidepult 7
"Samme skrog kan leveres med sidepult "
8. Avpult 1 (pluss 40 russiske)
"Det er ingenting som kan få deg avpult igjen."
9. Påpult 1 (pluss 2 finske)
"Barna var lausunger som ble påpult i fra håndverkeren."
De påfølgende ordene hadde inntil nå ingen googletreff og er ord jeg tar ut patent på:
Nedpult
"Når dere er ferdig nedpult, noe som er viktig etter en hard økt, for å unngå melkesyre...."
Frapult
"Han ble frapult hus og bil"
Vedpult
"Vedpult følger to unger fra tidligere ekteskap"
samt tilpult, motpult, medpult, mellompult, ompult, og av ugrammatikalske grunner, knusepult.
Nesepult, derimot, er Jarles ord.
Alle disse var altså inntil nylig ugooglebare TM (c)
5. april 2008
Vampus' Verden i fremtiden
VamPus' Verden 4.april 2008:
Vi har ikke telt, men regner med det er på tide å gratulere VamPus med post 100 av denne typen. Altså bloggposter som motsier FN's klimapanel, gjennom å fokusere på kortere tidsperioder eller mindre områder istedet for det store bildet.
Standhaftigheten gjør det mulig å spå fremtiden i Vampusbloggen:
Vampus' Verden, 30.juni 2010:
VamPus' Verden 23. mai 2011:
VamPus' Verden 18.oktober 2014:
VamPus Verden 20. mars 2019:
VamPus' Verden 13. mars 2024:
VamPus' Verden 13. mars 2029:
Vampus Verden 20.oktober 2075:
Jeg blir så lei av å se manipulerte bilder som dette på trykk i seriøse aviser.
Nå må Danmarkhysterikerne snart greie å holde kjeft. Det fins ikke hus på havbunnen i Østersjøen, det ligger ikke noe land under vannet, hverken Danmark, Utopia, Atlantis eller noe annet fantasipåfunn. Det eksisterte aldri noe Danmark. Alle vi som har levd lenge vet det.
Det er så kjipt når naturen ikke spiller på lag med klimahysterikerne:
[utklipp hvor poenget er at det har vært få naturkatastrofer i 2008, red anm.]
Knis.
Vi har ikke telt, men regner med det er på tide å gratulere VamPus med post 100 av denne typen. Altså bloggposter som motsier FN's klimapanel, gjennom å fokusere på kortere tidsperioder eller mindre områder istedet for det store bildet.
Standhaftigheten gjør det mulig å spå fremtiden i Vampusbloggen:
Vampus' Verden, 30.juni 2010:
Gore vil ikke ha surere, kaldere vær fordi han er redd for global oppvarming. Han vil ha drittvær for å tjene penger på det.
VamPus' Verden 23. mai 2011:
Økonom Børge Benestad bare slår fast at oljeprisene går oppover, og vil fortsette oppover etterhvert som det blir mindre olje i verden. Som om det er et faktum. Han kan ha godt av å se på disse linkene, komplett med bildebevis:
13.januar: Statoil på Finse senket prisen på 95-oktan bensin fra kroner 15,14 til kroner 15,02.
4. april: Alnabru Bensin satte ned prisen på diesel fra 18,04 til 17,99.
og så sent som 19. mai: Shell Oppsal senket sin 95-oktan fra 23,18 til 23,15.
Dette viser at olje blir billigere. Over alt. Oljehysterikerne kunne gjort seg selv og oljedebatten en stor tjeneste ved å kutte ut arrogansen og debattert på en skikkelig måte.
VamPus' Verden 18.oktober 2014:
Sportsavisen påstår at vi tapte landskampen i går med 1-9. Men se på dette YouTube-klippet. Ser du svenskene score? Ikke? Spill det om igjen. Riktig. De som scorer har røde drakter. Hver eneste gang du spiller opptaket.
1-9? I Think Not.
VamPus Verden 20. mars 2019:
Geometrihysteriker Per Presterud møter forskere som tenker annerledes enn seg selv på sedvanlig åpen og nyansert måte:
- De er spinnville og gale. De har ingen tiltro i forskermiljøer, sier Presterud til Nettavisen.
Vel, se på dette bildet, Presterud.
Det er jordhorisonten. Ser den rund ut for deg? Nei. Verden er like flat som den alltid har vært, noe som intelligente mennesker har visst gjennom det meste av historien.
VamPus' Verden 13. mars 2024:
Trist å høre det patetiske hylekoret fra vannhysterikerne over at Nederland endelig fant sin naturlige plass under Atlanterhavet. Hva fikk vi fra Nederland? Horer, hasj og svartedauen? Good riddance, spør du meg.
VamPus' Verden 13. mars 2029:
Men så se igjen da, idioter. Det er ikke et eneste annet materiale som ser sånn ut. Stein og mineraler er grå. Månen er og blir gul.
Får lyst til å hente den ned, så månehysterikerne som ikke skjønner at dette er en ost, fysisk kan spise i seg ordene.
Vampus Verden 20.oktober 2075:
Jeg blir så lei av å se manipulerte bilder som dette på trykk i seriøse aviser.
Nå må Danmarkhysterikerne snart greie å holde kjeft. Det fins ikke hus på havbunnen i Østersjøen, det ligger ikke noe land under vannet, hverken Danmark, Utopia, Atlantis eller noe annet fantasipåfunn. Det eksisterte aldri noe Danmark. Alle vi som har levd lenge vet det.
Ny musikk XXVII
Da er den store ubarberte esquiltingen tilbake fra bloggferie. Jeg vil takke Truls for nok et glimrende vikariat. For å smoothe den brutale overgangen for dere åpner jeg med en rolig musikkpost.
Endelig har jeg fått en sang skikkelig på hjernen igjen. Det er sikkert et halvår siden sist.
Until June, Sleepless.
uhuhu-u
uhuhu-u
uhuhu-u
uhuhu-u.
Irland setter ny verdensrekord i schtøgg Melodi Grand Prix-sang i år. Sangen heter Irlande douze pointe, (Irland 12 poeng), den fortsetter meta-tradisjonen fra Litauens We are the winners-bidrag, men teksten er langt mer spissfindig og herlig selvironisk:
Oh I come, from a nation
What knows how to write a song...
Oh Europe, where or where did it all go wrong....?
De bør jo få douze pointe bare for denne tekstlinjen alene:
Give us another chance, we're sorry for riverdance
Endelig har jeg fått en sang skikkelig på hjernen igjen. Det er sikkert et halvår siden sist.
Until June, Sleepless.
uhuhu-u
uhuhu-u
uhuhu-u
uhuhu-u.
Irland setter ny verdensrekord i schtøgg Melodi Grand Prix-sang i år. Sangen heter Irlande douze pointe, (Irland 12 poeng), den fortsetter meta-tradisjonen fra Litauens We are the winners-bidrag, men teksten er langt mer spissfindig og herlig selvironisk:
Oh I come, from a nation
What knows how to write a song...
Oh Europe, where or where did it all go wrong....?
De bør jo få douze pointe bare for denne tekstlinjen alene:
Give us another chance, we're sorry for riverdance
4. april 2008
Hvor får jeg kjøpt melkekartonger uten skrukork?
Det virket som en fiffig oppfinnelse.
Skrukork på melkekartonger.
Det har definitivt gjort det enklere å åpne melkekartongene.
Det har blitt en så stor suksess at samtlige av mine nærbutikker kun har melkekartonger med skrukork, og ingen som åpnes på den gamle brettemåten.
Juicekartonger med samme utforming lider samme skjebne.
Kartongene er også lettere å lukke når melken bare er halvveis drukket opp.
Men... når jeg en nesten ferdig med å drikke, er det alltid en liten skvett igjen i kartongen som jeg ikke får ut, siden skrukorken ikke er plassert i et hjørne.
Og... når jeg skal brette sammen kartongen, er skrukorken i veien.
Det er umulig å lage en kartongkubbe, for eksempel, uten å måtte skjære av skrukorkene først. Er det noen som har tenkt på det? Papircontaineren blir fylt opp, siden ingen lenger bretter sammen kartongene sine.
Selv samler jeg dem fortsatt opp og skjærer av korkene - for jeg skal jo delta i returkartonglotteriet... Men det er jammen mer slit å delta nå enn det var da kartongene var brettevennlige...
Skrukork på melkekartonger.
Det har definitivt gjort det enklere å åpne melkekartongene.
Det har blitt en så stor suksess at samtlige av mine nærbutikker kun har melkekartonger med skrukork, og ingen som åpnes på den gamle brettemåten.
Juicekartonger med samme utforming lider samme skjebne.
Kartongene er også lettere å lukke når melken bare er halvveis drukket opp.
Men... når jeg en nesten ferdig med å drikke, er det alltid en liten skvett igjen i kartongen som jeg ikke får ut, siden skrukorken ikke er plassert i et hjørne.
Og... når jeg skal brette sammen kartongen, er skrukorken i veien.
Det er umulig å lage en kartongkubbe, for eksempel, uten å måtte skjære av skrukorkene først. Er det noen som har tenkt på det? Papircontaineren blir fylt opp, siden ingen lenger bretter sammen kartongene sine.
Selv samler jeg dem fortsatt opp og skjærer av korkene - for jeg skal jo delta i returkartonglotteriet... Men det er jammen mer slit å delta nå enn det var da kartongene var brettevennlige...
3. april 2008
Sjefen som sa FY
En gang tidlig i karrieren min var jeg ute for en sjef som hadde en noe spesiell lederstil. De fleste tilbakemeldinger jeg fikk fra ham var FY med store bokstaver, etterfulgt av utropstegn. Akkurat som om jeg var en katt som hadde tisset i sofaen hans.
Jeg hadde ikke vært ansatt der lenge før jeg hadde en møtekollisjon, slik at jeg ikke kunne komme på et møte med ham og noen kolleger. Jeg informerte ham via mail noen dager i forveien, hvorpå han svarte FY!! … Han sa ikke noe mer enn det. For sikkerhets skyld hadde han kopiert mailen til alle kollegene mine, slik at de kunne se at han kjeftet på meg. Og jo da… det virket. Jeg var ikke spesielt lysten på å dobbeltbooke en gang til.
Jeg er som kjent systemutvikler. Noen brukere hadde problemer med å bruke en applikasjon vi hadde laget. Sånt skjer jo ofte. Men listen og ambisjonsnivåene til sjefen var tydeligvis mye høyere enn hos mine tidligere sjefer. Sjefen videresendte mailen fra brukerne til hele utviklingsavdelingen. Han hadde ikke noe spesielt å tillegge, annet enn at han sa FY!!. Det var helt tydelig at han la all skylden på oss.
Dette gjentok seg til det kjedsommelige. Omtrent all kommunikasjon fra sjefen var akkurat slik. FY!!. Iblant flere ganger om dagen. Det var i grunnen ganske demotiverende. Selv når jeg hadde gjort ting jeg trodde var mer enn godt nok, var det bare fy og fy å få. Større ordforråd hadde han tilsynelatende ikke. Her gang dette ordet dukket opp på skjermen, kjente jeg grøsninger nedover ryggen. Jeg ble nesten helt handligslammet.
Etter å ha jobbet med Norway Cup i 25 år, vet jeg at en del mennesker har det slik. Jeg har møtt en del fotballforeldre som kjefter på barna sine, så jeg regnet med at sjefen var i samme kategori. Stakkars barn hvis han hadde noen.
Etter uker på uker… ja, måneder på måneder med negative tilbakemeldinger fra sjefen, turte jeg knapt å sende ham mail lenger. Alt jeg sendte risikerte å bli videresendt til resten av avdelingen med et stort FY!!. Det var pinlig, og det føltes blodig urettferdig. Mye av det han kjeftet på var slett ikke min skyld. Det var slett ikke avdelingens skyld heller. Og bare for å ha sagt det: Mye av det han kjeftet på var bra ting. Ting han burde rost i stedet. Jeg meldte at jeg var ferdig med oppgavene mine, og han fant en pervers glede i å skjelle meg ut foran resten av avdelingen. Jeg meldte at vi hadde et overskudd, og alt han kunne si var FY!!. Uten noen som helst nærmere forklaring.
Det er sånne ting som får deg til å seriøst vurdere å søke jobb et annet sted. Synd egentlig, for oppgavene i seg selv var morsomme. Men det finnes en grense for hvor lenge du orker å jobbe for en psykopat som bare skjeller deg ut ved å si FY!! hele tiden. Enda det bare var på mail. Hver gang jeg traff ham i gangen var han blid.
Året etter jobbet jeg der fortsatt. Jeg hadde nemlig oppdaget at sjefen ikke hadde skrevet FY!!. Han hadde skrevet FYI!. Altså en forkortelse. FYI! = For Your Information! Eller på norsk: ”Til info!”.
Jeg hadde ikke vært ansatt der lenge før jeg hadde en møtekollisjon, slik at jeg ikke kunne komme på et møte med ham og noen kolleger. Jeg informerte ham via mail noen dager i forveien, hvorpå han svarte FY!! … Han sa ikke noe mer enn det. For sikkerhets skyld hadde han kopiert mailen til alle kollegene mine, slik at de kunne se at han kjeftet på meg. Og jo da… det virket. Jeg var ikke spesielt lysten på å dobbeltbooke en gang til.
Jeg er som kjent systemutvikler. Noen brukere hadde problemer med å bruke en applikasjon vi hadde laget. Sånt skjer jo ofte. Men listen og ambisjonsnivåene til sjefen var tydeligvis mye høyere enn hos mine tidligere sjefer. Sjefen videresendte mailen fra brukerne til hele utviklingsavdelingen. Han hadde ikke noe spesielt å tillegge, annet enn at han sa FY!!. Det var helt tydelig at han la all skylden på oss.
Dette gjentok seg til det kjedsommelige. Omtrent all kommunikasjon fra sjefen var akkurat slik. FY!!. Iblant flere ganger om dagen. Det var i grunnen ganske demotiverende. Selv når jeg hadde gjort ting jeg trodde var mer enn godt nok, var det bare fy og fy å få. Større ordforråd hadde han tilsynelatende ikke. Her gang dette ordet dukket opp på skjermen, kjente jeg grøsninger nedover ryggen. Jeg ble nesten helt handligslammet.
Etter å ha jobbet med Norway Cup i 25 år, vet jeg at en del mennesker har det slik. Jeg har møtt en del fotballforeldre som kjefter på barna sine, så jeg regnet med at sjefen var i samme kategori. Stakkars barn hvis han hadde noen.
Etter uker på uker… ja, måneder på måneder med negative tilbakemeldinger fra sjefen, turte jeg knapt å sende ham mail lenger. Alt jeg sendte risikerte å bli videresendt til resten av avdelingen med et stort FY!!. Det var pinlig, og det føltes blodig urettferdig. Mye av det han kjeftet på var slett ikke min skyld. Det var slett ikke avdelingens skyld heller. Og bare for å ha sagt det: Mye av det han kjeftet på var bra ting. Ting han burde rost i stedet. Jeg meldte at jeg var ferdig med oppgavene mine, og han fant en pervers glede i å skjelle meg ut foran resten av avdelingen. Jeg meldte at vi hadde et overskudd, og alt han kunne si var FY!!. Uten noen som helst nærmere forklaring.
Det er sånne ting som får deg til å seriøst vurdere å søke jobb et annet sted. Synd egentlig, for oppgavene i seg selv var morsomme. Men det finnes en grense for hvor lenge du orker å jobbe for en psykopat som bare skjeller deg ut ved å si FY!! hele tiden. Enda det bare var på mail. Hver gang jeg traff ham i gangen var han blid.
Året etter jobbet jeg der fortsatt. Jeg hadde nemlig oppdaget at sjefen ikke hadde skrevet FY!!. Han hadde skrevet FYI!. Altså en forkortelse. FYI! = For Your Information! Eller på norsk: ”Til info!”.
2. april 2008
Tre av mine beste (verste?) o-prestasjoner
Esquil har hatt en serie hvor han har presentert sine dårligste prestasjoner med kart og kompass. Siden jeg en gang i min ungdom også var o-løper, kan jeg ikke være dårligere. Så jeg presenterer dem her i usortert rekkefølge:
1
En gang for lenge, lenge siden deltok jeg i et NM i nattorientering på Stord. Det er mange hardføre og veltrente o-løpere som kommer fra Stord, og jeg skulle etter hvert forstå hvorfor. Det er einerbusker overalt. I hvert fall føltes det sånn om natten. Man måtte kjempe seg gjennom kratt etter kratt.
Når du har begynt å klatre gjennom et einerkratt og har kommet halvveis… da er du rimelig stuck. Det var i hvert fall det som hendte med meg. Jeg kom halvveis inn i krattet, men ikke lenger. Jeg prøvde å snu, men kom ikke bakover heller. Jeg prøvde å sette foten i bakken, men jeg hang for høyt oppe i krattet. Lyset gikk selvsagt, siden ledningen på hodelykten hang fast i krattet… Og det var stummende mørkt. Jeg husker ikke nøyaktig hvordan jeg kom meg ut derfra, men det tok laaang tid. 5-10 minutter. Slikt føles som en evighet når du er ute og løper.
Men det som var den virkelige prestasjonen denne dagen, skjedde noen strekk tidligere. Jeg skulle løpe et helt vanlig strekk.. på kompasskurs. Skulle passere en vei og så en kjerrevei. Eller omvendt. Og jeg løp, og løp, og løp. I mange minutter. Kartet stemte bare sånn passe, men jeg passerte i hvert fall den ene veien, og så den andre, og så holdt jeg så stødig kurs jeg kunne. Avstandene var mye større enn jeg hadde trodd, men jeg klarte fortsatt å få kartet til å stemme sånn noenlunde. Og så endelig… så jeg posten. En refleksbrikke i det fjerne. Og jeg spurtet bort dit. På den tiden fantes ikke noe slikt som elektroniske strekktider, så det var postmannskap der som satt og noterte tider. Mens jeg tar ut veivalg til neste strekk, hører jeg litt humring fra postmannskapet. Så jeg sjekker koden.
Kan du gjette hvor jeg var kommet?
Riktig, jeg hadde løpt spik i den posten jeg hadde løpt ut fra. Et eller annet sted på strekket, mellom de to veiene jeg skulle passere, hadde jeg snudd kartet opp-ned, og holdt stødig kompasskurs samme vei tilbake som jeg kom.
Jeg tror jeg kom sist i det løpet. Eller nest sist. Etter å ha mistet lyset mitt snublet jeg meg videre i mørket inntil jeg traff en hyggelig konkurrent som tilbød meg lykten sin mot at han fikk henge på meg. ”Good choice”, tenkte jeg…
2
En gang for enda lenger siden deltok jeg i et lokalt løp i Oslo. Alle som har deltatt på o-løp kjenner konseptet med merking fra sistepost til mål. Det henger plastbånd som viser deg veien, slik at du kan spurte uten å måtte tenke på å finne frem.
Innløpet i dette løpet var ganske langt. Først var det merket ut på en vei, og så fulgte man veien noen hundre meter før man tok av til høyre og inn på samlingsplassen.
Jeg hadde tatt igjen en konkurrent som hang seg på 20 meter bak meg, og jeg prøvde å løpe ytterligere fra ham. I innløpet løp jeg det jeg kunne, og han likeså. Så fort at ingen av oss merket at plastbåndene tok av til høyre, mens vi fortsatte rett frem langs veien. Og vi løp. Løp. Løp. Nesten to kilometer. Først da skjønte vi at noe måtte være galt. Jeg snudde hodet og ropte til ham: ”Innmari langt innløp”. Vi fortsatte å løpe. Litt senere: ”Hvor ble det av merkebåndene”. Men vi fortsatte å løpe. Jeg ville ikke la ham ta meg igjen. ”Jeg vet ikke – jeg bare fulgte etter deg” fikk jeg som svar. Vi fortsatte å løpe, men var litt mer usikre. Fortsatt ingen merkebånd. Til slutt begynte vi å nøle. ”Jeg tror kanskje vi har mistet merkingen”. Så nølte vi så mye at vi stoppet opp. Studerte kartet sammen, og fant ut hva som hadde skjedd.
Deretter snudde vi, fant en snarvei, og luntet inn i målområdet fra helt feil retning. ”Har dere brutt”, husker jeg de spurte. Nei, svarte jeg selvsagt. For det var jo et rankingløp og jeg ville sanke de poengene jeg kunne… selv om jeg hadde løpt to kilometer for langt i innløpet og nesten to kilometer tilbake igjen. Det er faktisk ganske mye i denne sammenhengen.
3
OBS… For sarte sjeler: Dette punktet inneholder omtale av menneskelig avføring… ja… altså… jeg snakker om bæsj. Om du ikke tåler å lese slikt, anbefaler jeg at du hopper over dette punktet.
Maratonløpere kjenner selvsagt til uttrykket ”å ta en Grete Waitz”. I skogen har man uendelig med muligheter til det samme, all den tid det verken er tilskuere eller andre hindringer. Nok av busker å sette seg bak. Nok av mose å tørke seg med.
En gang karte jeg å drite meg ut… av pallen. Jeg hadde fått NM-medalje i nattorientering om det ikke hadde vært for at jeg måtte sette meg ned og gjøre fra meg noen kilometer før mål. Strekktidene viste det. I stedet havnet jeg helt nede på 7.plass, siden det var tett mellom 3. og 7.plass. Men slik er livet. Må man, så må man. Har man løs mage, har man rett og slett ikke noe valg.
Men nok om det. Dette handler om noe helt annet. Noe som skjedde for rundt 20 år siden. Jeg deltok i et løp i Oslo – og hadde løs mage. Jeg hadde løpt veldig bra, så jeg ville helst ikke ta meg tid til å sette meg ned. Men som sagt: Må man, så må man. Løpssteget ble trangere og trangere, og jeg regnet raskt ut i hodet at de 30-40 sekundene jeg ville bruke på å slippe ut litt, raskt ville bli tjent inn igjen ved å kunne lange ut ordentlig på de siste kilometerne. Jeg valgte derfor lynløsningen. Å sette meg raskt ned bak en busk, buksa på knærne, sprutbæsj ut, noen tørk og så løpe videre.
Som sagt, så gjort. Deilig.
Men hørte jeg noe bak meg?
Jo da… mens jeg sitter på huk og leter etter litt mose, snur jeg meg. Bak meg var en hel familie på landtur. Jeg vet ikke hvem som ble mest overrasket – dem eller jeg.
Jeg håper ikke jeg ødela appetitten helt for dem. Skjønt…noe forteller meg at det var nettopp det jeg gjorde.
Jeg kom meg i hvert fall raskt videre… Svært raskt. Sa ikke et ord. Bare løp.
1
En gang for lenge, lenge siden deltok jeg i et NM i nattorientering på Stord. Det er mange hardføre og veltrente o-løpere som kommer fra Stord, og jeg skulle etter hvert forstå hvorfor. Det er einerbusker overalt. I hvert fall føltes det sånn om natten. Man måtte kjempe seg gjennom kratt etter kratt.
Når du har begynt å klatre gjennom et einerkratt og har kommet halvveis… da er du rimelig stuck. Det var i hvert fall det som hendte med meg. Jeg kom halvveis inn i krattet, men ikke lenger. Jeg prøvde å snu, men kom ikke bakover heller. Jeg prøvde å sette foten i bakken, men jeg hang for høyt oppe i krattet. Lyset gikk selvsagt, siden ledningen på hodelykten hang fast i krattet… Og det var stummende mørkt. Jeg husker ikke nøyaktig hvordan jeg kom meg ut derfra, men det tok laaang tid. 5-10 minutter. Slikt føles som en evighet når du er ute og løper.
Men det som var den virkelige prestasjonen denne dagen, skjedde noen strekk tidligere. Jeg skulle løpe et helt vanlig strekk.. på kompasskurs. Skulle passere en vei og så en kjerrevei. Eller omvendt. Og jeg løp, og løp, og løp. I mange minutter. Kartet stemte bare sånn passe, men jeg passerte i hvert fall den ene veien, og så den andre, og så holdt jeg så stødig kurs jeg kunne. Avstandene var mye større enn jeg hadde trodd, men jeg klarte fortsatt å få kartet til å stemme sånn noenlunde. Og så endelig… så jeg posten. En refleksbrikke i det fjerne. Og jeg spurtet bort dit. På den tiden fantes ikke noe slikt som elektroniske strekktider, så det var postmannskap der som satt og noterte tider. Mens jeg tar ut veivalg til neste strekk, hører jeg litt humring fra postmannskapet. Så jeg sjekker koden.
Kan du gjette hvor jeg var kommet?
Riktig, jeg hadde løpt spik i den posten jeg hadde løpt ut fra. Et eller annet sted på strekket, mellom de to veiene jeg skulle passere, hadde jeg snudd kartet opp-ned, og holdt stødig kompasskurs samme vei tilbake som jeg kom.
Jeg tror jeg kom sist i det løpet. Eller nest sist. Etter å ha mistet lyset mitt snublet jeg meg videre i mørket inntil jeg traff en hyggelig konkurrent som tilbød meg lykten sin mot at han fikk henge på meg. ”Good choice”, tenkte jeg…
2
En gang for enda lenger siden deltok jeg i et lokalt løp i Oslo. Alle som har deltatt på o-løp kjenner konseptet med merking fra sistepost til mål. Det henger plastbånd som viser deg veien, slik at du kan spurte uten å måtte tenke på å finne frem.
Innløpet i dette løpet var ganske langt. Først var det merket ut på en vei, og så fulgte man veien noen hundre meter før man tok av til høyre og inn på samlingsplassen.
Jeg hadde tatt igjen en konkurrent som hang seg på 20 meter bak meg, og jeg prøvde å løpe ytterligere fra ham. I innløpet løp jeg det jeg kunne, og han likeså. Så fort at ingen av oss merket at plastbåndene tok av til høyre, mens vi fortsatte rett frem langs veien. Og vi løp. Løp. Løp. Nesten to kilometer. Først da skjønte vi at noe måtte være galt. Jeg snudde hodet og ropte til ham: ”Innmari langt innløp”. Vi fortsatte å løpe. Litt senere: ”Hvor ble det av merkebåndene”. Men vi fortsatte å løpe. Jeg ville ikke la ham ta meg igjen. ”Jeg vet ikke – jeg bare fulgte etter deg” fikk jeg som svar. Vi fortsatte å løpe, men var litt mer usikre. Fortsatt ingen merkebånd. Til slutt begynte vi å nøle. ”Jeg tror kanskje vi har mistet merkingen”. Så nølte vi så mye at vi stoppet opp. Studerte kartet sammen, og fant ut hva som hadde skjedd.
Deretter snudde vi, fant en snarvei, og luntet inn i målområdet fra helt feil retning. ”Har dere brutt”, husker jeg de spurte. Nei, svarte jeg selvsagt. For det var jo et rankingløp og jeg ville sanke de poengene jeg kunne… selv om jeg hadde løpt to kilometer for langt i innløpet og nesten to kilometer tilbake igjen. Det er faktisk ganske mye i denne sammenhengen.
3
OBS… For sarte sjeler: Dette punktet inneholder omtale av menneskelig avføring… ja… altså… jeg snakker om bæsj. Om du ikke tåler å lese slikt, anbefaler jeg at du hopper over dette punktet.
Maratonløpere kjenner selvsagt til uttrykket ”å ta en Grete Waitz”. I skogen har man uendelig med muligheter til det samme, all den tid det verken er tilskuere eller andre hindringer. Nok av busker å sette seg bak. Nok av mose å tørke seg med.
En gang karte jeg å drite meg ut… av pallen. Jeg hadde fått NM-medalje i nattorientering om det ikke hadde vært for at jeg måtte sette meg ned og gjøre fra meg noen kilometer før mål. Strekktidene viste det. I stedet havnet jeg helt nede på 7.plass, siden det var tett mellom 3. og 7.plass. Men slik er livet. Må man, så må man. Har man løs mage, har man rett og slett ikke noe valg.
Men nok om det. Dette handler om noe helt annet. Noe som skjedde for rundt 20 år siden. Jeg deltok i et løp i Oslo – og hadde løs mage. Jeg hadde løpt veldig bra, så jeg ville helst ikke ta meg tid til å sette meg ned. Men som sagt: Må man, så må man. Løpssteget ble trangere og trangere, og jeg regnet raskt ut i hodet at de 30-40 sekundene jeg ville bruke på å slippe ut litt, raskt ville bli tjent inn igjen ved å kunne lange ut ordentlig på de siste kilometerne. Jeg valgte derfor lynløsningen. Å sette meg raskt ned bak en busk, buksa på knærne, sprutbæsj ut, noen tørk og så løpe videre.
Som sagt, så gjort. Deilig.
Men hørte jeg noe bak meg?
Jo da… mens jeg sitter på huk og leter etter litt mose, snur jeg meg. Bak meg var en hel familie på landtur. Jeg vet ikke hvem som ble mest overrasket – dem eller jeg.
Jeg håper ikke jeg ødela appetitten helt for dem. Skjønt…noe forteller meg at det var nettopp det jeg gjorde.
Jeg kom meg i hvert fall raskt videre… Svært raskt. Sa ikke et ord. Bare løp.
Blogger jeg ikke aksepterer
Det har vært en forverring av debattklimaet i bloggeverdenen. Noen bloggere ser ut til å ønske å skade andre mest mulig, og det skremmer meg. Vi er mange som er leie nå, men det er ikke lett å se hva man skal gjøre. Å tie ihjel problemene har ikke virket, blant annet fordi slik blogging lett klatrer til topps på bloggrevyens liste over mest leste poster. Så nå sier jeg fra.
Jeg tar avstand fra disse bloggene og postene:
- Knelere er en anonym blogg som jeg ikke kan se at har annen hensikt enn å henge ut andre. Dette prosjektet er feigt og patetisk.
- Det samme gjelder Underground Blog Arena.
- Maria Mytterist har en blogg med kvaliteter, og er ikke så anonym at det gjør noe, men hun kommer iblant med bloggposter som går alt for langt i personangrep. Noen poster er heldigvis tatt av nett, et eksempel til etterfølgelse, men den som angriper HvaHunSa ligger fortsatt ute.
- radiohodes Haaneblogg er tatt av nett, den var kortvarig og ikke så drøy som de andre her, og den er bedt om tilgivelse for. Så jeg tilgir og oppfatter at radiohode ikke står for dette lenger. Men også det var en anonym hetseblogg, og anonym hetseblogging er uhyggelig i seg selv.
Jeg er motstander av slik blogging.
Jeg vil oppfordre alle som blir uenige på internett til å forsøke så godt man kan å tilgi hverandre og finne forsonelsens vei. Mennesker har alltid gode sider, se etter dem. Peace&Love i 2008.
EDIT: Nå startet kranglingen opp igjen i kommentarfeltet, så jeg slår det av. Problemet da er at de jeg kritiserer ikke kan forsvare seg, men siden bloggene er linket til så regner jeg med at de evt klarer å svare der.
Jeg tar avstand fra disse bloggene og postene:
- Knelere er en anonym blogg som jeg ikke kan se at har annen hensikt enn å henge ut andre. Dette prosjektet er feigt og patetisk.
- Det samme gjelder Underground Blog Arena.
- Maria Mytterist har en blogg med kvaliteter, og er ikke så anonym at det gjør noe, men hun kommer iblant med bloggposter som går alt for langt i personangrep. Noen poster er heldigvis tatt av nett, et eksempel til etterfølgelse, men den som angriper HvaHunSa ligger fortsatt ute.
- radiohodes Haaneblogg er tatt av nett, den var kortvarig og ikke så drøy som de andre her, og den er bedt om tilgivelse for. Så jeg tilgir og oppfatter at radiohode ikke står for dette lenger. Men også det var en anonym hetseblogg, og anonym hetseblogging er uhyggelig i seg selv.
Jeg er motstander av slik blogging.
Jeg vil oppfordre alle som blir uenige på internett til å forsøke så godt man kan å tilgi hverandre og finne forsonelsens vei. Mennesker har alltid gode sider, se etter dem. Peace&Love i 2008.
EDIT: Nå startet kranglingen opp igjen i kommentarfeltet, så jeg slår det av. Problemet da er at de jeg kritiserer ikke kan forsvare seg, men siden bloggene er linket til så regner jeg med at de evt klarer å svare der.
1. april 2008
Hei og hadet
Hei!
Dette er Esquil som er innom en snartur (det er ellers Truls som har skrevet denne bloggen i mars). Jeg vil takke for alle hyggelige kommentarene i etterkant av TV-programmet i går. (Programmet ligger nå ute på NRKs sider). Til de som er her nå pga. ME, så er serien Ut Av Mørket antagelig det mest interessante stoffet i bloggen.
Jeg har likt blogging. Gjennom de siste årene har jeg hatt mange blogger, og har også lagt ned mange blogger. Så jeg har rutine i det som skal skje nå.
Den første bloggen jeg la ned var Livet Bak Murene i 2006, en blogg tilsynelatende skrevet av en fengselsfange (det meste av bloggen er tatt av nett). Senere fulgte Wordpressprosjektet mitt, som skulle være grovere enn LordX, men som ble avslørt av Sonja etter to poster og deretter nedlagt. Ørjan Hillestads blogg, tilsynelatende skrevet av en NTNU-forsker på jakt etter kjærlighet, måtte også dø ung. Bloggen er nå borte fra nett etter ønske fra noen som skulle utgi ordene.
Solveigs blogg, Romantizone, er en blogg jeg husker med glede. Der prøvde jeg å blogge som en litt naiv dame. Jeg har også hatt og lagt ned tre VG-blogger, Party Girl, Gull, og en jeg ikke vil si navnet på.
Som bringer oss til dagens situasjon. Jeg har fortsatt tre blogger som ikke er nedlagt:
- Forfatterbloggen, hvor jeg blogger som kirkebrenner-look-a-like Hertug Skule. Her har jeg bare skrevet en post siden november i fjor.
- radiohode, som var ment som et sosionomisk eksperiment, men som tok av og fikk et langt liv. Jeg hadde egentlig bloggferie fra radiohode, men har blogget der i de siste dagene mens jeg har vært borte herfra.
- Rølerbloggen, som du leser nå.
Det er åpenbart at jeg ikke lenger har krefter til mer enn en blogg. Truls har gjort en strålende vikarinnsats i denne bloggen i mars, og jeg ser for meg at han får fortsette permanent. På samme måte kan en annen blogger få overta radiohodebloggen, det er bare å melde seg som interessert. Jeg har bygd opp et godt domene der. Hvis det blir mer blogging fra meg, har jeg alltids forfatterbloggen.
Adjø Rølerbloggen! Det har vært gøy! Tusen takk til alle som leste, og takk for alle de hyggelige kommentarene dere har lagt igjen.
kommentarfelt stengt, tar gjerne kommentarene i radiohode
Edit: aprilsnarr
Dette er Esquil som er innom en snartur (det er ellers Truls som har skrevet denne bloggen i mars). Jeg vil takke for alle hyggelige kommentarene i etterkant av TV-programmet i går. (Programmet ligger nå ute på NRKs sider). Til de som er her nå pga. ME, så er serien Ut Av Mørket antagelig det mest interessante stoffet i bloggen.
Jeg har likt blogging. Gjennom de siste årene har jeg hatt mange blogger, og har også lagt ned mange blogger. Så jeg har rutine i det som skal skje nå.
Den første bloggen jeg la ned var Livet Bak Murene i 2006, en blogg tilsynelatende skrevet av en fengselsfange (det meste av bloggen er tatt av nett). Senere fulgte Wordpressprosjektet mitt, som skulle være grovere enn LordX, men som ble avslørt av Sonja etter to poster og deretter nedlagt. Ørjan Hillestads blogg, tilsynelatende skrevet av en NTNU-forsker på jakt etter kjærlighet, måtte også dø ung. Bloggen er nå borte fra nett etter ønske fra noen som skulle utgi ordene.
Solveigs blogg, Romantizone, er en blogg jeg husker med glede. Der prøvde jeg å blogge som en litt naiv dame. Jeg har også hatt og lagt ned tre VG-blogger, Party Girl, Gull, og en jeg ikke vil si navnet på.
Som bringer oss til dagens situasjon. Jeg har fortsatt tre blogger som ikke er nedlagt:
- Forfatterbloggen, hvor jeg blogger som kirkebrenner-look-a-like Hertug Skule. Her har jeg bare skrevet en post siden november i fjor.
- radiohode, som var ment som et sosionomisk eksperiment, men som tok av og fikk et langt liv. Jeg hadde egentlig bloggferie fra radiohode, men har blogget der i de siste dagene mens jeg har vært borte herfra.
- Rølerbloggen, som du leser nå.
Det er åpenbart at jeg ikke lenger har krefter til mer enn en blogg. Truls har gjort en strålende vikarinnsats i denne bloggen i mars, og jeg ser for meg at han får fortsette permanent. På samme måte kan en annen blogger få overta radiohodebloggen, det er bare å melde seg som interessert. Jeg har bygd opp et godt domene der. Hvis det blir mer blogging fra meg, har jeg alltids forfatterbloggen.
Adjø Rølerbloggen! Det har vært gøy! Tusen takk til alle som leste, og takk for alle de hyggelige kommentarene dere har lagt igjen.
kommentarfelt stengt, tar gjerne kommentarene i radiohode
Edit: aprilsnarr
Abonner på:
Innlegg (Atom)